Folkeminnet - Muntlig historie for alle

0. Bakgrunn:

Innsamling, formidling og utforsking av muntlig historie er en kilde til selvinnsikt og selvrespekt både for individer og for lokalsamfunn. Ved å samle muntlig historie tar vi vare på en variert flora av erfaringer, kunnskaper og fortellinger, til berikelse for samfunnet på veldig mange plan.

Høsten 2018 fikk vi støtte fra Norsk Kulturråd til å holde en serie med intervjukurs for historielag i de fleste av Norges fylker (http://krafttak.memoar.no/).  Vi så at interessen for å samle intervjuer er stor. Samtidig opplevde vi at det finnes mye usikkerhet på dette området, som forhindrer folk fra å komme videre med arbeidet. Vi tror mye av usikkerheten kan fjernes med relativt enkle tiltak.


(Margit Skrindo blir intervjua av Anne Marie Kollhus i Ål Bygdearkiv, oktober 2018. Foto: Bjørn Enes).

.

Hvordan kan vi legge bedre til rette for innsamling av muntlig historie i frivillige lag og foreninger?

Forvaltningsansvar: For å bygge en varig samling må arbeidet forankres i en kulturinstitusjon som har forvaltning av denne typen materiale som en hovedoppgave.

Teknologi for bevaring: Det må finnes et digitalt arkiv å samle til, som er både brukervennlig og bestandig. Intervjuene som samles må ikke bli borte. De må være tilgjengelige for lokalsamfunnet både i dag og i framtiden.

Metodestøtte: Hvordan gjennomfører du gode intervjuopptak? Hvilke etiske hensyn må du ta? Hvordan ivaretar du personvern og ytringsfrihet? Hva slags utstyr er det lurt å bruke, og hvordan bruker du det? Selv om svarene ikke nødvendigvis er veldig kompliserte, så skaper usikkerheten omkring slike spørsmål en sperre.

Tiltaket vi foreslår tar utgangspunkt i samarbeidet vi innledet høsten 2018. Norsk Folkeminnesamling er bevaringsinstitusjonen, som forvalter Norges største samlinger med privatpersoners livsminner. Norsk etnologisk gransking er i ferd med å utvikle systemet Minner.no som et digitalt miljø for innsamling av intervjuer i museumssektoren. Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie er en frivillig organisasjon som allerede er blitt et nasjonalt møtested for frivillige og profesjonelle i kulturvernet. Memoar er en del av Landslaget for lokalhistorie.

(Foto: Audun Kjus, NEG, Bjørn Enes Memoar og Line Esborg, NFS - Hammerfest, sept. 2018)

Vi ønsker et innsatslag som over tre år kan ta forvaltningsansvar, tilby teknologi og gi metodestøtte til frivillige foreninger og enkeltpersoner som vil samle muntlig historie. Konkret ønsker vi støtte til at Memoar skal kunne ansette to personer for å lage og gjennomføre kurs, følge opp, svare på alle typer spørsmål, og ta det redaksjonelle ansvaret for intervjuene som publiseres på Minner.no i de ulike innsamlingsprosjektene. Samtidig vil vi at Norsk Folkeminnesamling skal gå inn som part i museumssamarbeidet omkring utviklingen av minner.no, og slik videreføre sitt mandat som sentralt samlingssted for innsamlingen av muntlige kulturminner i Norge.

Vi vil gjerne også å ha muligheten til å tilby ungdommer sommerjobb i noen av de lokale innsamlingsprosjektene. Unge kan bidra både ved intervjuopptak og redigering, og ikke minst ved å formidle på digitale plattformer fra det som er samlet inn. Det finnes gode erfaringer både i skoleopplegg og i museumsformidling på hvordan barn og unge kan bruke innsamlet minnemateriale i kombinasjon med egen kreativitet. Personlige minner har en unik evne til å skape forbindelser mellom generasjonene og deres livserfaringer.

Hva kan oppnås?

I Norge har innsatsen for muntlig historie gått i bølger. I dag ser vi en stigende interesse, men også et uforløst potensiale: Både frivillige organisasjoner og kulturverninstitusjoner trenger hjelp til å komme i gang med å utforske mulighetene som ligger i digitale opptaksmaskiner og arkiv.

Det mest håndfaste resultatet blir selve innsamlingene: Historielag, bygdekvinnelag, husflidslag, kulturvernforeninger og andre vil ha skapt serier med intervjuer som gir varige innblikk i kunnskapene og erfaringene fra mange og varierte menneskeliv. Samarbeid mellom institusjoner og frivillige mangedobler den kapasiteten som institusjonene har.

Et like viktig resultat blir styrkingen av kompetanse og nettverk. I dag står de som samler muntlig historie ofte alene med sine spørsmål og utfordringer. Det er behov for kunnskaps- og erfaringsutveksling og for å kople sammen fag- og metodeutvikling i akademia og frivillig sektor. Etter prosjektet vil vi ha etablert et interessefellesskap på tvers av sektorer og landsdeler. Prosjektet vil virke positivt inn på en nystartet diskusjon om utvikling av et senter for muntlig historie i Norge og vil kunne få et “evig liv” som del av et slikt senter. Prosjektet vil uansett styrke det lokale aktivitets og kompetansenivået og synliggjøre verdien av samarbeid mellom frivillige og institusjonelle aktører (arkiver, museer, forskningsinstitusjoner).

Vi tror prosjektet vil lede til at mange frivillige organisasjoner og grupperinger blir i stand til å samle muntlig historie selvstendig, uten å trenge så mye oppfølging fra profesjonelle. Samtidig ønsker vi å hjelpe i gang et mer permanent samarbeid mellom universitetssektor, museumssektor og frivillig sektor på dette området.

Lokalhistorisk “Fortellerpanel” i Tingvoll, mai 2019. Fra v. Margit Steinshamn, Kjellaug Meisingset, Tora Meisingset, Bjørg Volden og Maria Sagli.


1. Hvor skal tiltaket finne sted?

Dette er et nasjonalt prosjekt med hele landet som nedslagsfelt.  

I utgangspunktet vil det bygge videre på fjorårets samarbeidsprosjekt Krafttak for munnleg historie (kartet). For Sparebankstiftelsen DnBs primærområde gjelder det særlig oppfølgingsarbeid i  Hallingdal sammen med Nes Historielag og Hallingdal Museum, Gjøvik området sammen med historielag og Opplandsarkivet, Grenlandsområdet sammen med både historielag, fagforeninger og Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, Vest-Telemark sammen med historielag og Kulturstudiet ved USN Bø,   og ikke minst gamle Furnes kommune som nå er en del av Ringsaker, der Vang Historielag har satt igang et spennende arbeid med digital bygdebok med stort innslag av muntlig historie (Se vang-historielag.no). Ellers ønsker vi å videreutvikle påbegynt arbeid i Sarpsborg sammen med historielag og Borgarsyssel Museum (Prosjekt “Borregårdsamfunnet”). I Oslo vil startpunktet være en videreføring av samarbeid med Textlab om unge kunstneres muntlige historie (se tekstlab.memoar.no) og med Stovner Historielag/Stovner Bibliotek om muntlig bydelshistorie. I Vestfold er det særlig sjøfartshistorie som skal dokumenteres, sammen med Tønsberg Sjømannsforening

I landet forøvrig vil første fase starte i Tingvoll/Møre Romsdal, Flora/Sogn og Fjordane, Orkdal, Elverum, Kristiansand, Setesdal, Harstad, Hammerfest, Alta og Varanger - alle steder i samarbeid med historielag, andre lokale frivillige organisasjoner og museer.

I senere faser vil vi bygge videre på metoden med å “klatre over der gjerdet er lavest” - altså reagere raskt på uttalt interesse fra nye samarbeidspartnere. Dersom det blir tid til mer “offensive” framstøt mot steder eller tema med lav aktivitet innen muntlig historie, vil det bli prioritert mot slutten av prosjektperioden.


2. Hvem er tiltaket for?

Sjelden er det vel bedre grunner til å krysse av for “alle” enn i prosjekt innen muntlig historie.

I utgangspunktet appellerer aktiviteter som disse først til eldre (50+). Det er de som føler sterkest at de har noe viktig å fortelle - og det er de som har lettest for å se at andres fortellinger også har relevans for dem selv. (De vekker minner og nyanserer livserfaringer).

Men kloss bak i interesse kommer barnebarna deres. Etter vår erfaring er både barn i 10-årsalderen og unge i tenårene “lettantennelige” både som tilhørere, intervjuere og formidlere av muntlig historie. Barn og unge som intervjuere får gjerne fram helt  andre

(Foto: Bjørn Enes)

nyanseringer hos fortellere enn voksne og profesjonelle intervjuere får. Dette kan ha stor verdi, det utvider mangfoldet og det “polyfone aspektet” ved kildematerialet.

Vi har også erfaring med at unge voksne som identifiserer seg med et stort prosjekt lar seg engasjere sterkt som fortellere. Et eksempel er det nevnte prosjektet tekstlab.memoar.no der unge kunstnere forteller om sin utvikling, vel vitende om at et nytt intervju om ti år vil bli helt annerledes.



Les hele prosjektskildringa her:


https://docs.google.com/a/memoar.no/viewer?a=v&pid=sites&srcid=bWVtb2FyLm5vfG1lbW9hcnxneDo3ZjkzMmVkN2YxOGVmZjMx

3. Hvem søker vi på vegner av?

Hovedsøkeren og den direkte mottakeren av eventuell tildeling til prosjekt “Muntlig historie for alle” vil være Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie, org. no 915 936 926. Gjennom hele prosjektet vil de fremste samarbeidspartnerne vil være Norsk Folkeminnesamling og Norsk etnologisk gransking.

Planen er å starte ei lang rekke delprosjekter i form av tematiske eller geografiske innsamlinger. I hvert delprosjekt vil historielag, kulturminneforeninger og andre frivillige organisasjoner, skoler, museer, biblioteker og/eller lokalarkiv være samarbeidspartnere. Vi vil også holde nær kontakt med Landslaget for lokalhistorie og Lokalhistorisk Institutt.


I delprosjektet “Sjøfartsminner” er Bergens Skipper- forening samarbeidspartner.

Organisering:

Styringskomite:   

Line Esborg, folklorist, fagansvarlig Norsk Fokeminnesamling.

Bjørn Enes, journalist, leder av Memoar (Fram til Line Førre Grønstad kan tre i funksjon som prosjektleder vil hun og Bjørn Enes bytte plass, slik at Grønstad går inn i Styringskomiteen fra start - se nedenfor)

Audun Kjus, folklorist, leder av Norsk etnologisk gransking

Anne Marie Kollhus, pensjonert politietterforsker, repr. for Nes Historielag


Prosjektleder:

Line Førre Grønstad.

Line er kulturviter, stipendiat ved Universitetet i Bergen med permisjon fra stilling ved Norsk etnologisk gransking/Norsk Folkemuseum. (For at prosjektet skal komme raskt i gang, er planen at Bjørn Enes skal vikariere som prosjektleder fram til Lines doktoravhandling er levert).
Ċ
Bjørn Enes,
23. mai 2019, 04:19
Comments