Bergen‎ > ‎

2017

Ludvig Myrland

lagt inn 14. okt. 2019, 05:55 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. feb. 2020, 02:44 ]

Sjå også:

Ludvig Myrland har fotalt meir om sitt sjømannsliv i prosjekt www.memoar.no/sjoefart - gå til intervjuet frå 16/3 2016
Ludvig Myrland
dro til sjøs i ung alder, og fikk sett svært mye av verden til Mindegutt å være. Han tok hyre som smører på "MS Nordpol", som brakte ham til Sør-Europa, de amerikanske kontinenter, og Australia. Han gjengir sine opplevelser med detaljrikdom og god fortellerstil. Båtlivet, møte med innfødte, hvordan det var å møte ander nordmenn og skandinaver i utlandet, og flere både morsomme og dramatiske episoder. Videre kommer vi innpå militærtjeneste, møtet med kona, huset på Paradis som de restaurerte sammen, og livet i transport- og byggebransjen.

Opptak 27/9-2017 - Intervjuer Bjørn Enes/ logg Jonas S. Rudjord.



Ludvig Myrland - Del 1:


I del to av intervjuet med Ludvig Myrland, får vi et dypere innblikk i tiden han jobbet som sjåfør. Videre forteller han om sin senkarriere som slektsforsker og forfatter, om skrivingens og sangens plass i livet hans. Dette leder til brevene han skrev da han var til sjøs, og intervjuet avsluttes med flere gode historier og observasjoner fra denne pregende livsepoken hans.

Ludvig Myrland - Del 2

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/358595357#t=35m40s)

Logg Ludvig Myrland - del 1
0:00:00Personalia.Født på Nordnes, oppvokst på Minde. Sjømannsliv, 1953. Skute ved navn "Marvel", bygd på 20-tallet. Overlevde 1. verdenskrig. Konvoifart. Reiste til Leningrad etter korn. Gikk i land på Heggernes og Vaksdal, tog toget hjem.
0:01:00Visste ikke hvor lenge båten hold seg flytende. Godt mannskap. Hyre som smører, "MS Nordpol". Halfdan Kundle. Klinkerbygget, 8000 tonn. Klinket, ikke sveist. BMV drev på med det. Spetakkel. Jern på jern. Forklarer klinking.
0:03:25"MS Nordpol", bakladet, maskin bakerut, midtskip. Tresylindret dobbeltvirkende maskin. Kraner gikk på steam (damp). Stimkjele, hovedkjele til landlossing, til sjøs dunkekjele til f.eks. klesvask. Dongeribukser. Finere klær til laundreyen på land. Fyrt med olje.
0:05:30New Caledonia, morsom episode. Lege Tiedemann, bergenser, elsket av innfødte, kanakkene. Behandlet dem gratis. Gruveselskap. Ble behandlet som guder. kamerat, finne, "kjelesjau", vasket dampkjele, ble sotsvarte, "kålande svart" fra topp til tå. Messepiken åpnet da de skulle dusje og sa "and this is the indian boys".
0:07:55Reiste med "Astrea" til Rotterdam. Tog til Palermo. Byttet i Bern og Roma. Harde trebenker. Plapring, spetakkel, unger. "Nordpol" lå i Pyraeus med maskinskade. Mafiahotell. Steike flott. Marmor. Kelnerne advarte mot å gå i katakombene uten tilsyn.
0:10:15Båten kom. 1954. Palermo var annerledes da. Hang vasketau i smauene. Madammer som snakket fra hver sine balkonger. Eksotisk. Torg, solgte blekksprut. Jækla godt.
0:12:25Fire reisende. Kokken, tredjemaskinist, messegutt. offisersmessen. To italienere, 30-alderen. Gikk ballast til Surinam, Guyana. Paramaribo. Laste cheese, ost. Cowboy-by. Sølete. Plankefortau. Barer i hvert hus.
0:14:30Lastet, vogn, grabb. Holdt seg unna dekk. Dagmann. Motormann, maskinist. Motoren skrudd av på land. Bråkte.
0:16:05Smører. Smørte olje på maskindeler. Maling og vasking til sjøs. Med maskingutt. Oljekanne. Rengjøre kjelene. Dunkemann, "hva han gjorde må fuglene vite".
0:18:50Rengjøre dunkekjelen til lands. Ferdig vakt kl. fem. Kunne gå i land. Var fri. Kunne være på bauen. Få tiden til å gå. Leste bøker. Eget bibliotek. San Pedro, sør for San Francisco, fin kirke.
0:19:55Fra Guyana til Kurasjov for å bunkre. Stor hvalstim. Svært beist. La seg opp til båten. Holdt følge. Panama. Christobal. Slusene. kokken hadde ikke byssegutt. Jagde sjauere. Ville varme matspann. Aluminium. Holdt på å bli streik.
0:22:40Losset i San Francisco. Tømmer. Lege i San Pedro. "Amerikapasset". Gebrokkent norsk, "er pikken din i orden, Myrland?". Stemplet papir. Alle fikk gå i land, unntatt italierne. Politivakt på kaien. De stakk likevel.
0:24:30Seattle. Jungmann hadde onkel. Glodde i tv-apparat, 10/15 tommer. Kort besøk. Lastet i Portland, Oregon. 21 år, ikke lov å gå på sjapper. Kino. Tre ungdommer fra "gaten" fra to andre norske skip. Svaneviksveien. Finnbergåsen. Hovedfilm, kortfilm, reklame, filmavis. Traff de igjen i gaten.
0:27:30Canada. Lastet tømmer. Småsteder. Fersamell (?). Elv. Maskinen for fullt. Løs splint i maskinen. Full fart, braste inn i kaien. Plankene føk himmelhøyt. To nagler løse fra forpiggen. Gikk feil vei i hovedgaten. Invitert inn av svenske. Hadde ikke snakket svensk på 18/19 år. Kone og datter. Løpergutten i drugstoren tjente samme i dollar som han i kroner.
0:30:50Skulle sørge for jobb, skogplanting. Adoptere. Kjempesvær campingvogn. California om vinteren. Datter.
0:31:30Reiste videre. Westminster, New Westminster, Vancouver, Victoria. Ny messegutt, danske foreldre, og maskingutt, canadiere. Nye nagler, tettet. Aldri klok på maskingutten. 24 år. Ville ikke ta ordre fra attenåring. Drittgutten. Stengte ham inne i lugaren. Gav seg etter tre dager.
0:33:40Fire timer i Honoloulu. Bunkret. Mot Australia. Stillehavet. Kapteinen døde før Sydney. Funnet i dusjen. Steike varmt. Ikke kjølerom. Sydd inn, forpiggen. Hurtiggående båt kom i møte og tok ham. Hele mannskapet invitert til kremasjon. Førstestyrman overtok.
0:35:40Sydney, Melbourne, Port Adelaide. Fløttmann, én tann. Undret på tannkremen. Stomatol. Bergenser.
0:37:05Mye på tivoli. Rimelig. Tømmer. Dekkslast. Mye utøy. Kakkerlakker. "Blåste skuta", giftstoffer.
0:39:00Melbourne. Messegutten Håkon på midtskipet vred seg, spydde blod. Canadier hevet i land i Sydney, kunne ikke brukes. Svær kraftig finne ombord, maskingut, sjømann. Tjent penger i Australia. Hjem til forloveden. Svensk byssegutt, jobbet i gruver. "Søkkande rik", ball med penger. Finnen tok Håkon, hoppet i land, drosje. Akutt sprukken blindtarm. Kunne dødd.
0:42:15Port Adelaide og Adelaide. Holdt på å stikke av. Siste turen. Danske med bilfirma, skaffet jobb og hybel. Andrestyrman. New Caledonia, laste svovelkis, så Trondheim. Valgte å bli med. Chiefen ga motormannhyre.
0:45:30New Caledonia. Tiedemann. Kino. Grusgang, svær palme, varmt. Sove. Kanakk vinket dem med. Kokosnøtter. Fikk egen hytte.
0:47:25Grundt, måtte "ligge på reden". Lastet med småbåter. Sabla lang tid. Grabb og håndarbeid. "Langt uti bushen". Lite å ta seg til. Tur. Lete etter koraller. Vrimlet av krabber. én stor klo. Kanakk vinket. Krabber ufarlige.
0:49:55Kjent med polyneser. Fra Viti Levu. Kanakker, litt skjeve øyne, som kinesere. Østen-utseende. Polyneser, runde øyne, mørk i huden. Hawaii, Polynesia. Mest fingerspråk. New Caledonia, fransk koloni. Ikke glad i franskmennene. Sjømannsengelsk.
0:52:10Fullastet. Gjennom Panama. Direkte Trondheim, mønstret av. Forhastet. Båten skulle til bergen, fornye interiøret. BMW Laksevåg. Lei. Tok Hurtigruten. Hjemme våren 1956. Bryggen hadde brent. Blitt onkel til to. Andrestyrman var onkel til hans søsters mann, gav beskjed. 1955. Spanderte eggeglass med pjalle. Ellers ingen alkohol ombord.
0:55:00Hjem 1956. Sesjon 18. mai, åtte om morgenen. Haug med ungdommer. Fikk "pisse på glass" ved senere anledning. Søkte marinen, maskinistskole. Rekruttskole, Fredrikstad. Feltartilleriet. 3 måneder. Brigaden, Nord-Norge. 1 år. Setermoen, langt fra havet. Ikke blid begynnelse.
0:56:45Ikke mer sjøliv. Dimmet militæret. Traff kona. Hurtigruten. 14 dagers permisjon, gadd ikke reise. Dimmet 1957 oktober/november. Lite utdannelse. Handelsskole. Sjåførjobb. Gammel 37-modell lastebil, dobbelkløtsj, mellomgass. Leievogn for klosteret. Forklarer dobbel clutch. Sveivetipp. Muskler.
0:59:55Sjåfører ikke verdtsatt, før Klasse 2 sertifikat. Temperament. Sluttet. Lett å få jobb. Kunne slutte i protest. Konkurs. Vaskeri, leievogn, truckfører på kaien.
1:01:05Fikk lån 1965, Fana sparebank. Kjøpte falleferdig rønne på Paradis. Råte i taksperrer. Lakk. "Fæla jobb å sette i stand". Vegg bulte. Beskriver husfiksing. Skulle ha revet. Jobbet halvt år før det kunne bos i. Liten kjellerleilighet på Apeltun. Flyttet inn i juletiden. Flere klær om natten enn om dagen. Ble hus til slutt, med konens hjelp. Takknemlig for kona.
1:03:10Tre jobber. Sjåfør, IFA malingfabrikk. Drosjesjåfør i Fana. Tømrer hos byggmester. Husker ikke hvordan han fikk tid til alt. 10 meter langt, 5 meter bredt hus. Bygget på etter 5 år. Enebolig.
1:04:25Solgte i 2006-2008. Ras på Valla. En mor og datter drept. Mye vann. Bunnen av Birkelundsbakken. Bekk, tjern. Lagt i rør. Kisteveit gjennom eiendommen. Bygget 1897, 1 meter bredde, 80 cm. høyde. Hele bekken i kjelleren. Halv kapasitet. Kjellerstue, toalett, vaskerom oversvømt. Forsikringsselskap dekket overvann, ikke fra bakken. Klagde til Statens Vegvesen. Myravatnet. 3 advokater på nakken. "Var dobbelt så dum som før det var kommet". Hadde bodd på Paradis 43 år, gikk lei. Flyttet til selveierleilighet.
1:09:15Utlendinger kjøpte huset. Ingen vedlikehold. Solgt etter 8 år som reperasjonsobjekt. Gjort ulovlige ting. Gjorde uthuset til hybler.
1:10:15Sjåfør. Lagerformann, Ifa malingsfabrikk. Truckfører på Kaien, Haukedal transport. Fylkesbåtene, Hardanger sønderlandske. Tømrer, uten papirer, Olaf Eide. Rehabilitering av Odontologen. Garantiarbeid på høyblokker, Fyllingsdalen. Bygde hus på Nordeide.
1:11:35Bygde hytte, fra "scratch", med kona. Bygd uthus, 15 kvadrat, torvtak. Naust, kai, flytebrygge. Alltid ville vært tømrer. Kom ikke til sjøs. Uro. Sjåføryrket passet. Kjørte matvarer, KØFF. Hele Hordaland, Sunnhordaland, Hardanger, Gulen i Sogn, Bergen, Øygarden før broene var ferdig. Svinheldig.
1:14:05Slutt
Logg Ludvig Myrland - del 2
0:00:00Ikkje til sjøs etter kona. Uroen satt.
0:00:25Tre år, Sandviksveien, Nordnes. Huset strøk med, eksplosjon 20. april, 1944. Voorboden. Svaneviksveien. To rom, kjøkken, utedo. Januar/februar, funnet ved Minde. Søstre lette. Gutt hadde sandkasse, trillebår, trehjulsykkel. Han hadde ingenting.
0:01:50Trikkekonduktør, funnet på trikken. Fulgte til døren. Funnet mange steder. Før han kunne snakke.
0:02:40Mange oppgaver som sjåfør. Paul Cars, Breiviken. Kjøkken-, garderobeseksjoner, høyblokk på Paddemyren, Mannsverk nå. Fransk Ford. Hydreauliske bremser, virket med motor. Thames Trailer, gassen i midten. Beste bilen.
0:04:15Fransk Ford, Askøyfergen til Kleppe. Murstein. Bakerst. Kunne ikke slukke motoren.
0:05:35Ifa, ut på Feie. Nytt vannverk. Snutevogn, Mercedes, sand til renseanlegg. Humus i vannet. Begynnelsen 1960-tallet. Ferge, Rossneset, Radøy. Dekk fra gammel fjordbuss. Kjøre ombord på planker. Kunne tippe båten. Ikke som melkebil. 10 tonn. Slo mot kaien. Rettet seg opp igjen. Skrek, gaulte. Kjøre i land, babord side. Overlevde, pussig nok.
0:10:15Kjørte etter militæret. Lastebil, sentralen på Nesttun. Klosteret først, 1937-modellen, første jobben. Bykjøring, nærområder. Møhlenpris, vaskeri, bakeri. Haukedalen, langtransport. Haukedal Transport. Truckfører på havnen. Siste 25 år, Køff (?), med henger. Hardanger, Ålvik. Øygarden. Kvinnherad. Stord. Fergen Lervik/Sunde.
0:12:25Vinter, fint vær, fine veier. Midttun til Halvhjem, ferge til Sandvikvåg. Lastebiler med kjetting. "Klinkende holkeføre". Styrekjetting. La på alt. Is i bakken. Kjøre til Rosendal, Løfall. Ikke bar vei før Fusa. Traff to biler, kunne ikke røre bremsen. Bremse på girene. Aldri vært så sliten. Spennende turer.
0:14:35Forfatter. Slektstevne, mor fra Gudvangen. Notere. Mer interressert jo mer han fant. Ble bok, "Ramsøyslekten i Aurland". 25/30 år siden. Slektstevne hvert 5. år. Slutten av 1980-tallet. Boka utsolgt.
0:16:20Christoffer Trondsson Rustung, 1500-tallet, dukket stadig opp. Nedstammet fra tre av hans døtre. Forsket i 9 år.
0:17:00Bestefar, datter fra tidligere ekteskap. Måtte skrive Ramsøyboka på nytt. "Bind 2". Også utsolgt. Stor slekt kjøpte. Undredalen, amerikansk reisefølge, nedstammet. Amerikas største samling av slektsbøker. "Junaiten". 20 stykker igjen. Biblioteket.
0:18:20Christoffer Trondsson Rustung. Måtte koble av fra reformasjonen, skrev "Krig og fred i Svaneviken". Fort utsolgt. Telefon fra Kirkenes, Finnmark. Kunne like gjerne skjedd der. Episoder fra guttedagene til første båten.
0:19:50Christoffer Trondsson Rustung. Roman, historisk korrekt. Første opplag fort utsolgt. En fra Kvinnherad ville kjøpe 200 eksemplarer, donere til skoler. Forlag trykket 500. Bokhandel i Rosendal skulle få. Kjøperen var konkurs. Solgt på kulturdager, par hundre igjen. Fått igjen utgiftene. Mann bestilte nylig 10.
0:22:15Skrev bok. Bestefar til kona, på tur med Gerhard Folgerø, 1925/1926. Gerhard bygde 42 fots knarr, Sandesjøen. Løftinger foran og bak. Fire mann kunne sove. Ellers åpen båt. Thomas Stavenes. En fra Molde. En fra Sandessjøen. Sukkerhusbryggen, Bergen. Selvfinansiert. "Leif Eriksons kjølvann". Shetland, Island, Grønland, Newfoundland. Overvintret i New York. Til Duluth, rehabilitert på museum. Eventyrlig reise. Folgerø skrev manuset 1942. Fikk eksemplar via antikvariat. Kar på østlandet skrev også om Folgerø, kom i forkjøpet, hadde ikke bilder. Gidder ikke gi ut. Mye arbeid. Artikkel i tidskrift, Fana historielag. "Krømpet inn". Stavenes født Ytre Arna, bodde på Nesttun. Sitter i styret.
0:27:25Intervjuer oppsummerer.
0:28:15Svaneviken enkel og grei. Flink med stikkord. Mor flink i norsk, regning. Beste fag på skolen. Klasseforstanderen ikke "Guds beste barn". 6 år på Fridalen. Okkupert av tyskerne, begynte i 2. klasse, 1944. 7. klasse, framhaldsskole, ungdomskole, obligatorisk. Dragefjellet skole. Trikken til byen. "Gikk på Dragen." 15 år, stakk til sjøs.
0:30:25Episode fra skolen. Var liten i folkeskolen. Høy kar i klassen, dårlig i norsk. Hjelpe med pugging, lekser. Annen fra gaten, enda mindre. Faren trodde de var smågutter. Moren forklarte leksehjelp.
0:31:50Likte å skrive. Lagd bursdagskort. Dukker opp av seg selv. Lage vers. Første stil, "De første pengene jeg tjente". Krone for jobb i Gudvangen. 1,5 i karakter, nesten topp. Normalkarakter 2,5. Lærte hoderegning av mor.
0:33:55Kjente jente før MS Nordpol tok av. Kino. Ikke tull. Hjemmebesøk, traff foreldre. Brevvekslet til sjøs. Hun var interressert. Grunn til at han snudde i Port Adelaide. Ringte på hos henne. Hadde funnet seg en bankmann. Skrev også hjem til mor.
0:36:50Stillehavet, 28 dager. Canada til Australia. Så ikke land. Honolulu. Lange dager, kvelder. Skrev. To bøker med bare sanger, etter hukommelsen. Blåveispiken. Elsket sang. Søndagsskole i 3 år, pga. sangen. 12/13 år. Fana mannskor, fikk plakett. Shantykor. Annenbass. Kirkesanger i C, altfor høyt. Countrysanger på norsk, visesanger.
0:38:55Brev i hver havn. Jenta og mor. Lange dager, hvor og hvordan det var. For ung for ølsjappene i Amerika. Måtte gi beskjed til matros via dørvakten. Seattle. Strengt. Mye kino.
0:40:15Bokserie på tre av Hans Geelmuyden "Åpent hav". Spennende. Vant til røverromaner, kriminalromaner. Sjøgutt som rømte fra skolehjem. Minnet om nyere teaterstykke med Helge Jordal. Kjente seg igjen.
0:42:10Dansk motormann, 24 år, rømte da han var 17. Skulle aldri tilbake til Danmark. Vet ikke hvor han ble av, eller utsatt for. Loffet fra New York til Seattle. Norsk båt. Nordpol i Rotterdam/Amsterdam.
0:43:35Mange skjebner. Krigsseilere. Fortalte aldri om krigen. Tror chiefen var krigsseiler. Væremåte. Så ham aldri i maskinen. Av og til på toppristen. To maskinister og en motormann tok skiftene. Stille person. Kanskje vært torpedert.
0:45:25Kraftig kar. Palermo. Jungmann, messegutt. Sværingen var dritings. "Du tar ingen sjanser på meg", over gangveien, "Du er pikade tøff du, her med labben". Ombord igjen. Lært å dukke på første båten. Gjentok seg med sværingen. Kjempegrei ute sjøen.
0:47:10Samme karen, svære bamsen. Midt på Stillehavet. Male over striper på skutesiden. Losleider, stelling. Sjølokket. Fullastet, tømmer, Canada. Båtsmannen begynte å trekke opp losleiden, par trinn. Bamsen trakk tilbake. Kokken kastet bøtte med slo. Haier. Tigerhai, to meter lange. Bamsen kom opp, steike forbanna. Ville ikke dette i haistimen. Båsen fikk gå fri. Fikk overhaling.
0:50:05Slutt

Knut Schjelderup Bjerke

lagt inn 14. okt. 2019, 05:55 av Barbro Matre   [ oppdatert 20. mar. 2020, 10:01 av Bjørn Enes ]

Knut Schjelderup Bjerke (1936-2017) var ein svært aktiv innbyggar på Møhlenpris i Bergen. Der vaks han opp, og der budde han heile livet. I det fyrste intervjuet frå desember i 2016, fortel han både om barndoms- og ungdomstid - og ikkje minst om vaksen alder då han vart ein av dei fremste i kampen for å forsvara bydelen mot omfattande saneringsplanar på grunn av ny Puddefjordsbru. Han hadde eit slag ikkje så lenge før intervjuet. Før forteljingane hans blei klare til publisering, gjekk han bort. Han var førebudd på det, og var derfor ivrig etter å få fortelja før det vart for seint.




Knut Schjelderup Bjerke - Del 1


I dette supplerende intervjuet går Knut Schjelderup Bjerke i dybden på sine erfaringer og lidenskaper, især fjellklatring og padling. Han var en av pionérene i Bergensområdet når det gjaldt klatring, og denne aktiviteten førte ham til topper mange steder i verden. Da han en gang skadet foten og ikke kunne klatre mer for sesongen, bestemte han seg for å ta åren fatt, og padlet i kajakk fra Bergen til Molde. Underveis på denne turen møtte han mange gjestfrie kystboere, og han fikk overnatte i naustene deres.

Knut var en belest og reflekterende mann. Han leste eksistensialistiske tenkere som Albert Camus, Jean Paul Sartre, Peter Wessel Zapffe og Arne Næss. Disse forskjellige filosofiene ble på en måte med ham når han klatret i fjellet og padlet i sjøen, og han beskriver hvordan tenkningen og fysikaliteten sammenfalt, og ga ham intense opplevelser av både naturen og hans eget selv. Det ene forsterket det andre, og omvendt.


“Jeg har aldri følt frykt, (...) tvert om har jeg et følsomt og kanskje engstelig sinn” sier Knut. Hans dragning mot risikosporten fikk da noe paradoksalt over seg, men dette var aldri til noe hinder, snarere var det mulighet til å utforske og mestre forskjellige sider av seg selv. Frykten er spesifikk og håndterbar, mens engstelsen beror i noe mer eksistensielt. Han fikk vokse i begge, og skildrer et viljesterkt og eventyrlystent liv.


Knut Schjelderup Bjerke døde den 4. mars, 2017.


Logg/ sammendrag: Jonas Rudjord/ Bjørn Enes.

Knut Schjelderup Bjerke - del 2

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/358595357#t=35m40s)

Logg Knut Schjelderup Bjerke - del 2
00:00:00Supplere historier fra Møhlenpris.
00:00:25Artig, Møhlenpris, andre bydeler. Ikke biler i gatene.
00:00:40Fotball i gaten. Portstolper, mål.
00:00:55"Hokk", kjellervindu, netting, mål.
00:01:20Etasjene over, glassvindu, dæljet glassene, knustes.
00:01:50Før spillet, rope "Dingleren betaler!". Knuste rute uten ropet, spleise.
00:02:30Damsgårdssundet. Roklubben, klubbhus, funkis. Mellom Trikkebyen, aldershjemmet. Revet. Flytebrygger, badet.
00:03:00Kloakk like bortenfor. Fløt papir, uhumskheter.
00:03:15Noen holdt utkikk, "Det kommer glunter!", digre pølser flytende, vente.
00:03:40Foran klubbhuset, spring, skylle av uhumskheter etter bad. Ikke hygieniske forhold.
00:04:15Padletur, Molde. Klatring, aktiv. Sotra, vestvendte berg, fjellvegger.
00:05:001967, uhell. Falt, ødela foten. Vår. Ikke mer fjell for sesongen.
00:05:25Kajakk, padle nordover kysten.
00:05:3515/16 år. Avisbud, tjente penger. Kjøpte sportsutstyr, sykler, kajakk.
00:06:00Seildukskajakk, "Snarken". Skipsingeniør, BMV, konstruerte. Sandvikstorget, padlet til Sotra, hytte.
00:06:35Ikke så hyppig padling. Klatring det store.
00:06:45Hytten, gjorde i stand kajakken. Gipset fot.
00:07:15Ikke skott. Lang, god plass. Overnatte i kajakk.
00:07:40Første overnatting, Sotra, Havsundet(?), kummerlig. Trekk, cockpit-åpningen, skjerme.
00:08:15Neste overnatting, skummel, styggvær. Skjerjehamn. Skjær, dro opp kajakk. Krøp inn.
00:08:45Regn pisket, vann under trekket. Halve natten, vann i ryggen. Verste overnatting.
00:09:15Overnattet, vinter, fjellvegg. Lengre turer. Frosset gjennom natten. Snøhuler.
00:09:45Snøhuletur, ha med bøker. Stearinlys, lese. Voss-traktene, hule tett, lys blafret ut.
00:10:20"Jeg var ganske stoisk på den tiden". Blåste ut lyset, sove. Kullos, kunne skjedd.
00:10:40Etter overnatting, Skjerjehamn, Skjønte at det ikke gikk. Fikk sove i naust. Alle var hjelpsomme.
00:11:30Nord-Gulen, runde Hornelen. Spurte, sove, naust. Ikke på tale. Skulle sove på sofa i stuen.
00:12:15Vartdalsfjorden, Ålesund. Trøbbel, styreledning. Lånte verktøy.
00:12:45Bonde, fisket ørret, stort knippe. Fikk til middag.
00:13:10Måløy, mat, café. Verten, fortalte om tur, ble hysterisk. Hente avisredaktør, lage artikkel.
00:13:55Ikke begeistret. Merkelig. Bøker. "Opprøreren", Albert Camus. Ville være eksklusiv.
00:14:25Vert ringte redaktør. Listet seg stille ut. Ville være anonym, opprører.
00:14:40Selje. Runde Stadten neste dag. Dag, rolig vær. Folk, fest, 50års-jubilant.
00:15:25Oppdaget ham. Båret inn i festlokalet. Hedersgjest.
00:15:40Ble besjenket. Litt "urven" dagen etter. Snakket med en, lastebil, kjøre ham over Eide.
00:16:20Langt på natt før ro. Kajakk, lasteplan, kjørte over Eide. Sunnmøre. Padlet videre.
00:16:45Kraftig sønnavind. Etter Florø, trøbbel med retning. "Fighte jævlig" inn til land. Snillere farvann videre.
00:17:20Fastboende på kysten, storartede. Gjestfrihet.
00:17:40Molde. Padlet 10 dager. Etter Skjerjehamn, brukte hel dag på tørking.
00:18:00Klatrekompis i Molde, bodde i fjæren. Dro opp kajakk, fjærestein, mor til Jos(?), ropte "Åh, det er jo Knut!" - "Like sprøtt som om hun trodde draugen kom i land".
00:18:50Kystbefolkningen, ikke lenge siden, med 2 kamerater. Kjørte, kajakk, Hellesøy.
00:19:10Padlet nordover, Hellesøy, Fedjeosen, øyer nord for Fedje. Camping. Telt. Rundt Fedje. Nydelig overnatting.
00:19:45Tredje dagen, sydover, Fedjeosen, Lyngøy, øygarden.
00:20:00Kjørte, Støen, naust. Fest på kaien.
00:20:153-4 nedlagte gårdsbruk, Langøy, fest hver sommer.
00:20:35Spurte, slå opp telt. Fikk sted, ble med på festen. Takket ja. Padlet rundt Lyngøy, inn ved havnen.
00:21:20God entré. Eskimoruller i havnebassenget. Kom opp som helter. Bevertning. Øl, vin, skjell, krabbe.
00:21:503 kajakker. Molo, diger cabin-cruiser, ikke invitert.
00:22:25Mindre enn 10 år siden. Født 1936. Padlet, Molde, 31 år. Hellesøy, etter 2000, 60-årene.
00:23:15Moldeturen, ikke opprør. Bok, Camus. Betingelser for opprør. Ville være eksklusiv, integrert.
00:24:10Oppleve selv-følelse sterkt. Brennpunkt for tilværelsen. Gjorde turen bemerkelsesverdig.
00:24:40Lest mye filosofi. Peter Wessel Zapffe. Arne Næss. Klatrer, filosof. Eksistensialisme.
00:25:00Jean Paul Sartre, klatring, Væren og intet.
00:25:20Sartre, klatring, lignelse: Forflytte seg fra trygt sted, farlig passasje, til trygt sted på andre siden. Dilemma. Man har tenkt seg så hardt til andre siden, forlatt selv-følelsen på det trygge stedet man er. Fokuserer på det andre trygge stedet man skal komme på.
00:26:05Tror ikke Sartre padlet eller klatret mye.
00:26:15Farlig passasje, intenst opptatt av situasjonen, umulig å tenke seg andre steder. Intens opplevelse av ens selv underveis.
00:27:00Har aldri følt frykt. Ikke vært redd. Rasjonell. Følsomt, engstelig sinn. Sans for risikosport. Paradoks.
00:28:00Engstelse, eksistensielt. Frykt, spesifikt. Noe helt annet. Ikke redd, skade seg.
00:28:30Interessant lesing. Sarte, Camus, Zapffe, Heidegger. Engasjert i aspektet.
00:29:00Interessert i aktivitet, spenning. Klatring, ikke unaturlig. Fysikk, trening.
00:29:45Som gutt, lett i kroppen, sterk. Klatret, flaggstang, Møhlenpris skole, hente flagglinen.
00:30:10Tenksomt sinn, reflekterer. Kontekst, fare, klatring.
00:30:35Oppleve seg selv, spesifikt, konsentrert, intenst individ.
00:30:50Filosofi, idrett, bøyne(?) aktivitet. Kilde, trang, selv-opplevelse.
00:31:50Evolusjon, selv-følelse, opprinnelse. Britisk forsker, hypotese, utvikling 100.000 år siden. Lage redskap, verktøy. Tilhørte deg. Eierfornemmelse slo tilbake. Oppleve seg selv via redskaper. Redskaper, del av deg.
00:33:25Paralell, Spinoza, postulat: "jeg tenker, altså er jeg". Snu om, "jeg eier noe, altså er jeg".
00:34:00Være individ, selvoppfattelse, betinget av eierskap. Drivkraft, kapitalisme.
00:34:25Moldetur. Mat, utstyr. Pirrende ensomhetsfølelse. Yoga, indisk filosofi, søker ensomheten. Munker.
00:35:30Keltiske munker, utvandret til Island før vikingene. Ensomhet, selvopplevelse.
00:35:55Paradoks: veksling, eie noe, eie seg selv. Metamorfose, overskride, inn på ensomhetene, stole på seg selv.
00:36:45[telefon ringer]
00:37:00Divergerende. egen-følelse utover eierskap, trigges til mer intense selvopplevelser.
00:37:30Andre klatrere, også interesse, filosofi, tenkning.
00:37:55Oppfattet som individualistiske. Team-organisering. Klatrepartner, en sikrer tau, en klatre, vice verta.
00:38:30Sikkerhetsinnretning. Falle, slå seg ihjel. "usikker-sikret".
00:39:10Hurrungane, Turtagrø, 1984. Ulykke. Kompis, turtagrøhytten, Styggevær senere, kort klatretur.
00:39:50Dyrhaugsryggen, klatret sideryggen. Videre, gå heggen, ned til hytten.
00:40:10Klatretur gikk fort. Underveis, usikret. Utsatt, bratt stup, begge sider, ryggen.
00:40:30Ikke sikre hele veien, for lang tid. Gikk individuelt.
00:40:40Oppdaget fristende "Diera" (klatrespråk), "Åpen bok-formasjon", skrent. 35cm. høy,
00:41:10"Der må jeg pinadø klatre!". Ikke teknisk vanskelig. Inn på heggen igjen, hånd på stein. Lå i sandkorn, rullelager. Underlag, forstyrret stabilitet.
00:42:00Stein faller mot brystet. Farer utfor, faller, rutsjer. Stein, løsmateriell med. Besvimer.
00:42:35Våkner klemt 40m. nedenfor, mellom 2 blokker.
00:42:50Om ikke for blokkene, falt 1000m. videre, blitt drept.
00:43:05Bevisstløs, drøm. Husker ikke, irriterer jævlig. Ikke nær-døden-opplevelse. Ikke ubehagelig.
00:43:40Mørbanket, knukket ankel, knust skulderblad, knust håndledd. Klatrehjelm i sekken.
00:44:15"Lå i uvett". Klatrekompis kom ned, ba om å ligge i ro.
00:44:45Klatret opp, ta igjen 2 briter. Tok de med, satt med ham. Klatrekompis løp videre, Turtagrø, varslet.
00:45:25Britene jekket ham løs. Smertefult, ullent. Fraktet, helikopter kunne lande. Skummelt.
00:45:55Styggværet kom. Regn, snø. Helikopter umulig.
00:46:10Firte ham ned, båre. Bratt, ikke enkelt.
00:46:45Hver avsats, tauet tynnere og tynnere. Relativt trygt leie.
00:47:105-6 stykker, bar ham ned, under skydekket. Helikopter kunne lande. Fraktet, Turtagrø. Pause.
00:47:35Fly til Lærdalen, Sogn, stygt vær. Kjøre til Lillehammer. Lagt inn, akutten.
00:48:00Dagen etter. Avisoppslag, "Klatre-veteran". 54 år.
00:49:00Akutten, lege, "VG er på tråden og vil ha et intervju". "Bare si til VG at de kan reise og ryke, jeg er ikke interessert i et intervju!"
00:49:30Neste dag, VG, artikkel, "han ligger nå sterkt skadet på Lillehammer, med store hodeskader".
00:49:55Takker man nei til VG-intervju, har man store hodeskader.
00:50:15Falt før padleturen. Ikke andre skader. Skrubbsår.
00:51:00Risiko, mestring. Skummel situasjon, mestre, takle, overvinne. Indre selv-følelse, styrke. Skikkelig individ, konsentrert person.
00:51:50Alt i hjernen. Bok, evolusjon, "Hjernen er kjernen".
00:52:10Man er hjernen. Mange forsøk. En handling utføres før hjernen er den bevisst. Hjernen driver et spill.
00:52:40Ingen person i hjernen som "leker" med en. Forfatteren, "Du er hjernen din, hjernen er deg".
00:54:00Kom seg fort etter ulykken. Klatret mye siden.Vært del av livet. Ingen angst, frykt.
00:55:10[telefonen ringer]
00:55:35Samboer, klatret med ham. Stødig, god. Snøhuleturer, ukevis.
00:56:25Østerrike. Tilsvarende Horgen. Passere smal egg. Lite tid. Hun følte "vansituasjon".
00:57:15Angst, usikkerhet. Eksistensfilosofi, "å leve er å velge".
00:57:302 valg. Avslutte angst, hoppe utfor eggen, drepe seg.
00:57:45Andre mulighet, fortsette, utstå engstelsen, leve. Motsettningen, gjøre slutt på alt.
00:58:25Klatre, kan la være.

00:58:50Alpene, Chamonix. Taulag, 3 stykker, klatret. Følte usikkerhet, merkelig, aldri før.
00:59:20Firet seg ned. Nedbrutt. Nederlag. Følelse. Ikke fått igjen.
01:00:00Orket ikke. Ferdig. Tårer, veien ned.
01:00:25Generasjonstrend. Medlem, Norsk Tindeklubb, 1969. 5 klatrere i Bergensområdet.
01:01:25Far, fra Hedmark, god på langrenn. Til Bergen som voksen. Eldste klasse, 35 år, sprengt forlengst.
01:01:55Eldste klassedeltaker, langrenn, beste tid.
01:02:05Sa om tindeklubben, "Det er fem idioter i Bergen, og en av de er min sønn", fordi de klatret. Så ingen nytte.
01:02:40Pionérer i Bergensområdet. 1. generasjon. Klubb, kontakter, hele landet.
01:03:15Treftes, hyttene, klatret sammen. Likeverdige, tilsvarende alder, Oslomiljøet, Kolsås, Trondheim, Tromsø, Bergen
01:03:55Førerlag, klatreområde.
01:04:05Opprinnelig, skeptisk til førere. Innspill på klatreruter. Fratok gleden til de som kom etter. Finne egen vei.
01:04:35Gav seg, Lagde førere på klatrefeltene. Trente.
01:04:50Sotra, 100m. høyde. Intens.
01:05:051971, ekspedisjon, Sør-Amerika. Nybestigning, 6200m. Is, snøklatring.
01:05:30Bondhusbreen, breklatring, kombinert klatring.
01:05:45Alpene, Chamonix. Mont Blanc, vinterforhold hele året.
01:06:00Sør-Amerika, 20 dager fra base camp, opp.
01:06:25Advanced base camp. La tau, sikringer, tauklemmere, utstyr på plass.
01:07:00Ikke lei hverandre. God kommunikasjon. 6 stykker, alle fra klubben.
01:07:20Klatring ferdig, splittet, hver for seg. 1 til Galapagos. Noen til jungel, Kito(?). Jeg dro til Machu Picchu.
01:07:40Oppsøkte gamle minnesmerker. Jungel. Alene. Opplevelsen fortsatte.
01:08:00Kom hjem, bodde alene. Familiehus, Møhlenpris, 2.etg., leilighet.
01:08:30Våknet, seng. Forvirret, hadde "overnattet så jævlig mange rare steder". Visste ikke hvor han var.
01:09:00Sto opp. Vindu, bakgård, lys i vinduer. "La meg se når jeg våkner i morgen, så kan jeg se hvor jeg er". avslappet, ingen angst.
01:09:50Tilbake til sengen, så kjente gjenstander. "Jeg er jo hjemme!"
01:10:25Ute av seg selv.
01:10:45Traff Arne Næss noen ganger. Ikke klatret med ham.
01:11:00Broren til Arne. Kjente Kvaløy. Ekspedisjon, Tirich Mir. Per Vigerust.
01:11:25Næss, litt eldre. Ikke direkte kontakt. Hytte, Tvergastein, Hallingskarvet.
01:11:50Filosofi, tanker. Skrevet innlegg, aviser.
01:12:35Alpene, klatre, vegg. Uløst problem, mellomkrigstiden, klatregruppe løste. Tyskere, Østerrikere.
01:13:20Veggen. Mange frøs ihjel.
01:13:40Såkalt "erobret". Nazistene gjorde nummer. Heroisme. Fascismens tankegang. Koblet til klatring. "Helter", utsetter for fare.
01:14:25Alpene med kamerat. Opp, skulle ned. Møtte gjeng, skulle opp. Kledd i bunad.
01:15:10Spurte, hvorfor opp. Kapell, gudstjeneste, kamerater falt i klatring & krig.
01:15:35Koblet krig & klatring. Heroisme. Fascismen.
01:16:25Astronaut, gresk mytologi, helt, dåder.
01:17:10Odyssevs. Kontekst. Krigstilstand, Troja.
01:17:35Heroisme. Fascisme, nazisme, heidet om, gjorde nummer. Nedslående og feil.
01:17:55Erobre, ikke målet. Indre tilfredstillelse. Finne seg selv.
01:18:25Tidsskille. 1930/1960. Eksistensialisme. Sartre, Heidegger, Kant, Spinoza.
01:19:30Oppsto i Frankrike. Tidsbilde.
01:19:45Før, erobring. Bestige jomfruelige tinder.
01:20:10Sitat, Peter Wessel Zapffe, nordlending, naturopplevelse. "Alt for få oppsøker den betagende ensomheten i Ørnedal".
01:21:10Artig paradoks.
01:21:25Zapffe, også borti erobring. Flink klatrer.
01:21:45Sigmund Kvaløy. Sofisme. Kultur- & naturforståelse.
01:22:15Oppleve seg selv & naturen samtidig. Intenst. Fremkommer i klatring.
01:22:30Ingeniør. Løsningsorientert. Skjevhet. "Optimaliserings-freak". Optimalisering, idealisering, går igjen i ingeniørvitenskap. Også klatrefilosofien, "alt ut av intet & alt". Finne rett løsning, minimal prosesser & ressurser.
01:25:20Alder, betinger, forandringer, ikke interessert. Ny mobil, sette seg inn, trøbbel. PC, programmer, funksjoner, skumle. Stadig lære nytt.
01:26:00Kognitivt gunstig. Aversjon, bortsett fra optimaliseringen.
01:26:35"Når jeg først lærer noe, og kan det, så that's it".
01:26:50Tror opptar flere. Stoltenberg, far til Jens. Kommet opp i årene, for gammel til å lære latin, nye språk.
01:27:25Opptatt av riktige løsninger.
01:27:40Holdning til ny lærdom. Før, mer innstilt på nye løsninger.
01:28:30Nå, 80 år. Passé, hvorfor forandre det fungerende.
01:29:20Klatrer lite nå. Padler mer på hytten. Ikke opptatt av nye gjøremåter.
01:29:55Skal til Østerrike, uke 3. Ski.
01:30:00Trygghet, besøke sted, blinket ut, mange år siden, trives. Kjenner området. Bekvemt, gjenkjennelse.
01:30:30Resultat av alder, opplevelser, vet ikke. Erobringstrang ikke så interessant lenger.
01:31:05Mer opptatt av sikkerhetsnett. Sitat, tysk. Indre trang til ekspansjon, vokse. Er voksen.
01:32:00Er voksen. Funnet, kjenner seg selv. "Trenger ikke ytterlige opplevelser for å komme ned i dypet i mitt såkalte indre."
01:32:20Læringsform. Var en hund etter nye ting før.
01:32:35Møhlenpris. Identitet.
01:33:25Møhlenpris skole. Sak, sekvens, 7. & 5. klasse. Fortelle.
01:33:40Lærerne ønsket, trigge identitetsfølelse.
01:34:00Engasjert i velforeninger. 100% ansvarlig for Vitalitetssenteret ble bygget. Sto på 25 år, lobbyvirksomhet, departement, bystyret, byrådet.
01:34:50Bor på Møhlenpris. Oppvokst. Utført. Omgivelser, del av ham.
01:35:20Han & samboer, går, plukker søppel. Vil ikke identifiseres med bosset, urenheter. Ikke bo i søppelhaug.
01:36:00Etterlyser innvandrere. Problemer med å identifisere seg med nasjonen, landet Norge. Mangler kanskje stolhet, takknemlighet.
01:36:45Stolt av en selv, hva en har gjort, hvor man bor. Henger sammen.
01:37:05Etter Østerrike, Møhlenpris skole, lage elevoppgaver. Besvare spørsmål.
01:37:30Artig, elevene fulgte med. Greit tak på dem. Fortalte oppvekst, røverhistorier.
01:37:55Spurte læreren, sterk kost. Intet problem.
01:38:20Læreroppførsel før. Eksempel. Mobbing. Mer fra lærerne enn elevene.
01:39:20Kjente ikke til mobbing. Ble noen plaget, prestisje, være av sterk sort, beskytte den plagede. Si til plageren "plager du han en gang til, skal du få deg en godt på trynet".
01:40:00Vise, sterkere enn plageren. Innstilling.
01:40:20[telefonen ringer]
01:40:31Vet ikke om innstillingen enda rår. Håper det. Sunn.
01:41:20Stolt av en selv. Snu på det, ikke forakte en selv. Vært ledetråd.
01:42:30Faltet, Vitalitetssenteret, motstand, kjelker i veien, hendelseslogg på 200/300 punkter. Sagt til seg selv, "Du skal faen ikke klare å trette meg ut, og jeg skal ikke gi opp".
01:43:20Ikke utsette på seg selv, ikke si "hvorfor gjorde du ikke det?". Rulle videre. Stolthet. Padling, klatring, "hvorfor ga du deg?". Over strekningen, gjennom brottet.
01:44:45Heller kunne si "Jo jeg gjorde det", "I did it!", Frank Sinatra.
01:45:10Endringer, 1960-tallet. Tenkemåte, klasseskille, kulturskille. Datamaskin.
01:47:10Tidsepoke. 500 år tilbake, Martin Luther, individualisering, personifisering av forholdet til Gud.
01:47:40Religion. Æra startet, vestens fremgang, dominans. Skepsis til alt. Hypotese godtas ikke uten grunnlag.
01:48:05Tendens fortsatt utover 1960-tallet. Individualisering av økonomi.
01:48:25Har fortsatt. Kanskje til negativt resultat.
01:48:45Ansvar. En tid tilbake, person ved "Smålungen", spiste pølse, slapp papiret. Ba ham kaste papiret. Ville ikke. Spurte hvorfor.
01:49:30"Jeg er en gründer, sa han, jeg skaper arbeidsplasser."
01:49:45Slik tendens, slått ut uheldig. Tar ikke ansvar i samfunnet. Individualisering av skaftet.
01:50:10Individualisering uten ansvarlighetsfølelse, uheldig. Media, Facebook.
01:50:55Døden. Frykter mer tiden før. Fysisk svekket, ikke trene, gå tur, miste førigheten. Svekket på andre måter. Engstelse, liker ikke.
01:51:30Kan skje, ikke sikkert. Hjerneslag 2011. Senere, mindre drypp. Påvirket taleevnen.
01:51:55Skikkelig smell. Samboer, 27 år siden, kreftoperasjon, fjernet bryst. Spredning, leveren. Behandling, fungert. Håp.
01:52:30"Hun er mye tøffere psykisk enn meg", aksept av tilstand. Medisiner, livsforlengende.
01:53:00Mat, holde seg i form. Aksepterer situasjonen.
01:53:15Samboer, 7 år yngre. 80års-psyké, ikke det samme.
01:53:35Ikke redd døden, men tiden forut. Svekkelse.
01:54:00Risiko, mestring, valg. Kan ikke velge lenger.
01:54:2080års-grensen. Paradigmeskifte.
01:54:35Følelse, gå baklengs inn i fremtiden.
01:54:50Lykken, noe godt, positivt å se frem til. Trøbbel med det nå. Eksistensielt. Jobber med det.
01:55:20Vet mye om seg selv. Uavvendelig.
01:55:35[Intervju slutt]

Grethe Sangolt

lagt inn 29. sep. 2019, 09:44 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. sep. 2019, 09:47 ]


Då Grethe Sangolt var 21 år, gjekk ho og venninnna Gunvor Haakonsen saman om å kjøpa ein scooter. Sommaren 1957 køyrde dei med den til Italia og Frankrike for å vera med på arbeidsleirar for ungdom som FN-sambandet arrangerte: Fyrst steinarbeid i Torino, deretter drueplukking i i Frankrike. Det vart ein eventyrleg tur, spekka av opplevingar. I juni 2017 fortalde ho om reisa til Lise McKinnon i intervjustudio i Bergen Bibliotek.  Det er denne forteljin
ga som er publisert nedanfor. 
(Sjå oversyn med tidskoder til innhaldet i forteljinga under.)

Då dei kom heim vart dei intervjua av avisa Dagen . Klikk på biletet av avisartikkelen for å få lesbar storleik. (Viss skrifta enno er for lita, kan du trykke samtidig på CDtrl-tasten og +teiknet på tastaturet ditt)

I juni 2018 fortalde Grethe meir omm oppvekst og ungdomsår i eit interbju med Bjørn Enes. Du finn det her.



Grethe Sangolt - ein scootertur i 1957

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/246589995#t=0h27m50s

00:20:00 21 år. Dermed myndig
00:45:00 Arbeidet i familiens bedrift, Fossmark Leker
01:15:00 Søsken
02:00;00 Hadde sett scootere i byen, fine farger
02:25:00 Ville ut og se store og flotte bygninger med mere
02:56:00 Spleise på en scooter
03:11:00 Hadde bilsertifikat, Gunvor fikk kjøretillatelse for scooter
03:25:00 Annonse i avisen, scooter 125 cc ønsket
03:50:00 Ingen teknisk kunnskap. Visste bare at plugger måtte renses
05:00:00 Nyrebelte viktig. Ikke krav om hjelm
05:20:00 Problem: hadde lovet å dra på påsketur med venninner
06:20:00 Mange detaljer å planlegge. Mye utstyr. Valuta
07:10:00 Mor bekymret, men nektet dem ikke å reise, var greie jenter
08:06:00 Bare nyrebelte, ingen snakket om hjelm
08:30:00 Årsak til reisen: FN-sambandet kontor i Bergen, bestyrer Rolf Schoder. Hørt om internasjonale arbeidsleirer for ungdom
00:00:00 Valgte leir med steinarbeid i Italia nær Torino, fulgt av drueplukking i Champagnedistriktet, Frankrike
10:53:00 Kompis på Kvamskogen ga mye god niste med
00:00:00 Regn og glatt. Ferge Kvandal-Kinsarvik
11:40:00 Opp Måbødalen. Gunvor haiket med engelskmann. Grethe kjørte tungt lastet scooter
12:20:00 På do bak buskene
12:50:00 Krøderen. Ungdomsherberge. Sveiser ønsket Gunvor til budeie. Gratis melk og poteter. Hjelpsomme folk alle steder
14:15:00 Innom tante i Oslo. Gratismat og formaninger
14:50:00 Praktiske Nidar suppeblokker. Hadde primus med. Alle selvkokte måltider kalt «herremåltider»
15:18:00 Til Sverige. Venstrekjøring ok
15:50:00 Liseberg. Takket nei til «mann med tykk lommebok»
16:13:00 Ferge til Helsingør. Flørt med norske gutter
17:20:00 Danmark. Lang kjøretur i regnvær. Ikke telt med, skulle overnatte på herberger.


18:20:00 Tyskland. Svære kirker og borger. Konserter, Bach, en organist het Waldemar Kørner.
19:12:00 Potetåker, tok noen poteter, kokte på primus
20:00:00 Lengsel etter å se steder som Venezia og Roma, Peterskirken
20:32:00 Nektet adgang Peterskirken uten korrekt antrekk
20:45:00 Kjørte i festlige piratbukser, kjøpt i Bergen
21:25:00 Fikk «låne,» skjørt i Assisi, ikke gratis, måtte putte penger på bøsse etterpå
22:03:00 Peterskirken gigantisk
22:05:00 Måtte på do, reddet av dame i butikk.
22:28:00 Hadde gått på italienskkurs i Bergen
23:12:00 Ung mann viste vei til herberge i Roma
23:27:00 Friluftforestilling «Aida» om kvelden. Fantastisk. Gigantisk arena
24:15:00 Venezia «aulte» av unge menn. Gøy å flørte, men «det var vi som bestemte»
26:42:00 Salzburg. Marionetteater. Dukker i full størrelse. To Mozartoperetter
27:50:00 Handlet grønnsaker på marked hos kvinne som hadde mistet sin sønn under krigen i Norge, datteren hadde funnet brorens grav
29:40:00 Opp Brennerpasset til topps
29:47:00 Varierte opplevelser med norsk dame, «Lita» fra Narvik, i Innsbruck
34:54:00 Fjellpassene – en haiket, en kjørte scooteren Gratis hjelp på bensinstasjon
36:55:00 Vi var sultne hele tiden
37:40:00 Skulle til Torino. Problemer med kløtsjen
38:27:00 Leirkontoret i Torino, traff Tineke, nyutdannet prest fra Nederland og fransk jente
40:55:00 Fulgte leirbussen på scooteren, ganske langt til fjellbygden Prali. Tullio Vinay leder. Overrasket over at dette var et protestantisk prosjekt i katolske Italia. Godt tatt imot
42:28:00 Steder med allsang var noe som gikk igjen på denne turen
43:20:00 Første møte med peanøttsmør
43:45:00 Avtalte å møte Tineke i Nederland
44:25:00 Avreise til Frankrike. En i leiren sjekket motoren, girkasse tom for olje. Gratis hjelp. Hadde gitt scooteren navnet «Piccolina»
45:50:00 Regn og mørke. Grethe kjørte. Scooter gled i stor sving. Begges føtter kom under sykkelen, begge skadet, fikk hjelp fra franske i passerende bil
47:30:00 Gunvors arm måtte sys på helsestasjon drevet av nonner
49:30:00 Kom til druegård. Grønne druer. Veldig tungt arbeid. Sov på stor sal med jernsenger. Frokost sjokoladebit og tørt brød. Kjørt i lastebil til markene.

51:10:00 I Italia hadde kjørt stein i trillebår. Leder en ener på sitt felt, dypt kristen mann. Der delt rom med Tineke og den franske som var «litt spesiell»
53:10:00 Druegård, billig arbeidskraft. Husker ikke om de fikk lommepenger
53:57:00 Hver sin flaske champagne til avskjed.
54:29:00 Til Nederland. Traff Tineke og familie. Sang masse. Ønsket fisk til middag
55:35:00 Blitt oktober, mørkt og glatt. Forslag om båt hjem fra Rotterdam.
58:00:00 Avtalte fjelltur i Norge med Tineke neste år
58:20:00 Kjempematpakke fra Tinekes mor. BDS båt direkte Rotterdam-Bergen «Delfinus»? Skrapte sammen penger nok til billetter for seg selv og scooter, men ikke nok til matpå reisen. Ble invitert opp i byssen for å spise
01:00:28:00 Klemte hverandre da de så scooteren ble heist i land i Bergen.
01:03:06:00 Møtt med Tineke og Agape-leiren hadde gjort store inntrykk
01:04:50:00 Turen satt varige spor
01:05:00:00 Oppsummering, samt beskrivelse av de ulike herbergetypene
01:09:20:00 Alle glade da de var tilbake, men hadde vært lite negativ innstilling til at de skulle foreta turen
01:10:01:00 «Dagen» var den eneste avisen som hadde «fanget opp» turen
01:11:20:00 Slutt



Bjørn Helmich Pedersen (1924 - 2018)

lagt inn 29. sep. 2019, 09:39 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. sep. 2019, 09:42 ]


Bjørn Helmich Pedersen ble født i 1924  og vokste opp på Nordnes i Bergen. Han var med i bydelens buekorps, men husker også lek og moro i gatesmugene i trehusbebyggelsen. Han husker også både tekst og melidi til Nordnessangen.

Da andre verdenskrig kom, var han 16 år. Han husker flere episoder med bombing og store materielle skader. Det gikk blant annet hardt utover Nykirken flere ganger, en kirke han fortsatte å være aktiv i også etter at han flyttet fra Nordnes, 28 år gammel. Da var han blitt tollinspektør og hadde giftet seg.   

Bjørn Helmich Pedersen ble intervjuet av Bjørn Enes 14. november 2016. Dokumentasjnsarb eidet er gjort av Siri Lindstad.  


Bjørn Helmich Pedersen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/222151396#t=24m10s

00.00.00 Født og oppvokst på Nordnes. Trehus.
00.20.00 Mange lekemuligheter.
00.40.00 Alle kjente alle.
00.55.00 Husker alle i klassen fra Nordnes skole.
01.20.00 Hjemmeværende mor. Far var mekaniker på Telecompagniet.
02.00.00 Mødrene var hjemme.
02.50.00 Fedrene var ute i arbeid.
03.15.00 Lekte "blydunk. Fanget hverandre.
03.50.00 "Vi seiler, vi ror."
04.30.00 Mer om blydunk.
05.20.00 Kastet med syl.
06.00.00 Mange stygge gateuttrykk.
06.20.00 Mor forklarte hvorfor vi ikke skulle bruke uttrykkene.
06.50.00 Fikk aldri verken kjeft eller lusing.
07.40.00 Søndagsskole i Nykirken.
08.05.2000 Måtte vente til gudstjenesten var ferdig.
08.30.00 Fortalte om dagens tekst.
09.00.00 "Gud vet jeg vil være et solskinnsbarn".
09.20.00 Delt opp i klasser.
09.55.00 Aldri noe ballade.
10.20.00 Søndagsmiddag.
10.35.00 Kino på Eldorado.
11.10.00 Chaplin-filmer.
11.40.00 Var med i buekorpset.
12.50.00 Sang Nordnes-sangen.
14.40.00 Ikke alle var med i buekorpset.
15.00.00 Tur med to andre buekorps til Stavanger.
15.35.00 Turen kostet 12 kroner. Fikk brødrerabatt.
16.10.2000 Hadde aldri vært utenfor Bergen.
16.25.00 Vi seilte med Englandsbåten.
16.45.00 Mindre by, men hyggelig.
17.10.00 Overnattet i turnhallen.
17.35.00 Hadde oppvisning i Stavanger sentrum.
18.15.00 Jeg var 12 år. Broren min var 14.
18.35.00 Klassetur til Oslo. 7. klasse.
18.50.00 Tok toget. Var lovet å ta Oslofjord hjem.
19.10.00 Var fullt på båten.
19.45.00 Overnattet på Vaterland skole. Var på mekanikkutstilling.
20.25.00 Jernbanen hadde utstilt lokomotiver og vogner.
20.50.00 Spiste på restaurant.
21.10.20 Klassen ble spredt for alle vinder.
21.50.00 Jeg gikk videre på middelskolen.
22.45.00 Dyktige lærere.
23.20.00 Gikk videre på gymnaset. Ble kjent med August Ratke.
24.10.00 9. april. Hadde vært i ynglingeforeningen kvelden før.
24.55.00 Flåte på vei opp langs kysten.
25.30.00 Våknet kl. 4. Hørte snakk i gata.
26.00.00 Ute på Nordnespynten. Så alt.
26.25.00 Tyske flygeblader.
26.55.00 Ut på Skolterudskaien. Båten Köningsberg.
27.25.00 Flyalarm.
27.50.00 Amerikansk båt, Flying Fish.
28.30.00 10. april. Engelskmennene bombet Köningsberg.
29.50.00 Tyske soldater på Klosterhaugen.
30.35.00 Hadde begynt med tysk på skolen.
31.00.00 Vi eide huset på Nordnes. Leieboerne var redde og flyttet.
31.30.00 Ruter ble knust under bombing.
32.00.00 Det var bare vi som bodde der.
32.25.00 Tyskernes hus brant. Tvang seg inn hos oss.
33.20.00 Vi ga uttrykk for vår mening.
33.50.00 De kalte oss "engelske hunder".
34.00.00 Fikk god kontakt med noen østerrikske soldater.
34.50.00 Tyskerne betalte husleie.
35.00.00 Tysk organist i Nykirken.
36.20.00 Ga meg det tyske nytestamentet, med hebraisk signatur.
37.45.00 Alle tyskerne forsvant natt til 8. mai.
38.20.00 I 1940 var jeg 16 år.
38.50.00 Skulle dele ut telefonkataloger som ekstrajobb.
39.05.00 Katalogene ble lagt under Smørsbroen.
39.20.00 Eksplosjon på kaien.
39.50.00 Søkte tilflukt.
40.10.00 Ødeleggelser på Nordnes.
41.10.00 Kø for å få nye vinduer.
41.40.00 Nykirken brant.
42.25.00 Klokkeren forsøkte å redde ut ting.
43.00.00 To store kirkeklokker falt ned.
43.25.00 Jeg måtte konfirmeres i St. Jørgen hospitalkirke.
43.50.00 Nykirken ble skadet flere ganger.
44.20.00 Manglet kirketegninger. Fikk tegnet opp.
45.00.00 Begynte i Tollvesenet. Var der i 47 år.
45.35.00 Jobbet ute på Tollboden.
45.50.00 De annonserte etter folk. Jeg likte meg godt.
46.30.00 Tok tollerskolen i Oslo. 2 år.
47.00.00 Tilbake til Nordnes. Var blitt tollinspektør.
48.10.00 Fortollet alle slags varer.
48.45.00 Fortolling av biler.
49.35.00 Nye typer varer.
50.50.00 Få konflikter med kundene.
51.25.00 Satt i den gamle tollbygningen.
52.00.00 Avdelinger på posten, jernbanen og kaien.
52.20.00 Historie om en som ville hente en dyr pakke på posten.
53.55.00 Bodde på Nordnes til jeg var 28 år.
54.05.00 Giftet meg. Flyttet til Gimleveien.
54.30.00 Nykirken har et sjeldent interiør.
55.00.00 Jeg skulle hente en kamerat i Oslo.
55.20.00 Tur til Kongsberg.
55.45.00 Vi ville se kirken, men den var stengt. Dro i sølvgruvene.
56.10.00 Stod i kø med tre unge danske damer.
57.20.00 Møtte dem igjen i kirken søndag.
58.10.00 Vi tok inn på samme herberge som dem.
58.55.00 Vi dro og besøkte dem i Danmark.
59.10.00 Hun som ble min kone, møtte oss i København.
1.01.00.00 Vi forlovet oss.
1.01.25.00 Hun fikk jobb på Haukeland.
1.02.10.00 Jobbet der i 45 år.
1.02.55.00 Vi fikk ingen barn. Hun hadde hatt livmorkreft.
1.03.15.00 Vi var aktive i Nykirken.
1.04.15.00 Drev søndagsskole. Dramatiserte dikt.
1.05.00.00 Mine onkler kunne mange språk.
1.05.20.00 Den ene måtte være tolk for tyskerne.
1.05.30.00 Flyktet til Sverige.
1.05.50.00 Min andre onkel var kunstanmelder.
1.06.00.00 Gestapo forhørte ham.
1.06.15.00 Snakket med dem om kunsten i Berlin. Fikk gå.
1.07.30.00 Mor leste ofte høyt.
1.08.00.00 Zakarias Nielsen, "Gutten ved sin mors billede".
1.17.30.00 Kona dramatiserte diktet.
1.18.20.00 Skuespiller Erik Svendsen var med.
1.18.50.00 Dette må ha vært på 1960-tallet.
1.19.25.00 Min danske svoger skaffet boken.
1.20.50.00 Jeg har alltid husket godt.
1.21.35.00 Jeg er en tilfreds mann.
1.22.00.00 Konas familie var lette og greie.
1.22.50.00 Onklene mine het Per og Jens Korsvold.
1.23.15.00 Min tante og kusine jobbet her på biblioteket.
1.24.05.00 Min søster var en lesehest.
1.24.45.00 Jeg har alltid likt å lese.
1.25.10.00 Høytlesning på skolen.


Holsen

lagt inn 29. sep. 2019, 09:15 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. sep. 2019, 09:34 ]

Del 1:
Per Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christieparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april 1944 og bombingen av Holen skole. Da Fridalen skole ble omgjort til sykehus fikk dette konsekvenser for Per Atle Holsen, men i det store og hele ble barna skjermet for de største påkjenningene ved at landet var okkupert.

Per Atle Holsen forteller videre om en ungdomstid der det fortsatt var skarpt skille mellom Bergen og Fana kommune. Ungdomstid og organisasjonsarbeid på 50 tallet var preget av samholdstanken, og ungdomsopprør var ikke blitt et begrep. Holsen forteller også engasjert om hvordan eksplosjonen påvirket bybildet, og hvordan en fremdeles kan lese spor i arkitekturen: enkelte store, monumentale bygg skjermet deler av den opprinnelige bebyggelsen, mens andre deler ble hardt rammet.

Opptaket er gjort i studio1 i Bergen offentlig bibliotek. 22.11. 2016. intervjuet er gjennomført av Jostein Saakvitne. 
Dokumentasjonen er gjort av Camilla Bøe.

Detaljer fra intervjuet finnes i oversikten under. 

Per Atle Holsen - Del 2:



Per Atle Holsen - Del 2:


Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/208829974#t=16m45s )



Del 1:
00:00:00 Oppvekst i Gimleveien
00:45:00 Familien
02:12:19 Morningen 20.april
03:35:10 Telefon fra morfar
04:08:16 Kjøretøy full av skadede
05:39:08 Fridalen skole som sykehus
06:09:08 Lite informasjon, men mye snakk om båten
06:56:14 En vannvittig eksplosjon!
07:34:08 Monumentale bygg tok støyten på Nordnes
08:45:12 Dagene etterpå
09:28:02 Tilfeldighetenes spill
09:54:00 Skolestart på Fridalen skole
11:12:07 Klasserom og utsikt mot byen
12:00:09 Flyalarm og bomberfly
12:56:15 Fridalen blir sykehus igjen
13:27:21 Hele skolen flyttet til Nykronborg
13:56:20 Hva visste vi barna?
15:12:10 Skoletid på Nykronborg
15:43:11 Omgangskole
16:45:00 Et barns opplevelse av okkupasjonen
18:56:00 Familie i fangenskap
20:07:00 Mor ble frosset ut av klubben
21:57:15 En uniformert nazizt i gaten
22:59:00 Fredsdagen
25:18:24 Amerikapakke
26:01:18 Bygrensen mellom Bergen og Fana
27:52:08 ingen kontakt mellom oss i Bergen og de i Fana
28:26:10 Bade i Nordåsvannet
29:21:18 Vareknapphet?
31:19:12 Uteseilere og etterkrigstiden
33:47:02 Ungdomstid på 50 og 60tallet

IOGT og Forbundet
35:28:10 Ikke noe opprør, men samhold
36:58:15 Dagens teknologi
37:57:14 En dramatisk opplevese for meg som 7-åring
38:27:58 Plager i ettertid?
38:42:01 Bryggesiden under eksplosjonen
39:36:02 Langs havnen kan vi lese sporene etter eksplosjonen
39:58:10 Og vi kan se det fra Fløyen
40:20:14 Søndagstur på byfjellene
42:12:07 Ikke noe mer å fortelle…
Del 2

Del 2 av dette intervjuet er enno ikkje dokumentert. 

Me tar med stor glede mot dugnadshjelp til dette arbeidet. 

Sjå under hovudmenyen "Ny samlar?" om korleis det kan gjerast - særleg dette avsnittet: 

Ta gjerne kontakt med post@memoar.no viss du kan hjelpa til! 

Gunda Kārkliņa

lagt inn 29. sep. 2019, 09:09 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. sep. 2019, 09:13 ]

Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera, helsa Partiet og svara på spoørsmål om samfunnsliv og politikk. Men dei levde eit liv heime, og eit anna ute og på på skulen. Dei feira jul og påske i løynd, og når dei vaksne kom saman og drakk brennevin, song dei latviske fridomssongar. 
Ho tok lærarskulen og kom til Riga i 1987. Då var det begynt med demonstrsjonar rundt fridomsstatua. Då song dei ope for alle, sjølv om dei risikerte arrestasjon. Det var m,eir og meir spent, heilt fram til barrikadetida i 1991. Den 7. januar, den mest dramatiske dagen av dei alle, låg ho på sjukehus og fødde dotter si. Etter fridomen var livet vanskeleg - men det var likevel ei stor glede i alle. Det var ikkje før ti år seinare, når alt tok til å gå betre, at folk tok til å klaga. 
Sjølv kom ho til Noreg fyrste gong i 1993, ho fekk eit friår på Birkeland Folkehøgskule i Agder. I mange år var ho i Noreg på sommarjobb. Ho hadde alltid dotteras med - pog kdlå ho vart vaksen og skulle studera, søkte ho seg til Bergen. Der fylgde Gunda med.
 "Noreg har blitt det andre heimlandet mitt", seier ho. "Nokre menneske må leva mellom to land.." 

Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 7. juni 2017. Intervjuar var Bjkørn Enes frå Memoar. Intervjuet er ein del av Hordaland Fylkesbibliotek, Innvandrarrådet og Memoar sitt prosjekt "Rom for møter". 

Gunda Karklina:



Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/228782404#t=33m40s ) 



00:00:00 Kjem frå Tirza i det austlege Latvia

Hadde sykkel då ho vart ungdom

Akte mykje og gjekk på ski om vinteren
02:04:00 Vaks opp i eit tidlegare menighetshus
03:15:00 Det var eit murhus og ganske fint med vakre syrinbuskar
03:45:00 Pappa var busssjåfør og seinare meklanikar. - mor arbeidde på apotek
04:15:00 Farmor og farfar passa oss då me var små
04:48:00 Dei hadde stort hus med fin hage – ho som eigde det hadde reist til USA
06:25:00 Farmor var veldig fin dame. Hadde berre tre års skulegang men snakka tre språk
07:06:00 Farmor flytta frå Polen då ho var 29 år . .
08:32:00 I sovjetisk tid arbeidde dei vaksne i Kolkhos – (Kollektivbruket)
09:10:00 Farmor sang mykje, og fortalte om krigen og då ho arbeidde for ein lege i bygda
10:20:00 Legen vart deportert til Sibir etter krigen og kom aldri attende
. Fafar elska meg høgt. Han las og fortalde eventyr. Alle ville ha han då han var ung
12:30:00 Han var møllar då Latvia var fritt – før krigen. Dei som eigde mølla vart og deporterte
13:30:00 Kanhende pappa hugsar om nokon kom attende frå Sibir
13:59:00 I Sovjetisk tid var dei redde for å fortelja
14:50:00 Når dei drakk brennevin, fortalde dei litt. Då song dei latviske fridomssongar.
16:20:00 Julefeiring var forbode då eg vaks opp. Men me feira hemmeleg jul.
17:50:00 Trur fleire feira jul, men eg har ikkje snakka med nokon om det.
18:05:00 Nyttårsfeiring var vanlig i Sovjetunionen. Me hadde nyttårsferie
18:48:00 Ein gong tok mor oss med i kyrkja i jula. Etterpå vart ho kalla inn til rektor
20:20:00 Alle var med i Unge pionerar – me lærte å marsjera og å helsa Partiet
21:30:00 i vidaregåande skule vart nokre med i den kommunistiske ungdomsorg – men ikkje alle.
22:20:00 Det var egentlig ganske greit å vera med i pionerane.
23:10:00 Men nå ser eg det som opplæring i kommunisme – alle måtte vera med
23:50:00 Ein gong fortalde i jente at dei hadde feira påske – på Lenin sin bursdag
26:00:00 Ei verd var heime – ei anna verd var på skulen.
27:10:00 Eg høyrde lite om krigen. Berre at det var velferd då Latvia var fritt før krigen.
27:40:00 Under krigen var nokre på latvisk fridomsside og andre var på den kommunistiske sida.
28:05:00 Morfar var på den kommunistiske sida – han blei skoten av dei som sto for det frie Latvia
29:00:00 Vanskeleg å seia kvifor morfar valde sovjetisk side.
29:50:00 På grunn av han vart ikkje mamma sin familie deportert etter krigen.
30:45:00 Mormor tok oss alltid med til morfar si grav.
31:42:00 Mi syster hadde ei venninne som kom heim att frå Sibir
32:50:00 Litt rart – eg får tårer i augene av desse spørsmåla
33:40:00 Utdanning: Eg likte pionerleiaren. Ho var lærar. Det ville eg og bli.
34:37:00 Reiste til Liepaja for å studera pedagogikk.
35:19:00 Det var gratis å studera i Sovjetperioden.
35:40:00 Liepaja var ein flott by. Vintrane er milde. Mange fine soldatar der – men lite kontakt
37:30:00 Studerte frå 83 til 87. Dei siste åra greip ideen om uavhengighet om seg. .
37:49:00 Skitrenaren vår var veldig oppteken av Latvias historie og kunst og fridom
39:49:00 Flytta til Riga i 1987 – fridomsrørsla var begynt då.
40:15:00 Min kjæreste var også opptatt av fridomen. Han las ulovleg litteratur.
41:00:00 Me gjekk på møter ved fridomsstatua for å synga latviske songar
42:00:00 Me var ikkje redde – me ville bli fri Mange unge, men mest folk i 50-åra
42:25:00 Song er viktig i Latvia. Me song oss til fridom
44:18:00 Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå
46:10:00 Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga...
46:45:00 Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd
48:50:00 Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie
49:20:00 Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom
49:44:00 Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla
50:45:00 Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva
53:20:00 Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga
54:20:00 Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut.
55:50:00 Offentleg tilsette har dårleg løn.
56:24:00 Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England.
57:37:00 Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg.
58:50:00 Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93
12:00:00 Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk
60:40:00 Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år
62:18:00 Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen –
63:40:00 Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga
64:27:00 Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her
65:20:00 Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk
65:53:00 For meg er Noreg blitt det andre heimlandet.
66:38:00 Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir.
68:00:00 Nokre menneske må leva mellom to land.

slutt

Kim Nga Dao Bratland

lagt inn 29. sep. 2019, 09:05 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. sep. 2019, 09:08 ]

Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i 1975, flykta fleire og fleire i familien. To sysken overlevde dramatiske flukthistorier, ein bror kom til Kanada og ei syster kom til Australia. 

Sjølv forsøkte ho og å flykta i 1981, men mislukkast. I staden fekk ho arbeid ved eit dukketeater i Saigon. Ho hadde gått i fransk skule, og snakka både fransk og engelsk. Difor vart ho tolk når teateret eller kulturdepartementet fekk besøk. Slik kom ho i kontakt med nordmannen som i dag er mannen hennar. Dei gifta seg i 1993, og ho fekk flytta til Noreg året etter. 

Ho arbeidde hardt for å læra seg norsk, fekk arbeid i ein barnehage i 1996 og på Møhlenpris skule i -98. Der arbeider ho framleis. Ho fortel om møtet med norsk mat, norsk språk, norsk kultur, religiøsitet og dilemma med å leva mellom kulturar. 

Ho reflekterer om identitet, om sonen som har budd 12 år i Vietnam, sju år i Noreg, 16 år i London - og som nå skal flytta til Australia. Og ho delar tvilen sin om kor ho sjølv skal gravleggjastnår den tid kjem. 

Memoaret er ein del av samarbeidsprosjektet «Rom for møter» der Bergen offentlige Bibliotek og Memoar deltek. Opptaket vart gjort 7. august 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet i etterkant. 


Kim Nga Dao Bratland:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/229578917#t=132m29s ) 



00:00:00 Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son
01:17:00 Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989
02:08:00 Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort
03:20:00 på grunn av krigen vart me splitta i mange land
04:10:00 Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931
04:31:00 Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk
05:12:00 Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker
06:10:00 Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon
07:30:00 Vietnam har vore dominert av andre i tusen år
08:00:00 Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom.
08:40:00 Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt
09:55:00 Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde
10:48:00 I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt
11:20:00 Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida
12:13:00 Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon
12:40:00 Svigerinne hadde hus på landsbygda
13:00:00 Me klarte å selja huset i Saigon
13:40:00 Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han.
14:20:00 Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. .
15:47:00 I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt.
17:07:00 Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger
17:57:00 Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980
18:22:00 Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks.
20:38:00 Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake
21:38:00 Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk.
22:20:00 Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet
22:35:00 Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år
23:15:00 Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann.
24:33:00 I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit
25:14:00 Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975
25:52:00 i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv.
26:19:00 Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS -
26:31:00 «Kvifor gret sola?»
26:53:00 Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule.
27:43:00 Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet.
28:35:00 Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der
29:00:00 Fyrste dag i Noreg: Det var så kaldt at eg ikkje klarte å snakka.
30:09:00 Eg møtte svigermor og fekk fårikål. Norsk mat var spesiell....
32:13:00 Eg ville læra norsk: Såg på fjernsyn, snakka, hang lapper overalt
33:23:00 Nygård skule - seinare tok eg norsk gramatikk på universitetet
35:05:00 Skriftleg norsk går bra – nå rettar eg mannen min side skrivefeil...
36:27:00 Meir om Nygård skule
37:13:00 Norsk kultur liknar på fransk – bortsett frå maten..
37:28:00 U -Y – Æ – Ø og preposisjonane er problemet på norsk-
39:50:00 Norske ordtak
40:54:00 Vietnamesiskie ordtak er ulike
41:46:00 I norsk kultur prøver folk å forstå andre – til og med born
43:12:00 Men samtidig er der lite respekt i Norge. Ville helst ha noko midt mellom
44:19:00 En elev sa «Flytt deg!» til ein lærar
44:40:00 Sonen min bukka til læraren i staden for å ta han i handa
44:45:00 Han gret, for han fekk ingen lekser. Norsk skule er veldig lett....
46:16:00 Norske barn er flinke med engelsk og musikk
47:40:00 Lite kontakt med andre vietnameserar
48:00:00 Vietnameserar samlar seg ofte i avgrensa område – og har nesten berre kontakt med kvarandre
48:34:00 Det er lettare for dei eldre – men vanskeleg for ungane
49:30:00 Det er viktig å finna ein balanse mellom kulturane
50:21:00 Sonen min snakkar vietnamesisk som ein liten gut
52:25:00 Dilemma – når du har jobb, er det vanskleleg å reisa mykje heim
53:50:00 Neste generasjons identitet kan bli vanskeleg
54:18:00 Kor skal eg bu som pensjonist?
54:50:00 Kor skal eg begravast?
55:55:00 For neste generasjon vert kanskje ikkje så vanskeleg
57:37:00 Eg er buddist. Eg trur alle religionar har same grunnregel.
58:36:00 Min mann er protestant. Men nå vil han bli buddist
58:47:00 Det er ikkje problem å gå i kyrkje eller moske eller tempel
60:24:00 Forskjell mellom «ghetto»-barn og barn av blanda ekteskap
61:37:00 Bakgrunn i fransk skole
63:10:00 Vietnamesisk gruppe fokusert på rikdom og fasade.
63:50:00 Då eg søkte jog fekk jobb, trudde mange at eg fekk jobb pga min mann
64:50:00 Eg tenkte det var viktig å læra norsk og være sjølvstendig
65:40:00 Når ein kjem til ein nytt land, er det enkelt å omgås landsmenn, men då vert det vanskeleg å klara seg
68:19:00 Nordmenn er ikkje så opne som britar eller amerikanarar
69:20:00 I USA eller storbritania er folk vennligare enn i
70:14:00 Mange spør meg kor eg kjem frå. Det er ikkje uhøflig.
71:53:00 Eg er vand til å vera open.- nyssgjerrighet
73:49:00 Folk som reiser mykje er opnare enn folk som ikkje reiser.
74:25:00 Vanlige folk i Vietnam veit ikkje noko om Noreg – men det endrar seg
75:19:00 Det er betre å leva i Vietnam nå. Men ein må ikkje snakka om politikk.
73:35:00 Myndighetane forstår at dei som reiste sender pengar heim
77:38:00 Dei som reiser ut er unge folk frå middelklassen-.
78:16:00 Folk frå landsbygda reiser ikkje ut.
79:09:00 Etter 1975 til ca 2000 var Vietnam lukka. Etter 2000 er det opnare
80:38:00 Etter at grensene vart opna, reiser folk meir – også som turistar
81:45:00 Folk som hadde flykta kom heim, mange andre fekk lyst å reisa.
83:25:00 Mange unge vil reisa or å studera og arbeidea – og så dra heim att
84:40:00 Framtida – økonomien er opnare, men ellers er lite endra.
85:59:00 Noen deler av norsk innvandringsdebatt er viktig.
26:35:00 Det er ikkje rett å reisa attende på feire til eit land du har flykta frå
88:53:00 Eg reiste for eg ville bu ein stad der eg kunne tenkja fritt. Eg har ikkje det nye flagget.
90:45:00 Sonen min er ikkje lenger knytta sterkt til budhismen
91:52:00 Migrasjonsbakgrunn er ein fordel når eg skal læra borna om toleranse
93:18:00 Dette er også ein fordel når me snakkar om religion
95:28:00 Borna er interesserte i å høyra -fd.eks om ulike gravferdskikkar 
96:45:00 Borna sa «Du snakkar ikkje norsk» -
98:39:00 Eg har aldri opplevd vanskar med å vera utlending
99:14:00 Berre ein gong ville ei dame ikkje sitja ved sida av meg.
100:12:00 Min mann føler at nokre trur han har «kjøpt ei kone» i Asia
101:02:00 Eg vart fotfylgd i ein butikk -ekspeditøren trudde visst at eg ville stela
102:02:00 Men ellers har ingen snakka nedlatande til meg.
102:27:00 Somme trur at innvandrarar tar jobben frå folk. Men kven vil ha dei jobbane viss dei ikkje må?
103:45:00 Min son har f.-eks. Skapt sin eigen arbeidsplasas.
106:13:00 Eg har framleis sterk knytting til Vietnam, men vil aldri attende. Eg veit ikkje kor eg vil gavleggjast
108:34:00 Eg trur ikkje eg vil gravleggjast i Vietnam
109:42:00 SLUTT

1-7 of 7