Bergen‎ > ‎

2019

Svein Bolstad

lagt inn 22. nov. 2019, 04:28 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2020, 15:31 ]

Svein Bolstad er fødd i 1949 og har arbeidd som lærar i Bergen og Fusa. Han er aktiv slektsforskar og har skrive ei innhaldsrik bok om slekta si, som han vurderar å publisera. Han er aktiv i Kronstad Hovedgård Kulturforening, der han mellom anna er medlem av programkomiteen i "Kafé Sokrates".

Bolstad delar her forteljinga om huset sitt, Kronstadveien 45 i ein film som er laga av Einar Fredriksen. Lenger nede delar han også opptak av eit foredrag på Kronstad hovedgård om Bergens Sporvei og annan lokaltrafikk i Bergen.

Loggen over innhaldet er også laga av Svein Bolstad. 




Om Kronstadveien 45:


00.00.00

Innledning av video om Kronstadveien 45.   Musikk: «Trettifyran» med Per Myrberg (1964) Skrevet  av Stuart Hamblem (This old house 1954). Bilder av huset fra 2017.       

 

00.20.00

Svein Bolstad begynner å fortelle husets historie fra det ble bygget i 1920. 

Dokumenter fra Bergen Byarkiv

01.10.00

Dokument om kjøp av huset fra Bergen kommune.

01.20.00

Tegning for utbedring av hagen. 1948

01.39.00

02.25.00

Husvillkomite i Bergen kommune etter bybrannen i 1916.

03.45.00

Kommunen kjøper huset i 1921

04.18.00

Besteforeldre, familien Størksen, flytter inn i 1920, etter tillatelse fra Husvillkomiteen, men Leieboerforeningen hadde allerede okkupert huset. Husvillkomteen og Leieboerforeningen blit litt forvekslet i fortellingen.

05.18.00

Huset bygget som enebolig, men fire familier flyttet inn.

06.46.00

Der bodde på det meste 23 mennesker i huset.

07.06.00

Folketelling 1928.

08.14.00

Hvordan var det å bo i huset? Familien Strand flytter i 1935.

09.27.00

Mye lytt. Lite privatliv.

10.17.00

Etter krigen. Kommunen selger til Besteforeldre i 1955.

11.15.00

Svein Bolstad og foreldrene flytter inn.

12.17.00

Svein og Reidun Bolstad overtar huset i 1990

12.33.00

Fortelling slutt.

 

Bilder av beboere i huset og gutter i gaten med kommentarer av Svein Bolstad

16.05.00

«Trettifyran» en gang til Avslutning.

16.21.00

Slutt.

 



 

Foredrag om Bergen Sporveier

 Logg. Svein Bolstad holder foredrag på Kronstad Hovedgård om Bergen Sporvei og annan kollektivtrafikk i Bergen. 22.02.2018. Utskriftvenleg logg  

Opptak med Samsung mobiltelefon. 

00.00.00

Arild Crovo ønsker velkommen til foredrag i Kronstad Hovedgård kulturforening, 22.02.2018.

00.04.15

Foredraget begynner. Historisk tilbakeblikk. Bergen på slutten av 1800-tallet.

00.05.31

Gamle kart. Befolkningsutvikling

00.07.10

Fløttmenn.

00.07.56

Laksevågsfergen, Puddefjordsbroen.

00.08.38

Andre ferger, Uren.

00.09.00

Vossabanen 1870, Lille Lungegårdsvann.

00.10.18

Lungegården, Nonneseter Vincents Lunge

00.11.25

Båttrafikk Lille Lungegårdsvann.

00.11.58

Solheimsviken Jernbanestasjon

00.13.14

Bygning, Bergensutstillingen1898.

00.14.29

Havnespor, Bryggen

00.15.00

Jernbanevogn trukket av hester over Byggen.

00.15.50

Store jernbaneplaner. Laksevåg. God økonomi under 2. verdenskrig.

00.16.46

Hesteomnibuss.

00.1830

Strandgaten 1890

00.18.53

Werner von Siemens, oppfinner av el.-lokomotiv og trikk. 1879

00.20.14

 Bergens el. Sporvei søkte konsesjon. Innvilget i 1895. Solgt til  Union Electrische Gesellshaft, Berlin, same år.

00.21.35

1897 Sporveisdriften starter. Kullkraftverk, Vestre Strømkai.

00.22.07

Bergensbrannen 1916. Kart, sporveislinjer.

00.22.58

Bilder. Trikk, Torvallmenning før brannen.

00.24.15

Dame hopper på. Hattenåler.

00.25.00

Reglement for trikken.  Vaktposter. Rothaugen.

00.26.14

Liten fortjeneste, Enkeltspor.  Toppfart: 12 km. I timen.

00.27.30

Bergen Skipperforening. Småstrandgaten. Før og nå.

00.28.06

1913. Innkjøp av trikker fra Tyskland. Norddeutsche Waggonfabrik, Bremen

00.28.54

Interiør fra trikk.

00.29.30

Tilhenger.

00.29.45

Førersveiv. Kufanger. Stående trikkefører.

00.30.35

Arbeidsforhold. Mange sjøfolk.

00.31.18

Mulktprotokoll. Lønn.

00.32.00

«Han var, er og blir en sunnfjording.»

00.33.14

Bergen kommune overtar driften i 1914. Nye Vognhaller,

00.34.38

Min bestefar. Jacob Størksen. Begynte på sporveien i 1913.

00.34.55

Mer om bergensbrannen i 1916.

00.35.22

Mye penger under 1. verdenskrig. Gjennoppbygging etter brannen. Kart.

00.36.54

Sporveisfolk i uniform. Bilde

00.37.24

Personalboliger. Trikkebyen på Møhlenpris. Verkst. Personale i Ibsens gate.

00.38.00

Trikkemerker. 20 øre.

00.38.23

Haukeland sykehus. Stoppested.

00.39.05

1921. 15 nye trikker og 10 tilh. Fra Norddeutsche Waggonfabrik, Bremen

00.40.15

Tegning av trikk. Trikken som kunstnerisk inspirasjon.

00.40.42

Pantograf på trikkene.

00.41.30

1926-26. Streik i flere måneder. Lønnsnedsettelse. Streikebrytere.

00.42.30

Arbeiderbevegelsen i Bergen radikalisert. Avisen Arbeidet. Bok av Gunnar Stålesen.

00.45.20

Mord på trikk 112. Vinter og Sommeruniformer.

00.46.19

Pensemann.

00.46.3

Fløybanen åpner i 1918.

00.46.58

Tårnbiler.

00.47.19

Første busser på Sporveien. 1928.

00.49.00

Balaklava. Trangt for linje 5 på Stølen.

00.50.53

Linje 7. Fjøsangerveien. Busskur. Elvis is dead and forgotten. The king now is J.R.

00.52.10

Stadsporten. Buss kjører gjennom.

00.52.50

Trikke og Bussliner 1938.

00.54.05

Krigen. Kvinnelige konduktører.

00.56.05

Vanskelig drift for busser  under krigen. Tyskerne konfiskerte 5 trikker.

00.55.30

Arvid Nilsen synger «Trikkevisen» av Finn Bø og Bias Bernhoft. Fra 1942.

00.59.30

Likvidasjon av Nazist på trikk 112 i Nygårdsgaten.

01.00.30

Sporveisarbeider og sabotør Reidar Olsen blir drept av Gestapo. Minneplate.

01.01.20

Krigen er slutt. Sporveien har mye penger. Reklame. Audun Hetland.

01.01.56

Nedslitt materiell. Sjølbygget buss.

01.03.00

1947. 50 års jubileum. Fest på Grand.

01.03.22

Nye Trikker bygget på Strømmen. Tegning fra Bjørnsons gate.

01.04.20

Askebeger. Røyking tillatt på tilhenger.

01.04.36

Interiør. Nye trikker og tilhengere.

01.05.02

Utnavn. Fanahallen kino.

01.06.14

Babyface.

01.07.04

Kalfarbakken. Bratt trikkelunje.

01.08.16

Konrollørkiosker.

01.09.02

Trolleybusser til Mulen 1950. Sving i Helgesens   gate.

01.10.00

Trangt i Ole Irgens vei.

01.10.35

Chanke buss om vinteren.

01.10.58

Buss kalt Langebrød.

01.11.37

1958. Kalfartrikken nedlagt. Erstattet med trolleybusser bygget hos Munch.

01.14.22

Paddemyren, Mannsverk. Nytt verksted og garasjer.

01.16.00

Leyland busser 1965. Bygget hos PHT Schmidt

01.16.32

Ulykker , kollisjoner.

01.19.10

Dikt om Kalfartrikken. 1958. Underskudd på sporveien.

01.21.34

Linje 1. Minde-Engen. Danmarks plass. Gutt hang bak på trikken. Til stede i salen

01.24.20

Linjenett. 1920 og 1965. Kart.

01.25.40

1965. Trikken blir nedlagt. Opphugging av trikker

01.25.23

31. des. 1965. Siste trikketur.

01.27.30

Trikker på havets bunn ved Knektholmen Florvåg.

01.29.37

Slaget ved Florvåg 1194. 2000 drepte. Under trikkene.

01.32.50

Film fra havbunnen ved Florvåg. Bekransing av trikk under vann.

01.35.07

Filmer. Tur med trikken.

01.39.25

Skoda trolleybusser. Dårlig kjøp.

01.40.25

Reklame på busser. Penger til velferdskassen for ansatte.

01.41.53

Linjekart 1970. Laksevåg og Fyllingsdalen er kommet med.

01.42.17

1977. Kvinnelige bussjåfører.

.01.42.50

Leddbusser. Siste gule buss. Sporveien blir fusjonert 1997.

01.43.19

1997. Sporveien 100 år.

01.44.07

Sporveisfunksjonærenes faforening 1909.  Reperatørene 1918. Blad: Nytt Spor.

01.45.15

Feriehjem i Skjelviken på Askøy. Hytte på Kvamskogen.

01.46.90

Mange lag for ansatte: Idrett, musikk, pensjonister, kosekomite.

01.47.90

Direktør Stensaker går av.

01.47.15

Der erste Omnibus der Welt.

01.49.50

Gamlebusser

01.52.15

Fergen. Alvøen. Sognefjorden.

01.52.35

Dampskip og busser. Våge på Tysnes.

01.53.00

Knottenerator under krigen.

01.53.13

Askøyferge.

01.53.40

Filmer fra bussverksted på Askøy. Lydspor: Johnny Cash. Funnet på Youtube

01.56.10

Fusabuss

01.56.32

Restaurerte busser.

01.95.00

Dårig veistandard. Grinder på veiene.

02.01.0

Oppstillingsplasser i Bergen før Busstasjonen.

02.02.20

Busstasjonen i Bergen. Åpnet 1958.

02.03.04

Fanabusser på Totand. Habbens pølsebod på Nesttun.

02.05.00

FOM (Fana, Os, Milde) 1965. PAN 1992.

0205.45

Gaia 1998. Tide 2006

02.06.08

Foredraget er slutt. Film fra bybanen like før åpningen i 2010.

 

 

 




Petersen & Skaar

lagt inn 18. nov. 2019, 23:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. des. 2019, 04:46 ]

Tor
 Henning Peterson (f. 1933) og Bjørn Skaar (f.1936) forteller om barndom og oppvekst på Damsgård. Om da krigen kom til Bergen, og hvordan det var å vokse opp i et okkupert land. Hvordan de overlevde og kom seg gjennom hverdagen. De snakker om traumer og redsel, okkupasjonsmaktens nærvær, familiemedlemmer som var involvert i Hjemmefronten, Milorg, Gestapos ofre, russerfangene, behandlingen av tyskerjentene. Men også om sommerutflukter og gleden av å klatre opp et morelltre.

Vi får også høre om etterkrigstiden. Foreningsliv i Buekorps og speideren, gatekriger mellom de forskjellige guttegjengene og Lekene de lagde selv.

Tor Henning Petersen og Bjørn Skaar vart intervjua av Bjørn Enes i Studio 1 på Bergen ogg. bibliotek den 18/11-2019.  Videoen er inntil vidare sperra med passord - fram til dei to har sagt ja til publisering. Sjå meir på www.memoar.no/bergen

Embed gadget


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  





0:00:00Personalia. Tor Henning født i Damsgård, Furubakken 1933. Flyttet senere til Fyllingsdalen. Damsgård siste del av gamle Bergen, 1972, tidligere Årstad, Laksevåg, Askøy kommune.
12:01:15Bjørn fødtes 1936, flyttet til Michael Krohnsgate 1938. Liten leilighet med vannklosett. Husker gnistregn, sveising av rekkverk.
0:02:40Frøs mye under krigen. Kalde vintre. Vannrasjonering, dårlig skotøy. Fikk klogger (tresko), stiftet med spiker. Spiker i ræven.
0:04:25Husker uthulede tresko. Finere med klogger.
0:05:009. april. Krigskip om natta i Marineholmen. Engelske fly på rekognisering. Skyting fra båtene. Panikk. Noen tok dyner med seg i skogen, Løvstakken. Nifst.
0:05:40En onkel hadde hytte på Garnes. Tog til Nesttun, videre til Garnes, masse tyskere. Militærstasjon, senere rekruttbase på Garnes. Onkel kjøpte tomt på Lindås og bygde hus. Hele familien kunne være der i ukesvis. Liten skole i Eikangervåg
0:07:30Bodde hos bestemor i Skotveit. Breistein. Noen der hadde butikk og lastebil, skulle kjøre. Veisperring ved Underåsenskogen (?). Forbudt å evakuere. Far snakket tysk, sa de var fra Sandviken og skulle hjem.
0:08:45Båt fra Salhus til Holmeknappen. Familien gikk fra Breistein, Mor var gravid. Annen familie skulle også med. Skulle ikke sitte i bunnen av skøyten. Frekkøy og Dalstø, kjørte mellom to store havminer.
0:10:05Skøyten stjålet til Shetland. Eieren ble arrestert og sendt til Tyskland.
0:10:45Flyalarm, veldig skremmende, løpte ned i kjelleren. Nabohuset var stemplet av. Et hull var slått i veggen så man kunne gå inn. Mye gråting. Sprang ut og lette etter granatsplinter når alarmen var over. Samlet på splinter.
0:12:45Begynte på skolen 1943. En onkel som jobbet på arbeidskontoret ble arrestert, samme dag som Nils Langhelle. Havnet på Espeland, så Grini. Var for torturert til å sendes til Tyskland, døde kort tid etter krigen. Overført til gravplassen for falne bergensere.
0:13:50Holen skole ble bombet. To kamerater å¨10 år omkom. Forferdelig, det smalt og dundret. Jævlig. Rykter om at flyene dro tilbake til England for å hente mer bomber. Mye rykter. Annen onkel var sanitet, hjalp til å bære de omkomne.
0:15:20Mye angst, også etterpå. Løp avgårde når man hørte flymotor. Traumer.
0:15:50Far ble skutt. Gestapo kom om natten, sprengte opp døren. Far rømte, gikk en uke før de tok ham. Nektet å overgi seg.
0:16:30Var en av lederne i Milorg på Laksevåg. En satt fire år i konsentrasjonsleir. En var maskinist, ble torpedert men overlevde. En kontakt var 24 år, begikk selvmord. Hadde møter i hjemmet. Gestapo fikk ingen navn fra Far.
0:17:30Norsk gestapist, kjente husene i Håkonsgaten. Omringet med vakter. Far var tipset, kunne ikke rømme. Gestapo sprengte mesteparten av hjemmefronten i Bergen og Fana, vinteren 1942/1943. Fikk mange navn.
0:18:45Far gjemte seg i kaninbur. Syklet til Fana, så Fyllingsdalen og Laksevåg. Gjemte seg i hytte. Risikabelt å Gjemme etterlyste.
0:20:10Far dro til Bontveit, ble funnet av 50 tyskere.
0:21:00Organisasjon på Laksevåg på 400/500 mann. B40, B38. B38 var et av få kompani som ikke ble opprevet. Norske nazister hjalp Gestapo, tok de fleste.
0:21:45Gikk på samme skole. Ble kjent senere via slektsforskning. Startet forening i Damsgårdssundet, ga ut bok.
0:22:55Tante giftet seg med småbruker i Skjold, 1943. Hadde løe. Kyr, sauer. Hemmelig gris, 60 kilo, måtte slaktes. Stjernegris. Potetåker. Selvhjulpen. Hus i Lindås. Var i Eikanger og Skjold.
0:25:05Fikk forskjellig mat fra gårdene. Masse kaniner, søndagsmiddag. Mor og søstre fikk pels. Far slaktet. Kanin mye brukt, luer, muffer.
0:26:20Spente og tørket kaninskinn på stativ, sendte til garver, derfra til pelsmaker. Holdt kaninen etter ørene, slo den mellom øynene med kulehammer, skar over halsen med kniv. Så slakting fra han var 8 år. Kattunger ble avlivet. Høns fikk kappet hodet av med øks.
0:29:10Russerfanger brukt som arbeidskraft på Valseverket hvor Far jobbet. Egentlig ukrainere. Fikk kontakt med en fange, Stefan Stesjenko. Har en ring Stefan lagde. Planla samarbeid med hjemmefronten i tilfelle russisk invasjon. Fryktet masseslakt. Annen kultur hos russerne. Angi for å overleve. KGB.
0:30:50En fange, Iskrim, rømte fra Trøndelag, journalist i Pravda, skrev bok. Reiste i Sovjet og intervjuet. Nyheter var viktig for fangene.
0:31:40Mange ble oppdaget. 7 russere ble skutt. Minnesmerke. Ligger nå begravd på Nygård kirkegård på Laksevåg.
0:32:10To russere likvidert for angiveri i maidagene. To andre drept, kastet ut av toget på høyfjellet på vei til Oslo.
0:32:40Fulgte etter marsjerende folk. Tre grupper russerfanger skulle sendes til Oslo og så Russland. Fange holdt tale på gebrokkent norsk.
0:33:10Var i Ukraina 2004. De var blitt forbudt å sende eller svare på brev fra Norge. KGB tok brevene.
0:33:40Stefan Stesjenko sendt til leir utenfor Moskva, trent og sendt til Amur, stillehavskysten, for å krige mot Japan. Jobbet med kjøreledningene på jernbanen, fikk flytte hjem 1954. Skulle egentlig tilbake til Amur, hvor han var blitt gift. Ble skilt, fikk ikke barn. Barn var alderstrygging. Hadde en fangevenn "oppe i systemet" som fikk satt ham fri. Utdannet til regnskapsfører.
0:35:30Stefan hadde et bilde fra frigjøringsdagen. En jente i Moskva fikk sendt det til hans far. Far hadde kjempet i 1. og 2. verdenskrig. Leder for kollektiv. Tøft under Stalin. Sult. Ble arrestert da han spurte etter Stefan, som ikke var meldt savnet eller død. Ble satt fri. Gode forbindelser. To barn på universitetet. Lege og lærer.
0:37:10Krutsjov var i Bergen. Avisutklipp. Fant ringen. Kontakt med faren til Hans William Steinfeldt og veteranorganisasjon i Moskva. Mikal Stokke i Åsane jobbet med russerfanger jobbet med russerfanger, skaffet fangeliste. Signalmann. Fant adressen. Kontakt med mann i Poltava, som fant ham. Hadde lett i 7 år. Da var Stefan død.
0:39:30Hjelp fra kultursjefen i Årdal, som skulle skrive bok. Reiste til Ukraina, Hviterussland og Russland. Fangene var reddere for KGB-offiserene enn for den tyske kommandanten. Hadde lister. Henrettet. Offiserene måtte signere troskapsed, de menige slapp.
0:41:20Lagde matpakker og kastet til russerne. Sprang fra gestapistene. Skjøt i luften. Konsekvenser. Olga og andre ungdommer ble arrestert. kunne miste rasjonskortet.
0:43:10Husker russerfangene komme kjørende på lasteplan, frem og tilbake hver dag. Holdt til i reperbane på Fjøsangerveien. Vinket til dem, ble jaget av tyske soldater.
0:44:50Fjellet ved Hopsbrua mot Paradis, firekantede åpninger i fjellsiden. Skulle kunne sprenges for å stenge brua ved evakuering.
0:46:00Skole på Nykonvågen 1943. Lærere ble arrestert. Undervisningen fortsatte privat. Flyktet fast til Eikangervågen etter første klasse. Leide på gård. Flyttet til byen igjen etter frigjøringen. Måtte avlære striledialekt. Stril ble sett ned på.
0:47:30Mange fra klassen ble evakuert. Forskjellige steder i Norge. Evakuert av Røde kors, fikk lapp, nordover. Kom til Ålesund. Motorbåt som het "Leif", kjørte til Brattvåg. Bodde hos familien Skjelten. Far Skjelten hadde fangstskute, fant svensker fra ballongekspedisjon, frosset i isen. Fikk utmerkelse fra den svenske stat. Ordning for å sende barna ut av byen om sommeren. Feitet opp.
0:50:00Rolig i Brattvåg, kjekt å være. De hadde en jevnaldrende sønn, bli ikke varig vennskap.
0:50:45Var i Uskedalen hos besteforeldre til Hydrosjef Egil Myklebust, med sønnen til leder Qvale. Far var død, Qvale var på rømmen. Kaptein Myklebust, Margit, fire barn. God mat og moreller.
0:52:34Redd barna sendte barn til Sverige, sommeren 1945. 12 timers togtur. Også barn fra Tellavåg. Ruben Steinfeldt, halvjøde, sovnet i hattehyllen. Den hvite skjorta hans ble svart av sot. Kullfyrt lokomotiv. Bodde på skole, fikk spise og ny oppkledning. To sett klær, nickers, kortbukse og støvler. Spilte fotball.
0:53:40Ble sendt til Aurland, holdt kontakten. Stakittgjerde. Dame i sekstiårene kjøpte snop til dem, karamellene falt.
0:55:05Flere familier bodde i samme leilighet. System for ringeklokke. Mor og tante fikk tyske militærfrakker, skulle syes om til kåper, av sydame i Nye Sandviksvei. Fikk kjeft for å kludre systemet.
0:57:25Treroms leilighet, delte kjøkken. Annen leilighet med to værelser, kjøkken, liten gang, gass. Vannklosett, ikke kagge. Enke i Michael Krohnsgate, 2 barn, fikk ned søster da Finnmark brant, 6 barn. 11 mennesker delte en vask med kaldtvann.
0:59:20Ingen barnehage i oppveksten. Lekte i gaten og ved sjøen. Lite trafikk. Drukningsulykke. Gutter på 5/6 år. En ble savnet. Leting hele natten. De fant gutten i fjæra. Faren hans bar ham hjem i armene.
1:01:25Nestenulykke. Våren 1944. Guttene bygde flåte og kano. Flåtene var trygge, Kanoene lakk, ble kalt "Likkister". Totten ville prøve, kanoen tippet, han kunne ikke svømme. En mann tok av seg jakke, sølvur og sko, "jævelunger", hoppet uti og reddet Totten. Glad han slapp skolen. Tyskerne okkuperte skoler. Ble overfylt.
1:04:00Klipping av tyskertøser. 1945. Synes det blir urealistisk fremstilt. Urafergen, dokkefergen og laksefergen var veien inn til byen. Ungdommen sto på kaien og klippet. Jenter kom inn med fergene. Ingen hjalp jentene. Skipper, maskinist, fergemannskap. Dampferge. Jente prøvde å hoppe fra fergen. Guttene holdt henne, klippet. En mann forsøkte å stoppe klippen, de hørte ikke på ham. Stoppet sivilpolitibil med "svenskepoliti", en som hadde rømt til Sverige, tatt politiutdannelse der. Eldre politimann gikk ut av bilen og aktivt stoppet ikke klippingen. Fikk applaus, kjørte videre.
1:06:35Mange politifolk engasjert i hjemmefronten. Noen skutt, noen død i fangeleir. Polisen som ikke innordnet seg ble deportert, sendt til tyskland.
1:07:05Synes det er rart at velfødde statsministere, biskpåer og politikere skal unnskylde på vegne av noe de ikke selv var med på eller opplevde. At det ikke var de som led krigen eller utførte straffen.
1:07:35Ubåt legger til i Dokkeskjekaien, blir møtt av tysk militærorkester og norske kvinnfolk med blomster. Tyske offiserer, gull og glitter. Ubåten trolig tilbake fra tokt i nordatlanteren, torpedert allierte båter, også norske. Mannskap kunne være 14 år. Barn, sønner, fedre. Tyskerne hadde ikke med seg koner eller kjærester.
1:09:43Synes de skal være glad for at de bare ble klippet. I andre land ble tyskertøser henrettet. Noen jenter i Lien ble klippet. Syntes det var ekkelt å se dem hivd opp i lufta etter snauklippingen. Snakker om likestilling, at jevnaldrende gutter ble sendt i konsentrasjonsleir.
1:11:10Historie om lojalitet. 7. klasse, 1947, Nykonvåg skole. Overlæreren, nordfjording, "Bulldoggen", anklagd for å ha slått elever. Elevene dekket over, untatt de to sam hadde klagd. Mener en lærer må holde litt kustus. Overlæreren ble rørt. Hadde vært boksemester. "Du skal få deg en så du ser Adam i grønne treskoger". Fritenker, de hadde ham ikke i bibelhistorie.
1:13:45Noen lærere slo med flat hånd, knep, lugget. En dro etter øreflippene. Tremenning av bestemor. En lærer slo i nakken med sammenrullet skrivebok. Godtok som straff. Respekt.
1:16:05Etterkrigstiden. 1945, mormor reiste til Stockholm. En datter var gift der. Hadde med seg fotball tilbake. Femball med pumpe. Ikke avispapirball. Skulle spille på Krohnsminde. Fikk ikke være med, tok ballen og stakk. Fikke alltid være med etterpå.
1:17:40Buekorpsene begynte igjen. Begynte i Sydnesbataljonen 1946. Norvald ble sjef i bataljonen 1952. Var annenløytnant og så sjef i 1953, den yngste i byen, 16 år. Nittiårsjubileum, Stor stas. Skuteviken fylte hundre, alle sjefene i byen kom, selv lørdagskorpsene. Sjefen for Dreggens boikottet, mente de var eldst. Bankett på Håndtverkeren.
1:20:40Laksevåg Bueskyttere. Løvstakkens jegerkorps var nærmere. Stor pågang for buekorps og speidere. Lange ventelister. Kristelige organisasjoner, YAG for gutter, og tilsvarende for jenter, var lovlig under krigen. Buekorps og speideren var forbudt. Tyskerne konfiskerte utstyret, telt, kokekar. Storhetstid etter krigen. Kom ikke inn i buekorps, ble speider.
1:22:05Dårlig klær og utstyr. Ingen sovepose. Mor sydde ullteppe til pose, ikke varmt. Teltene lakk "som ei tjipe". Gøy likevel.
1:22:50Ingenting annet enn å være i gatene. Trodde barnehage var som fengsel.
1:23:30Hvis foreldre ble arrestert, anbrakte Gestapo barna til syplass(?). Skulle arrestere mor, men lillesøster hadde kikhoste, så de slapp.
1:24:20Også mye i skogen. "Blydunk". Forklarer reglene. Spilte om frimerker. Veddet om avstanden mellom blydunkene de kastet. Gikk med blyet i lommen.
1:26:50Spilte også "kattepinn" og "land". Forklarer reglene. I "land" kastet man kniv eller syl i en sirkel. Alle guttene hadde kniv. Ingen stakk hverandre. Laget lekene sine selv.
1:28:10Forklarer "rullebånd". Hjul av tykk streng, håndtak med krok, som man kunne trille og trikse med.
1:29:25Kattepinne, spiss, firkantet tresak med tall på sidene. Skulle sprettes opp og dæljes avgårde. Kompliserte regler. Bare de fine guttene på Kalfaret som brukte brett til å slå kattepinnen.
1:31:00De seilte, rodde og sang. Jentene sang mye. Sluttet å være med jentene i 6/7-årsalderen.
1:31:25Stempling. tatt i armer og bein og trykket tre ganger mot en stein, hydrant el. Da var man "skikkelig gutt", ekte i gaten. Traff halebeinet, gjorde vondt.
1:32:40Lagde lekene selv. Pil og bue i skogen. Skar bjørk og solgte. Fikk tak i hjul fra gammel barnevogn, lagde vogn. Erstattet hjul med skøyter om vinteren, så den ble til kjelke.
1:33:30Masse gatekriger. "Krige mot "Gylderen". Blekenberg. Husker ikke særlig skader. Mye snakk, lite krig. På Slettebakken, skulle krige med en annen gjeng. De var bare to. Spilte fotball i stedet.
1:34:45Stor krig. Store barnegjenger på Gyldenpris. Knuste rute. Politiet kom. Rømte opp Løvstakken.
1:35:35"Helmutten". Ble sagt at han hadde falt ned et bekkelokk. Faren hoppet i kloakken for å lete. Helmutten var aldri der. Faren ble rasende "kom opp som en ånd fra et ukjent land". Helmutten forsvant i New York. En del omkom til sjøs. Tragedier.

Else-Karin Tryti

lagt inn 4. okt. 2019, 04:07 av Barbro Matre   [ oppdatert 21. aug. 2020, 23:44 av Bjørn Enes ]


Else-Karin ble født i 1955 og vokste opp i Skuteviken i Bergen med sine foreldre og søsken. I et lite arbeidermiljø med 30-40 familier fra ulike samfunnslag og like mange barn i alle aldre, levde de sammen på godt og vondt, i tykt og tynt. Barna vokste på 1960-tallet opp uten at de voksne verken aktiviserte eller overvåket det de bedrev tiden sin med. Så lenge de kom hjem til avtalt tid. 

På fritiden var aktivitetene mange og mangfoldige. Rim, regler, ellinger. Ordspill og spøkelseshistorier. Klappeleker og paradis, Slå på ring og slåball. Ungene skapte egne tradisjoner som gjentok seg regelmessig. De dro til Skolten for å ta i mot Englandsbåten, de løp fra kyr og illsinte okser som stakk av fra Slaktehuset og beundret brudepar utenfor Mariakirken lørdager. Om sommeren busset Else-Karin og vennene hennes til Helleneset eller Elsesro for å bade, mens de om vinteren tok frem rattkjelken og suste avgårde ned Skuteviksveien før de krøp inn i snøhytten de hadde bygget kvelden før. Det var så mye mer snø på 1960-tallet.  


Elle melle

Deg fortelle

Skipet går

Ut i år

Rygg i rand

To i spann

Snipp snapp snute

Du er ute


Sandviken barneskole hadde delt skoleplass, streken på midten skilte jenter fra gutter. Det eneste som lurte seg over streken, var lapper. Hemmelige beskjeder fra venn til venn og kjærlighetserklæringer som ikke kunne vente til endt skoledag. Både på barne - og ungdomsskolen var det streng disiplin og stor respekt for lærerne, enten de fortjente det eller ikke. På skolen hadde fag som matematikk, naturfag, gymnastikk, engelsk og tysk. Og skjønnskrift, spesielt på barneskolen.

Bro, bro, brille

Klokka ringer elleve

Keiseren står på sitt høyeste slott

Ser utover land

Ser utover strand

Fare fare krigsmann

Døden skal du lide!

Den som kommer aller sist

Skal i den sorte gryte


Tre uker, tre somre på rad, før hun som 14-åring begynte å jobbe om somrene, dro Else-Karin på feriekoloni, et tilbud som avlastet foreldre i lange skolefrie sommerferier. Feriekoloniene hvor mange barn på samme alder ble aktivisert med bading og turer, var på Os, Steinestø og Mjølfjell. Foruten havregrøten, minnes Else-Karin feriekoloniene som et positivt innslag i livet den gang og ville ikke vært foruten.

Livet i Skuteviken var buekorps, duekleiver, det skumle Marimine-hullet, det var friområdet Bergenhus Festning og det var rampestreker. Noen uskyldige, noen mer alvorlig. Slumsøstrene hadde base i et hus i området, de gjorde en positiv forskjell og hjalp de som trengte det. De la rett og slett en stjerne over det hele med sin medmenneskelighet.


Logg/ sammendrag: Barbro Matre

Else-Karin Tryti

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Spørsmål om tilgang til videoen og/eller innhaldsloggen må rettast til Else-Karin Tryti)



Steinar Matre

lagt inn 4. okt. 2019, 04:07 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. des. 2019, 07:38 av Barbro Matre ]

Steinar Matre var født i 1949 og vokste opp på tunet i Salhusveien. Matreslekten var en stor slekt som opprinnelig kom fra Matre i Masfjorden, men flyttet til Bertabakken i Åsane i 1884. Bestemor Nilska fikk åtte barn. Margit, Konstanse, Monrad, Ragnvald, Torstein, Torleif, Alfred og Henry. På tunet var det full, tradisjonell gardsdrift. Onnene var et lim som holdt familiene sammen og alle hadde sine arbeidsoppgaver. Ungene lærte å kjøre traktor fra de var 6 år gamle og måtte stadig passe på at ikke lensmannen var på veien samtidig.


Onkel Norman hadde butikk og der var det alltid masse levende liv. Åpnet presis klokken 8, de voksne pratet og gjorde handel, ungene satt på krakken og hørte på. Og hjalp til der det trengs. Onkel Norman var opptatt av at Steinar skulle lære seg å sykle. Mest av alt, skjønte Steinar i etterkant, fordi da kunne han hjelpe til med levering av varer og post. 


Det var skole annenhver dag. To årskull delte klasserom, bare første klasse gikk alene. Steinar begynte på skolen i 1957. Skolen hadde to klasserom, sløydsal, utedo, jentedo, guttedo og vedskjul. Mons Risøy hadde storskolen og var en fantastisk pedagog. De reiste med tog på klassetur til Oslo, hvor de besøkte Stortinget og den balsamerte Kong Haakon.


Matre Transport var eid av Steinar sin onkel, Monrad. Varetransporten var ukentlig innom butikken til Norman, butikken på Langeland, kjøttforretningen til Selvik, kolonialen til Nils, jernvarebutikken til Vikne, Magnussen sin fiskebutikk i Salhus og butikken til Johnsen. Det ble kjørt ullballer på flere hundre kilo til Salhus Trikotasjefabrikk. Steinar var ofte med på bytur med onkel Monrad. Murens Vognstasjon var fast møteplass i byen.


Som 16 åring skal Steinar ta førerkort for traktor hos Gåssand på Biltilsynet bak bystasjonen. Han kjører alene traktoren inn, uten å bli sett. Gåssand ber ham kjøre en runde rundt kvartalet mens han følger med fra vinduet. Hjem igjen har Steinar traktorhengeren full av sand, etter avtale med onkel Monrad.


Bestemor Nilska var en trygghet i familien. Og sovnet stille inn mens 13 år gamle Steinar leste julekort for henne, uten at han faktisk visste. Hun svøpes på tunet, alle åtte barna hennes er samlet tett inntil, hun lå i åpen kiste. To dager etterpå ble bestemor Nilska begravet i Åsane kirke. Det er et fint minne.


Logg: Barbro Matre

Steinar Matre:

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/358595357#t=35m40s)


00:00Lyst å fortelja om rammer og bakgrunn for vegval
0;40Stor slekt - kom frå Matre i Masfjord - flytta til Lindås i 1840 åra
01:30Garden ble tatt på odel - 1884 flytta dei vidare til Åsane, Bertabakken
02:20Min bestefar gifta seg med Nilska
03:10Syskena bytta gard - Laberg og Bakken på Sør-Toppe
04:00Bestemor fekk åtte born. Far blei fødd i 1919. Eg vart fødd i 1949 - like etter krigen
04:55Alle kjente meg der - det var ikkje mogleg å gjera noko gale utan å bli oppdaga
05:30På tunet var det full, tradisjonell gardsdrift. Me delte hest med Laberget
Hesten gjekk aleine fram og tilbake mellom gardane
06:40Me henta egg, sprang med telefonbeskjedar - tlf nr 11 og 12
08:00Me hadde ikkje radio - men onkel laga ein sjøl med ledning til høgtalar hos oss
09:06Alltid artig på tunet - me var med i fjøset på begge gardane
09:40Onnene var eit lim som heldt familiane saman
10:10Onkel Ragnvald køyrde slåmaskinen får han gjekk på jobb på fabrikken i Salhus
Onkel Torstein køyrde det fram til hesjing då han kom heim frå fabrikken
11:03Me ungar og kvinnfolka var med. Moro å køyre traktor
11:40Me måtte læra å køyra traktor frå me var seks år gamle
12:00Etter slåtten køyrde me ungane staur til hesjene medan onkel var på jobb.
12:30Men berre onkell Torstein hadde lov å setja opp hesjene . Me gjekk med sul (streng)
13:15Hesjing var kvinnfolkarbeid. Me ungane hjelpte til
13:40Eg hugsar ikkje at me var mot å arbeida
14:05Når me jobba vart me tyrste. "Gå heim til tante Lilli å henta tystadrykk"
Halvparten kefir og halvparten vatn
15:07Alle stader hadde sine namn - Dalen - Øvredalen - Nedredalen - Kringla - Klondyke
15:55Botn - Kringla var bak butikken. Der hadde vore veldig fint med god grastork
16:40Det var meldt dårleg ver sundag morgon. No måtte me få høyet i hus. Me var 20 stk
17:20Onkel Arthur henta lastebil - køyrde inn på Kringla - hadde presenning
18:05 Otto Henning var heisen til å rygga med traktor
18:20Mellom kvart lass heiv dei på nokre nevar med salt
18:40Silofor - med silosvans og høykanon
19:10Me ungane fekk ikkje lov å gjera klar maursyra
20:50I september vart det ein del nedfallsfrukt. Onkel Torvald hadde mange tre
Me fekk eta alt med ville bortsett frå Viktoria-plommene
22:00Me malte nedfallsfruktene og gav det til kalvane
22:30Far fortalde at dei rogga fòr i liene til dyra (lauv) - samla i kiper og bar på låven
22:25Bestafar var løytnant - han tente kontantar på Ulven
24:10Bestemor fortalde at han hadde uniformar heime - tok på seg ein lang frakk under krigen
Tyskarane viste han respekt når han kom i uniformsfrakken.
25:05Bestefar døydde i 1950 - eg var berre eitt år og hugsar han ikkje
25:50Onkel Norman meinte eg måtte læra meg å sykla. Ta den gamle sykkelen til fetter Roald
27:10Ein slange hadde hol - onkel Norman lærte meg å lappa, Kari og Else lærte meg å sykla
27:45Då eg hadde lært det, forsto eg kvifor onkel Norman ville at eg skulle læra
28:40Klokka to kvar dag måtte eg henta posten til butikken
29:25Butikken er ei historie for seg sjølv. Onkel Norman var streng
Butikkjente frå Haugesund. Instruksjonar. Protokollen
31:20Medisinskapet. Globoid.
31:45Ho begynte, han delte ein gråblyant i tre, ho fekk ein tredel, den skulle vare til jul.
Måtte bruka blyantforlengar av bambus når stumpen blei for kort.
33:10Poenget til Norman var å vera forsiktig med pengar. Slik blei me oppdratt.
33:50Levande liv rundt butikken. Opna klokka 8. Erik Sørgard kom alltid først, presis klokken 8. Praten var viktigare enn handelen. 
35:00Me ungar sat på krakken og høyrde på de voksne
35:40Omlag 8:30 kom Antonussen med brødbilen fra Martens.
36:35Rett etter brødbilen skulle me seks ungane på skulen - en liten runde i butikken før vi gikk.
36: 55Neste etappe var Kringla, Dalen, rundt Dalasvingen, Støbotn til Johannes i Støbotn sin butikk
Vidare opp Toppesvingen, og ned på gamle Toppe skule. Me var seks i min klasse.
38:10Skulen hadde kun to klasserom, sløydsal, utedo, jentedo og guttedo og vedskjul. Besse Toppe var vaktmeister og vasket og holdt klasserommene oppvarmet.
39:13To årskull delte klasserom. Berre fyrsteklasse gjekk aleine. Eg begynte i 1957.
39:50Svanhild Neset var lærar. No heiter ho Toppe. Godt humør - men bestemt.
4030Me gjekk på skule annan kvar dag. Berre halv dag på laurdag.
41:12Mons Risøy hadde storskulen. Han budde i lærarbolig. Han gjekk alltid i lagerfrakk
Ein fantastisk pedagog. Når han var sint, dunka han i kateteret med blyanten.
42:46Fast timeplan
43:37Slik la Mons Risøy opp timene og undervisningen
44:58Leksehjelp
45:47Mons Risøy hadde ikke mye utstyr, men han var utrolig flink med det han hadde tilgjengelig
46:48Landkunna
47:46Friminuttene
49:46Mons Risøy får ball rett i panna
50:34Episoden får plass i undervisningen
51:33Vinteraktiviteter på skolen
52:21Herbarium, inkludert den vanskelige blåknappen
54:14Klassetur til Oslo med Mons Risøy. Vi besøkte Stortinget og den balsamerte Kong Haakon
56:20Mons Risøy brukte turen tverrfaglig, både før og etter turen
57:00Sparte penger jeg tjente på å levere varer for onkel Norman og onkel Monrad.
58:25Matre Transport var eid av onkel Monrad
59:23Varetransport innom butikken til Norman, butikken på Langeland, kjøttforretningen til Selvik, kolonialen til Nils, jernvarebutikken til Vikne, Magnussen sin fiskebutikk i Salhus og til butikken til Johnsen.
01:00:43Varer til Salhus Trikotasjefabrikk, ullaballer på flere hundre kilo ble tatt i mot av Kristoffer.
01:02:00Møtet med lensmann Øvsthus som 12-åring bak rattet i traktor
01:04:18Når far kommer fra jobb og vet
01:05:39Jeg får førerkort som 16-åring for traktor hos Gåssand på Biltilsynet bak bystasjonen, onkel Monrad betaler, onkel Torleif har teoribok
01:09:50Jeg får førerkort for tung lastebil som 21-åring. Tok med dieselen, den største lastebilen onkel Monrad hadde.
01:10:51Jeg var ofte med på bytur med varer med onkel Monrad
01:13:16Vi unger blir vist en fantastisk tillit, betaling for frakten hos spedisjonskontorene KA Foss, Bergenske, IGods (Jernbanen)
01:14:52Murens Vognstasjon var fast møteplass i byen
01:15:52Røverhistorie fra Svaneapoteket: "10kr. i søte farmasøyter".
01:17:19Bestemor Nilska hjelper oss å plukke rips
01:18:32Bestemor Nilska var en trygghet i familien
01:18:54Bestemor Nilska dør
01:23:07Bestemor Nilska svøpes
01:26:21Bestemor Nilska begraves
01:27:121955: Likfølget fra Nordgard fulgte en gammel hedensk skikk, "sperret" veien med grønn einer.
01:30:10De sang liket til kirken, Erik Sørgard hadde god sangstemme, når de passerte tok vi av luene
01:31:00Likfølget gikk etter vognen, 4-5 kilometer til gravplassen i Åsane
01:31:25Stor slekt og begravelse ble ofte et slektsstevne. Feiret nettopp Astrid Matre sin 80 års dag, vi var 60 stk.
01:32:58Heldig å vokse opp i et herlig bondesamfunn
01:32:43Norman, Henry, Torstein, Ragnvald og Monrad hadde felles klippemaskin
01:34:09Onkel Norman blir skamklipt av far og får sot på puten
01:34:49Avslutningsvis og neste gang: bryllup, festlige sammenhenger, idrett, sport, sommerdager, svømming, motorbåter, jakt og fiske.

1-4 of 4