Jens Emil Rynning - om karantene, og om gravferd

lagt inn 2. jul. 2020, 01:38 av Bjørn Enes   [ oppdatert 2. jul. 2020, 01:41 ]
Da Jens Emil Rynning fikk høre om korona for første gang var han på besøk i Berlin. Allerede i begynnelsen av mars kunne en legevenn fortelle han at dette kom til å bli en stor pandemi, og Jens Emil valgte derfor å reise hjem og sette seg selv i to ukers karantene. Han forteller at han opplevde å finne en slags ro under karantene tiden og fikk brukt tiden godt til diverse gjøremål. Jens Emil hadde dog også en svoger som led av demens og parkinson, og som var på et sykehjem på denne tiden. Da han kom hjem til Norge fikk han derfor ikke mulighet til å besøke han, med mindre han tok på seg fullt verneutstyr, noe han vurderte kunne skremme mer enn trøste. Dessverre var svogeren en av de som fikk påvist korona, og helsen skrantet raskt før han til slutt døde på sykehjemmet. Jens Emil kan fortelle om en begravelse som kanskje ikke opplevdes så nær som man skulle ønske, med restriksjoner på både klemming og antall personer som kunne være tilstede. I tillegg til dette kan Jens Emil fortelle om endrede handlevaner og fritidsaktiviteter, tanker om EU og nasjonalstatens tilbakekomst. Han slår også et slag for sårbare barn og ungdom som han mener vi burde gjort mer for under pandemien. 

Intervjuet ble gjort som videokonferanse den 17 juni 2020 og intervjuer var Cathrine Hasselberg.

Jens Rynning om karantene


Comments