Innlandet‎ > ‎

Kvalfangar

Hans Andreassen

lagt inn 15. okt. 2019, 02:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 31. okt. 2019, 06:04 av Barbro Matre ]

Dette intervjuet handlar om livsminne i hovudsak frå kvalfangstekspedisjonar i Sørisen sist på 1950-talet. 

Hans Andreassen er født i Vang (1943), oppvokst i Stange. Far var gårdsarbeider og mor arbeidet på Såstad skole som pedell. Hans gikk på Såstad skole 1.-7. klasse og arbeidet på gård ved siden av.

Når han var 15 år ønsket han veldig å dra på hvalfangst. Far signerte papirer, og mor også, etter hvert. Han tok tog fra Vang til Sandefjord og etter 14 dager med klargjøring i Sandefjord mønstrer han på fangstbåt eid av A. F. Klaveness & Co og reiste sørover. Stuerten ga hver mann, også ungguttene, en flaske alkohol når de gikk om bord. Reisen tok en måned, og på veien var de innom èn havn. Om bord på båten var de 20 mann i selve sesongen. Stuert, skytter, matroser, chef, elekriker og messegutter. Båten hadde to messer, en mannskapsmesse og en offisermesse. Hans gjorde forskjellig arbeid om bord, men var mest i mannskapsmessa. Han vasket, ryddet lugarer og ganger. Duker var i pøsen først, så ting ikke skulle gli av bordene. 12 timers vakter, 7-19, med fri 1 time på dagen. Når han kom om bord i fangstbåten var den skinnende ren. Etter at fangsten startet, ble båten raskt skitten. 

Foruten proviantering i Grytvika hver 14. dag er de i havet hele sesongen, rundt 300 nautiske mil unna land. Lønnen var fast 209.- kroner i måneden, samt ekstra for olje. Sesongen var bra i starten, men etter at andrestyrmannen slo seg dramatisk i hjel, gikk det dårligere. Han ble erstattet av en tidligere selskipper, uerfaren med hvalfangst. Dette hadde mye å si for fangsten. Til tross for nest siste fangstplass av 5 båter og lite ekstra i lommeboken, synes Hans at opplevelsen virkelig var verdt det. 

De opplevde ofte uvær og store bølger, noen ganger var det et under at det gikk så bra som det gikk. Ene gangen fikk de to fryktelige bølger så tett etter hverandre at de ikke trodde båten skulle rette seg opp igjen. Men sjøsyk, det ble Hans aldri. Gamlekara som var med båten opp til Sandefjord etter en hel sesong på landjorda i Grytvika, derimot, de ble sjøsyke. 

Hans feiret jul i Grytviken som 16 åring og led ingen nød med det. Mor sendte ham julegaver, men bare den ene kom frem. Den andre pakken reiste 2 år rundt i verden før den plutselig returnerte til Såstadskolen, full av stempel. 

På returen var det meningen at de skulle innom Buenos Aires, Hans gledet seg til å kjøpe fine klær der. Uvær gjorde at de gikk direkte opp via en tjukk tåke i Biscaya. Etter 23 døgn var de hjemme i Sandefjord. Etter at Hans kom hjem startet han å arbeide på anlegg og kjøpte seg etter hvert egen maskin. Og på Stange har han bodd siden den gang.

Opptak 22.september 2019 - Norsk Utvandrermuseum
Intervjuar: Alex Fredsvik
Logg: Barbro Matre

Hans Andreassen:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s )


00:00Jeg er født i 1943, i Vang. Far gårdsarbeider, mor arbeidet på Såstad skole som pedell (vaktmester / husmor).
01:00Gikk på Såstad skole 1.-7. klasse. Arbeidet ved siden av.
01:30Når jeg var 15 bestemte jeg meg for at jeg ville på hvalfangst, min far skrev under.
02:30Mor sa også ja til at jeg kunne dra ut.
02:40Tog fra Vang til Sandefjord. 14 dager i Sandefjord før vi reiste.
03:05Vi blir stoppet av politiet på grunn av en reiseradio.
03:53Kom ombord i fangstbåten, tok en måned å reise nedover. Jobbet i mannskapsmessa.
05:20Aldri sjøsyk. Selv om mye fælt vær.
05:38Var innom ett sted på veien sydover, der kom det mange tollere ombord. Kom ikke på land.
06:04Stuerten passet kaffekjela. Tolleren slo den varme kaffen ut over, over beina til stuerten.
06:43Fangsten starter på Sørisen, og båtene blir skitne. Skrott og dørk.
07:15Proviantering i Syd Georgia / Grytvika hver 14. dag. Raskt inn og ut, tilbake til skytteren.
07:48Kino og masse mat. Flensing var hardt arbeid. Godt å være på land iblant.
08:39Skytteren stod der, døgnet rundt.
09:05Jeg vasket, ryddet lugarer, ganger og stell. Duker var i pøsen først.
09:45Fikk skyte med kanoen etter sesongen var over, på fugler. Uten hørselsvern.
10:23Historien om andrestyrmannen (66) som slår seg ihjel. Ble gravlagt i Grytvika. Kirken er godt stelt.
12:16Fikk ny andrestyrmann, tidligere selskipper. Stor forskjell.
13:09Vi hadde 209.- fast i måneden, pluss ekstra for oljen. Ble lite ekstra den høsten, men en opplevelse for livet.
14:05Om natten dro vi potetkasser opp smale leidere. Dess verre vær, dess artigere var det.
14:26Gikk opp i tønna en gang, var nysgjerrig. Ble hengende bare i armene når det var store bølger.
16:10En gang skiftet vi kanon. 12 skudd på hval uten å treffe. Harpunene var 75 kilo.
17:02Tre av båtene til A. F. Klaveness & Co var sveiset, to var nagla. De sveisede sprakk.
17:3220 mann i selve sesongen, 26 mann på tura ned og opp. Gamlekara var sjøsyke, de hadde vært lenge på land.
18:03Stuert, skytter, matroser, chef, elektriker, messa. 10 i hver messe, to messer. 
19:09Fikk èn fryktelig bølge. Vi ble kastet bort i et hjørne i byssa. Tok all evighet.
21:05Alkohol ombord? Stuerten ga en flaske til hver mann når vi gikk ombord, oss unggutter fikk også.
22:22På Grytvika flådde de på land. Slepebåter plukket opp hval. Vi leverte hval til Grytvika.
23:30Russiske båter. Mannskapet var bevæpnet. Vi hadde ikke kontakt med dem.
24:00En norske jeg var mye med bodde i Argentina med argentinsk dame utenom sesongen.
24:30Ikke mange andre nasjonaliteter på Grytvika.
25:0010 års kontrakt. Chefen hadde med seg kjerringa. Ellers ingen kvinnfolk på Grytvika.
25:23Flere sesonger om gangen. Mannsdominert samfunn.
25:50Var der i jula. Gledet meg, fikk en pakke fra mor hjemmefra, pen juleduk.
26:12Genseren mor sendte tok runden rundt jordkloden før den returnerte til Såstadskolen 2 år etter.
27:01Fint å feire julaften på Grytvika for en 16 åring. Led ingen nød.
27:20En pingvin stod utenfor i 2 døgn.
27:51Passe oss for sjøelefanter i mørket.
28:22Husker en gang bølgen tok meg når jeg hentet poteter. Rakk å ta meg i rekkverket.
29:55Vi ble liggende der nede i over 10 mnd. på grunn av skade på ror og propell.
30:40Fem hvalbåter skulle dra skipet opp til Buenos Aires. Kuttet tauet pga uvær. Fisket havtorsk.
31:35Vi gikk direkte opp, båtene var tomme for olje. Tåke i Biscaya. Flaks at det gikk bra.
32:10Brukte 23 døgn opp. 1 måned ned.
32:28"2"'eren gikk nesten på land i Frankrike under tåka. Radar.
32:50Isfjell. 7 meter dypere under vannet enn over. Farlig uten radar.
33:06En slepebåt har kaldt sjøvann helt opp til benken. Såvidt den klarer seg.
34:15Vi var 300 nautiske mil unna Grytvika på hvalfangst.
34:35Japsene hadde båter som gikk dobbelt så fort. Hvalene ble oppjaget. Helikopter.
35:05De norske kokeriene hadde også helikopter. Japsene og vi hadde forskjellige områder.
36:49Ble ingen handling av fine klær i Buenos Aires, på Grytvika kun arbeidstøy.
37:50Hvalfangsten ville jeg ikke vært foruten.
38:28Ikke månedlig utebetaling. Lite fangst etter ny styrmann. Nest siste plass av 5 båter.
39:37Hjemkomst. Begynte med anlegg. Kjøpte egen maskin. Bodd i Stange i alle år.
41:09Slutt.

Bjørn Johnsrud

lagt inn 14. okt. 2019, 05:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 25. okt. 2019, 00:21 av Mobilstudio Memoar ]

Bjørn Johansrud er fra Skotterud i Eidskog kommune, sør i Hedemark, reiste til sjøs i ein alder av 15 år hausten 1959. Inspirert av historier frå eldre kameratar valde han å mønstre på kvalkokeriet «Kosmos IV», og hadde ingen problem med å reise langt og lenge. Han vart messegut, og fekk ansvar for å rydda og vaska byssa. Turen tok ein månad, og gjekk via Las Palmas og Cape Town. Der henta dei proviant, mannskap og skyttarbåtar, som ofte overvintra der. Etter dette gjekk turen til syd-ishavet, der kvalfangsten tok til. Då gjekk dei over på 12-timesvakt, og mannskapet vart delt i to. Den eine halvdelen jobba frå klokka 6 om morgonen til klokka 18 om kvelden, medan den andre halvdelen jobba 18 til 6. Etter halve sesongen bytte dei på vakta.

Det var lange arbeidsdagar for ein 15-åring, men han angra aldri. Arbeidet var kanskje ikkje spesielt tungt, men han måtte stå opp før alle andre for å setje byssa istand. I byrja var han mykje sjøsjuk, men etter to veker fann han sjøbeina sine. Kvalkokeriet hadde ei stor bysse, det måtte til om ein skulle server 250 mann. Båten hadde til og med eige bakeri. Kosthaldet var det ingenting å utsetje på, og alle fekk 3 måltid om dagen.

Han kom heimatt i mai, og reiste ut igjen i slutten av august. Denne gongen som maskingut på skyttarbåt med kurs mot Syd-Georgia. Ansvaret auka med den nye stillinga, men det gjorde også hyra. Båten var dampdrevet og gjekk hovudsakleg på råolje. Då dei fekk auge på kval, slo maskintelegrafen over på full maskin. Då blanda dei diesel i råolja, og jaga avgarde etter kvalen. Då dei fanga kvalen vart det full stopp, og dei vart tvungne å blåse kjelen. Deretter vart kvalen dratt inn til skutesida, fylt med luft og merka med både flagg og radiosendar. Bøyebåtar drog deretter kvalen inn til landstasjonen på Syd-Georgia, der den vart prosessert. Sesongen 60/61 var den siste med kvalfangst på Syd-Georgia. Etter dette vart skyttarbåtane tatt heim, for så å bli utleigde til japanerane.

Han fekk ein siste sesong som hjelpearbeidar på «Kosmos IV». Då var hovudansvaret hans å løfte kval med vinsj. Han ville gjerne reise ein sesong til etter dette, men vart innkalla til førstegongsteneste. «Kosmos IV» var det siste norske kvalkokeriet, og gjekk ein siste sesong etter dette. Sjølv om han slapp førstegongsteneste, markerte dette likevel slutten for Bjørn Johnsrud sin kvalfangarkarriere. Etter dette kjørte han lastebil, truck og traktor i serviceavdleingen til Fjellanger bruk ei stund. Dei neste 25 årene kjørte han taxi, fram til han pensjonerte seg.

Opptak 22/9-2019 på Norsk Utvandrermuseum. 
Intervju og foto: Finn Åge Løvlien
Intervjuet handlar om livsminner som kvalfangar i Sør-Ishavet på begynnelsen av 1960-talet. 
Logging: Johan Knutsen

Bjørn Johnsrud:


00:00:00 Personalia
00:00:20 Fra Skotterud, Eidskog kommune, sør i Hedmark, bodd    mange år i Kongsvinger.
00:00:40 Gjekk på liten bygdeskule, far var lastebilsjofør, kjørte i distriktet før han begynte med bygg og anlegg i Oslo, mor var heimeverande.
00:01:30 Tre søsken, yngre søster, yngre bror som var attpåklatt. Foreldre flytta til Kongsvinger i 1960, mora var derifrå.
00:02:00 Skulegang, folkeskule, framhaldsskule, reiste på kvalfangst som 15-åring.
00:02:30 Eldre kameratar inspirerte han til å bli kvalfangar, heller enn å reise til Oslo eller drive med skogbruk.
00:03:00 Ingen betenkleghetar med å reise langt heimefrå, vart messegut, rydda og vaska etter 20 mann. 6 månadar på, og 6 månadar av.
00:04:15 Turen tok ein måned, via Las Palmas og Cape Town for å hente proviant og folk som skulle på skytebåtar som hadde overvintra.
00:05:00 Kvalfangsten tok til når dei nådde sydishavet, gjekk over på 12-timersvakt, delte mannskapet i to, eina halvdel jobba 06-18, andre 18-06. Bytta vakt etter halve sesongen. Kvalkokaren «Kosmos IV».
00:05:45 Lange arbeidsdagar for ein 15-åring, angra aldri, ikkje tungt arbeid, men måtte opp før alle andre.
00:06:30 Bra kosthold, mat 3 gonger om dagen. Fekk proviant og olje frå forsyningsskip. Bunkra opp.
00:07:20 Stor bysse, 250 mann ombord, bakeri ombord. Brød og pålegg. Vikingmelk på boks i kaffen.
00:08:50 Ingen fritidssysler. Velferdsrom. Bøker, kortspel, filmer. Ingen pengespel. Bra samhold.
00:10:00 Dei eldre tok hand om dei yngre når dei gjekk i land. Kunne berre norsk. Vaktar i Cape Town. Fekk ikkje komme inn på restaurant.
00:11:15 Greit forhold til leiinga. Ett par sør-afrikanerar ombord. Alle var likestilt.
00:12:00 Uvær. Sjøsjuk i to veker. Udramatisk. Drift i allslags vær.
00:13:00 Samarbeid mellom skyttarbåtar/bøyebåtar og kokeriet. Jobba ikkje på dekk.
00:14:00 Eldre flenserar og kvalfangerar kunne bli «kvalsjuke». Alle hadde part.
00:15:00 Lønn. «Slappen», butikk ombord. Fekk 200 kroner i forskudd til å kjøpe arbeidskler. Dovre -tskjorter og olabukser.
00:16:30 Vaska kler med kvalsåpe, kvitt vart grått. Vanlege tøysko og langstøvler.
00:17:45 Alle fekk tilbod om å reise heim jamnleg mot trekk i hyra. Planla sommaren. Skulle kjøpe moped.
00:19:00 Kjøpte moped, jobba på gård. Vanleg at ungdomen seilte. 80 kvalfangerar frå Eidskog kommune, i tillegg til handelsflåten.
00:20:20 Ingen heimlengsel, ingen mistrivsel, ingen psykiske plager. Kunne sende brev via forsyningsskip. Mange hadde kamera.
00:21:55 Kom heim att i mai, reiste 29. august til Syd-Georgia. Reiste frå Sandefjord på skyttarbåt som maskingutt. Bedre lønn.
00:23:00 Maskintelegrafen slo over på full maskin når dei såg kval. Dampbåt. Fyrkjele. Fyrte med råolje. Blanda inn diesel når den gjekk på «jag».
00:24:00 Full stopp når dei fanga kvalen. Måtte blåse kjelen. Drog kvalen inn til skutesida. Fylle den med luft, merke med flagg og radiosendar.
00:25:22 Bøyebåtar drog kvalen inn til landstasjon. Hadde ikkje kokeri ombord. Kokeri i Syd-Georgia. Skaut finnkval.
00:26:30 1960/61 siste sesong med kvalfangst i Syd-Georgia. Ikkje kvote på blåkval. Tok med skyttarbåtar heim, leigde dei til japanerane.
00:27:10 Hjelpearbeidar på dekk på «Kosmos IV», kjørte vinsj under sesongen, løfta kval. Storleik på finnkval.
00:28:30 Ville ha ein sesong til, men vart innkalla til førstegongsteneste. «Kosmos IV» var siste kokeriet, og gjekk ein siste sesong etter dette.
00:29:10 Kjørte lastebil, traktor og truck iserviceavdelingen på Fjellanger bruk, kjørte deretter taxi i Kongsvinger dei neste 25 årene, pensjonerte seg, slapp militærteneste.
00:30:00 Kvalfangarar hadde ein viss status, men dei som segla i handelsflåten hadde større status.
00:31:00 Fekk ein stensil på messebordet med informasjon frå Noreg ved jamne mellomrom. Lite radio.
00:32:00 Hadde platespelar på velferdsrommet. Gubbemusikk. Svenskemusikken begynte å komma på Finnskogen.
00:33:00 Ulykker. Mista to mann i kokeriet. Ein sjuk mann gjekk i land mellom Cape Town og Durban. Ingen drukningsulykker.
00:35:10 Sjukestove og tannlegekontor på Syd-Georgia. Sjukestove ombord på kokeriet, bemanna av diakon. Kjende seg ivaretatt.
00:36:20 Kvalfangsten var ein fin ting å ha med seg. Hadde kvaltenner og andre suveniarar, men har gitt dei til dotter si.
00:37:10 Et framleis kvalkjøt. Har mykje litteratur om kvalfangst som han mimrar med.
00:38:00 Kjøpte motorsykkel. Kjøpte langsal, veltebøyle og ny eksospotte.
00:39:40 Sparte ikkje på penger. Tente litt penger på gårdsarbeid. Jobba på sinkkvit-fabrikk ett år, før han reiste ut igjen.
00:40:40 Protestar mot kvalfangst. Miljøvern, kvotar og japansk fangst.
00:41:30 Russerar, Equador og Chilenerar fiska også kval.
00:42:30 Skytteren var skipper og kongen ombord. Prestisje. Bomma iblandt. Harpuna vog 70 kg, og rakk 50 til 70 meter. Kvalen kjempa.
00:44:00 Kvalen kunne velte båten, hadde granat (varmharpun) kalla «dræpern'».
00:45:00 17 stykker ombord på skytterbåt. Eget samfunn. Same mannskap gjennom sesongen. Fabrikkarbeiderar på kvalstasjonen. Alle kjente alle. Ingen kvinner ombord.
00:47:00 Første kvalfangsten. Stod på brua. Spennande.
00:47:48 Slutt.

Willy Grønlien

lagt inn 9. okt. 2019, 00:03 av Bjørn Enes   [ oppdatert 31. okt. 2019, 05:58 av Barbro Matre ]

Willy Grønlien er født på Lena/Østre Toten i 1941. Mor var hjemmeværende husmor og far var smed og hovslager. Willy ble som 15 åring fristet av klassekamerater og reiste to sesonger på hvalfangst, i 1956-57 og 1957-58.
Etter å ha sett bilder fra hvalfangsten, dro Willy til Hyrekontoret på Gjøvik for å reise til sjøs. I og med at Willy var 15 år, skrev foreldrene under på at det var i orden. Det var forberedelser med legeundersøkelser og gjennomføring av konfirmasjon før han etter et par måneder tok drosje til Sandefjord for å mønstre på. Om bord i kokeriet «Torshammer», ble han godt tatt imot og vist rundt. På et skip med 250 mann om bord, skulle Willy arbeide som messegutt. Det var mange ulike messer om bord; arbeidermessa, flensemessa, kokkemessa, håndverkermessa, offisermessa. Og salongen. Reisen mot Sør-Isen tok en uke. De seilte via Aruba i Vest-India og Monte Video i Uruguay før de la seg til havs når de var fremme. Spermhvalen ble skutt og pumpet opp. Deretter tok bøyebåten den inn til kokeriet hvor resten av prosessen ble gjennomført. Messelivet var travelt, tidlig opp, sent i seng. 12-timers skiftarbeid, aldri overtid. I 6 måneder er de i havet, det hendte de fikk brev fra familie, levert fra andre båter. Willy opplevde at en flenser datt i koka. Det var glatt på plan og han havnet uti. Mannskapet fikk ham opp og han lå på sjukelugaren til de kom tilbake til Sandefjord. Han ble heldigvis bra igjen og mønstret på som sliper på neste tur. Det var en pølsemaker som «tørna» og hoppet til sjøs. På Willy sin andre tur sørover fikk mange «Asia-sjuken». Da havnet mannskap med feber og slapphet på sjukelugaren. Det var vanlig å diskutere fangstkvoter om bord. De greide som oftest mer enn kvoten på 80.000 fat, og det var også ok. Det hendte at de opplevde «hvalsjuken». Da var det ingen hval å få og lite og gjøre. På Kapp Verde «kingset» Willy bort margarinspann og tekanne og fikk bananer i retur. Flere hadde ofte lettere bagasje når de kom hjem enn det de hadde når de tro ut. Etter andre turen hadde han tjent kr. 4001.-. Til sammenligning kostet en motorsykkel den gangen ca. 3000.-. Når Willy kom hjem fra sine to sesonger på sjøen, startet han på yrkesskolen, på linjen jern og metall. Han startet som montørlærling på fjernkabelavdelinga på Telegrafverket (Telenor) og videre arbeidet han som automattekniker der til han gikk av med pensjon. Han har i sitt voksne liv giftet seg og fått fire unger, samt bodd på Elverum og Kongsberg.

Opptak 22.september 2019 - Norsk Utvandrermuseum Intervjuer: Alex Fredsvik Logg: Barbro Matre

Willy Grønlien


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) .  


00:00Født 1941 på Lena, Østre Toten, far var smed og hovslager. Mor var hjemmeværende husmor.
01:40Som 15-16-åring gikk jeg på Framandskolen utpå Skøya. Ble vist bilder fra hvalfangsten.
02:28Dro på hyrekontoret på Gjøvik. Mange i klassen dro på hvalfangst.
03:10Forberedelser med legeundersøkelser, konfirmasjon, deretter hvalfangst på høsten.
03:43Fikk brev som mor/far måtte skrive under på
04:12Tok drosje til Sandefjord, 15 år gammel. Ble godt tatt i mot og vist ombord.
05:15Kokeri - "Torshammer". 250 mann ombord. Messegutt.
05:55Arbeidermessa, Flensemessa, kokkemessa, håndverkermessa. Offisermessa. Salongen.
06:52Blankis var ullteppe, pøs var spann.
07:11Seilte gjennom kanalen, Aruba i Vest-India. Blomster og kaktuser. Kom i land.
08:16Monte Video i Uruguay i Sør-Amerika. Provianterte mat. Aruba var det olje.
08:59En uke til Sør-isen. Lå der resten av sesongen. Ikke sjøsyk.
09:30Spermhval.
10:00Skytteren skjøt, pumpet den opp. Bøyebåten tok den inn til kokeriet.
11:12Travelt messeliv. Tidlig opp, sent i seng. 12 timers skiftarbeid.
11:25Messegutt. Byssegutt. Servere mannskapet. Hadde oppvaskmaskin.
12:57Messesjef. Stuert var formelt den øverste, spiste i salongen. Offisersmessa var et steg under.
13:436 måneder. Vi fikk brev fra familie. Stor stas. Var i havet hele tiden.
15:05Fast hyre, pluss lott. 2385.- tjente jeg på første turen. Fikk halvparten før og halvparten etter.
16:00Kom hjem til Toten. Bredt belte og olabukser. Kjøpte båndopptaker, telt, soveposer.
17:00Fikk ikke lov å kjøpe motorsykkel av mor.
17:33Var med på nabogården, pløyde. Kvessa hakker hos far.
18:12Fikk tilbud og reiste ut igjen høsten. Hjelpemaskingutt. Seperatoranlegget. Vi dekanterte olja.
19:08Prosessen: flense, kok, kvern. Dekanterte. Inni lukket anlegg. Tømme når det var fullt.
20:13Vi kokte ut i presskokeri. Beina gikk til sjøs.
21:06Flensere, smeder rettet ut harpuner på 70kg. Oppslageren slengte slegga. Styrmenn, maskinist.
22:30Alltid 12-timers skift. Aldri overtid.
23:00En flenser datt i koka. Glatt på plan. Han ble heist opp att. Lå på sjukelugaren. Neste tur var han sliper.
24:02Pølsemaker som hoppet til sjøs. Han tørna.
25:05På andre ned-tur fikk vi "Asiasjuken". Feber og slapphet. Sjukelugaren.
26:52Fangstkvoter var vanlig diskusjon. Kvote på 80000 fat. Greide oftest mer.
28:20Fangststopp. Brekkhval ble brukt som fender.
29:15Hvalsjuken. Ingen hval å få.
30:16Jeg gikk yrkeskolen jern og metall når jeg kom hjem.
30:33Telegrafverket. Fjernkabelavdeling. Montørlærling. Telenor.
31:06Automattekniker.
31:31Bodd på Elverom, Kongsberg. Kjerring og fire unger.
32:00Hadde med lekebil til bror etter andre turen.
32:30Kapp Verde. Kingse. Kingset bort margarinspann og tekanne. Fikk bananer i retur. Byttehandel.
34:43Hadde kr. 4001.- med meg hjem etter andre turen. En motorsykkel kostet kr. 2-3000.-.
36:25Ilddåp i arbeidslivet.

Oddleif Jutulrud

lagt inn 6. okt. 2019, 23:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 15. okt. 2019, 12:43 ]

Oddleif Jutulrud vart intervjua på Norsk Utvandrermuseum den 22. september 2019. 










Oddleif Jutulrud

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


. 00Oppvekst på småbruk på Toten
00:35Gjøvik Arbeidskontro sette opp buss til Sandefjord i 1955
01:05Veldig sjøsjuk i Atlanteren -
01:30Aruba - Montevideo - neste gong i land var i Sandefjord våren etter
02:00Vi tok mykje kval - dårleg samvittighet? Som å slå i hjel kua si
02:30Ikkje alle hadde det så bra, men eg hadde det fint. To sesongar - og så var det militære
03:00Torshammer var min fyrste båt. Båten hang saman av gamal vane
03:30Men han greide seg - vart hogd i 1965
04:18Kvalkokeriet kokte olje på kvalen.
04:40Tolv kvalbåtar under Torshammer.10 skaut og 2 henta
05:30Andre turen arbeidde eg i kokeriet. Satt på ein krakk og passa på nivå i to tankar
6:20Første turen var en ein tur på lenseplanet - blei treft av ein krok som losna. Fekk jeft av legen
7:16Doktoren sydde det saman - så var eg stemmelaus i vekes tid.. .
07:45Ein tørna gæren. Hoppa ut av vinduet. På minnestøtta står det "falt over bord"!
08:30Vi var 750 mann på kokeri og kvalbåtar
09:05Me jobba tolv timars skift - mat til faste tider - på fritida spelte vi kort
Heimlengt - både ja og nei. Trivdeds stort sett
10:30Heime att - fyrste natt gjekk senga som i sjøgang
11:18Tjente 3500,- på fyrste turen - det var ei årslønn. Noen brukte opp alt - og venta på ny sesong.
12:10Seks måneder ute og seks heime - fram til 1960. Da var det slutt.
12:40Vi køyrde buss til Sandefjord - og drosje hematt. Då hadde me pengar
13:10Eg fekk tilbo0d frå rederiet om ny sesong. på same båt.
13:55Eg hadde halde fram, om ikkje det var for militæret
14:35Samholdet var veldig bra. Litt drekking - men ikkje så gale
15:15Messegutten serverte mat og vaksa bord og stolar .550 mann på kokeriet skulle ha mat
15:45Kokken speila egg - to egg om ganga - egg og bacon, bønner og flesk
16:30Me fekk forsyningar frå Montevideo - proviant og ferskvatn
16:50Vio åt aldri kvalkjøtt
Hygiene var ikkje noko problem
17:50Beste minne er at eg overlevde
18:20Ein hoppa overbord - og ein datt i koka. han blei halt opp - men hadde det ikkje godt
19:20Vi fekk telegram - han fekk mye frå familien. Det var nok problemer i familien.
19:45Det var ventiler - utruleg at han hadde komme seg ut. 
En matros hopp etter han og fekk tak i han, men måtte sleppe
Eg sto og såg på at han låg i vatnet
20:50Det var jo endel som hadde problem. >Lukka samfunmn.
21:15Drikking: Nokre hamstra i Montevideo. Dei hadde 96% sprit.
21:50På julekvelden fewkk me ei flaske delt på ti mann .
22:15Lugaren var for seks mann.
22:55Aruba - folk bodde i bølgeblikkskur, men det sto eit dollarglis utafor kvart hus.
23:50I montevideo møtte en nordmann opp med bil og køyurde oss til ein butikk han hadde
24:16Passa på meg? Nei - - vi måtte passe oss sjølve
24:50Folk bnegynte på bånn som messegutt og så jobba dei seg opp
25:25Kapteinen var jo høgast i rang -
25:40Så var det formenn og slikt. Hugsar ein som var litt dårloig likt
25:54Ein mann havna inni kvalen då vinsjen glapp taket i spekklaget
26:35
27:40Album - fem messegutar frå Toten
28:24Arbeidskontoret på Gjøvik averterte etter folk og sette opp buss til Sandefjord
29:00Me var organiserte i Norsk Sjøm annsforbund
29:40Vi hadde Slappkiste ombord. Me handal mest sigaretter. Chesterfield.
30:05Me måtte halda arbeidstøyet sjølve
30:30Me hengte opp kvalkjøptt og spekte til pålegg.
30:50Bilde av holet der ein mann datt nedi. Det var glatt golv - han glei
31:45har enno ikkje vore i Trondheim - men har sett fqastisen på Sydpolen
32:00Kvalbåt
32:50Kranføraren som glapp taket - flensing av spekk
33:30Bøyebåt med kval på slep
34:00Kjøtet blei kasta
34:30Masse fugl fylgde båten
Det gjekk i spermkval i starten av sesongen, seinare finnkval og kvit blåkval. Men der var dewt kvoter.
35:00Drosje hematt - Harald Hogstad si drosje 

Per Magnar Holthe

lagt inn 27. sep. 2019, 22:07 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. okt. 2019, 00:53 av Barbro Matre ]

Memoar: Per Magnar Holtet vart intervjua 20. september 2019 på Untvandrarmuseet i Otterstad ved Hamar. Videoen er inntil vidare sperra med passord. spørsmål om passordet må rettast til Per Magnar Holtet. Sjå elles nettsida www.memoar.no/innlandet.

Per Magnar Holthe er født på Dalsjordet, i ei hytte ved Mjøskanten, han flytter til Gjøvik i 1947. Som 15-åring signerer faren papirer slik at han kan mønstre på tankbåt i Jahre. Ferden er langt fra knirkefri. Tankbåten kolliderer med en annen båt i Biscayabukta og på et verksted på Sicilia mister tre av verkstedsarbeidere livet under reparasjonen. De kommer seg etter hvert avgårde og midt i Rødehavet brenner styremaskinen opp og de blir liggende med nødror. I tillegg mister en mann livet under en eksplosjon om bord mens de venter på konvoi gjennom Suez-kanalen.

15 år gammel blir Per Magnar overrumplet og knivstukket av pirater. Han forstår ikke den dag i dag hvorfor de valgte å spare ham. Over- og andrestyrmann lappet ham sammen igjen.

Etter 13 måneder på tankbåt kommer han hjem, kjøper seg glassfiberbåt og arbeider som snekker sammen med faren. Han tjener kr. 9,65.- per time. Høsten 1960 er han blitt 16 år og trekkes igjen mot havet. Per Magnar mønstrer på som lettmatros på forsyningsskipet «Kosmos V». Skipet er bygget for 370 mann og seiler i sørisen. Om bord er det et mannskap på 65. Som lettmatros står han til rors både dag og natt. Skipet forsyner «Kosmos III» og «Kosmos IV» med brenselolje og mat og tar hvalolje med nordover. Livet på «Kosmos V» er heller ikke uten dramatikk. Etter et heteslag våkner Per Magnar opp snauklippet. En annen gang er han bevisstløs i tre dager etter et fall om bord hvor han brakk arm og ribben. En mann om bord havnet i klem mellom hvalfendere og «Kosmos IV». Han husker fremdeles skriket. På hjemturen har de med seg 8 lik på fryseren, 100 hvalfangere og en hvalbåt. Reisen går via Durban, Las Palmas og Rotterdam.

Etter å ha vært på hvalfangertreff på Skogbruksmuseet (Norsk skogmuseum) i Elverum i 1998-1999 bestemmer han seg for å melde seg inn i foreningen Øyas Venner og reiser rundt og forteller om utstillingen, den første oljealderen og hvor mye hvalfangsten hadde å si for økonomien. I forbindelse med «Sommeråpent» var 40 stykker fra foreningen med «Skibladner» fra Hamar til Gjøvik. Per Magnar og Kjell Tokstad blir intervjuet. Det er mange som er interessert i hvalfangst på Innlandet.

«Kosmos V» er aldri i land i Grytviken, skipet bunkrer stort sett hvalbåter og følger «Kosmos III» og «Kosmos IV» ut isen. Under bunkring blir hvaler brukt som fendere og slanger pumper opp hvalene. En gang var en pumpemann fra Island svært uheldig. En slange røk og han druknet i olje i pumpehuset. Islendingen spilte på skjeer, spiste barberblader og ølglass. Når han ville spise en lysekrone, ble han stoppet. Det var mye rare folk om bord. Noen av dem fikk gjerne valget mellom sjøen eller forbedringsanstalt, og da falt valget på sjøen.

Etter hvalfangsten mønstrer Per Magnar på stykkgodsbåten «Holtheim» i Genova. Den henter tanks til Cuba i Leningrad 1961, og i hele 1962 seiler den frem og tilbake mellom Kina og Cuba, noe som absolutt ikke er populært blant amerikanerne. På Cuba så de jenter og gutter ned i 13-14 årsalderen bære Colt og maskinpistol. Utenfor festningen kunne de høre skudd i forbindelse med henrettelser av motstandere av Castro. Per Magnar var 19 måneder om bord på «Holtheim».

Etter en tid hjemme, valgte Per Magnar og dama å mønstre på stykkgodsbåten «Stavern» i Montreal. Hun var salongpike og han var lettmatros. De seilte på en 6 måneders jordomseiling. Ned gjennom Panama, opp til Vancouver og over til Korea. I Vancouver leide de bil og kjørte rundt i Stanley Park hvor indianere hadde totempæler. Bestemoren til Per Magnar ligger etter hvert for døden og de velger å mønstre av i Montreal og dra hjem. De kommer hjem lille julaften og Per Magnar sitter hos bestemoren når hun dør.

Etter livet på sjøen, har Per Magnar hatt ulike yrker. Lengst var han i vakta på Raufoss-fabrikken, hvor han arbeidet i 25 år. Etter å ha blitt ufør etter en prolaps engasjerer han seg i Røde Kors og i Frelsesarmeen. Han starter også flere hundeklubber. Og ikke minst, Per Magnar har et stort hjerte og engasjement for foreningen Øyas Venner, som har en avdeling på Innlandet.

Per Magnar Holthe:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 



00:00Jeg er født på Dalsjordet, i ei hytte nede ved Mjøskanten, bygget hus og flyttet til Gjøvik i 1947
01:00Historien om Mjøsørretene og Holtheguttane
01:33Jeg rømmer hjemmefra
02:19Hytte i Dompidalen. Jeg slutter på skolen, flytter på hybel på Gjøvik og blir med å bygge Vindingstad skole
02:40Er med på å bygge første byggetrinn på rutebilsentralen på Gjøvik før jeg jobber sammen far på brua inn til rutebilsentralen
03:04Som 15 åring ber jeg far signere papirer. Og mønstrer på tankbåt i Jahre to dager senere og reiser videre til Antwerpen
03:36Vi kolliderer med en annen båt i Biscayabukta
04:23Vi kommer oss på verksted på Palermo på Sicilia, tre verkstedsarbeidere mistet livet
04:40Vi gikk gjennom Suezkanalen. Midt i Rødehavet brant styremaskinen opp og vi ligger til nødror
04:57Eksplosjon om bord mens vi venter på kolonnekjøring gjennom Suezkanalen, en mann mister livet
05:06Jeg blir som 15-åring knivstukket av pirater om bord, blir lappet sammen av overstyrmann og andrestyrmann
06:22Etter 13 måneder kommer jeg hjem til påske 1960 og begynte som snekker som 16-åring sammen med far. Timelønn kr. 9,65.-
07:15På høsten 1960 mønstret jeg på forsyningsskip "Kosmos 5". Ombygd fra kokeri, aldri gått i isen som det
08:15"Kosmos 5" var forsyningsskipet til "Kosmos 3" og "Kosmos 4", hadde med brenselolje og mat ned, og hvalolje opp igjen
08:28Japanerne lytter til vår fi og tar fra oss tre hvaler
09:00Jeg er lettmatros, stod til rors både dag og natt. Vi bunkrer hvalbåter om natten
09:46Vi har 8 lik på fryseren på vei hjemover
10:23Når vi var ferdig i isen, hadde vi med oss 100 hvalfangere og en hvalbåt til Sandefjord. Dro innom Durban, Las Palmas og Rotterdam
11:20Hvalfangertreff på Skogsbruksmuseet i Elverum i 1998-1999 fredag og hvalfangerfest på Sentrum Hotell lørdag
11:40Jeg melder meg inn i foreningen Øyas Venner og reiser rundt og misjonerer med utstillingen vår
12:38Intervjuer: "Hvorfor er historien om hvalfisket så viktig å bevare?". Første oljealder. Stort for økonomien.
13:21"Kosmos 5", bygget for 370 mann, vi var 65 ombord.
14:08Jeg får heteslag, våkner opp nyklippet.
14:35Jeg er bevisstløs i tre dager etter et fall ombord, brakk arm og ribben
14:55En mann ombord havnet i klem mellom hvalfendere og "Kosmos 4"
15:37Hyttetur på Vøra
16:34Jeg mønstrer av første gang og kjøper meg glassfiberbåt på Auto Supply
17:20Akterutseilt på brennevinsjakt
19:17Vi frøs inne nedi isen og 4eren kom og stanget is slik at vi kom oss løs
19:22Kapteinen har hvit skjorte og slips på
20:11Varedekk på flensedekket med planker
20:54Ikke rart det er mye plast i havet, vi dumpet masse. Ikke lov å dumpe i sjøene ved Canada.
21:41Vi var 65 om bord, ingen hvalfangere, kun sjøfolk
22:00Skipperen Einar Haugland på "Skibladner" knytter neven til meg når jeg har speedbåt
22:2440 stykker fra Foreningen var med "Skibladner" fra Hamar til Gjøvik i forbindelse med Sommeråpent
23:13Kjell Tokstad, leder i hovedforeningen på Øyas Venner, og jeg, ble intervjuet
23:34Mange interesserte i hvalfangsten på Innlandet
23:50Sjømannslegen på Gjøvik så mellom fingrene på glassøye og mannen var på hvalfangst 3 sesonger
24:37Var aldri i land i Grytviken, vi fulgte "Kosmos 3" og "4" uti isen
25:12Bunkret stort sett hvalbåter, men av og til 3eren og 4eren også
25:33Intervjuer: "Hvordan foregikk bunkringen?". Hvaler som fendere, slanger som pumpet.
25:43Pumpemannen fra Island var uheldig, slange som røk, druknet i olje i pumpehuset.
25:53Islendingen var en morsom kar. Spilte på skjeer. Spiste barberblader. I Durban spiste han ølglass
26:34Mye rare folk, noen fikk valget enten å reise på sjøen eller på forberdringsanstalt
27:05Jeg får i oppgave av båsen å skifte ferskvann på propellen
27:35Byssa får beskjed om å gå i maskinen og mate kjølesvinet
28:01Førstereisa mi ble dramatisk. Katta har ni liv, jeg har tre ganger så mange
28:38Etter hvalfangsten mønstret jeg på "Holtheim", en stykkgodsbåt, i Genova. Vi hentet tanks til Cuba i Leningrad i 1961
28:50Ikke populært, vi var på svartelisten. I hele 1962 dro vi frem og tilbake fra Kina til Cuba
29:04Rederiet het B. Holter Sørensen, jeg var 19 måneder på "Holtheim"
29:27Vi blir nesten bombet ved Havanna natt til 1. januar 1963
29:49Sildemjøl og ulmebrann
30:52Ringte kjæresten fra Sjømannskirken i Antwerpen, fikk hjemlengsel og mønstret av i Hamburg.
31:26Israelske egg til frokost, middag og kvelds. Malte kartogene svarte for å skjule for araberne i Suezkanalen
32:20Vi ankrer opp utenfor Dakar for forsyninger. Guttungen kommer full tilbake, men et knippe med løk
33:10Kalde Leningrad 1961 kom overraskende på oss
34:30Vi hadde lastebiler i lasterommet og tanks som dekkslast
34:50Ikke populært blant amerikanerne, dette var like etter revolusjonen og rett før Cuba-krisen. Vi var midt i skuddlinja
35:19Jeg likte meg på Cuba, håndhilste på Castro tre ganger. Ropte "Viva el Castro" når vi var blakke og fikk kvinnfolk og drinker
35:53Vi lå utenfor festningen på Havanna og losset fosfor, skudd fra festningen var visstnok henrettelse av motstandere av Castro
36:23Jenter og gutter ned i 13-14 års alderen bar Colt og maskinpistol
36:29Revolverslag i bakhodet og bløtkakekasting
37:10Olga redder dagen
37:54Badebeachen i Tarifa
38:39Veldig lyst å dra tilbake til Cuba
39:18Etter 19 måneder på "Holtheim" var jeg med på å bygge kaianlegga på Gjøvik og Mengshol (1963) før jeg jobbet for Selmer
39:40Dama mi og jeg reiste ut igjen, mønstret på stykkgodsbåten "Stavern" i Montreal. Hun var salgongpike, jeg var lettmatros
40:11Jordomseiling; 6 måneders turer fra Montreal, ned gjennom Panama, opp til Vancouver og over til Korea
40:38Båsen hadde internasjonalt førerkort og vi leide bil i Vancouver og ragget rundt i Stanley Park hvor indianere hadde totempæler
41:04Ugreit i Korea når vi blir bedt opp til dans på lekter like ved båten
41:46Mye korrupt i sjølivet. Inspektører fra Norske Veritas ruslet stille og rolig ut av båten etter besøk hos kapteinen
42:25Jeg selger kikkerten min fra Aden til inspektørene for dobbel pris
43:08Seilte gjennom slusene ved Montreal, gikk på en sandbank utenfor Toronto og lå i Chicago når Kennedy ble skutt
43:32Kjøpte meg hvit skinnjakke i Green Bay. Kappdrikking og slosskamp i Chigago
44:35Bjarne forklarer hvorfor han drikker
45:38Bestemor lå for døden med lungekreft og jeg mønstrer av i Montreal. Der ligger en norsk båt og brenner
46:18Messegutten fra Totenvika mangler, blir funnet sovende. "Sleep well!"
47:08Liten verden, møtte søskenbarnet mitt på fortauet i Montreal, møtte bestekameraten min i Durban
48:08Svein kjøpte gamlebilen til ordfører Odegård på Gjøvik, Mercedes 600, reg.nr. E3, tidligere kongebil
Det blir månelyst når ordføreren tar tilbake skiltet sitt
49:12Reiser hjem med "Para" til Mowinckel, til Liverpool. Hester i lasterommet. Orkan på veien, brukte 11 istedenfor 8 dager
49:38Kom hjem lille julaften og satt hos bestemor når hun døde, jeg har mye å takke henne for
50:02Familien min er egentlig fra Råstad i Sandefjord, bestemor flyttet alene inn i et grisehus på Toten med 6 unger og en i magen
50:30Far gikk på skole på Kapp, bestemor jobbet på Øvre Gjøvik Gård og fikk seg tomt på Tongjordet hvor mor og far bygget, med klausul om at hun kunne bo så lenge hun levde
51:11Jeg foretrakk å være på hytta på Gaupen. Onkel hentet meg på motorsykkel på fiskehytta på Dalsjordet og kjørte meg til skolen
51:30Jeg hadde 150cc CZ, kjørte fullastet til kirken. Presten lånte sykkelen og kjørte rundt kirken så grusen sprutet
52:30Etter livet på sjøen jobbet jeg hos Hunton, var lastebilsjåfør hos Borden Kjemi, søppelbilsjåfør, drev Securitas i 7 år
52:51Jeg får jobb i vakta på Raufoss-fabrikken i 1980, flyttet dit, ble oppsagt like etter, men beholdt likevel jobben i 25 år
54:57Svigermor får slag, jeg bærer henne til sengs, får prolaps og blir ufør
55:32Alltid engasjert meg i mye på fritiden. Startet Røde Kors på Raufoss, hjelpekorps, besøkstjeneste og ungdommens Røde Kors
56:27Starter handikapplag og blir leder der, høytidelig klipping av snor hos Frelsesarmèen
57:28Vært i Frelsesarmèen siden 1997. Drevet korpset i 10 år
57:42Startet Gjøvik Brukshundklubb og Toten og omegn hundeklubb
58:28Øyas Venner, hovedforeningen er i Sandefjord, vi har avdeling Innlandet. Ønsker å få til fast utstilling
59:53Utstillingen til Svend Foyn (norsk skipsreder og grunnlegger av den moderne hvalfangst) ligger i nord
01:00:21Hadde utstilling på Rema 1000 på Dokka
01:00:42Begravelse i Østsinni ved Dokka. Han ble begravet med Øya-genser og caps fra Syd-Georgia

Anstein Johansen Kolbuholen

lagt inn 27. sep. 2019, 21:58 av Bjørn Enes   [ oppdatert 15. okt. 2019, 12:42 ]

Anstein Johansen Kolbuholen drog på kvlfangst i på sør-Georgia fyrste gong i 1959. han vr på kvalbåt eler skyttarbåt - dei som hadde oppsporing og avliving av kvalen som jobb. Året etter reiste han ned att, denne gong som mannskap påselbåt, som dreiv fangst på elefantsel i Sør-Georgria. Han blei verande som over to vintrar - utanom fangssesongen arbeidde han i messa i Grytviken. I september 2019 var han aktiv i veteranforeninga Øyas Venner, avdeling Innlandet. 
Opptaket vart gjort på Norsk Utvandrermuseum i Otterstd utenfor Hamar den 20. september 2019. Intervjuar var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er 





Anstein Johansen Kolbuholen:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


00:00Anstein (1943) presenterer seg.
00:26Jeg arbeider på gård i Vang som guttunge.
00:49Som 15-åring blir jeg fristet av kamerater til å dra på hvalfangst, og får underskrift av far for å få dra på sjøen.
01:3026. august 1858 mønstrer jeg på hvalbåten "R4".
02:07Var på R4, èn sesong varte i 8 måneder.
02:30Jeg planter skog hele sommeren etter første sesong på R4.
02:58Jeg kjøper meg motorsykkel.
03:00Uerfaren med sjø før jeg reiste til Sandefjord og mønstret på første gangen
03:40Ålefiske og makrell.
04:30Jeg blir oppringt fra Sandefjord, mønstrer på igjen 1960 og reiser sørover med transportbåt.
04:50Tønsberg Hvalfangeri kjøpte Husvik Harbour.
Compañía Argentina de Pesca sin båt "Calpine Star" gikk på grunn og ligger fremdeles La Plata Floden.
05:35Jeg er nattbyssegutt på transportbåten "Totta", som skulle nedover til Grytviken.
06:10De kalte stuerten for mor, Eivind Vestby. Det var han som lærte meg opp.
06:33Lite damer om bord når vi var der.
06:52Var på Husvik den sesongen og tok i mot fersk hval som gikk til kjøttproduksjon.
07:37I 1961 blir Husvik lagt ned, jeg blir der i to vintre på rad og laget mat til 30-35 mann. Fryseren demonteres og flyttes til Grytviken.
08:23Et dansk rederi Jespersen kom med 500 sekker med sement som ble båret på plass.
09:40Fikk jobb på selbåt som 17-18 åring, en gammel hvalbåt som var bygget om. Meg og messegutten Tore Olsen laget mat sammen.
10:09Vi skjøt sjøelefanter på 2-3 tonn, farlig sport.
11:16Den farlige selfangsten.
16:34Èn gang satt jeg fast i gjørma og måtte få hjelp.
16:55Jegg var aldri nervøs, kun på vakt. Brukte tid på å følge med på at ingen seler tok meg.
17:35Sjelden noen ble skadet på seljakten, noen falt i det iskalde vannet.
17:56Forholdene på båten; matlaging, matrasjonering, hygiene og toalettbesøk.
21:10Det var om å gjøre å ta flest mulig sel. Vi tok fra 2 til over 20 på en tokt.
22:25De digre hannselene kjemper og sloss for haremet sitt.
25:05Selbåtene Dias, Petrol og Albatross ligger på Grytviken den dag i dag.
25:45Etter å ha losset av all fangsten og fått ny proviant ombord, så bar det ut igjen, rundt Syd-Georgia i små og store bukter.
27:40Skipperen Gunnar Nilsen.
28:50Hvalfangere fra Ålesund kommer til Syd-Georgia med to R-båter fra Sandefjord og møter store seler.
29:48Selfangsten startet en måned før hvalfangsten. På vinteren ble det klargjort for hvalfangstsesongen.
30:54100-130 menn, unge som eldre, overvintret og overhalte alt utstyr til sesongen startet igjen.
32:26Transportbåten "Conquistador" transporterte Sør Amerikanere hjem og kom med proviant fra Buenos Aires. Det arbeidet også argentinere og polakker sammen med oss.
33:30Harald Strømstad som ikke hadde vært hjemme på 26 år etter å ha flyttet til Argentina, hvor han ligger begravet.
34:40I 1962 når det var slutt på Grytviken, så besøkte jeg Harald i Buenos Aires. Den engelske transportbåten kjørte innom der på vei fra Falklandsøyene til Monte Video.
36:58Ingen forskjell på hverdag og helg for oss om laget mat, ikke på overvintringen heller.
37:27Grytvik kino ble satt opp i 1921, vi så film både om dagen og om natta.
40:10Ordentlig kinosal med tribune. Kunne bli brukt til revyer også. Bibliotek i andre enden.
41:03Syd-Georgia mesterskap i skihopp om vinteren og friidrett og fotball om sommeren.
41:20Formannen vår, Fred Tokstad, bodde på idrettsbanen.
41:35Vi hadde diakon, han var også sykepasser. Vi hadde egen lege. Egen sykestue. Sykepasser fra Norge. Egen slapp. Eget slakteri. Egne griser.
42:24Ukemenyen på Grytviken.
43:027-8 hvalbåter med 20-30 mann ombord skulle ha mat, egne bakere som bakte brød, potetskrelleren Egil Holte skrelte poteter døgnet rundt.
44:10Jeg var både messesjef og brakkesjef en periode siste sesongen, tjente bedre, fikk høyere rang og mer ansvar.
47:30Siste vinteren på Grytviken ansatte Tor Torsen meg som salongstuert. Salongen er museum i dag.
49:50Fest i Port Stanley (nå Stanley) på Falklandsøyene, vi danser Twist for første gang.
52:01Vi blir med sjøflygeren på biltur i Port Stanley i Land Roveren hans. På farmen hans var baren det aller viktigste, spesielt for arbeiderne rundt lunsjtider.
53:14Vi dro innom Falklandsøyene på vei hjem da hvalfangsten ble lagt ned i 1962. Tor Torsen fikk telegram om at det ikke skulle være mer fangst. Men flere ble igjen og gjorde klart Grytvika til japanerne kom og tok over.
56:30Bestyrer Tor Torsen (40 +/-) var sesongformann på maskinverkstedet.
57:12Maskinverksted - egen smed - elektrikere
58:00Hvalkokeriet; utstyr, bekledning og risiko for mannskapet ombord
59:50Ulykker og begravelser
01:01:40Hvalbåtene/skytterbåtene
01:03:09Uvær på havet, plutselig forsvant sidemannen midt i potetskrellinga
01:05:28Proviant fra Monte Video i Sør Amerika
01:07:26Når eggene ble gamle
01:08:20Sanking av pingvinegg
01:11:02På 1930-tallet ble røttene til tussakgrastuen visstnok brukt på grunn av høyt vitamininnhold
01:11:05Ferske varer fra Conquistador i Monte Video
01:11:57Når fingeren sprikker og jeg havner på sykestuen
01:12:45Vinterproviant, i tillegg til olje og diesel
01:13:11Kraftverk og fyrbøter
01:14:59Hvalfangsten i praksis
01:16:00Hvalsjuken
01:18:02Den riktige hvalen - vi tok ikke hva som helst, da fikk vi bot
01:19:39Hvalen stikker av
01:20:00Spermhval like ved båten - en i hver stropp
01:22:12Etter hvalen er skutt - prosedyre, peiling og posisjon
01:25:00Ungguttene lærer å bruke radiostasjonen
01:25:34Slik tar skipperen ut posisjonen på hvalene som skal plukkes opp
01:27:16Asdic ble satt inn på hvalbåtene i 1958, sammen med fem mann med Asdic-utdannelse
01:28:57Vi kommer i land i Sandefjord etter 8 måneder borte og rydder båten.
01:30:04Tollerne kommer ombord
01:32:13Tollerne får servering på gamlemåten
01:32:49Tangen og jeg skaffer bensin til motorsykkel i 1960
01:33:43Arbeidsoppgavene på "Totta" i 1960; henge opp køygardiner på 300 senger og legge på sengetøy
01:34:371959: Diamant sykkel med helballong, dynamo, lås, gir og skjermer til kr. 125.-.
01:35:501960: Motorsykkel
01:36:101962: Kjøpte nesten Blå Amazon med grått tak til kr. 9000.-. Uten førerkort.
01:38:1325. august 1962 starter Anstein på 10 måneders kokkeskole.
01:39:35Kokk på Grand Hotel i 1963 til han dro i militæret.
01:40:30Avslutningsvis om Syd-Georgia- venner, Syd-Georgia-treff og Syd-Georgia-fjølen.

1-6 of 6