Oslo‎ > ‎

Grefsen - Kjelsås - Nydalen

40 års jubileumsgaven til Historielaget Grefsen - Kjelsås  -  Nydalen

Sammen med styret i Fellesrådet for historielag i Oslo
har Memoar gleden av å invitere medlemmene av laget til:  
Et dagskurs om muntlig historie 
En dag trening på intervjuopptak 
En dag trening på dokumentasjonsdugnad


Muntlig historie i praksis:

Muntlig historie i praksis
  • Bestemme et prosjekt: Som regel er det mest effektivt å samle en tematikk om gangen: for eksempel bydelens utvikling, ei bedriftshistorie, gamle ferdselsveier eller møtesteder i bydelen. 
  • Finne kildene: Primærkilder er personer som selv har deltatt eller observert. Variasjon og mangfold av personlige erfaringer utdyper kildegrunnlaget. Å finne og overtale primærkilder er viktig i prosessen!
  • Avtale / samtykkeerklæring: Før opptak, er det klokt å lage en skriftlig avtale om arkivering og bruk. 
  • Intervjuopptak: Videoopptak av muntlige fortellinger samler vesentlig mer informasjon enn skriftlige gjenfortellinger. I dag er utstyr til opptak og lagring av video og lyd både enkelt og billig. 
  • Dokumentasjon: For at lyd- og videofiler skal bli bevaringsverdige, må innholdet dokumenteres i søkbar tekst. Dette er velegnet for dugnad eller «grasrotforskning»
  • Arkivering: I dag oppfordrer vi til at bevaringsverdig muntlig materiale blir avlevert Folkeminnesamlinga gjennom www.minner.no. Historielag kan også dele arkivplass i Memoars infrastruktur. 
  • Formidling: Når avtale og råstoff er på plass, kan det spennende formidlingsarbeidet ta til!

Muntlig historie:

Systematisk innsamling, dokumentasjon, arkivering og formidling av muntlig historie er et arbeidsfelt i sterk vekst over hele verden – nå også i Norge.
Muntlige kilder er innholdsrike supplement til tradisjonelt kildemateriale om samtid og nær fortid – «manns minne».
I muntlig tradisjon og språk ligger også over-leveringer fra fjernere historie – ofte informasjoner og sammenhenger som ikke kan finnes i andre kilder.

«Grasrotforskning»

Historielag og andre frivillige organisasjoner er svært viktige dersom det skal lykkes å bygge opp rike samlinger av muntlig historie.
ABM-institusjoner og fagmiljøer er viktige forvaltere og forskere. Men frivillige «likemenn» er like viktige i innsamling og dokumentasjon!

«Muntlig historie for alle»

Fram til juli 2022 samarbeider Memoar, Folkeminnesamlinga, Norsk etnologisk gransking og Sparebankstiftelsen DNB om et krafttak for å øke kompetanse og aktivitet innen muntlig historie over hele landet. Det er dette samarbeidet som gjør det mulig å gi bort kurs og treningsdager gratis.


 
Jubileumsgava:
Kurset:

Om intervjuet og intervjusituasjonen. Etikk og opphavsrett - avtale om bruk. Spørrelister og/eller fri fortelling. Særtrekk ved muntlige kilder og muntlig kulturarv. "Magien" i den gode samtalen. 

Teknikk/infrastruktur og arbeidsprosess: Oversyn og demonstrasjon av utstyr og digitale hjelpemidler. 

Om etterarbeid og formidling: Feltdagbok. Dokumentasjon av innhold i redigert førsteversjon (logg og sammendrag). Emneordlister. Presseetikk. Markering av "gullkorn" til bruk i fortellinger og stubber. Publiseringsavtale. Opplasting til Minner.no 

Formidling: QR-koding, YouTube, digitale applikasjoner - blogger, presentasjoner og nettsider. Fortellerpanel. "Videreforedling".
Muntlig kulturarv i lokal historie – ideer til innsamlingsprosjekt.

Meld interesse her:

Alle medlemmer av Søndre Aker historielag kan bli med på kurs og treningsøkgter.


Intervjutrening:
  
Et historielag som vil arbeide systematisk med muntlig historie, bør ha minst en – helst noen flere erfarne intervjuere. Men det er ikke nødvendig at alle kan alt.På intervjutreningsdagen eller -dagene gjennomfører vi reelle intervju – for eksempel de tre første intervjuene i historielagets første innsamlingsprosjekt. 
 
Ofte gjør vi det slik at første intervju blir gjennomført av en erfaren intervjuer fra Memoar, med de andre som observatører.
I intervju nummer to og tre bytter vi roller. En av de mest motiverte deltakerne overtar som intervjuer. Instruktøren fra Memoar blir «degradert» til medintervuer og etter hvert observatør.
Ofte gjør vi treningsdagen med intervju før selve kursdagen. Da har vi felleserfaringer når vi går inn i teoriene.

Dokumentasjonsdugnad:

For at muntlig kildemateriale skal bli bevaringsverdig, må det dokumenteres. 
Første trinn er logging: Vi ser/hører gjennom intervjuet, og noterer ned stikkord om innholdet, minutt for minutt, slik at det er enkelt for framtidige forskere eller andre å finne fram til det de leter etter. 

Under logginga ser vi etter etiske fallgruver: Omtales (navngitt) tredjeperson slik at det utløser tilsvarsrett? Blir det gitt personsensitiv informasjon om barn? Helse? 

Vi ser også etter «gullkorn» i form av særlig interessante eller velformulerte avsnitt som egner seg til bruk i formidling eller «videreforedling». 

Vi markerer både fallgruver og gullkorn slik at forteller/intervjuer og redaktør for eventuell publiseringskanal kan vurdere dem. 

Andre trinn er et kort tekstsammendrag, slik at framtidige brukere effektivt kan finne ut om det de leter etter kan finnes i dette intervjuet. 
 
Dokumentasjon egner seg for dugnad.


Comments