Eli Karin Eustice

Eli Karin Eustice mista far sin alt då ho var fem månader gamal. Han var ein av dei fyrste krigsseglarane som omkom under torpedering, den 1. desember 1939 då DS Arcturus tilhøyrande Bergenske Damskipsselskap, vart senka av ein tysk ubåt utanfor Peterhead. Familien budde i Sandvikseien. Mor måtte nå aleine livberge seg sjølv og to døtre. I 1942 måtte dei flytte til eit rom med ei sovealkove og eit lite kjøkken i Nykirkegården på Nordnes. Det var det nederste huset - det sto på pålar i sjøen. Om morgonen den 20. februar 1944 låg der ein båt på den andre sida av Vågen. Dei hadde problem ombord, dei kunne sjå røyk. Mor trekte vesle Eli fram føre vindauget så ho kunne fylgja med på kva som hende medan ho kledde på dottera. Då kom eksplosjonen på Vågen. I denne fyrste delen av intervjuet fortel Eli om kva som hende denne fryktelege dagen og året som fylgde, då ho og systera vart evakuerte til Førde og Sandane. Ho fortel fram til den dagen ho fekk koma heim att til mor.

Resten av intervjuet (Del 2) kjem så snart Memoar har fått kapasitet til å klargjera det for publisering. Frivillige som kan tenkja seg å hjelpa til med det kan ta kontakt med post@memoar.no

00:15 Etternavnet Eustice er opprinnelig irsk. Møtte ektemannen i USA, og han var irsk-amerikaner. Mange i Norge som sliter med å stave navnet riktig.

01:12 20. april 1944. Familien bodde ved Nykirken i Bergen og hadde utsikt til Vågen.

02:01 Rundt kl. 9 om morgenen. Moren hjalp til med å kle henne. Var en uvant lyd, og de gikk til vinduet for å se hva det var. "[...] da smalt det."

02:50 Lå under mye "rart" var varmt og behagelig. Mor måtte grave henne ut fra ruinene. Moren gikk på loftet og kikket ut av et vindu. Fant ut at det gikk and å komme seg ut ved å gå i rennen på taket. To andre i bygningen ropte om hjelp. Moren hjalp disse (to damer) med å komme seg ut og opp på taket.

04:56 Måtte gå over tre hustak før de kom til en brannstige og kom seg ned. Folk begynte å slå inn dører og lignende for å få folk ut.

05:29 Løp mot klosteret. Der var en lastebil. Lå skadde i gatene og det var folk over alt. Ble kjørt til Fridalen skole. Ble undersøkt for om de trengte hjelp. Eli var oppkuttet i ansiktet. Fikk narkose og ble sydd. Moren hadde holdt hånden over ansiktet hennes, og fikk store skader i arm og hånd. Det var snakk om at hun måtte amputere. Eli og søsteren Liv ble evakuert, sendt til Førde i Hordaland. Søsteren ble sendt til prestegården, hos presten Lauvås med familie. Eli til en familie som het Håvardsholm. De hadde flere barn.

08:35 Ble boende der en periode. Eli ble sendt videre til Sandane. Moren kom til prestegården. Hun hadde sluppet å amputere armen.

08:55 Eli var sendt til Sandane da moren kom til Førde. Usikker på hvorfor hun ble sendt dit. Søsteren bodde sammen med moren og dro etter hvert tilbake til Bergen.

09:30 Faren hadde vært på skipet Arcturus, som ble torpedert første desember 1939. Da var eli 5 måneder gammel. Faren omkom.

09:50 Rederiet (Det Bergenske Dampskipsselskap) spurte ansatte om de kunne hjelpe med en leilighet. Var slik familien endte i en leiligheten ved Sandvikskirken. Bodde nedenfor Sandviken skole. De flyttet 1942 til Nordnes. Høsten 1944 til Sandviken igjen. Hun gikk da i femte klasse.

11:34 Husker ikke selve smellet i eksplosjonen, bare at hun stod ved vinduet og så at hun lå "varmt og godt". Ble gravet ut av moren, selv om moren var sterkt skadet. Søsteren stod lenger inn i rommet og fikk ikke skader.

13:00 Eli unngikk øyeskade fordi moren holdt hånden over ansiktet hennes. Tror det kan ha vært en reflekshandling å beskytte henne.

13:40 Moren var såret, men hjalp andre. De (familien) har diskutert hvor hun kan ha tatt styrken fra. Moren var en person som stilte opp for andre. Hun stod alene med barna etter at faren døde, og mistet senere hjemmet i eksplosjonen.

15:10 Moren var alvorlig skadd. Må ha vært vanskelig å klare seg etter krigen. Var i full jobb.

15:37 Eli er ikke traumatisert etter eksplosjonen. Tenker på hendelsen av og til. Under Koreakrigen ble hun "hysterisk redd" for at det skulle bli krig. "Nå begynner det igjen."

16:30 Minnene fra krigsdagene står veldig klart for henne. Husker det kom tyskere på døren tidligere mens de bodde ved Nykirken. De fikk beskjed om å komme seg ut. Gikk over flellene for å komme til Åsane den dagen, men hun er usikker på hva som skjedde etter det.

18:00 Etter eksplosjonen i Vågen husker hun at det var mye blod og folk som lå i gatene. Veldig mye folk. Det kom også en flodbølge som følge av eksplosjonen, men hun vet ikke om det var noen som druknet.

18:50 Måtte legge seg på gulvet på Fridalen Skole. Tok en og en og fant ut hvem som måtte på sykehus.

19:20 Gikk fint den perioden de var skilt fra moren, siden de ble behandlet så godt. Hos håvardsholm husker hun det kom damebesøk, og de satt og strikket. Eli lærte å strikke der. Husker at de plukket høns.

20:52 Husker ikke reisen til Førde, men husker litt fra reisen til Sandane. Mange barn der. Hadde navnelapp. Det var ingen voksne med. Ungene måtte legge seg på gulvet. De var inne i båten, ikke på dekk. Alle ungene som ble evakuert var der.

22:07 Mener hun ikke var lenge på Sandane, og husker lite av det. Hun var hos en skredder. De hadde telefon, noe som var nytt for henne.

23:09 Husker da de kom tilbake til Bergen og møtte moren og søsteren igjen. Spurte moren hvor de skulle bo, og moren beroliget henne med å snakke om hvor fint de skulle ha det.

SJå under òg (Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.