Memoar starta i Bergen i 2015, og innsamling av munnleg historie i Bergen er ein stor del av verksemda. Bergen offentlige Bibliotek er ein viktig samarbeidspartnar. Memoar og Biblioteket samarbeider om eit intervjustudio som alle innbyggarar i Bergen kan nytta gratis.
Grethe SangoltDå Grethe Sangolt var 21 år, gjekk ho og venninnna Gunvor Håkonsen saman om å kjøpa ein scooter. Sommaren 1957 køyrde dei med den til Italia og Frankrike for å ...
Lagt inn 2. jan. 2018, 04:46 av Bjørn Enes
Bjørn Helmich PedersenBjørn Helmich Pedersen ble født i 1924 og vokste opp på Nordnes i Bergen. Han var med i bydelens buekorps, men husker også lek og moro i gatesmugene i trehusbebyggelsen ...
Lagt inn 22. okt. 2017, 13:31 av Bjørn Enes
Per Atle HolsenPer Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christieparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april ...
Lagt inn 11. sep. 2017, 06:18 av Bjørn Enes
Gunda KārkliņaMemoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera ...
Lagt inn 15. sep. 2017, 02:52 av Bjørn Enes
Kim Nga Dao BratlandKim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i ...
Lagt inn 15. sep. 2017, 03:02 av Bjørn Enes
Julia AnderslandDen 2. februar 2017 kom byråd Julia Andersland til Memoar og fortalde at organisasjonen hadde blitt tildelt Bergen Kommune sin kulturvernpris. I denne videoen presenterer ho gladmeldinga for Bjørn Enes ...
Lagt inn 17. apr. 2018, 23:29 av Bjørn Enes
Åshid LerøyMemoar: Åshild Lerøy fortel i dette intgervjuet om barndom på Lerøy, flytting til Bergen og ungdomstid på Haukeland, om hushjelp Kaja, skulegang på Nygård skule, om skøyta Blia som hadde ...
Lagt inn 20. aug. 2017, 09:37 av Bjørn Enes
Eldrid MunckEldrid Berg Johnsen heitte ho som barn. "Eg vaks opp på sardiner", fortel ho i dette intervjuet frå 26/10 2016. Ho var einaste barn av hermetikkfabrikant Olav Johnsen, og ...
Lagt inn 23. mar. 2017, 00:48 av Bjørn Enes
Einar Kristian GjessingEinar Kristian GjessingEinar Kristian Gjessing vart så å seie fødd inn i Bergen Brannvesen. Far hans, Sverre Gjessing, var branningeniør og budde i tenestebustad på Rådstuplass 2 då Einar ...
Lagt inn 7. feb. 2017, 23:09 av Bjørn Enes
Randi Katharina BrustadRandi Katharina Brustad, tidlegare Haaland, fødd James-Olsen, hadde det meste av oppveksten på Årstad i Bergen. Mor hennar døydde då Randi berre var sju år. Far hennar var lungelege ...
Lagt inn 18. apr. 2018, 03:15 av Bjørn Enes
Bjørn EnesBjørn Enes er ein av grunnleggjarane av Memoar. I dette opptaket frå september 2016 fortel han korleis han oppfattar forhistoria og det fyrste arbeidsåret til organisasjonen. Han fortel om tidsvitneprosjektet ...
Lagt inn 18. apr. 2018, 03:10 av Bjørn Enes
Ella RaftoElla Rafto fyller hundre år i november 2016. I mai og juni fortalde ho livshistoria si til to intervjuarar frå Memoar. Ho fortalde om barndom og ungdomstid på Møhlenpris i ...
Lagt inn 24. okt. 2016, 09:13 av Bjørn Enes
Synnøve RasmussenSynnøve Rasmussen vart fødd på Nygård, men hadde heile oppveksten, ungdomsår og store deler av vaksenlivet på Møhlenpris. "Men me budde berre i ei gate," fortel ho mellom mykje anna ...
Lagt inn 23. okt. 2016, 03:10 av Bjørn Enes
Gunn Marit Sæbø MeyerSakprosaforfattar, tidlegare lærar frå Bergen. I den fyrste munnlege forteljinga fortel ho om to tanter som døydde i tuberkulosen på slutten av 1930-talet. Herborg vart lagt inn på Luster ...
Lagt inn 1. feb. 2018, 13:32 av Bjørn Enes
Dag Arne DanielsenDag Arne Danielsen er bygningsingeniør av utdannelse. Han var nytilsatt ingeniør i Husbanken da han første gang kom i kontakt med Otto Høvig og hans Selvbyggerorganisasjon. I dette opptaket fra ...
Lagt inn 13. nov. 2016, 10:42 av Bjørn Enes
Erik EllertsenMemoar: Erik Ellertsen forteller her om sin deltakelse i Askøy Selvbyggerlag fra 1974 til 1979. I denne perioden la han ned over 1.500 timer som selvbygger, under opparbeidelsen av ...
Lagt inn 14. nov. 2016, 04:14 av Bjørn Enes
lagt inn 20. des. 2017, 23:48 av Bjørn Enes
[
oppdatert 2. jan. 2018, 04:46
]
Då Grethe Sangolt var 21 år, gjekk ho og venninnna Gunvor Håkonsen saman om å kjøpa ein scooter. Sommaren 1957 køyrde dei med den til Italia og Frankrike for å vera med på arbeidsleirar for ungdom som FN-sambandet arrangerte: Fyrst steinarbeid i Torino, deretter drueplukking i i Frankrike. Det vart ein eventyrleg tur, spekka av opplevingar. I juni 2017 fortalde ho om reisa til Lise McKinnon i intervjustudio i Bergen Bibliotek. Det er denne forteljinga som er publisert nedanfor.
(Sjå oversyn med tidskoder til innhaldet i forteljinga under.)
Då dei kom heim vart dei intervjua av avisa Dagen . Klikk på biletet av avisartikkelen for å få lesbar storleik. (Viss skrifta enno er for lita, kan du trykke samtidig på CDtrl-tasten og +teiknet på tastaturet ditt)
Grethe Sangolt - ein scootertur i 1957
00:20:00
21 år. Dermed myndig
00:45:00
Arbeidet i familiens bedrift, Fossmark Leker
01:15:00
Søsken
02:00;00
Hadde sett scootere i byen, fine farger
02:25:00
Ville ut og se store og flotte bygninger med mere
02:56:00
Spleise på en scooter
03:11:00
Hadde bilsertifikat, Gunvor fikk kjøretillatelse for scooter
03:25:00
Annonse i avisen, scooter 125 cc ønsket
03:50:00
Ingen teknisk kunnskap. Visste bare at plugger måtte renses
05:00:00
Nyrebelte viktig. Ikke krav om hjelm
05:20:00
Problem: hadde lovet å dra på påsketur med venninner
06:20:00
Mange detaljer å planlegge. Mye utstyr. Valuta
07:10:00
Mor bekymret, men nektet dem ikke å reise, var greie jenter
08:06:00
Bare nyrebelte, ingen snakket om hjelm
08:30:00
Årsak til reisen: FN-sambandet kontor i Bergen, bestyrer Rolf Schoder. Hørt om internasjonale arbeidsleirer for ungdom
00:00:00
Valgte leir med steinarbeid i Italia nær Torino, fulgt av drueplukking i Champagnedistriktet, Frankrike
10:53:00
Kompis på Kvamskogen ga mye god niste med
00:00:00
Regn og glatt. Ferge Kvandal-Kinsarvik
11:40:00
Opp Måbødalen. Gunvor haiket med engelskmann. Grethe kjørte tungt lastet scooter
12:20:00
På do bak buskene
12:50:00
Krøderen. Ungdomsherberge. Sveiser ønsket Gunvor til budeie. Gratis melk og poteter. Hjelpsomme folk alle steder
14:15:00
Innom tante i Oslo. Gratismat og formaninger
14:50:00
Praktiske Nidar suppeblokker. Hadde primus med. Alle selvkokte måltider kalt «herremåltider»
15:18:00
Til Sverige. Venstrekjøring ok
15:50:00
Liseberg. Takket nei til «mann med tykk lommebok»
16:13:00
Ferge til Helsingør. Flørt med norske gutter
17:20:00
Danmark. Lang kjøretur i regnvær. Ikke telt med, skulle overnatte på herberger.
18:20:00
Tyskland. Svære kirker og borger. Konserter, Bach, en organist het Waldemar Kørner.
19:12:00
Potetåker, tok noen poteter, kokte på primus
20:00:00
Lengsel etter å se steder som Venezia og Roma, Peterskirken
20:32:00
Nektet adgang Peterskirken uten korrekt antrekk
20:45:00
Kjørte i festlige piratbukser, kjøpt i Bergen
21:25:00
Fikk «låne,» skjørt i Assisi, ikke gratis, måtte putte penger på bøsse etterpå
22:03:00
Peterskirken gigantisk
22:05:00
Måtte på do, reddet av dame i butikk.
22:28:00
Hadde gått på italienskkurs i Bergen
23:12:00
Ung mann viste vei til herberge i Roma
23:27:00
Friluftforestilling «Aida» om kvelden. Fantastisk. Gigantisk arena
24:15:00
Venezia «aulte» av unge menn. Gøy å flørte, men «det var vi som bestemte»
26:42:00
Salzburg. Marionetteater. Dukker i full størrelse. To Mozartoperetter
27:50:00
Handlet grønnsaker på marked hos kvinne som hadde mistet sin sønn under krigen i Norge, datteren hadde funnet brorens grav
29:40:00
Opp Brennerpasset til topps
29:47:00
Varierte opplevelser med norsk dame, «Lita» fra Narvik, i Innsbruck
34:54:00
Fjellpassene – en haiket, en kjørte scooteren Gratis hjelp på bensinstasjon
36:55:00
Vi var sultne hele tiden
37:40:00
Skulle til Torino. Problemer med kløtsjen
38:27:00
Leirkontoret i Torino, traff Tineke, nyutdannet prest fra Nederland og fransk jente
40:55:00
Fulgte leirbussen på scooteren, ganske langt til fjellbygden Prali. Tullio Vinay leder. Overrasket over at dette var et protestantisk prosjekt i katolske Italia. Godt tatt imot
42:28:00
Steder med allsang var noe som gikk igjen på denne turen
43:20:00
Første møte med peanøttsmør
43:45:00
Avtalte å møte Tineke i Nederland
44:25:00
Avreise til Frankrike. En i leiren sjekket motoren, girkasse tom for olje. Gratis hjelp. Hadde gitt scooteren navnet «Piccolina»
45:50:00
Regn og mørke. Grethe kjørte. Scooter gled i stor sving. Begges føtter kom under sykkelen, begge skadet, fikk hjelp fra franske i passerende bil
47:30:00
Gunvors arm måtte sys på helsestasjon drevet av nonner
49:30:00
Kom til druegård. Grønne druer. Veldig tungt arbeid. Sov på stor sal med jernsenger. Frokost sjokoladebit og tørt brød. Kjørt i lastebil til markene.
51:10:00
I Italia hadde kjørt stein i trillebår. Leder en ener på sitt felt, dypt kristen mann. Der delt rom med Tineke og den franske som var «litt spesiell»
53:10:00
Druegård, billig arbeidskraft. Husker ikke om de fikk lommepenger
53:57:00
Hver sin flaske champagne til avskjed.
54:29:00
Til Nederland. Traff Tineke og familie. Sang masse. Ønsket fisk til middag
55:35:00
Blitt oktober, mørkt og glatt. Forslag om båt hjem fra Rotterdam.
58:00:00
Avtalte fjelltur i Norge med Tineke neste år
58:20:00
Kjempematpakke fra Tinekes mor. BDS båt direkte Rotterdam-Bergen «Delfinus»? Skrapte sammen penger nok til billetter for seg selv og scooter, men ikke nok til matpå reisen. Ble invitert opp i byssen for å spise
01:00:28:00
Klemte hverandre da de så scooteren ble heist i land i Bergen.
01:03:06:00
Møtt med Tineke og Agape-leiren hadde gjort store inntrykk
01:04:50:00
Turen satt varige spor
01:05:00:00
Oppsummering, samt beskrivelse av de ulike herbergetypene
01:09:20:00
Alle glade da de var tilbake, men hadde vært lite negativ innstilling til at de skulle foreta turen
01:10:01:00
«Dagen» var den eneste avisen som hadde «fanget opp» turen
lagt inn 22. sep. 2017, 01:27 av Bjørn Enes
[
oppdatert 22. okt. 2017, 13:31
]
Bjørn Helmich Pedersen ble født i 1924 og vokste opp på Nordnes i Bergen. Han var med i bydelens buekorps, men husker også lek og moro i gatesmugene i trehusbebyggelsen. Han husker også både tekst og melidi til Nordnessangen.
Da andre verdenskrig kom, var han 16 år. Han husker flere episoder med bombing og store materielle skader. Det gikk blant annet hardt utover Nykirken flere ganger, en kirke han fortsatte å være aktiv i også etter at han flyttet fra Nordnes, 28 år gammel. Da var han blitt tollinspektør og hadde giftet seg.
Bjørn Helmich Pedersen ble intervjuet av Bjørn Enes 14. november 2016. Dokumentasjnsarb eidet er gjort av Siri Lindstad.
Bjørn Helmich Pedersen
00.00.00
Født og oppvokst på Nordnes. Trehus.
00.20.00
Mange lekemuligheter.
00.40.00
Alle kjente alle.
00.55.00
Husker alle i klassen fra Nordnes skole.
01.20.00
Hjemmeværende mor. Far var mekaniker på Telecompagniet.
lagt inn 11. sep. 2017, 05:56 av Bjørn Enes
[
oppdatert 11. sep. 2017, 06:18
]
Per Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christieparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april 1944 og bombingen av Holen skole. Da Fridalen skole ble omgjort til sykehus fikk dette konsekvenser for Per Atle Holsen, men i det store og hele ble barna skjermet for de største påkjenningene ved at landet var okkupert.
Per Atle Holsen forteller videre om en ungdomstid der det fortsatt var skarpt skille mellom Bergen og Fana kommune. Ungdomstid og organisasjonsarbeid på 50 tallet var preget av samholdstanken, og ungdomsopprør var ikke blitt et begrep. Holsen forteller også engasjert om hvordan eksplosjonen påvirket bybildet, og hvordan en fremdeles kan lese spor i arkitekturen: enkelte store, monumentale bygg skjermet deler av den opprinnelige bebyggelsen, mens andre deler ble hardt rammet.
Opptaket er gjort i studio1 i Bergen offentlig bibliotek. 22.11. 2016. intervjuet er gjennomført av Jostein Saakvitne. Dokumentasjonen er gjort av Camilla Bøe.
Detaljer fra intervjuet finnes i oversikten under.
Per Atle Holsen:
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
lagt inn 16. aug. 2017, 05:31 av Bjørn Enes
[
oppdatert 15. sep. 2017, 02:52
]
Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera, helsa Partiet og svara på spoørsmål om samfunnsliv og politikk. Men dei levde eit liv heime, og eit anna ute og på på skulen. Dei feira jul og påske i løynd, og når dei vaksne kom saman og drakk brennevin, song dei latviske fridomssongar.
Ho tok lærarskulen og kom til Riga i 1987. Då var det begynt med demonstrsjonar rundt fridomsstatua. Då song dei ope for alle, sjølv om dei risikerte arrestasjon. Det var m,eir og meir spent, heilt fram til barrikadetida i 1991. Den 7. januar, den mest dramatiske dagen av dei alle, låg ho på sjukehus og fødde dotter si. Etter fridomen var livet vanskeleg - men det var likevel ei stor glede i alle. Det var ikkje før ti år seinare, når alt tok til å gå betre, at folk tok til å klaga.
Sjølv kom ho til Noreg fyrste gong i 1993, ho fekk eit friår på Birkeland Folkehøgskule i Agder. I mange år var ho i Noreg på sommarjobb. Ho hadde alltid dotteras med - pog kdlå ho vart vaksen og skulle studera, søkte ho seg til Bergen. Der fylgde Gunda med.
"Noreg har blitt det andre heimlandet mitt", seier ho. "Nokre menneske må leva mellom to land.."
Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 7. juni 2017. Intervjuar var Bjkørn Enes frå Memoar. Intervjuet er ein del av Hordaland Fylkesbibliotek, Innvandrarrådet og Memoar sitt prosjekt "Rom for møter".
Gunda Karklina:
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/228782404#t=33m40s )
00:00:00
Kjem frå Tirza i det austlege Latvia
Hadde sykkel då ho vart ungdom
Akte mykje og gjekk på ski om vinteren
02:04:00
Vaks opp i eit tidlegare menighetshus
03:15:00
Det var eit murhus og ganske fint med vakre syrinbuskar
03:45:00
Pappa var busssjåfør og seinare meklanikar. - mor arbeidde på apotek
lagt inn 16. aug. 2017, 05:15 av Bjørn Enes
[
oppdatert 15. sep. 2017, 03:02
]
Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i 1975, flykta fleire og fleire i familien. To sysken overlevde dramatiske flukthistorier, ein bror kom til Kanada og ei syster kom til Australia.
Sjølv forsøkte ho og å flykta i 1981, men mislukkast. I staden fekk ho arbeid ved eit dukketeater i Saigon. Ho hadde gått i fransk skule, og snakka både fransk og engelsk. Difor vart ho tolk når teateret eller kulturdepartementet fekk besøk. Slik kom ho i kontakt med nordmannen som i dag er mannen hennar. Dei gifta seg i 1993, og ho fekk flytta til Noreg året etter.
Ho arbeidde hardt for å læra seg norsk, fekk arbeid i ein barnehage i 1996 og på Møhlenpris skule i -98. Der arbeider ho framleis. Ho fortel om møtet med norsk mat, norsk språk, norsk kultur, religiøsitet og dilemma med å leva mellom kulturar.
Ho reflekterer om identitet, om sonen som har budd 12 år i Vietnam, sju år i Noreg, 16 år i London - og som nå skal flytta til Australia. Og ho delar tvilen sin om kor ho sjølv skal gravleggjastnår den tid kjem.
Memoaret er ein del av samarbeidsprosjektet «Rom for møter» der Bergen offentlige Bibliotek og Memoar deltek. Opptaket vart gjort 7. august 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet i etterkant.
Kim Nga Dao Bratland:
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
lagt inn 21. mar. 2017, 23:09 av Bjørn Enes
[
oppdatert 17. apr. 2018, 23:29
]
Den 2. februar 2017 kom byråd Julia Andersland til Memoar og fortalde at organisasjonen hadde blitt tildelt Bergen Kommune sin kulturvernpris. I denne videoen presenterer ho gladmeldinga for Bjørn Enes, som har vore leiar for Memoar sidan starten. Han kvitterte med å gi ein presentasjon av kva Memoar har gjort så langt - før han gjekk over på å gjennomføra eit minneintervju med Andersland. Ho fortel om korleis ho vart politikar, litt om overgangane frå ungdomspolitikar til parti, vidare til bystyre - og så til Byrådet. Ho fortel om dilemmaer når "små" og store saker kjem på kollisjonskurs - som for eksempel interessekonflikten mellom parsellhagar og vegutbygging. Les meir på memoar.no - og på hennar eiga memoar-side: Julia.Andersland.Memoar.no
lagt inn 21. mar. 2017, 07:51 av Bjørn Enes
[
oppdatert 20. aug. 2017, 09:37
]
Memoar: Åshild Lerøy fortel i dette intgervjuet om barndom på Lerøy, flytting til Bergen og ungdomstid på Haukeland, om hushjelp Kaja, skulegang på Nygård skule, om skøyta Blia som hadde fast plass ved faren sitt kontor på Zachriasbryggen. Om 9. april og okkupasjonen, då tyskarane tok garden på Lerøy. Om motstandsarbeidet og stadig nye "onklar" med pistol. Då Blia forliste på veg til England. Arrestasjonen av faren og broren si flukt. Gleda og sorga i maidagane 1945: Broren kom heim frå England, sjuk men i live. Men frå Tyskland kom meldinga om at faren var død i fangeleiren. Dette er fyrste del av Åslhild Lerøy si forteljing. Del 2 del vert publisert seinare i 2017.
Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 15. februar 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Samtalen er dokumentert av Siri Lindstad.
Videoen er utstyrt med eit passord. Spørsmål om å få sjå videoen må takast opp med Åshild Lerøy. Direkte adresse til denne sida er http://Ashild.Leroy.Memoar.no.
lagt inn 7. feb. 2017, 23:34 av Bjørn Enes
[
oppdatert 23. mar. 2017, 00:48
]
Eldrid Berg Johnsen heitte ho som barn."Eg vaks opp på sardiner", fortel ho i dette intervjuet frå 26/10 2016. Ho var einaste barn av hermetikkfabrikant Olav Johnsen, og heilt frå tidleg barndom vandra ho inn og ut av verksemdene som faren hadde ansvar for. Særleg levande fortel ho om sardinfabrikken på Os (Bergen Packin Co) som låg i nærleiken av der besteforeldra budde. Forteljinga hennar startar med morgonen 9. april 1940, då ho og mor evakuerte Sydneshaugen tidleg om morgonen."Far hadde instruert oss - han var redd noko skulle skje. Men me gløymde farmor.... " Barndomen under krigen er ein stor del av historia. Ho fortel og om ungdomsåra etterpå, med sekretærjobb i New York og opphald i Frankrike. (Faren meinte at"småpiker må læra språk" - ikkje matematikk og hermetikk). Ho gifta seg med gymnaskjærasten Oskar A. Munck i 1950 og skilde seinare lag med han att. Ho tok opp att studia i vaksen alder og vart lektor på Langhaugen Skole. I 1971 tok ho hovudfag i historie med ei avhandling om handelshuset Hildebrandt Harmens - som også er ein del av familiehistoria.
Opptaket vart gjort i Studio 1, Bergen Bibliotek, den 26. oktober 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har og laga fyrste versjon av dokumentasjonen.
lagt inn 7. feb. 2017, 23:04 av Bjørn Enes
[
oppdatert 7. feb. 2017, 23:09
]
Einar Kristian Gjessing
Einar Kristian Gjessing vart så å seie fødd inn i Bergen Brannvesen. Far hans, Sverre Gjessing, var branningeniør og budde i tenestebustad på Rådstuplass 2 då Einar vart fødd. I 1940 vart faren brannsjef, og i den stillinga vart han verande til pensjonsalder i 1966. Då hadde Einar gått i dei same spora, utdanna seg til bygningsingeniør og tatt over farens gamle arbeid som branningeniør. I 1969 vart han konstituert i stillinga som brannsjef, så var han varabrannsjef samanhengande til han overtok brannsjefstillinga att dei tre siste åra før han pensjonerte seg i 1993.
I dette intervjuet fortel han glimt frå barndomen på hovedbrannstasjonen, ungdomsåra i Det Sivile Luftvern, eksplosjonen på Vågen, og glimt frå brannhistoria med både lukkelege og tragiske utgangar. Han fortel om organisatorisk og teknologisk utvikling i brannvesenet, utviklinga av førebyggande arbeid - og ikkje minst det mangeårige arbeidet for å få til eit brannhistorisk museum i Bergen.
Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen offentlige bibliotek den 23. januar 2017. Intervjuarar var Lars Voss Sørhus og Christina Frønsdal frå Bymuseet. Dokumentasjonen er gjort av Bjørn Enes frå Memoar
Du finn detaljar om innhaldet i intervjuet i stikkordslista nederst.
Einar Kristian Gjessing:
Stikkord og tidskodar for innhaldet:
00:22:00
Rådstuplass 2 – brannmesterbustad var fødestue fram til 1926
lagt inn 1. nov. 2016, 23:34 av Bjørn Enes
[
oppdatert 18. apr. 2018, 03:15
]
Randi Katharina Brustad, tidlegare Haaland, fødd James-Olsen, hadde det meste av oppveksten på Årstad i Bergen. Mor hennar døydde då Randi berre var sju år. Far hennar var lungelege - fyrst ved sanatoriet i Luster og seinare i Bergen. Frå Randi var ni år hadde ho stemor.
I dette intervjuet fortel ho om episodar frå heile sitt litt liv - som var 93 år langt då opptaket vart gjort. Ho fortel om skulegang fyrst på Nygård, seinare på Jessen Skole, Ulrikke Pihls Pikeskole og Bergens Katedralskole og Universitetet i Oslo og Bergen der ho tok juridikum. Ho møtte filosofistudenten Arild Haaland og gifta seg med han i 1944. Dei fekk tre barn.
Randi var den fyrste kvinnelege leiaren av Studentersamfunnet i Bergen. Ho var ein av dei fyrste kvinnelege advokatane i Bergen,. Ho opna sin praksis i ein periode då det var store endringar i juridiske, sosiale, økonomiske og ikkje minst moralske rammer rundt privatretten, og ho fekk svært mykje å gjere med familie- og skilsmissesaker i sin praksis.
Desse sakene var slitsame, og ho søkte seg etter kvart til jusistjobb på Arbeidskontoret. Fyrst var ho jurist tilknytta Sjømannskontoret i mange år - deretter var ho leiar for ei ny avdeling for høgt kvalifiserte arbeidsøkjarar. I starten av oljealderen vart dette eit svært interessant arbeid.
Utanom arbeidet var ho akrtiv på mange felt - mellom anna fortel ho om den tidlige kvinnerørsla på 1960-talet.
Ho fortel mykje og engasjerande om barndom og oppsedingskultur. Det tidlegaste minnet som dukka opp i henne i intervjuet var at ho fekk juling av far sin - og at ho måtte sitje på badet og vente på at han skulle kome heim for å gi henne juling.
Ho fortel om ein stor og spennande venekrins i den tidlege etterkigstida der dei - på godt og vondt - hadde omgang med mange kjende personlegdomar. Og ho fortel om alkohol og alkoholisme både heime og i venekrinsen. Ein av dei mest interessante sekvensane i opptaket er ein serie av forteljingar om familierettsaker ho hugsar særskilt godt fro si tid som praktiserande advokat.
Intervjuet er to timar og førti minutt langt. Stikkordslista under videovindauget gir eit oversyn over gangen i intgervjuet. Talkodane i lista viser timar, minutt og sekund frå start. Nokre av stikkorda er klikkbare. Du kan sjølv lage peikarar til punkter i forteljinga ved å erstatte nullane med dei aktuelle tidskodene i denne peikaren: https://vimeo.com/188213570#t=0h0m0s
Opptaket vart gjort 21. juni 2016 i Studio 1 i Bergen Bibliotek. Intervjuarar var Bjørn Enes og Lise Haaland.