Korona‎ > ‎

Etter sommeren


Christoffer Holm

lagt inn 14. jan. 2021, 04:59 av Cathrine Hasselberg   [ oppdatert 14. jan. 2021, 08:15 ]




Christoffer jobber som barsjef på Oslo mekaniske verksted i Oslo, et av utestedene som har blitt hardt rammet av de ulike smitteverntiltakene fra regjeringen. Allerede 12. Mars 2020 ble de ansatte permittert da Oslo mekaniske måtte stenge, før de kom tilbake igjen på jobb over sommeren. I løpet av denne sommeren innførte Oslo mekaniske en rekke nye smitteverntiltak, som for eksempel å sette inn skillevegger mellom bordene og kontaktløs bestilling fra baren. Dette endret arbeidshverdagen til de ansatte fra å innebære mye sosial kontakt med kundene til å fungere mer som servitører som løp frem og tilbake med glass. Flere ble sliten av dette, men det gikk seg til det og. 


Da Oslo mekaniske stengte andre gang kan Christoffer fortelle at det ikke lenger var like morsomt å ikke ha en jobb å gå til. Andre omgang med nedstengning og tap av jobb har rett og slett vært litt vanskeligere, og han, som mange andre, begynner å merke hvor viktig det er å ha en jobb å gå til. Istedenfor å stenge barene foreslår Christoffer at myndighetene kunne stengt vinmonopolet og ølsalget i butikken istedenfor, da de ansatte på barene kan bidra med bedre smitteverntiltak enn det som er mulig på hjemmefest. 


Når det kommer til å spå hvordan fremtiden for utelivet i Oslo vil se ut, er Christoffer foreløpig ved godt mot, men ganske bekymret. Han frykter at de som allerede eier flere steder vil kjøpe opp de mindre som nå er i ferd med å gå konkurs - noe som vil resultere i et mer enfoldig uteliv. 

Christoffer ble intervjuet over google meet av Cathrine Hasselberg den 14.01.2021. 



Petter Noddeland

lagt inn 13. jan. 2021, 06:38 av Cathrine Hasselberg



Dette intervjuet ble gjennomført med tolk. Dessverre gjør Google meet kun opptak av den som snakker muntlig, og Petter er derfor ikke synlig i denne videoen, kun tolken hans og intervjuer Cathrine Hasselberg.


Da koronaen kom til Norge var livet til Petter Noddeland allerede i omveltning da han straks skulle ut i pappapermisjon og derfor lærte opp en ny person i stillingen som generalsekretær i Norges døveforbund. Idet han gikk ut måtte han derfor venne seg til både et nytt liv med småbarn hjemme samtidig som pandemien førte til et nytt liv også i storsamfunnet forøvrig. For den døve delen av befolkningen ble denne omstillingen noe mer utfordrende enn for de hørende da det i begynnelsen var vanskelig å finne god informasjon om korona på FHI sine nettside. De var derimot veldig medgjørlig da de tok kontakt, og løste det raskt ved å la FHI og Døves Media samarbeide om å lage tegnspråkvideo der Døves Media får tekst fra FHI som de oversetter til tegnspråk.



En annen utfordring for døve i pandemien var når tolketjenesten bestemte seg for at det ikke var trygt nok å sende tolker på oppdragene sine som vanlig, og døve plutselig sto uten mulighet til å kommunisere som vanlig med leger, banker eller andre deler av samfunnet. Dette sendte de minst 40 år tilbake i tid forteller Petter, idet de fleste igjen ble avhengige av hjelp fra foreldre, søsken eller andre nære til å tolke for de. Det tok ganske lang tid før tolketjenestene var tilgjengelige igjen, og Petter mener på bakgrunn av dette at også de bør bli definert som et samfunnskritisk yrke. 


Til slutt snakker Petter også om at maskene som alle nå går med i samfunnet er et større problem for den døve delen av samfunnet enn resten. Med en maske på er det tilnærmet umulig å lese ansiktsuttrykk eller lepper, noe som gjør kommunikasjon ute i storsamfunnet til en stor utfordring. I tillegg er summen av masker, krav om avstand og fravær av tolketjenester noe som rammer de eldste hardest, all den tid de ikke har den samme tekniske kompetansen til å kunne være sosiale som de yngre. Dette er et stort problem og Petter mener regjeringen må slippe opp på kravene som stenger ned samfunnet, og heller fokusere på å stenge grensene. 

Opptaket ble gjort som videokonferanse den 13.01.2021 og intervjuer var Cathrine Hasselberg.


Rigmor Lukkassen

lagt inn 8. jan. 2021, 05:55 av Cathrine Hasselberg   [ oppdatert 8. jan. 2021, 05:56 ]



Rigmor Lukkassen jobber som avdelingsleder for renhold ved Universitetssykehuset i Oslo og har til daglig ansvar for mer enn 400 medarbeidere. Allerede før nedstengningen av landet merket renholderen bedre enn andre at det hadde kommet et nytt virus til landet da øyeavdelingen opplevde smitte og de måtte inn og desinfisere hele bygget. Etter dette ballet det på seg og Rigmor satt i telefon hele dagen for å koordinere renhold av ulike soner for å sørge for at smitten ikke spredte seg videre. Rigmor beskriver de første månedene frem til april som svarte da hun fikk telefon på telefon om nye smittetilfeller og det var hennes ansvar å skaffe til veie nye renholdere som kunne komme inn og desinfisere store arealer i sykehusbygningene. Det er en massiv jobb, og hele teamet følte på en uendelig stolthet da mediene meldte at renholderne hadde klart å stoppe spredningen og gjort avdelingen trygg for ansatte og pasienter igjen. Det samme gjelder da renhold ble definert som et samfunnskritisk yrke; Rigmor forteller at hun så flere medarbeidere bli stoltere av å si at de jobbet som renholdere, og hun sitter selv igjen med en følelse av enorm stolthet for hva de har fått til i denne perioden. 


I tillegg til dette kan Rigmor fortelle om ulike smitteverntiltak, rutiner og arbeidshverdager som har endret seg, ny lærdom og kompetanseheving. Samtidig gir hun oss et godt innblikk i samarbeidet mellom de ulike yrkesgruppene på sykehuset og et eksempel på god galgenhumor idet en ansatt har blitt omdøpt Corona kongen. Det Rigmor vil huske best fra denne perioden er den enorme kompetansebyggingen de har hatt når det gjelder opplæring og kommunikasjon, samt den nye stoltheten som nå preger både henne og de ansatte.

Beate Heide

lagt inn 11. des. 2020, 01:37 av Cathrine Hasselberg   [ oppdatert 11. des. 2020, 04:15 ]



Beate Heide beskriver livet sitt som svært sosialt før korona pandemien kom til Norge, og merket det fort på sin sosial omgangskrets når det virkelig ble alvor. Hun kan fortelle om venner som ikke lenger kunne eller ville ta imot frukt, og et sosialt liv som skrumpet inn og flyttet seg over på nettet istedenfor. Beate har et globalt perspektiv på pandemien og er veldig opptatt av og godt kjent med FN´s bærekraftsmål, og trekker stadig frem viktigheten av å ikke glemme at det finnes også andre vaksine-kriser i verden som vi ikke må glemme. 
Av forbruksvaner som er endret innrømmer Beate at hun handler opp til to ganger i uka, men at tiden og hvordan hun benytter seg av bibliotekene sine tilbud har endret seg drastisk. Der hun før kunne rusle rundt blant hyllene for å finne nye ting å lese, er hun nå mye mer målbevisst og planlegger alt hun skal ha før hun kommer dit. 
Siden Beate er veldig glad i å reise var det kjedelig å måtte se en den ene turen etter den andre bli avlyst, men på slutten av intervjuet kommer hun også inn på at vi nok må tenke ganske annerledes på ferier og reising etter pandemien er over. Hun mener at vi kan ikke ta for oss på samme måte vi har gjort hittil, og foreslår “saktereiser” som et nytt begrep og mulighet for å reise og se verden.
Beate ble intervjuet over videokonferanse 11.11.2020.

Anne K. Hove

lagt inn 10. des. 2020, 06:20 av Cathrine Hasselberg   [ oppdatert 8. jan. 2021, 05:22 ]


Anne jobber som taxisjåfør og merket rett før 12 mars i fjor at flere og flere oppdrag begynte å forsvinne. Den 12 mars husker hun at hun tenkte at “i morgen er en ny dag”, noe som viste seg å stemme, bare ikke på den måten hun ønsket. Da Norge stengte 12 mars forsvant nesten alle oppdragene hennes, og hun satt plutselig igjen med bare ett fast oppdrag som var å kjøre barn av helsepersonell til skolen. Anne forteller at hun var litt redd i begynnelsen fordi vi ikke visste helt hva dette viruset var, men at hun som taxisjåfør er inneforstått med at hun må være tilgjengelig for samfunnet, og følte på en sterk forpliktelse til å fortsette å være på jobb. Etterhvert ble det også flere turer med kontorutstyr i tillegg til turer med personer, og Anne har på denne måten fortsatt å holde seg i jobb gjennom hele pandemien.


Av smitteverntiltak nevner Anne at hun hadde setet ved siden av seg fullt av sprit og andre vaskemidler, og at dagene også nå består av mye vasking og spriting av hender og annet for å holde seg smittefri. Til og begynne med i korona pandemien kunne hun kun kjøre to personer av gangen, uavhengig av familierelasjoner, men nå er det ikke lenger restriksjoner på det. Hun unngår allikevel helst å ha passasjerer i forsetet. Anne kan fortelle at passasjerene hennes har endret hva de snakker om fra før til nå. Der de før kunne ta møter og lignende i baksetet, har de nå mer behov for å spørre om hvordan det står til med Anne, samtidig som de har behov for å dele hvordan de har det selv. Anne tenker mye på de som var sårbare fra før av, som enslige eldre og lignende, og anser seg selv som heldig som bor med familie som hun også kan feire jul med.

Anne ble intervjuet av Cathrine Hasselberg på videokonferanse den 10.12.2020.


Corina Roeder

lagt inn 27. nov. 2020, 04:40 av Cathrine Hasselberg   [ oppdatert 27. nov. 2020, 05:20 ]


Da korona pandemien kom til Norge befant Corina seg allerede i en form for krisetilstand da moren plutselig døde og hun selv sto midt i et samlivsbrudd. Med alt som foregikk rundt henne innrømmer hun at det var vanskelig å følge med på utviklingen av pandemien, og ble derfor litt sjokkert når Norge ble stengt ned den 12.mars 2020. Selv om alle ble beordret på hjemmekontor ble hun og en kollega sittende på kontoret til arkitektfirmaet hun jobbet for, men de forsto etterhvert at også de måtte begynne å jobbe hjemmefra. Etter dette opplevde Corina en stor ensomhet. Hun syns det var forferdelig å ikke få klemme på sine venner, reise til hjemlandet Sveits for å møte familie, eller generelt omgåes med andre mennesker. Midt i denne ensomheten og frustrasjonen bestemte hun seg for at hun måtte gjøre om på noen vaner og begynte derfor å løpe hver morgen før frokost, noe som har gitt henne en ny styrke og bedre kontroll i hverdagen. I dag er hun stolt over endringene hun har fått til og opplever den nye nedstengingen som mindre belastende både fordi hun har fått på plass nye rutiner, men også fordi hun endelig har fått egen leilighet etter samlivsbruddet, og føler seg tryggere generelt.
Av endringer ellers i livet og samfunnet peker Corina på at hun nok ikke kommer til å reise på samme måte som før. Hun ser ikke lenger behovet for en helgetur til Paris, og tror nok hun vil feriere mer i Norge, og kanskje enda mer i Oslo. Til slutt nevner hun at i tillegg til håndhygiene, bruk av sprit og mer trening utendørs, så tror hun også at arkitekturen komme til å endre seg. Corina tror at vi kommer til å bygge størrelsesmessig mindre kontorbygg i fremtiden siden man ser at det er mulig å jobbe hjemmefra i større grad enn før, samtidig som privatboliger nok kommer til å dreie seg mer rundt fellesskap, både sosialt og profesjonelt, enn tidligere. Corina ble intervjuet på videokonferanse av Cathrine Hasselberg fra Memoar den 20 november 2020.

1-6 of 6