Arendal‎ > ‎Arendal - under arbeid‎ > ‎

Olav Ulltveit-Moe

lagt inn 13. mar. 2020, 06:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. mar. 2020, 06:15 ]
Olav Ulltveit-Moe (1939) ble født på en gård på Moe i Gjerstad, Aust-Agder. Han har i livet arbeidet som lærer, arbeidet på Agder Data, vært skolekonsulent, jobbet på Arbeidskontoret i Risør, engasjert seg i Hørselshemmedes Landsforbund, Gjerstad Historielag og var med å starte opp Landslaget for lokalhistorie i skolen.
Faren døde av den globale epidemien poliomyelitt i 1946 og gården ble forpaktet bort. Trolig ble faren smittet gjennom sitt arbeid som herredskogmester i Gjerstad, da han reiste endel og var mye i kontakt med folk. Det var mange spekulasjoner rundt sykdommen og myten sa at den ble spredd via epleblomsten. Faren lå i “jernlunga”, men døde til slutt, helt lam. Etter at Olav var ferdig på landbruksskolen i 1960, flyttet han tilbake og overtok offisielt gården. Da var han 21 år gammel. Gården var i hovedsak en skaugård, selv om de hadde litt dyr under krigen. 

Videre forteller Olav om sitt syn på verdenshistorien og kanskje spesielt endringen etter 1945. Hans oppfatning er at 2. verdenskrig bør regnes fra 1920-1960. Eksempelvis var det først slutt på rasjonering på 1960-tallet. Det var krakk i 1920, global nedgang i økonomien og fattigdom også i Norge. 2. verdenskrig kom i Norge nærmest som en lettelse på mange måter. Alminnelige mennesker fikk arbeid, kunne tjene penger og fikk også rett på mat. Når folk tjente penger, betalte de skatt og kommunene fikk også inn penger. 1. verdenskrig var derimot slutten på noe. 


Olav har, og er, også politisk engasjert. Han engasjerte seg spesielt i saken om bygging av deponi for spesialavfall hvor det flere steder var store protester og nærmest folkeopprør mot bygginga. Her var Olav en fanebærer for saken og havnet i kommunestyret for Venstre. Deponiet ble til slutt bygget i Brevik.


Historielaget i Gjerstad ble formelt stiftet i 1941, selv om arbeidet med bygdeboka startet allerede på 1920-tallet. Olav har vært aktiv i historielaget i Gjerstad siden 1960, og i Agder historielag i 9 år. Drømmen er at en arkeolog skal gå inn i bygda og blant annet finne ut hvor navnet Gjerstad kommer fra. Olav mener at Gjerstad stammer fra “spyd” da flere av de 25-30 gårdene i Norge med samme navn var strategisk plassert og skrev en artikkel om temaet i 2008/ “Gjerstad- og Husebygårder, er det en sammenheng?”. I følge Olav er det på tide med en nyskrivning av både lokal- og verdenshistorien og at den eldste historien blir omdefinert. 


Barbro Matre

Olav Ulltveit-Moe

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/395110027#t=1h35m40s)

00:00 Presentasjon. Moe i Gjerstad. Aust-Agder. Gård på Moe. Overlatt til sønnen. Bodde i nærheten. 3 barn. 4 barnebarn.
00:45 Gården, vokste du opp der? Født der. Min far døde 1946. Poliomyelitt. Lungebetennelse. Flyttet. Gården forpaktet vekk. Flyttet tilbake når jeg var 21 år og overtok. Overtok egentlig i 1948. De vanskelige 30-årene. Særeie.
01:35 Poliomyelitt? Global. Gikk på unger og voksne. Sammenheng med krigen. Folkeforflytning. Soldater. 1943. Årlige epidemier i Norge. Far ble lagt på eget loft. Gården var avsperra. Mat levert på døra. To søsken. Ei tjenestejente. To tjenestegutter. Ei tante. Mange mennesker. Isolert i 3 måneder. Far lå i jernlunge på sykehuset. Lå i jernlunge da han døde.
03:50 Stigmatisert i bygda? Nei. 3-4 tilfeller samtidig som min far den høsten. Noen skadd for livet. Lam. Hele eller halve kroppen. Rullestolsfolk. Mange voksne fikk det. Unger fikk på annen måte. Internasjonalt kategorisert som barnesykdom.
05:25 Jernlunga? Med poliomyelitt slutter musklene å fungere. Nervesystemet fungerer ikke. Ikke puste av egen kraft. Amerika. Laget et slags rør. "Blåsebelg". Lå inni maskinen. Hodet ute. Maskinen gikk dag og natt. Strømbrudd gjorde det kritisk. Ikke besøk. Spredning av smitte. Spekulasjon årsak. Spredd med epler, var myten. Blomsterdelen.
07:13 Hvordan fikk din far det? Herredskogmester i Gjerstad, Søndeled & Dypvåg. Mye i kontakt med folk, reiste mye. Smittesjukdom. Han døde. Helt lam. Forpaktet raskt. Dyr, full drift.
08:50 Skaugård. Dyr under krigen, åkre. Tradisjonell drift. Etter krigen var den tradisjonelle driften over. Spesialisering. Skau fikk enorm verdi. Koreakrigen. Nye maskiner. Traktor. 1950-årene.
10:00 Forskjellen mellom tradisjonelt landbruk før og etter krigen? Dyr tilpasset naboen sitt dyrehold. Blandet dyrestell, kuer, sauer, forekom geiter. Høns. Gris. Jorda var mye åker. Slått var i innmarka. 50 år før krigen var slåtten mest i utmarka. Eng. Plantesammensetning. Skauslått. Myrslått. Mye arbeid. Skau vesentlig for Moe/ Gjerstad siste 300 åra. Jord gitt mat. Skau gitt levemåte.
11:50 Var du i skauen? Etter realskolen. Holt Landbruksskule. Lærlingekurs. Tre elever. To lærerer. Søkninga var liten. Militæret som 17-åring. Flyvåpenet i to år. Fotokurs etter rekruttskolen. Mørkeromsarbeid. Høsten 1958 tilbake på Holt Landbruksskule. Eget opplegg beregnet for normalgård. Jord. Dyr. Skau. Skauassistent. (Tilsvarar Skauingeniør i dag)
12:50
14:45 1960. 21 år. Ferdig med landbruksskolen 10. april. Rett i skauen med motorsag. Men Lars sette en av de andre til å passe på meg. Det kunne ikkje løna seg.
15:40 I fire år arbeidde eg med dyr, jord, skaukultur, gjekk opp byttene, Mange skauteiger
16:30 Ulukke i 1964 - beltetraktor - havna under - svært nær drept. Halvanna år på sjukehus.
Totrinns clutch. Glømte drift på traktoren - letta på clutchen - fekk traktoren over låret.
Sønnen til Lars var der og fekk varsla folk
18:00 Måtte tenka på anna.Torbjørg - gift i mellomtida - ville bli lærar. Vi dro til KrSand - ho tok lærarskulen og jeg artium.
18:40: 20. april 1960 - Søndeled dansefest - så etter ei jente, fann ikkje henne - men fekk se ei jeg aldri hadde sett.
. Ny dansefest på Fiane veka etter - same jenta. Sia har det gått slag i slag. Nå har vi sekstiårsjubileum. Den våren var ho seksten, straks søtten
20:30 Hadde tenkt bryllup i pinsa det året ulykka var. Da vi hadde lyst for tredje gang, måtte vi se å få gjort det. Desemberbryllaup. Ikkje ferdig - masse rusk og rask inne og ute. Men så kom det nysnå.
21:55 Sikker på at jeg ville komme til hektene igjen
22:25 Drømte om universitetsstudie i historie. Men kunne ikke på grunn av garden.
Gjorde forsøk på å vera heime med sonen og lese. Det gjekk ikke - han var to år.
23:30 Vinteren etter søkte jeg Sagene Lærerskole. Andre var uinteressante og strengt kristelige
24:00 De to åra på Sagene var som ein ny pubertet. Politisk radikalt - voks som menneske. Ferdig på forsommaren 1971
25:00 1968 - Dårleg uke viss ikkje Dagbladet hadde minst ei forside om Sagene - Moms-kampen, demonstrasjon
Mange som såg på freste av oss - tok bilder
26:05 Sagene var veldig ulikt f.eks. KrSand Lærarskule. De "konservative" på Sagene var mere radikale enn de radikale i Kristiansand.
27:10 Radikalisme har fulgt meg - men ikkje noko bestemt parti. Min generasjon lærere fra Sagene egna seg til brå endringar - ikkje til tradisjonell undervisning.
27:50 Jeg underviste i naturfag. Oppdaga at ungdomsskuleelevar ikkje visste forskjell på treslag i skaubygda Gjerstad
28:30 Den gsng var det lov å lage undervisningsopplegg i lokalhistorie. sjokkert over historieundervisning nå.
29:25 Interesse for historie kom frå Snorre. Barnesjukdom - måtte holde senga - damene i huset passa på meg. Jeg fekk se i Snorreutgave med bilder. Hugser ennå bildet av Slaget ved Svolder.
Interesse for historie holdt seg hele barndommen og ungdomen - Lærerutdanning var et slags alternativ til historiestudium
31:00 Sykehus 13-14 år gammel. Operasjon. Drømte om slaget i Hafrsfjord eller Hjørundavåg. Jeg var bokinnstilt - kom på skolen som seksåring.
32:10 I barndommen, ei plaga at dei forventa nyttig arbeid av meg. Eg ville heller lesa bøker.
32:50 Vært på lærarkurs om lokal historie utanlands - kulturelt masse til felles. metode same i heile Eruopa. Forskjellen er protestantisk eller katolsk
33:50 Historia om endringer har opptatt meg mer og mer. Jeg tror vi nå er i en periode nummer tre av fire store endringar.
Første var i 300-årene, uår og sjukdomar. Ny periode med uår i 500-årene - så svartedauden i 1300-årene. Hver periode varighet av omkring 200 år (Svartedaudperioden begynte i midten av 1200-årene og vart til inn i 1500-årene). Kanskje er vi nå inne i en ny endringsperiode.
34:30 Det er veldig lett å sjå dette lokalt. Ytre del av den lille bygda Gjerstad er i ferd med å bli urbanisert. Der er områder med forslumming. Det har aldri skjedd før.
Folketalet går ned. Gjerstad har snart like lite folk som i 1800
36:00 Det er ikke framgang eller tilbakegang - det er historie, og det er lite å gjøre med det.
Tidligere endringsperioder har vart et par hundre år. Jeg tror vi er inne i ein ny slik endringsperiode nå.
38:10 Samanheng med skilet i landbruket under krigen?
38:40 Endringa etter 1945 er en forsettelse av hamskiftet, som ikke sluttet i 1880 ("Det store hamskiftet"/ Inge Krokan 1860-1890). Fortsettelsen av hamskiftet etter 1890. Min oppfatning er at historieskiving som omfatter 2. verdenskrig bør dekke perioden 1920-1960. Økonomi. Utvikling av næringsliv. Sosial utvikling i 1920- og 30-åra. Krigen kom som en lettelse for mange. Alminnelige mennesker vi arbeid, tjene penger, rett på mat.
40:27 Krigen var ikke over i 1945. Virkningen på samfunnet. Rasjonering først slutt i 1960. Historisk sett var 2.verdenskrig en episode i en episode.
41:07 Hvorfor skille fra 1920, hvorfor ikke ta med 1. verdenskrig? 1. verdenskrig var slutten på noe. 1920 var krakk, global nedgang i økonomien. Innvirkning på hele samfunnet. Fattigdom også i Norge.
41:50 Bygda Gjerstad. 1930. 200 arbeidsledige menn. 2500 innbyggere. Jernbane. Få Gjerstølinger jobbet der. Gjerstad kommune var dundrende konkurs i 1930. Finansdepartementet. Tvedestrand Sparebank. Nedskrevet gjeld. Små skatteinntekter.
43:20 Krigen 1940. Folk tjente penger. Betalte skatt. Etter krigen kommunen gjeldkvitt. Gunstig. Statlig finansiering. Etterkrigstida generell optimisme.
44:18 Tyskinitiert arbeid som gjorde at hjula kom i gang igjen? Betydning av tysk okkupasjon ikke bare negativ. Samfunnet skulle fungere videre, folk måtte ha inntekt. London-regjeringa aksepterte at næringslivet måtte fungere. Mange episoder. Motsetninger.
46:00 Ny gjennomgang av norgeshistorien. Meningsfelle i historiker May-Brith Ohman Nilsen i Kristiansand.
47:05 Når tok denne erkjennelsen form for din del? Historie interessert meg alltid. Lokalt. Sekretær i Agder Historielag i 9 år. Ting gror fram. Kunnskap.
48:20 1945. Politiske partier. Kommustiske lokalpartier. Arbeiderpartiet. Venstre. Bondepartiet. Grunnleggende forskjellig politikk etter 1945. Lokalt. Nasjonalt.
50:35 Bygges anlegg for norsk spesialavfall. Bryte ned forbrennende spesialavfall. Thorbjørn Berntsen. Gjerstad kommune sa ja takk til anlegget. Jeg ble spent ut av senga. Krets av motstandere. Norge. Skandinavia. Europeisk. 1989-1991. Havnet i kommunestyret Venstre. Fikk stoppet bygginga. Liberalisme.
52:50 Miljøverndepartementet. Deponi for spesialavfall. Brevik. Protester. Lier. Nærmest folkeopprør. Folldal. Ikke begeistret. Staten har skylda sjøl. Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Kun norsk avfall. Norcem Brevik. Solgt til pengespekulant. Import av store mengder. spesialavfall.
54:40 Fanebærer for saken. Ble kastet fra kommunestyret. Kampanje mot deg? Vanlig kommunevalg.
55:48 Vært aktiv i historielag i Gjerstad i siden 1960. Formelt stiftet i 1941. Fokus endret seg? Bygdebok. Arbeid startet i 1920-årene.
58:15 1960. Gårds-og slektshistorie som hefter. Lensmann Torleif Kveim. Andreas Vevstad. 10 hefter. Årsskrift "Før i tida". Arv. Innbo og pengegave. Kjøpte eiendom. Bygdetun. Ble solgt. Historielaget har overtatt Holmen Gård.
1:00:10 Arkiv. Kopier. Originaler. Bilder. Fotografer i bygda. Melås. Store bildesamlinger. Fra 1600-åra. Arkeologi. Doktorgradsarbeid.
1:01:30 Drømmen er at en arkeolog skal gå inn i bygda. Navnet på prestegården. Gjerstad. Sentral gård de siste 1500 åra. 25-30 gårder i Norge med samme navn. Tror ikke at navnet stammer fra Geir/ Geirulf, heller "spyd". Gjerstadene strategisk betydning. Gjerstad på Tromøy. Lofoten.
1:03:00 Folkevandringstida. Det gamle samfunnet forsvant. Preget av busetnad, ikke av gårder. Ny start i 500 åra. Vil du ha en nyskrivning av både lokalhistoria og verdenshistoria? Lest doktorgrader. Frode Iversen. Viktigste arkeolog i Norge. UiO. Universitetet i Oslo.
1:04:47 Omdefinere den eldste historien. I lys av at vi er i en stor omstillingsperiode igjen. Gårder som utgangspunkt. Kokegroper. Gravhauger. Gjerstad Prestegård. Yngre jernalder.
1:08:00 Jobbet som lærer i 5 år. Agder Historielag i 9 år. Brant lys i alle ender. Agder Data. Skolekonsulent. Kommunedatasystem. Arbeidskontoret i Risør. Uføretrygdet. Migrene. Hørselshemmedes Landsforbund. Gjerstad Historielag. Landslaget for lokalhistorie i skolen.
1:10:58 Ny interesse for muntlig historie? Har vært hele tida. Museumsfolk våkner til live, det er nytt. Kunsthistoriker. Aust-Agder museum og arkiv. Representantskapet. Bråk. Fylkeskommunen.
1:13:00 "Entusiasmen som er nå, er på et annet nivå. Lavere nivå. Kanskje farlig å si, så får vi se."
1:13:35 Intervju slutt.
Ċ
Bjørn Enes,
13. mar. 2020, 06:14
Comments