Per Magnar Holthe er født på Dalsjordet, i ei hytte ved Mjøskanten, han flytter til Gjøvik i 1947. Som 15-åring signerer faren papirer slik at han kan mønstre på tankbåt i Jahre. Ferden er langt fra knirkefri. Tankbåten kolliderer med en annen båt i Biscayabukta og på et verksted på Sicilia mister tre av verkstedsarbeidere livet under reparasjonen. De kommer seg etter hvert avgårde og midt i Rødehavet brenner styremaskinen opp og de blir liggende med nødror. I tillegg mister en mann livet under en eksplosjon om bord mens de venter på konvoi gjennom Suez-kanalen.

15 år gammel blir Per Magnar overrumplet og knivstukket av pirater. Han forstår ikke den dag i dag hvorfor de valgte å spare ham. Over- og andrestyrmann lappet ham sammen igjen.

Etter 13 måneder på tankbåt kommer han hjem, kjøper seg glassfiberbåt og arbeider som snekker sammen med faren. Han tjener kr. 9,65.- per time. Høsten 1960 er han blitt 16 år og trekkes igjen mot havet. Per Magnar mønstrer på som lettmatros på forsyningsskipet «Kosmos V». Skipet er bygget for 370 mann og seiler i sørisen. Om bord er det et mannskap på 65. Som lettmatros står han til rors både dag og natt. Skipet forsyner «Kosmos III» og «Kosmos IV» med brenselolje og mat og tar hvalolje med nordover. Livet på «Kosmos V» er heller ikke uten dramatikk. Etter et heteslag våkner Per Magnar opp snauklippet. En annen gang er han bevisstløs i tre dager etter et fall om bord hvor han brakk arm og ribben. En mann om bord havnet i klem mellom hvalfendere og «Kosmos IV». Han husker fremdeles skriket. På hjemturen har de med seg 8 lik på fryseren, 100 hvalfangere og en hvalbåt. Reisen går via Durban, Las Palmas og Rotterdam.

Etter å ha vært på hvalfangertreff på Skogbruksmuseet (Norsk skogmuseum) i Elverum i 1998-1999 bestemmer han seg for å melde seg inn i foreningen Øyas Venner og reiser rundt og forteller om utstillingen, den første oljealderen og hvor mye hvalfangsten hadde å si for økonomien. I forbindelse med «Sommeråpent» var 40 stykker fra foreningen med «Skibladner» fra Hamar til Gjøvik. Per Magnar og Kjell Tokstad blir intervjuet. Det er mange som er interessert i hvalfangst på Innlandet.

«Kosmos V» er aldri i land i Grytviken, skipet bunkrer stort sett hvalbåter og følger «Kosmos III» og «Kosmos IV» ut isen. Under bunkring blir hvaler brukt som fendere og slanger pumper opp hvalene. En gang var en pumpemann fra Island svært uheldig. En slange røk og han druknet i olje i pumpehuset. Islendingen spilte på skjeer, spiste barberblader og ølglass. Når han ville spise en lysekrone, ble han stoppet. Det var mye rare folk om bord. Noen av dem fikk gjerne valget mellom sjøen eller forbedringsanstalt, og da falt valget på sjøen.

Etter hvalfangsten mønstrer Per Magnar på stykkgodsbåten «Holtheim» i Genova. Den henter tanks til Cuba i Leningrad 1961, og i hele 1962 seiler den frem og tilbake mellom Kina og Cuba, noe som absolutt ikke er populært blant amerikanerne. På Cuba så de jenter og gutter ned i 13-14 årsalderen bære Colt og maskinpistol. Utenfor festningen kunne de høre skudd i forbindelse med henrettelser av motstandere av Castro. Per Magnar var 19 måneder om bord på «Holtheim».

Etter en tid hjemme, valgte Per Magnar og dama å mønstre på stykkgodsbåten «Stavern» i Montreal. Hun var salongpike og han var lettmatros. De seilte på en 6 måneders jordomseiling. Ned gjennom Panama, opp til Vancouver og over til Korea. I Vancouver leide de bil og kjørte rundt i Stanley Park hvor indianere hadde totempæler. Bestemoren til Per Magnar ligger etter hvert for døden og de velger å mønstre av i Montreal og dra hjem. De kommer hjem lille julaften og Per Magnar sitter hos bestemoren når hun dør.

Etter livet på sjøen, har Per Magnar hatt ulike yrker. Lengst var han i vakta på Raufoss-fabrikken, hvor han arbeidet i 25 år. Etter å ha blitt ufør etter en prolaps engasjerer han seg i Røde Kors og i Frelsesarmeen. Han starter også flere hundeklubber. Og ikke minst, Per Magnar har et stort hjerte og engasjement for foreningen Øyas Venner, som har en avdeling på Innlandet.