I april 2020 tok Memoar til å samle inn munnlege bidrag til Norsk Folkemuseums innsamling av koronaminne. Dei særlege smittevernreglane i mars, april og mai gjorde at det ville vere feil å oppsøke folk for å gjere intervju. Derfor tok vi i bruk videokonferansar som intervjuverktøy. Dette viste seg å ha mange fordelar - ikkje minst i ein slik fokusert og dagsaktuell innsamling. Truleg kjem denne innsamlinga til å halda fram gjennom heile "unntaksåret" 2020.
Koronaminne:
Ingrid Riksfjord - om heimekontor og humør.Ingrid Riksfjord jobbar som teiknspråktolk, og har hatt heimekontor sidan byrjan av mars. Kortare reisetid til og frå jobben har gitt henne meir fritid, men restriksjonar innført i samband med ...
Lagt inn 26. mai 2020, 06:49 av Johan Knutsen
Silje Tollefsen - om å vere russ i 2020Silje Tollefsen er i dag pressesjef for Russens hovedstyre og hadde gledet seg veldig til å bli ferdig med videregående skole og feire det med både russetid og 17 mai ...
Lagt inn 23. mai 2020, 09:41 av Bjørn Enes
Britt Wenche Brustad om 17. mai på eldresenterBritt Wenche Brustad bor på Sagene seniorsenter og har opplevd en 17. mai litt utenom det vanlige. Hun synes det vanskeligste har vært å ikke kunne være med familien sin ...
Lagt inn 23. mai 2020, 01:01 av Bjørn Enes
Kristin Margit Nystad-Erichsen om å jobbe som sykepleier.Kristin Margit Nystad-Erichsen er utdannet sykepleier og jobbet på lungeavdelingen på Drammen sykehus da korona pandemien kom til Norge. Hun kan fortelle om endring i smittevernsvaner og lengre dager ...
Lagt inn 23. mai 2020, 00:19 av Bjørn Enes
Thor Olav Fjellhøi: Om korps - før og etter 17. mai 2020FØR: Thor Olav Fjellhøi har spilt i korps siden han var liten og husker godt spenningen han følte på da han som liten gutt sto opp tidlig på 17 mai ...
Lagt inn 23. mai 2020, 22:46 av Bjørn Enes
Kristin Rongevær om å hilse:Kristin
jobber som miljøterapaut og merker at arbeidsdagene er preget av å finne andre
oppgaver og meningsfulle aktiviteter for beboerne. Hun er ikke så bekymret, men
blitt veldig bevisst på ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:45 av Bjørn Enes
Nina Sofie Halvorsen om UiB:Memoar -
Koronatiden: Undervisningen ved UiB er flyttet over digitalt, og en må tilpasse
seg den nye hverdagen. Nina-Sofie er generelt en aktiv person med hendene
fulle, og det er ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:44 av Bjørn Enes
Pia Alina Smit om framtid:Pia har
vært permittert fra arbeidsplassene sine siden utbruddet, men har endelig fått
mulighet til å komme tilbake til den ene. Tilbake på jobben merker hun at folk
er mer ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:45 av Bjørn Enes
Anne-Lise Wilkensen om jobb i NAV:Memoar - Koronatiden: Det er travelt å jobbe på NAV-kontoret. Med nye regler og et land som er nesten stengt så er det hele litt uvirkelig. Dette skulle være noe ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:46 av Bjørn Enes
Cathrine Hasselberg - om å vere koronafast
Memoar - korona: I januar 2020 flytta Cathrine til Vietnam. Ho sa opp leilighet og meldte frå til Folkeregisteret. Ho er frilans journalist og minnesamlar, og hadde fått oppdrag i eit ...
Lagt inn 9. mai 2020, 06:26 av Bjørn Enes
Anna Viktoria Frediksen om å studere:Memoar -
Koronatiden: Victoria studerer juss i Bergen. Det er mye skole, men hun tar det
ganske greit. Det negative med den nye tiden i forhold til studiene er
motivasjonen for ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:47 av Bjørn Enes
Julie Handeland om å råne rundt:Memoar -
Koronatiden: Som ung og full av energi er det ikke lett å ta de strenge
tiltakene på alvor. June bruker tiden sin til å blant annet råne ute med ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:49 av Bjørn Enes
Runa TandsetherMemoar-korona: Grovt sett ser det ut til at folk kan delast i to hovudgrupper: Introverte og ekstroverte. For dei siste, er koronatida frykteleg kjedeleg. For dei meir stille og ...
Lagt inn 13. mai 2020, 04:45 av Bjørn Enes
Lars Ole Hafsmo om musikk:“Memoar - konona: Mosjøen er som eit Tjernobyl, i koronaens tid. Det er ikkje eit menneske å sjå ute. Berre Lars Ole Hafsmo, utanfor kafeen, med gitaren og mikrofonen. Og vennina ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:51 av Bjørn Enes
Anne Marie Kolhus om live stream:Ikkje alle er skrudd saman slik at dei berre kan sitje i ro og vente på at ein pandemi skal gå over. Verken Anne Marie Kollhus eller dottera, Anna. Deis ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:53 av Bjørn Enes
Tom Skauge om minoritetar:" Høgskulen på Vestlandet har nærast blitt revolusjonert dei siste vekene. Så å seie alt foregår nå digitalt: Undervisning, eksamenar, administrative møter - og sosialt liv. Det er oppdaga mykje som kjem ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:54 av Bjørn Enes
Maylinn Byrknes om bygdeliv:"Alversund er ein landkommune i Nordhordland. Der er lite folk å sjå til vanleg, så det er vanskeleg å sei om det er mindre folk å sjå ute under koronapandemien ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:56 av Bjørn Enes
Unn Catodatter Fyllingsnes om heimekontor:Då landet brått stoppa opp, vart den store forskjelen for Unn at huset vart fullt av folk. Sjølv var ho vand med heimekontor - ho er frilansar i arbeid med mange ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:57 av Bjørn Enes
Gro Elisabeth Bastiansen om vidaregånde skule:I vidaregåande skule - i alle fall i Fyllingsdalen i Bergen - dreiv lærarar og elevar kvarandre slik opp i tempo og produktivitet at rektor måtte gripe inn og få dei til ...
Lagt inn 8. mai 2020, 23:59 av Bjørn Enes
Lise Haaland om bibliotekPå Hovedbiblioteket i Bergen hr det vore ein periode med boblande kreativitet. Maqnge idear som kanskje ville ha kome opp ein gong uansett, har kome opp frå den eine dagen ...
Lagt inn 9. mai 2020, 00:00 av Bjørn Enes
Stein Øberg om historielag:Dette opptaket er ein samtale mellom Bjørn Enes frå Memoar pg Stein Øberg. Samtalen handlar om å drive aktivt historielagsarbeid når alle arrangement og alle arbeidsmøter brått blir avlyste - med ...
Lagt inn 9. mai 2020, 00:02 av Bjørn Enes
lagt inn 26. mai 2020, 04:41 av Johan Knutsen
[
oppdatert 26. mai 2020, 06:49
]
Ingrid Riksfjord jobbar som teiknspråktolk, og har hatt heimekontor sidan byrjan av mars. Kortare reisetid til og frå jobben har gitt henne meir fritid, men restriksjonar innført i samband med koronakrisa set grenser for kva ho kan nytta tida til. Ho fortel oss om kva ho saknar mest, og kva ho gler seg til å gjere når restriksjonane blir oppheva, og filosoferar kring hennar
oppleving av fenomenet sosial avstand, og korleis det påverkar humør og helse.
lagt inn 23. mai 2020, 01:05 av Bjørn Enes
[
oppdatert 23. mai 2020, 09:41
]
Silje Tollefsen er i dag pressesjef for Russens hovedstyre og hadde gledet seg veldig til å bli ferdig med videregående skole og feire det med både russetid og 17 mai. Men korona pandemien sørget for at russens hovedaktiviteter ble avlyst i år, og de har måttet finne på andre ting. I dette intervjuet kan du høre hvordan 17 mai og tiden før er annerledes fra andre år.
Opptaket ble gjort som videokonferanse den 15 mai 2020. Intervjuar var Cathrine Hasselberg fra Memoar.
Silje Tollefsen - før 17. mai:
Silje Tollefsen ble intervjuet igjen den 18. mai 2020. I dette tilbakeblikket på feiringa av 17 mai som russ, kan hun fortelle om en russebil som aldri ble klar, en frokost hvor nesten ingen orket å spise og planene fremover. Russetiden er annerledes i 2020 og begynne ikke før 1 juni og varer til ut . i juli. Vi får innblikk i hva som skal skje og hva rulling betyr.
Også dette opptaket ble gjort som videokonferanse med Cathrine Hasselberg . Det er inntil videre sperret med passord for å gi et navngitt firma mulighet til tilsvar.
lagt inn 23. mai 2020, 00:44 av Bjørn Enes
[
oppdatert 23. mai 2020, 01:01
]
Britt Wenche Brustad bor på Sagene seniorsenter og har opplevd en 17. mai litt utenom det vanlige. Hun synes det vanskeligste har vært å ikke kunne være med familien sin, men heldigvis kan hun fortelle om gode venner som holder hverandre med selskap -selv med en meters klaring. Britt forteller at smitteverntiltakene har gått utover de vanlige aktivitetene hennes, men at hun syns det er fint at vi tar vare på hverandre, selv om noen eldre, ifølge henne, kan være litt egoistiske innimellom.
Opptaket ble gjort som videokonferanse den 19 mai 2020. Intervjuar var Cathrine Hasselberg fra Memoar.
lagt inn 23. mai 2020, 00:05 av Bjørn Enes
[
oppdatert 23. mai 2020, 00:19
]
Kristin Margit Nystad-Erichsen er utdannet sykepleier og jobbet på lungeavdelingen på Drammen sykehus da korona pandemien kom til Norge. Hun kan fortelle om endring i smittevernsvaner og lengre dager på jobb med lite kompensasjon i form av tillegg til lønn eller lignende, i tillegg til endringer i egne vaner. Kristin forteller også om hva hun syns om at Norge stengte barnehager, skoler og at flere måtte ha hjemmekontor, og peker på manglende beredskapslager og intensivsykepleiere som utfordrende. Til slutt nevner hun flere endringer hun ønsker seg i fremtiden.
Intervjuet ble gjort som videokonferanse 20. mai 2020. Intervjuer var Cathrine Hasselberg fra Memoar.
Intervjuet er inntil videre sperret med passord og bare tilgjengelig for forskning.
lagt inn 22. mai 2020, 09:37 av Bjørn Enes
[
oppdatert 23. mai 2020, 22:46
]
FØR: Thor Olav Fjellhøi har spilt i korps siden han var liten og husker godt spenningen han følte på da han som liten gutt sto opp tidlig på 17 mai for flaggheising og spilling. I dag er han daglig leder i Norges Musikkorps Forbund samtidig som han fortsatt spiller og instruerer yngre korpsdeltakere. 17 mai 2020, og tiden opp til den, er annerledes i år enn tidligere dog, og her kan du høre om noen av de tingene som blir annerledes for hele Norges festmusikere.
Opptaket ble gjort som videokonferanse den 15. mai 2020.
Intervjuer var Cathrine Hasselberg fra Memoar.
Tor Olav Fjellhøi om korps - 1
ETTER: Thor Olav Fjellhøi har gjennomført sin første halvdigitale 17.mai med en gudstjeneste som de spilte inn på forhånd, digitale øvinger med korpset og zoom møter med ledelser over hele landet. Thor Olav kan fortelle at selv om det var færre som kunne se korpset spille så var gleden desto større for de som møtte opp, og korpset fikk forsøkt seg på nye måter å spille for et publikum på gjennom å arrangere pop-up konserter.
Opptaket ble gjort som videokonferanse den 18 mai 2020. Intervjuar var Cathrine Hasselberg fra Memoar.
lagt inn 8. mai 2020, 00:54 av Bjørn Enes
[
oppdatert 8. mai 2020, 23:45
]
Kristin
jobber som miljøterapaut og merker at arbeidsdagene er preget av å finne andre
oppgaver og meningsfulle aktiviteter for beboerne. Hun er ikke så bekymret, men
blitt veldig bevisst på hygiene og merker spesielt at hendene er blitt rue av
all vaskingen. Noe som er viktig for Kristin å få forklart er at denne
situasjonen er større enn bare “meg og deg”, det rammer alle. Den største avgrensningen
for seg selv er at hun ikke får gi klemmer til andre lenger. For hun elsker
klemmer. Heldigvis bor hun sammen med to unge damer, og da får hun sneket til
seg noen klemmer fra dem. Utendørs merkes det at folk hilser mer på hverandre
enn før fordi en er glad for å endelig møte noen. Alt i alt så tror Kristin at
vi alle skal komme oss gjennom dette på en god måte. Og ikke minst håper hun at
vi på andre siden vil lære av koronaen: bli mer bevisst på hva vi som individer
gjør når vi reiser, handler, hvordan vi omgås hverandre og at vi backer up
mindre bedrifter og bønder.
lagt inn 8. mai 2020, 00:54 av Bjørn Enes
[
oppdatert 8. mai 2020, 23:44
]
Memoar -
Koronatiden: Undervisningen ved UiB er flyttet over digitalt, og en må tilpasse
seg den nye hverdagen. Nina-Sofie er generelt en aktiv person med hendene
fulle, og det er derfor deilig å ikke føle at en må gjøre noe hele tiden nå som
en er bedt om å holde seg i ro. Videre mener musikkterapi-studenten at staten
har gjort en særdeles god jobb med å håndtere det nye viruset, og er derfor
stolt av å kunne kalle seg nordmann. Og selv om koronaen har bragt med seg mye
negativt, så mener Nina-Sofie at det er kommet mye godt ut av det - både angående
klima, men også at folk vil kunne respektere hverandre lettere. “Det vil bli
Norge og verden før og etter korona,” sier hun.
lagt inn 8. mai 2020, 00:54 av Bjørn Enes
[
oppdatert 8. mai 2020, 23:45
]
Pia har
vært permittert fra arbeidsplassene sine siden utbruddet, men har endelig fått
mulighet til å komme tilbake til den ene. Tilbake på jobben merker hun at folk
er mer påpasselig på å spørre om hvordan hygienen er, og det er litt merkelig å
være tilbake på jobb fordi det hadde opplevdes som å bo i en liten boble
hjemme. Videre er Pia glad for å ikke være i fronten på f.eks sykehus, og er
svært takknemlig for å bo i en Velferdsstat. For ikke å snakke om å få bo i en
kommune hvor smittetilfellene er lave. Likevel mener hun at det er dumt å
skulle åpne opp igjen da tallene for smittede fortsatt øker. Og ute merker hun
at folk slakker på tiltakene. Til slutt tror Pia at mange land etter koronaen
vil gjøre seg nye tanker om hvordan de vil styre landet sitt politisk.
lagt inn 8. mai 2020, 00:54 av Bjørn Enes
[
oppdatert 8. mai 2020, 23:46
]
Memoar - Koronatiden: Det er travelt å jobbe på NAV-kontoret. Med nye regler og et land som er nesten stengt så er det hele litt uvirkelig. Dette skulle være noe en bare har hørt om fra besteforeldrene fra krigen, ikke noe en selv skulle få oppleve. Men det er et lyspunkt i alt sammen: å få gå på tur hver dag i nærområdet. Og det kommer flere positive nyheter med flere barnehager og skoler som åpnes. Anne-Lise holder motet oppe, men er bekymret for konsekvensene av skadene som har skjedd i bransjer som reiseliv og for små bedrifter.
lagt inn 8. mai 2020, 00:54 av Bjørn Enes
[
oppdatert 9. mai 2020, 06:26
]
Memoar - korona: I januar 2020 flytta Cathrine til Vietnam. Ho sa opp leilighet og meldte frå til Folkeregisteret. Ho er frilans journalist og minnesamlar, og hadde fått oppdrag i eit prosjekt der alt gjekk føre seg på nett. Så kvifor ikkje då gjera det frå Vietnam like godt som frå Noreg?
Like etter at ho hadde fått installert seg i ny leilighet i Da Nang, kom koronaen. Vietnam har vore ute for pandemiar før. Dei stengte skulane alt i januar, og i løpet av dei fyrste vekene i februar stengte heile samfunnet net. Det var nesten ikkje smitte i landet - dei siste tala ho høyrde var 57 smitta og ingen døde. Alt såg ut til å gå greit.
"Men så kom koronaen til Europa". Då blei det brått alvor. Smitte- og dødstal steig loddrett. Tiltak greip om seg - det eine landet etter det andre stengde grenser og stoppa flyruter. Familie og vener - ikkje minst helsepersonell - ringte og sa at ho måtte koma seg heim så fort som råd. Alt tyda på at det var tryggare i Vietnam enn i Europa. Men så fekk ho ei svært nedslåande melding frå oppdragsgjevaren sin: Valutasvingingane som blei utløyst av koronanen gjorde det umogleg å å stå ved avtalane - dei måtte kansellere oppdraget.
Så å seie alle utlendingar reiste. Så å seie alle vietnameserar heldt seg heime - og dei få som var å sjå såg stygt på henne. På radio og TV sa dei jo omatt og omatt - der som elles - at det var utlendingar som hadde ført pandemien til landet. Det var ikkje lenger hyggeleg å vere der. Men då var det for seint. Ho fekk billett, med Quatar Air, via Midt-Austen til Noreg. Men då ho kom til flyplassen i HoChiMinh (Saigon) var det kansellert. Det var alle andre og.
Ho fortel engasjerande om korleis det var - og om det som til sist vart redninga: Polen hadde sett opp eit fly frå Hanoi for åhente heim sine borgarar. Den norske ambassaden for forhandla plass til Warzawa for dei ti siste nordmennene. Skildringa hennar av den flyturen fortener å gå viralt - det same gjer skildringa av reaksjonane på flyplassen i Warzawa. Der var dei ikkje berre utlendgar - dei var ikkje eingong frå EU! Og dei kom NESTEN frå Kina!
Intervjuet er gjort som videokonferanse. Intervjuar var Bjørn Enes.
