Kunstnarliv‎ > ‎

Ali Djabbary

lagt inn 13. okt. 2019, 01:24 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. okt. 2019, 01:28 ]
Ali Djabbary vaks opp i Iran, i ein familie med mykje kjærleik, men med ei omskifteleg liv. Dei 15 fyrste åra budde han på fem ulike stader i Iran. Teater begynte han med som 11-åring, i det han kallar «ein stygg liten grenseby» høgt oppe i nord, på grensa til Turkmenistan. Han skreiv manus til eit stykke som han framførte saman med to kameratar. Det vant ein pris, og han vart vald ut til å reisa til in konkurranse i Teheran.

Men revolusjonen i 1979 stoppa den utviklinga. I staden for kunsten, vart han aktiv i politikken, i organisasjonar som motarbeidde både shahen og Khomeiny. Dei vart slått ned – han havna i fengsel og seinare som soldat i krigen mot Irak. Til sist flykta han. Frå mai 1986 til oktober 1988 levde han i Tyskland. Seinhaustes i -88 kom han til Noreg. I Kragerø i -89 tok han opp att tråden frå teateret, i ei amatørgruppe der han hjelpte til med sjauing og bering for det meste.

Mest kjend er han nok framleis frå tida i redaksjonen på det populære «Radio Jalla» (1999 til 2003). Vegen dit hadde gått via Statens Lærerskole i forming, Vincent Lunges institutt, Nordic Black Theatre og Verdensteateret.

«Det er livet sjølv som har vist meg vegen. Eg planla aldri å bli kunstnar – før eg rakk det, oppdaga eg at det var det eg dreiv med...»

Då intervjuet vart gjort, var han i fullt arbeid med det som til då var hovudverket hans, monologen «Ferdaminne» som har tematikk nettopp frå hans eige liv. Når det ein gong vert ferdig, skal det ha tre delar. Del 1 om Iran, del 2 om Tyskland og del 3 om Noreg.

Fyrst tenkte han å laga ein moderne versjon av Gilgamesj. Så tenkte han å bruka si eiga historie til å laga eit stykke om å vera flyktning. Men fyrst då han fekk høyra om Åsmund Olavsson Vinje og hans essayistiske reiseskildring «Ferdaminne» frå 1860, losna prosessen.

Då intervjuet vart gjort, var han i arbeid med del 3. Han planla då å gjera intervjuopptak av nordmenn som han har blitt kjent med etter 1989, projisera delar av desse intervjua på riskorn på golvet i eit blackbox-teater – og så laga stykket som ein dialog mellom forteljingar på opptaka og den han er i dag.

«Identitet er noko som blir til i dialog med andre.» seier han – mellom mange andre refleksjonar i intervjuet.

Opptaket vart gjort på Sentralen, Øvre Slottsgt 3 i Oslo den 13. juni 2018. Intervjuar var Bjørn Enes. Opptaket er inntil vidare sperra med passord. Spørsmål om passordet må rettast til Ali Djabbary.

Ali Djabbary:

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar(h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/227606253#t=132m29s )
Tidskodar:
00:37:00 Barneår – flytta mye. Lite minner fra barneåra. Kjærlig familie
01:30:00 Revolusjonen forandra mye -
01:40:00 Tidlige minner viktige?
02:20:00 Jo eldre – dess mer forstår man
02:40:00 Ferdaminne – del 1 handler om min oppvekst i Iran
03:05:00 Del to handler om tida i Tyskland – del tre i Norge
03:30:00 Det eneste barndomsbildet jeg har akkurat nå er lyden av grining
04:10:00 Det var mye grining hjemme – revolusjon og krig – radio og TV
05:23:00 Etter revolusjonen var det mange politiske fløyer – jeg var aktiv

Men vi ble slått ned – jeg kom i fengsel – seinere i krigen -
06:10:00 Jeg brukte tredve måneder på å komme til Norge

Tyskland mai 1986 til oktober 1988 – det er Ferdaminne del 2
07:10:00 Egentlig handler del 2 om ei krise i forholdet til kona.
08:00:00 Ho begynte å skrive ei bok – «boka om Ali»
08:40:00 Jeg tenkte: Hva om jeg begynner å fortelle om meg selv?
09:20:00 Jeg tenkte å ta utgangspunkt i Gilgamesj -
10:07:00 Jeg så meg selv som et talerør for mange andre flyktninger

Men det ble heller ikke så bra. Prosessen viser vei.
11:20:00 En dag fikk jeg høre om Ferdaminne
12:20:00 Impulser fra Verdensteateret – video – Ole Jørgen Løvås -
13:25:00 Hva med å projisere på ris? På gulvet?
14:40:00 Da hadde vi funnet måten å fortelle på. Nå jobber vi med del 3
15:15:00 Jeg er ikke det jeg var for 30 år sida.
16:15:00 Identiteten min er i forandring- Jeg vil fortelle om den reisen

Jeg jobba med Radio Jalla i 99 – 2003
17:15:00 Du må finne en nordmann som du kan hjelpe....

Hva med å la de – nordmennene jeg kjenner – fortelle om meg?
18:38:00 De var villige – jeg skal intervjue dem, de forteller om meg...
19:34:00 Dialog mellom det de husker og den du er i dag?

(Om radio Jalla )
21:15:00 Jeg jobber på en åpen måte – det blir overraskelser
22:25:00 Identiteten får vi i dialog med andre. Den forandrer seg.
23:10:00 Nå kan jeg språket – det forandrer meg
23:50:00 Et fremmed språk er ikke bare fremmede ord – det er en tenkemåte
24:15:00 Jeg har turnert i mange land – det har berika meg
24:44:00 Jeg har lært om parforhold, jeg er far – identiteten er i omforming
25:50:00 Outsider – i bevegelse mot å bli en del av det norske?
26:40:00 Noe i det – men jeg føler meg samtidig fremdeles som outsider
27:27:00 Er en kunstner alltid outsider?

Tvilen – usikkerheten – nyssgjerrigheten – er det virkelig?







Avstanden mellom disse – det er det som fører meg videre
29:00:00 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre viss jeg blir ferdig – finner den endeleige sannhet
29:40:00 Er dette en forklaring på hva kunst er?
30:03:00 Kunst er ikke bare et produkt. Jeg vet ikke hva det er -

men de tingene jeg har lært underveis hjelper meg til å uttrykke meg
00:55:00 Viss det ikke hadde blitt revolusjon i Iran?
31:20:00 Hvis – alle de håpløse spørsmålene – samtidig er det bra å stille slike spørsmål
32:10:00 jKanskje student? Kanskje revoolusjonær? Kanskje gift med fire-fem barn? Bestefar?
33:40:00 Når begynte du å definere deg som kunstner?
34:00:00 På ungdomsskolen begynte jeg med teater – i en liten stygg grenseby

Jeg skrev manus – jeg var 11 år

Vi fikk pris for orfiginalt manus – så ble jeg valgt til å reise til Teheran
36:10:00 Så kom revolusjonen – jeg var idealist og aktivist -
36:30:00 I 1989 kom jeg til Kragerø – ble med å hjelpe i amatørteatergruppe

Så begynte jeg å tegne
37:04:00 På studiekompetanse begynte jeg å tegne, seinere maling

På Statens Lærerskole i forming – hadde jeg en veldig god lærer
38:20:00 «Du er fri du – du må jobbe med kunst
38:40:00 En gammel lærer på røykerommet. Jeg tenkte – skal jeg bli slik?
39:35:00 Begynte på Kampen Verksted og Vincent Lunges institutt
40:20:00 Strykejernet – performance art – Nordic Black Theatre skole
41:35:00 Jeg var interessert i alt – begynte med lys – Verdensteateret
42:00:00 Radio Jalla -
42:20:00 Før jeg visste hva jeg driver med, drev jeg med kunst.

Livsprosessen viste meg veien
43:10:00 Jeg er et intuitivt menneske – jeg tenker etterpå
44:00:00 Språket har ikke utvikla seg – derfor trengs poesi og kunst
45:00:00 Intuisjon: Noe inni oss som vi har mista kontakten med – men vi vet at det er der
46:40:00 Vi var mere klar på det før – da hadde vi tid
48:01:00 Mange søker den endelige sannhet?
48:50:00 Ut fra min erfaring med et religiøst samfunn der mullahene har svar på alt
49:40:00 Kanskje derfor jeg går i konstant tvil og søker -
50:19:00 Mens vi jobba med Radio Jalla kom en fyr med en Bibel – her er sannheten
51:50:00 Jeg kan legge meg å dø hvis jeg finner sannheten
52:20:00 Kunst må ikke være politisk – men den kan være det og
52:55:00 Rart med skilt «Takk for at du gir plassen til gamle damer»
53:44:00 Hvis du streber er du «karrierebevisst» - men hvis du bare gjør jobben er du bare OK
54:30:00 De diskuterer hvor mange flyktninger – men ikke hvor mange våpen som skal selges
55:20:00 Oljefondet investerte i landminer og proteser – smart, sier folk
55:40:00 Jeg er politisk uten parti – og religiøs uten moske eller kirke

Publikum?
56:31:00 Publikum er undervurdert – bra publikum, bra show.
57:14:00 Verdensteateret krever veldig mye av publikum.

Publikum må lage sin egen historie – de som ikke er i stand til det, har ingenting igjen for å se Verdensteateret
58:30:00 Vi lager lys og lyd – publikum lager sin egen historie
59:30:00 Den tradisjonelle avstanden mellom skuespiller og publikum er ikk der lenger
en time
00:19:00 Hvor langt kan vi gå – kan vi invitere publikum på scenen og jeg se på?
00:55:00 For eksempel fra Ibsen – via skuespillere – til publikum
02:20:00 Det er noe helt annet – fint bilde å kalle Ibsen for mullah

Jeg så en monolog om kona til Ibsen
03:44:00 Ibsen bodde i Italia – han så utviklinga og visste at det snart kom til Norge
04:15:00 Alt kommer seint til Norge
04:40:00 skriveprosessen leda han fram -
05:36:00 Det jeg snakker om er ikke karakterer og dialoger

Dialoger er lyden av ord – det abstrakte i språket

På et plan forstår du hva jeg snakker om – på et annet forstår du ikke
06:50:00 Som livet mitt – det har vært en spenning mellom å forstå og ikke forstå
07:30:00 Vi hører litt – og så dikter vi?
08:05:00 Hele spenninga mellom å forstå og ikke forstå – det er spennende
09:05:00 Min møte – jo mer meningsløst, desto bedre. Lag historia sjøl.
10:10:00 Verdensteateret – masse folk som jo

Ferdaminne – jeg forteller en identitetsreise, forandringer, integrering
11:37:00 Tre uker etter asylmottak ble jeg sendt til Nordfjordeid med buss
12:24:00 Jeg visste ingenting om høyfjellshotell – de som hadde vært der noen måneder fortalte hvordan det var
13:40:00 Jeg kan ikke være her – slik var jeg ute av systemet
14:20:00 Min intuisjon sa at jeg kunne ikke være der – det var i 1988
14:40:00 Senere leste jeg om 80-tallet – de måtte hjelpe høyfjellshotellene
15:20:00 Ingen kunne bli integrert av å sitte på høyfjellshotell - «De har det fett de!»
16:00:00 Same systemet som investerer i landminer og proteser
16:25:00 Jeg valgte en annen vei – det går an å tenke annerledes
17:26:00 Min historie er den vei jeg har gått
18:30:00 Verdensteateret er en etablert institusjon med sine tradisjoner
19:35:00 Kulturministeren sa «Hvorfor reise til NY for å se Verdensteateret når vi kan se det her
21:16:00 Rastløsheten inni meg – jeg må¨gjøre forskjellige ting


22:40:00 Jeg traff Shanti i Kina – så beguynte det å rulle
23:40:00 Shanti er jordnær og åpen hun ser potensiale
24:20:00 Tekstlab utvikler seg – særlig med de unge. Håper jeg kan bidra
Comments