Bergen:

Memoar starta i Bergen i 2015, og innsamling av munnleg historie i Bergen er ein stor del av verksemda. Bergen offentlige Bibliotek er ein viktig samarbeidspartnar. Memoar og Biblioteket samarbeider om eit intervjustudio som alle innbyggarar i Bergen kan nytta gratis.

Me arrangerer kurs for forteljarar, intervjuarar og meir aktive minnesamlarar.

Me arbeider for at munnlege og immaterielle kulturminne skal bli del av Kulturminneplanen,

mellom anna med at det vert oppretta eit offentlig arkiv for munnlege kulturminne.

Me oppmodar innbyggarane i Bergen til å ta vare på forteljingar om levd liv,

gjera dei klare for avlevering til eit slik offentleg arkiv - og til å dela dei gjennom Memoar.no

Og me ynskjer mange medlemmer!

Nytt kurs startar våren 2018:

Delte forteljingar:

Grethe Sangolt Då Grethe Sangolt var 21 år, gjekk ho og venninnna Gunvor Håkonsen saman om å kjøpa ein scooter. Sommaren 1957 køyrde dei med den til Italia og Frankrike for å ...
Lagt inn 2. jan. 2018, 04:46 av Bjørn Enes
Bjørn Helmich Pedersen Bjørn Helmich Pedersen ble født i 1924 og vokste opp på Nordnes i Bergen. Han var med i bydelens buekorps, men husker også lek og moro i gatesmugene i trehusbebyggelsen ...
Lagt inn 22. okt. 2017, 13:31 av Bjørn Enes
Per Atle Holsen Per Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christieparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april ...
Lagt inn 11. sep. 2017, 06:18 av Bjørn Enes
Gunda Kārkliņa Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera ...
Lagt inn 15. sep. 2017, 02:52 av Bjørn Enes
Kim Nga Dao Bratland Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i ...
Lagt inn 15. sep. 2017, 03:02 av Bjørn Enes
Julia Andersland Den 2. februar 2017 kom byråd Julia Andersland til Memoar og fortalde at organisasjonen hadde blitt tildelt Bergen Kommune sin kulturvernpris. I denne videoen presenterer ho gladmeldinga for Bjørn Enes ...
Lagt inn 17. apr. 2018, 23:29 av Bjørn Enes
Åshid Lerøy Memoar: Åshild Lerøy fortel i dette intgervjuet om barndom på Lerøy, flytting til Bergen og ungdomstid på Haukeland, om hushjelp Kaja, skulegang på Nygård skule, om skøyta Blia som hadde ...
Lagt inn 20. aug. 2017, 09:37 av Bjørn Enes
Eldrid Munck Eldrid Berg Johnsen heitte ho som barn. "Eg vaks opp på sardiner", fortel ho i dette intervjuet frå 26/10 2016. Ho var einaste barn av hermetikkfabrikant Olav Johnsen, og ...
Lagt inn 23. mar. 2017, 00:48 av Bjørn Enes
Einar Kristian Gjessing Einar Kristian GjessingEinar Kristian Gjessing vart så å seie fødd inn i Bergen Brannvesen. Far hans, Sverre Gjessing, var branningeniør og budde i tenestebustad på Rådstuplass 2 då Einar ...
Lagt inn 7. feb. 2017, 23:09 av Bjørn Enes
Randi Katharina Brustad Randi Katharina Brustad, tidlegare Haaland, fødd James-Olsen, hadde det meste av oppveksten på Årstad i Bergen. Mor hennar døydde då Randi berre var sju år. Far hennar var lungelege ...
Lagt inn 18. apr. 2018, 03:15 av Bjørn Enes
Bjørn Enes Bjørn Enes er ein av grunnleggjarane av Memoar. I dette opptaket frå september 2016 fortel han korleis han oppfattar forhistoria og det fyrste arbeidsåret til organisasjonen. Han fortel om tidsvitneprosjektet ...
Lagt inn 18. apr. 2018, 03:10 av Bjørn Enes
Ella Rafto Ella Rafto fyller hundre år i november 2016. I mai og juni fortalde ho livshistoria si til to intervjuarar frå Memoar. Ho fortalde om barndom og ungdomstid på Møhlenpris i ...
Lagt inn 24. okt. 2016, 09:13 av Bjørn Enes
Synnøve Rasmussen Synnøve Rasmussen vart fødd på Nygård, men hadde heile oppveksten, ungdomsår og store deler av vaksenlivet på Møhlenpris. "Men me budde berre i ei gate," fortel ho mellom mykje anna ...
Lagt inn 23. okt. 2016, 03:10 av Bjørn Enes
Gunn Marit Sæbø Meyer Sakprosaforfattar, tidlegare lærar frå Bergen. I den fyrste munnlege forteljinga fortel ho om to tanter som døydde i tuberkulosen på slutten av 1930-talet. Herborg vart lagt inn på Luster ...
Lagt inn 1. feb. 2018, 13:32 av Bjørn Enes

Viser innlegg 1 - 14 av 14. Vis mer »

Delte forteljingar frå Askøy:

Dag Arne Danielsen Dag Arne Danielsen er bygningsingeniør av utdannelse. Han var nytilsatt ingeniør i Husbanken da han første gang kom i kontakt med Otto Høvig og hans Selvbyggerorganisasjon. I dette opptaket fra ...
Lagt inn 13. nov. 2016, 10:42 av Bjørn Enes
Erik Ellertsen Memoar: Erik Ellertsen forteller her om sin deltakelse i Askøy Selvbyggerlag fra 1974 til 1979. I denne perioden la han ned over 1.500 timer som selvbygger, under opparbeidelsen av ...
Lagt inn 14. nov. 2016, 04:14 av Bjørn Enes

Viser innlegg 1 - 2 av 2. Vis mer »

Abonner på innlegg

Grethe Sangolt

lagt inn 20. des. 2017, 23:48 av Bjørn Enes [ oppdatert 2. jan. 2018, 04:46 ]

Då Grethe Sangolt var 21 år, gjekk ho og venninnna Gunvor Håkonsen saman om å kjøpa ein scooter. Sommaren 1957 køyrde dei med den til Italia og Frankrike for å vera med på arbeidsleirar for ungdom som FN-sambandet arrangerte: Fyrst steinarbeid i Torino, deretter drueplukking i i Frankrike. Det vart ein eventyrleg tur, spekka av opplevingar. I juni 2017 fortalde ho om reisa til Lise McKinnon i intervjustudio i Bergen Bibliotek. Det er denne forteljinga som er publisert nedanfor.

(Sjå oversyn med tidskoder til innhaldet i forteljinga under.)

Då dei kom heim vart dei intervjua av avisa Dagen . Klikk på biletet av avisartikkelen for å få lesbar storleik. (Viss skrifta enno er for lita, kan du trykke samtidig på CDtrl-tasten og +teiknet på tastaturet ditt)

Grethe Sangolt - ein scootertur i 1957

00:20:00	21 år. Dermed myndig
00:45:00	Arbeidet i familiens bedrift, Fossmark Leker
01:15:00	Søsken
02:00;00	Hadde sett scootere i byen, fine farger
02:25:00	Ville ut og se store og flotte bygninger med mere
02:56:00	Spleise på en scooter
03:11:00	Hadde bilsertifikat, Gunvor fikk kjøretillatelse for scooter
03:25:00	Annonse i avisen, scooter 125 cc ønsket
03:50:00	Ingen teknisk kunnskap. Visste bare at plugger måtte renses
05:00:00	Nyrebelte viktig. Ikke krav om hjelm
05:20:00	Problem: hadde lovet å dra på påsketur med venninner
06:20:00	Mange detaljer å planlegge. Mye utstyr. Valuta
07:10:00	Mor bekymret, men nektet dem ikke å reise, var greie jenter
08:06:00	Bare nyrebelte, ingen snakket om hjelm
08:30:00	Årsak til reisen: FN-sambandet kontor i Bergen, bestyrer Rolf Schoder. Hørt om internasjonale arbeidsleirer for ungdom
00:00:00	Valgte leir med steinarbeid i Italia nær Torino, fulgt av drueplukking i Champagnedistriktet, Frankrike
10:53:00	Kompis på Kvamskogen ga mye god niste med
00:00:00	Regn og glatt. Ferge Kvandal-Kinsarvik
11:40:00	Opp Måbødalen. Gunvor haiket med engelskmann. Grethe kjørte tungt lastet scooter
12:20:00	På do bak buskene
12:50:00	Krøderen. Ungdomsherberge. Sveiser ønsket Gunvor til budeie. Gratis melk og poteter. Hjelpsomme folk alle steder
14:15:00	Innom tante i Oslo. Gratismat og formaninger
14:50:00	Praktiske Nidar suppeblokker. Hadde primus med. Alle selvkokte måltider kalt «herremåltider»
15:18:00	Til Sverige. Venstrekjøring ok
15:50:00	Liseberg. Takket nei til «mann med tykk lommebok»
16:13:00	Ferge til Helsingør. Flørt med norske gutter
17:20:00	Danmark. Lang kjøretur i regnvær. Ikke telt med, skulle overnatte på herberger.

18:20:00	Tyskland. Svære kirker og borger. Konserter, Bach, en organist het Waldemar Kørner.
19:12:00	Potetåker, tok noen poteter, kokte på primus
20:00:00	Lengsel etter å se steder som Venezia og Roma, Peterskirken
20:32:00	Nektet adgang Peterskirken uten korrekt antrekk
20:45:00	Kjørte i festlige piratbukser, kjøpt i Bergen
21:25:00	Fikk «låne,» skjørt i Assisi, ikke gratis, måtte putte penger på bøsse etterpå
22:03:00	Peterskirken gigantisk
22:05:00	Måtte på do, reddet av dame i butikk.
22:28:00	Hadde gått på italienskkurs i Bergen
23:12:00	Ung mann viste vei til herberge i Roma
23:27:00	Friluftforestilling «Aida» om kvelden. Fantastisk. Gigantisk arena
24:15:00	Venezia «aulte» av unge menn. Gøy å flørte, men «det var vi som bestemte»
26:42:00	Salzburg. Marionetteater. Dukker i full størrelse. To Mozartoperetter
27:50:00	Handlet grønnsaker på marked hos kvinne som hadde mistet sin sønn under krigen i Norge, datteren hadde funnet brorens grav
29:40:00	Opp Brennerpasset til topps
29:47:00	Varierte opplevelser med norsk dame, «Lita» fra Narvik, i Innsbruck
34:54:00	Fjellpassene – en haiket, en kjørte scooteren Gratis hjelp på bensinstasjon
36:55:00	Vi var sultne hele tiden
37:40:00	Skulle til Torino. Problemer med kløtsjen
38:27:00	Leirkontoret i Torino, traff Tineke, nyutdannet prest fra Nederland og fransk jente
40:55:00	Fulgte leirbussen på scooteren, ganske langt til fjellbygden Prali. Tullio Vinay leder. Overrasket over at dette var et protestantisk prosjekt i katolske Italia. Godt tatt imot
42:28:00	Steder med allsang var noe som gikk igjen på denne turen
43:20:00	Første møte med peanøttsmør
43:45:00	Avtalte å møte Tineke i Nederland
44:25:00	Avreise til Frankrike. En i leiren sjekket motoren, girkasse tom for olje. Gratis hjelp. Hadde gitt scooteren navnet «Piccolina»
45:50:00	Regn og mørke. Grethe kjørte. Scooter gled i stor sving. Begges føtter kom under sykkelen, begge skadet, fikk hjelp fra franske i passerende bil
47:30:00	Gunvors arm måtte sys på helsestasjon drevet av nonner
49:30:00	Kom til druegård. Grønne druer. Veldig tungt arbeid. Sov på stor sal med jernsenger. Frokost sjokoladebit og tørt brød. Kjørt i lastebil til markene.

51:10:00	I Italia hadde kjørt stein i trillebår. Leder en ener på sitt felt, dypt kristen mann. Der delt rom med Tineke og den franske som var «litt spesiell»
53:10:00	Druegård, billig arbeidskraft. Husker ikke om de fikk lommepenger
53:57:00	Hver sin flaske champagne til avskjed.
54:29:00	Til Nederland. Traff Tineke og familie. Sang masse. Ønsket fisk til middag
55:35:00	Blitt oktober, mørkt og glatt. Forslag om båt hjem fra Rotterdam.
58:00:00	Avtalte fjelltur i Norge med Tineke neste år
58:20:00	Kjempematpakke fra Tinekes mor. BDS båt direkte Rotterdam-Bergen «Delfinus»? Skrapte sammen penger nok til billetter for seg selv og scooter, men ikke nok til matpå reisen. Ble invitert opp i byssen for å spise
01:00:28:00	Klemte hverandre da de så scooteren ble heist i land i Bergen.
01:03:06:00	Møtt med Tineke og Agape-leiren hadde gjort store inntrykk
01:04:50:00	Turen satt varige spor
01:05:00:00	Oppsummering, samt beskrivelse av de ulike herbergetypene
01:09:20:00	Alle glade da de var tilbake, men hadde vært lite negativ innstilling til at de skulle foreta turen
01:10:01:00	«Dagen» var den eneste avisen som hadde «fanget opp» turen
01:11:20:00	Slutt

| Vedlegg: Logg-GretheSangolt-13juni2017.pdf

Bjørn Helmich Pedersen

lagt inn 22. sep. 2017, 01:27 av Bjørn Enes [ oppdatert 22. okt. 2017, 13:31 ]

Bjørn Helmich Pedersen ble født i 1924 og vokste opp på Nordnes i Bergen. Han var med i bydelens buekorps, men husker også lek og moro i gatesmugene i trehusbebyggelsen. Han husker også både tekst og melidi til Nordnessangen.

Da andre verdenskrig kom, var han 16 år. Han husker flere episoder med bombing og store materielle skader. Det gikk blant annet hardt utover Nykirken flere ganger, en kirke han fortsatte å være aktiv i også etter at han flyttet fra Nordnes, 28 år gammel. Da var han blitt tollinspektør og hadde giftet seg.

Bjørn Helmich Pedersen ble intervjuet av Bjørn Enes 14. november 2016. Dokumentasjnsarb eidet er gjort av Siri Lindstad.

Bjørn Helmich Pedersen

00.00.00	Født og oppvokst på Nordnes. Trehus.
00.20.00	Mange lekemuligheter.
00.40.00	Alle kjente alle.
00.55.00	Husker alle i klassen fra Nordnes skole.
01.20.00	Hjemmeværende mor. Far var mekaniker på Telecompagniet.
02.00.00	Mødrene var hjemme.
02.50.00	Fedrene var ute i arbeid.
03.15.00	Lekte "blydunk. Fanget hverandre.
03.50.00	"Vi seiler, vi ror."
04.30.00	Mer om blydunk.
05.20.00	Kastet med syl.
06.00.00	Mange stygge gateuttrykk.
06.20.00	Mor forklarte hvorfor vi ikke skulle bruke uttrykkene.
06.50.00	Fikk aldri verken kjeft eller lusing.
07.40.00	Søndagsskole i Nykirken.
08.05.2000	Måtte vente til gudstjenesten var ferdig.
08.30.00	Fortalte om dagens tekst.
09.00.00	"Gud vet jeg vil være et solskinnsbarn".
09.20.00	Delt opp i klasser.
09.55.00	Aldri noe ballade.
10.20.00	Søndagsmiddag.
10.35.00	Kino på Eldorado.
11.10.00	Chaplin-filmer.
11.40.00	Var med i buekorpset.
12.50.00	Sang Nordnes-sangen.
14.40.00	Ikke alle var med i buekorpset.
15.00.00	Tur med to andre buekorps til Stavanger.
15.35.00	Turen kostet 12 kroner. Fikk brødrerabatt.
16.10.2000	Hadde aldri vært utenfor Bergen.
16.25.00	Vi seilte med Englandsbåten.
16.45.00	Mindre by, men hyggelig.
17.10.00	Overnattet i turnhallen.
17.35.00	Hadde oppvisning i Stavanger sentrum.
18.15.00	Jeg var 12 år. Broren min var 14.
18.35.00	Klassetur til Oslo. 7. klasse.
18.50.00	Tok toget. Var lovet å ta Oslofjord hjem.
19.10.00	Var fullt på båten.
19.45.00	Overnattet på Vaterland skole. Var på mekanikkutstilling.
20.25.00	Jernbanen hadde utstilt lokomotiver og vogner.
20.50.00	Spiste på restaurant.
21.10.20	Klassen ble spredt for alle vinder.
21.50.00	Jeg gikk videre på middelskolen.
22.45.00	Dyktige lærere.
23.20.00	Gikk videre på gymnaset. Ble kjent med August Ratke.

24.10.00	9. april. Hadde vært i ynglingeforeningen kvelden før.
24.55.00	Flåte på vei opp langs kysten.
25.30.00	Våknet kl. 4. Hørte snakk i gata.
26.00.00	Ute på Nordnespynten. Så alt.
26.25.00	Tyske flygeblader.
26.55.00	Ut på Skolterudskaien. Båten Köningsberg.
27.25.00	Flyalarm.
27.50.00	Amerikansk båt, Flying Fish.
28.30.00	10. april. Engelskmennene bombet Köningsberg.
29.50.00	Tyske soldater på Klosterhaugen.
30.35.00	Hadde begynt med tysk på skolen.
31.00.00	Vi eide huset på Nordnes. Leieboerne var redde og flyttet.
31.30.00	Ruter ble knust under bombing.
32.00.00	Det var bare vi som bodde der.
32.25.00	Tyskernes hus brant. Tvang seg inn hos oss.
33.20.00	Vi ga uttrykk for vår mening.
33.50.00	De kalte oss "engelske hunder".
34.00.00	Fikk god kontakt med noen østerrikske soldater.
34.50.00	Tyskerne betalte husleie.
35.00.00	Tysk organist i Nykirken.
36.20.00	Ga meg det tyske nytestamentet, med hebraisk signatur.
37.45.00	Alle tyskerne forsvant natt til 8. mai.
38.20.00	I 1940 var jeg 16 år.
38.50.00	Skulle dele ut telefonkataloger som ekstrajobb.
39.05.00	Katalogene ble lagt under Smørsbroen.
39.20.00	Eksplosjon på kaien.
39.50.00	Søkte tilflukt.
40.10.00	Ødeleggelser på Nordnes.
41.10.00	Kø for å få nye vinduer.
41.40.00	Nykirken brant.
42.25.00	Klokkeren forsøkte å redde ut ting.
43.00.00	To store kirkeklokker falt ned.
43.25.00	Jeg måtte konfirmeres i St. Jørgen hospitalkirke.
43.50.00	Nykirken ble skadet flere ganger.
44.20.00	Manglet kirketegninger. Fikk tegnet opp.
45.00.00	Begynte i Tollvesenet. Var der i 47 år.
45.35.00	Jobbet ute på Tollboden.
45.50.00	De annonserte etter folk. Jeg likte meg godt.
46.30.00	Tok tollerskolen i Oslo. 2 år.
47.00.00	Tilbake til Nordnes. Var blitt tollinspektør.
48.10.00	Fortollet alle slags varer.
48.45.00	Fortolling av biler.
49.35.00	Nye typer varer.
50.50.00	Få konflikter med kundene.
51.25.00	Satt i den gamle tollbygningen.
52.00.00	Avdelinger på posten, jernbanen og kaien.
52.20.00	Historie om en som ville hente en dyr pakke på posten.

53.55.00	Bodde på Nordnes til jeg var 28 år.
54.05.00	Giftet meg. Flyttet til Gimleveien.
54.30.00	Nykirken har et sjeldent interiør.
55.00.00	Jeg skulle hente en kamerat i Oslo.
55.20.00	Tur til Kongsberg.
55.45.00	Vi ville se kirken, men den var stengt. Dro i sølvgruvene.
56.10.00	Stod i kø med tre unge danske damer.
57.20.00	Møtte dem igjen i kirken søndag.
58.10.00	Vi tok inn på samme herberge som dem.
58.55.00	Vi dro og besøkte dem i Danmark.
59.10.00	Hun som ble min kone, møtte oss i København.
1.01.00.00	Vi forlovet oss.
1.01.25.00	Hun fikk jobb på Haukeland.
1.02.10.00	Jobbet der i 45 år.
1.02.55.00	Vi fikk ingen barn. Hun hadde hatt livmorkreft.
1.03.15.00	Vi var aktive i Nykirken.
1.04.15.00	Drev søndagsskole. Dramatiserte dikt.
1.05.00.00	Mine onkler kunne mange språk.
1.05.20.00	Den ene måtte være tolk for tyskerne.
1.05.30.00	Flyktet til Sverige.
1.05.50.00	Min andre onkel var kunstanmelder.
1.06.00.00	Gestapo forhørte ham.
1.06.15.00	Snakket med dem om kunsten i Berlin. Fikk gå.
1.07.30.00	Mor leste ofte høyt.
1.08.00.00	Zakarias Nielsen, "Gutten ved sin mors billede".
1.17.30.00	Kona dramatiserte diktet.
1.18.20.00	Skuespiller Erik Svendsen var med.
1.18.50.00	Dette må ha vært på 1960-tallet.
1.19.25.00	Min danske svoger skaffet boken.
1.20.50.00	Jeg har alltid husket godt.
1.21.35.00	Jeg er en tilfreds mann.
1.22.00.00	Konas familie var lette og greie.
1.22.50.00	Onklene mine het Per og Jens Korsvold.
1.23.15.00	Min tante og kusine jobbet her på biblioteket.
1.24.05.00	Min søster var en lesehest.
1.24.45.00	Jeg har alltid likt å lese.
1.25.10.00	Høytlesning på skolen.

Per Atle Holsen

lagt inn 11. sep. 2017, 05:56 av Bjørn Enes [ oppdatert 11. sep. 2017, 06:18 ]

Per Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christieparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april 1944 og bombingen av Holen skole. Da Fridalen skole ble omgjort til sykehus fikk dette konsekvenser for Per Atle Holsen, men i det store og hele ble barna skjermet for de største påkjenningene ved at landet var okkupert.

Per Atle Holsen forteller videre om en ungdomstid der det fortsatt var skarpt skille mellom Bergen og Fana kommune. Ungdomstid og organisasjonsarbeid på 50 tallet var preget av samholdstanken, og ungdomsopprør var ikke blitt et begrep. Holsen forteller også engasjert om hvordan eksplosjonen påvirket bybildet, og hvordan en fremdeles kan lese spor i arkitekturen: enkelte store, monumentale bygg skjermet deler av den opprinnelige bebyggelsen, mens andre deler ble hardt rammet.

Opptaket er gjort i studio1 i Bergen offentlig bibliotek. 22.11. 2016. intervjuet er gjennomført av Jostein Saakvitne.
Dokumentasjonen er gjort av Camilla Bøe.

Detaljer fra intervjuet finnes i oversikten under.

Per Atle Holsen:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/208829974#t=16m45s )

00:00:00	Oppvekst i Gimleveien
00:45:00	Familien
02:12:19	Morningen 20.april
03:35:10	Telefon fra morfar
04:08:16	Kjøretøy full av skadede
05:39:08	Fridalen skole som sykehus
06:09:08	Lite informasjon, men mye snakk om båten
06:56:14	En vannvittig eksplosjon!
07:34:08	Monumentale bygg tok støyten på Nordnes
08:45:12	Dagene etterpå
09:28:02	Tilfeldighetenes spill
09:54:00	Skolestart på Fridalen skole
11:12:07	Klasserom og utsikt mot byen
12:00:09	Flyalarm og bomberfly
12:56:15	Fridalen blir sykehus igjen

13:27:21	Hele skolen flyttet til Nykronborg
13:56:20	Hva visste vi barna?
15:12:10	Skoletid på Nykronborg
15:43:11	Omgangskole
16:45:00	Et barns opplevelse av okkupasjonen
18:56:00	Familie i fangenskap
20:07:00	Mor ble frosset ut av klubben
21:57:15	En uniformert nazizt i gaten
22:59:00	Fredsdagen
25:18:24	Amerikapakke
26:01:18	Bygrensen mellom Bergen og Fana
27:52:08	ingen kontakt mellom oss i Bergen og de i Fana
28:26:10	Bade i Nordåsvannet
29:21:18	Vareknapphet?
31:19:12	Uteseilere og etterkrigstiden

33:47:02	Ungdomstid på 50 og 60tallet
	IOGT og Forbundet
35:28:10	Ikke noe opprør, men samhold
36:58:15	Dagens teknologi
37:57:14	En dramatisk opplevese for meg som 7-åring
38:27:58	Plager i ettertid?
38:42:01	Bryggesiden under eksplosjonen
39:36:02	Langs havnen kan vi lese sporene etter eksplosjonen
39:58:10	Og vi kan se det fra Fløyen
40:20:14	Søndagstur på byfjellene
42:12:07	Ikke noe mer å fortelle…

Gunda Kārkliņa

lagt inn 16. aug. 2017, 05:31 av Bjørn Enes [ oppdatert 15. sep. 2017, 02:52 ]

Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar var prega av livet i Sovjetunionen. Ho likte seg i barneorganisasjonen Unge Pionerar, dei lærte å marsjera, helsa Partiet og svara på spoørsmål om samfunnsliv og politikk. Men dei levde eit liv heime, og eit anna ute og på på skulen. Dei feira jul og påske i løynd, og når dei vaksne kom saman og drakk brennevin, song dei latviske fridomssongar.

Ho tok lærarskulen og kom til Riga i 1987. Då var det begynt med demonstrsjonar rundt fridomsstatua. Då song dei ope for alle, sjølv om dei risikerte arrestasjon. Det var m,eir og meir spent, heilt fram til barrikadetida i 1991. Den 7. januar, den mest dramatiske dagen av dei alle, låg ho på sjukehus og fødde dotter si. Etter fridomen var livet vanskeleg - men det var likevel ei stor glede i alle. Det var ikkje før ti år seinare, når alt tok til å gå betre, at folk tok til å klaga.

Sjølv kom ho til Noreg fyrste gong i 1993, ho fekk eit friår på Birkeland Folkehøgskule i Agder. I mange år var ho i Noreg på sommarjobb. Ho hadde alltid dotteras med - pog kdlå ho vart vaksen og skulle studera, søkte ho seg til Bergen. Der fylgde Gunda med.

"Noreg har blitt det andre heimlandet mitt", seier ho. "Nokre menneske må leva mellom to land.."

Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 7. juni 2017. Intervjuar var Bjkørn Enes frå Memoar. Intervjuet er ein del av Hordaland Fylkesbibliotek, Innvandrarrådet og Memoar sitt prosjekt "Rom for møter".

Gunda Karklina:

Stikkord om innhaldet i intervjuet:

(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.

Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/228782404#t=33m40s )

00:00:00	Kjem frå Tirza i det austlege Latvia
	Hadde sykkel då ho vart ungdom
	Akte mykje og gjekk på ski om vinteren
02:04:00	Vaks opp i eit tidlegare menighetshus
03:15:00	Det var eit murhus og ganske fint med vakre syrinbuskar
03:45:00	Pappa var busssjåfør og seinare meklanikar. - mor arbeidde på apotek
04:15:00	Farmor og farfar passa oss då me var små
04:48:00	Dei hadde stort hus med fin hage – ho som eigde det hadde reist til USA
06:25:00	Farmor var veldig fin dame. Hadde berre tre års skulegang men snakka tre språk
07:06:00	Farmor flytta frå Polen då ho var 29 år . .
08:32:00	I sovjetisk tid arbeidde dei vaksne i Kolkhos – (Kollektivbruket)
09:10:00	Farmor sang mykje, og fortalte om krigen og då ho arbeidde for ein lege i bygda
10:20:00	Legen vart deportert til Sibir etter krigen og kom aldri attende
.	Fafar elska meg høgt. Han las og fortalde eventyr. Alle ville ha han då han var ung
12:30:00	Han var møllar då Latvia var fritt – før krigen. Dei som eigde mølla vart og deporterte
13:30:00	Kanhende pappa hugsar om nokon kom attende frå Sibir
13:59:00	I Sovjetisk tid var dei redde for å fortelja
14:50:00	Når dei drakk brennevin, fortalde dei litt. Då song dei latviske fridomssongar.
16:20:00	Julefeiring var forbode då eg vaks opp. Men me feira hemmeleg jul.
17:50:00	Trur fleire feira jul, men eg har ikkje snakka med nokon om det.
18:05:00	Nyttårsfeiring var vanlig i Sovjetunionen. Me hadde nyttårsferie
18:48:00	Ein gong tok mor oss med i kyrkja i jula. Etterpå vart ho kalla inn til rektor
20:20:00	Alle var med i Unge pionerar – me lærte å marsjera og å helsa Partiet
21:30:00	i vidaregåande skule vart nokre med i den kommunistiske ungdomsorg – men ikkje alle.

22:20:00	Det var egentlig ganske greit å vera med i pionerane.
23:10:00	Men nå ser eg det som opplæring i kommunisme – alle måtte vera med
23:50:00	Ein gong fortalde i jente at dei hadde feira påske – på Lenin sin bursdag
26:00:00	Ei verd var heime – ei anna verd var på skulen.
27:10:00	Eg høyrde lite om krigen. Berre at det var velferd då Latvia var fritt før krigen.
27:40:00	Under krigen var nokre på latvisk fridomsside og andre var på den kommunistiske sida.
28:05:00	Morfar var på den kommunistiske sida – han blei skoten av dei som sto for det frie Latvia
29:00:00	Vanskeleg å seia kvifor morfar valde sovjetisk side.
29:50:00	På grunn av han vart ikkje mamma sin familie deportert etter krigen.
30:45:00	Mormor tok oss alltid med til morfar si grav.
31:42:00	Mi syster hadde ei venninne som kom heim att frå Sibir
32:50:00	Litt rart – eg får tårer i augene av desse spørsmåla
33:40:00	Utdanning: Eg likte pionerleiaren. Ho var lærar. Det ville eg og bli.
34:37:00	Reiste til Liepaja for å studera pedagogikk.
35:19:00	Det var gratis å studera i Sovjetperioden.
35:40:00	Liepaja var ein flott by. Vintrane er milde. Mange fine soldatar der – men lite kontakt
37:30:00	Studerte frå 83 til 87. Dei siste åra greip ideen om uavhengighet om seg. .
37:49:00	Skitrenaren vår var veldig oppteken av Latvias historie og kunst og fridom
39:49:00	Flytta til Riga i 1987 – fridomsrørsla var begynt då.
40:15:00	Min kjæreste var også opptatt av fridomen. Han las ulovleg litteratur.
41:00:00	Me gjekk på møter ved fridomsstatua for å synga latviske songar
42:00:00	Me var ikkje redde – me ville bli fri Mange unge, men mest folk i 50-åra
42:25:00	Song er viktig i Latvia. Me song oss til fridom

44:18:00	Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå
46:10:00	Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga...
46:45:00	Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd
48:50:00	Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie
49:20:00	Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom
49:44:00	Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla
50:45:00	Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva
53:20:00	Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga
54:20:00	Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut.
55:50:00	Offentleg tilsette har dårleg løn.
56:24:00	Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England.
57:37:00	Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg.
58:50:00	Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93
12:00:00	Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk
60:40:00	Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år
62:18:00	Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen –
63:40:00	Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga
64:27:00	Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her
65:20:00	Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk
65:53:00	For meg er Noreg blitt det andre heimlandet.
66:38:00	Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir.
68:00:00	Nokre menneske må leva mellom to land.
	slutt

Gunda kjem frå bygda Tirza i aust-Latvia. Det er ei lita bygd der alle arbeidde på Kolkhos'en (kollektivbruket) då ho var barn.

Mor hennar var innvandra frå Polen då tidene var svært vanskelege der på 20-talet, like etter den fyrste uavhengighetsperioden i Latvia.

Gunda tok lærarskulen i Liepaja heilt ute ved kysten i vest, og i 1987 kom ho til Riga.

Ho fortel mellom anna om rockoperaen "Lacplesis" som fekk stor betyding for fridomsrørsla som vaks fram i dei åra då ho var ny i Riga. Les meir om operaen i Wikipedia. Heile operaen er tilgjengeleg på YouTube

Bileta under er Google-bilete frå Tirza:

Kim Nga Dao Bratland

lagt inn 16. aug. 2017, 05:15 av Bjørn Enes [ oppdatert 15. sep. 2017, 03:02 ]

Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i Vietnam. Etter at Nord-Vietnam vann i 1975, flykta fleire og fleire i familien. To sysken overlevde dramatiske flukthistorier, ein bror kom til Kanada og ei syster kom til Australia.

Sjølv forsøkte ho og å flykta i 1981, men mislukkast. I staden fekk ho arbeid ved eit dukketeater i Saigon. Ho hadde gått i fransk skule, og snakka både fransk og engelsk. Difor vart ho tolk når teateret eller kulturdepartementet fekk besøk. Slik kom ho i kontakt med nordmannen som i dag er mannen hennar. Dei gifta seg i 1993, og ho fekk flytta til Noreg året etter.

Ho arbeidde hardt for å læra seg norsk, fekk arbeid i ein barnehage i 1996 og på Møhlenpris skule i -98. Der arbeider ho framleis. Ho fortel om møtet med norsk mat, norsk språk, norsk kultur, religiøsitet og dilemma med å leva mellom kulturar.

Ho reflekterer om identitet, om sonen som har budd 12 år i Vietnam, sju år i Noreg, 16 år i London - og som nå skal flytta til Australia. Og ho delar tvilen sin om kor ho sjølv skal gravleggjastnår den tid kjem.

Memoaret er ein del av samarbeidsprosjektet «Rom for møter» der Bergen offentlige Bibliotek og Memoar deltek. Opptaket vart gjort 7. august 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort dokumentasjonsarbeidet i etterkant.

Kim Nga Dao Bratland:

Stikkord om innhaldet i intervjuet:

(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.

Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/229578917#t=132m29s )

Utskriftsvenleg stikkordliste

00:00:00	Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son
01:17:00	Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989
02:08:00	Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort
03:20:00	på grunn av krigen vart me splitta i mange land
04:10:00	Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931
04:31:00	Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk
05:12:00	Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker
06:10:00	Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon
07:30:00	Vietnam har vore dominert av andre i tusen år
08:00:00	Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom.
08:40:00	Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt
09:55:00	Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde
10:48:00	I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt
11:20:00	Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida
12:13:00	Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon
12:40:00	Svigerinne hadde hus på landsbygda
13:00:00	Me klarte å selja huset i Saigon
13:40:00	Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han.
14:20:00	Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. .
15:47:00	I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt.
17:07:00	Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger
17:57:00	Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980
18:22:00	Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks.
20:38:00	Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake
21:38:00	Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk.
22:20:00	Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet
22:35:00	Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år
23:15:00	Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann.
24:33:00	I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit
25:14:00	Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975
25:52:00	i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv.
26:19:00	Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS -
26:31:00	«Kvifor gret sola?»
26:53:00	Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule.
27:43:00	Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet.
28:35:00	Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der

29:00:00	Fyrste dag i Noreg: Det var så kaldt at eg ikkje klarte å snakka.
30:09:00	Eg møtte svigermor og fekk fårikål. Norsk mat var spesiell....
32:13:00	Eg ville læra norsk: Såg på fjernsyn, snakka, hang lapper overalt
33:23:00	Nygård skule - seinare tok eg norsk gramatikk på universitetet
35:05:00	Skriftleg norsk går bra – nå rettar eg mannen min side skrivefeil...
36:27:00	Meir om Nygård skule
37:13:00	Norsk kultur liknar på fransk – bortsett frå maten..
37:28:00	U -Y – Æ – Ø og preposisjonane er problemet på norsk-
39:50:00	Norske ordtak
40:54:00	Vietnamesiskie ordtak er ulike
41:46:00	I norsk kultur prøver folk å forstå andre – til og med born
43:12:00	Men samtidig er der lite respekt i Norge. Ville helst ha noko midt mellom
44:19:00	En elev sa «Flytt deg!» til ein lærar
44:40:00	Sonen min bukka til læraren i staden for å ta han i handa
44:45:00	Han gret, for han fekk ingen lekser. Norsk skule er veldig lett....
46:16:00	Norske barn er flinke med engelsk og musikk
47:40:00	Lite kontakt med andre vietnameserar
48:00:00	Vietnameserar samlar seg ofte i avgrensa område – og har nesten berre kontakt med kvarandre
48:34:00	Det er lettare for dei eldre – men vanskeleg for ungane
49:30:00	Det er viktig å finna ein balanse mellom kulturane
50:21:00	Sonen min snakkar vietnamesisk som ein liten gut
52:25:00	Dilemma – når du har jobb, er det vanskleleg å reisa mykje heim
53:50:00	Neste generasjons identitet kan bli vanskeleg
54:18:00	Kor skal eg bu som pensjonist?
54:50:00	Kor skal eg begravast?
55:55:00	For neste generasjon vert kanskje ikkje så vanskeleg
57:37:00	Eg er buddist. Eg trur alle religionar har same grunnregel.
58:36:00	Min mann er protestant. Men nå vil han bli buddist
58:47:00	Det er ikkje problem å gå i kyrkje eller moske eller tempel
60:24:00	Forskjell mellom «ghetto»-barn og barn av blanda ekteskap
61:37:00	Bakgrunn i fransk skole
63:10:00	Vietnamesisk gruppe fokusert på rikdom og fasade.
63:50:00	Då eg søkte jog fekk jobb, trudde mange at eg fekk jobb pga min mann
64:50:00	Eg tenkte det var viktig å læra norsk og være sjølvstendig
65:40:00	Når ein kjem til ein nytt land, er det enkelt å omgås landsmenn, men då vert det vanskeleg å klara seg

68:19:00	Nordmenn er ikkje så opne som britar eller amerikanarar
69:20:00	I USA eller storbritania er folk vennligare enn i
70:14:00	Mange spør meg kor eg kjem frå. Det er ikkje uhøflig.
71:53:00	Eg er vand til å vera open.- nyssgjerrighet
73:49:00	Folk som reiser mykje er opnare enn folk som ikkje reiser.
74:25:00	Vanlige folk i Vietnam veit ikkje noko om Noreg – men det endrar seg
75:19:00	Det er betre å leva i Vietnam nå. Men ein må ikkje snakka om politikk.
73:35:00	Myndighetane forstår at dei som reiste sender pengar heim
77:38:00	Dei som reiser ut er unge folk frå middelklassen-.
78:16:00	Folk frå landsbygda reiser ikkje ut.
79:09:00	Etter 1975 til ca 2000 var Vietnam lukka. Etter 2000 er det opnare
80:38:00	Etter at grensene vart opna, reiser folk meir – også som turistar
81:45:00	Folk som hadde flykta kom heim, mange andre fekk lyst å reisa.
83:25:00	Mange unge vil reisa or å studera og arbeidea – og så dra heim att
84:40:00	Framtida – økonomien er opnare, men ellers er lite endra.
85:59:00	Noen deler av norsk innvandringsdebatt er viktig.
26:35:00	Det er ikkje rett å reisa attende på feire til eit land du har flykta frå
88:53:00	Eg reiste for eg ville bu ein stad der eg kunne tenkja fritt. Eg har ikkje det nye flagget.
90:45:00	Sonen min er ikkje lenger knytta sterkt til budhismen
91:52:00	Migrasjonsbakgrunn er ein fordel når eg skal læra borna om toleranse
93:18:00	Dette er også ein fordel når me snakkar om religion
95:28:00	Borna er interesserte i å høyra -fd.eks om ulike gravferdskikkar
96:45:00	Borna sa «Du snakkar ikkje norsk» -
98:39:00	Eg har aldri opplevd vanskar med å vera utlending
99:14:00	Berre ein gong ville ei dame ikkje sitja ved sida av meg.
100:12:00	Min mann føler at nokre trur han har «kjøpt ei kone» i Asia
101:02:00	Eg vart fotfylgd i ein butikk -ekspeditøren trudde visst at eg ville stela
102:02:00	Men ellers har ingen snakka nedlatande til meg.
102:27:00	Somme trur at innvandrarar tar jobben frå folk. Men kven vil ha dei jobbane viss dei ikkje må?
103:45:00	Min son har f.-eks. Skapt sin eigen arbeidsplasas.
106:13:00	Eg har framleis sterk knytting til Vietnam, men vil aldri attende. Eg veit ikkje kor eg vil gavleggjast
108:34:00	Eg trur ikkje eg vil gravleggjast i Vietnam
109:42:00	SLUTT

Julia Andersland

lagt inn 21. mar. 2017, 23:09 av Bjørn Enes [ oppdatert 17. apr. 2018, 23:29 ]

Den 2. februar 2017 kom byråd Julia Andersland til Memoar og fortalde at organisasjonen hadde blitt tildelt Bergen Kommune sin kulturvernpris. I denne videoen presenterer ho gladmeldinga for Bjørn Enes, som har vore leiar for Memoar sidan starten. Han kvitterte med å gi ein presentasjon av kva Memoar har gjort så langt - før han gjekk over på å gjennomføra eit minneintervju med Andersland. Ho fortel om korleis ho vart politikar, litt om overgangane frå ungdomspolitikar til parti, vidare til bystyre - og så til Byrådet. Ho fortel om dilemmaer når "små" og store saker kjem på kollisjonskurs - som for eksempel interessekonflikten mellom parsellhagar og vegutbygging. Les meir på memoar.no - og på hennar eiga memoar-side: Julia.Andersland.Memoar.no

Julia Andersland i samtale med Bjørn Ene

Åshid Lerøy

lagt inn 21. mar. 2017, 07:51 av Bjørn Enes [ oppdatert 20. aug. 2017, 09:37 ]

Memoar: Åshild Lerøy fortel i dette intgervjuet om barndom på Lerøy, flytting til Bergen og ungdomstid på Haukeland, om hushjelp Kaja, skulegang på Nygård skule, om skøyta Blia som hadde fast plass ved faren sitt kontor på Zachriasbryggen. Om 9. april og okkupasjonen, då tyskarane tok garden på Lerøy. Om motstandsarbeidet og stadig nye "onklar" med pistol. Då Blia forliste på veg til England. Arrestasjonen av faren og broren si flukt. Gleda og sorga i maidagane 1945: Broren kom heim frå England, sjuk men i live. Men frå Tyskland kom meldinga om at faren var død i fangeleiren. Dette er fyrste del av Åslhild Lerøy si forteljing. Del 2 del vert publisert seinare i 2017.

Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 15. februar 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Samtalen er dokumentert av Siri Lindstad.

Videoen er utstyrt med eit passord. Spørsmål om å få sjå videoen må takast opp med Åshild Lerøy. Direkte adresse til denne sida er http://Ashild.Leroy.Memoar.no.

Åshild Lerøy:

00.00.00	Heter Åshild etter bestemor
04.00.00	Født på Lerøy går. Far var disponent. Mor og bror
01.00.00	Jordmoren kommer
01.40.00	Bror i England under krigen
02.40.00	Flyttet til byen, 1932. Pontoppidans gate. Innlagt WC.
03.40.00	Kunne se ned på jernbanesvillene i kjelleren.
04.15.00.	Naboene: Traa, Snelle, Sevardhagen (?), Soltvedt, Tante Ada
05.45.00	Tjæret broren på utedoen
08.00.00	Beskriver leiligheten
09.20.00	Mye gjester. Gjesterom i kjelleren
09.45.00	Ferja til Lerøy
10.35.00	Jeg reiste alene til Ulveseth
10.50.00	Hushjelp
10:11:20	Dyrlege m/hest og vogn i Pontoppidans gate
11.40.00	En apekatt
11.50.00	Sosiale forskjeller
12.15.00	Jeg var stril
13.00.00	Frøken var nøye på uttalen
13.55.00	En fantastisk hushjelp
15.30.00	Tyskerne tok halve gården på Lerøy
16.25.00	Russerne hadde leir.
10:17:20	Mor fikk kreft, ble pleiet av hushjelpen (Kaja)
18.20.00	Kaja fulgte familien i flere generasjoner
19.15.00	To arbeidsføre kvinner var én for mye. Begynte å studere.
19.20.00	Verst å si farvel til Kaja
20.35.00	Kaja sa nei til å dra til Amerika
22.45.00	Haukelandsveien 1937/38.
	Vaskemaskin
5/24/2000	Motorbåt. Bergen Motorbåtforening. Kunne føre splittflagg.
26.20.00	Far ville ha meg i gang.
	Ski og skøyter.
27.30.00	Fars utdanning.
28.30.00	Far skrev brev fra kretsfengslet.
29.50.00	Begynte på skolen. Kjønnsdelt skolegård.
31.00.00	Frøken, Anna Justvedt.
32.50.00	Ren jenteklasse. Nygård skole.
33.50.00	Bestevenninnen

32.45.00	Sosiale forskjeller i klassen. Bespisning til de ubemidlede.
36.45.00	Konkurranse om hvem som var brunest etter påske.
	Bankbøkene med på skolen.
38.00.00	Skøyter på Haukelandsvannet. Hvite danseskøyter.
38.30.00	Slalomkurs, 1941. Studenten slalombakke.
39.15.00	En veloppdragen småpike.
39.55.00	Aldri i bursdag hos de med dårlig råd.
41.05.00	Stas å bli hentet med bil.
41.25.00	Frøken hadde selskinnspels.
42.10.00	Fars jobb på Zachariasbryggen. Blia.
44.30.00	Båten Blia. Fetteren Invald. Onkel Ingebrigt.
45.30.00	To Englandsfarere.
45.55.00	"Stjeler" Blia.
47.30.00	Blia egentlig ikke sjødyktig om vinteren
48.25.00	Shetland/Bremnes.
49.05.00	Mange ville med båten til England.
45.45.00	Det gikk galt, 11/11-41.
50.30.00	Hemmelig til mai-45. Tragedie.
51.35.00	Fikk aldri Blia ut av hodet. Fridtjof Mikkelsen. Grutle.
52.10.00	Marinen lette etter Blia.
52.45.00	De omkomne var unge. Akademikere.
53.00.00	Innslag på NRK. Sa nei til nytt søk.
54.00.00	43 stk om bord.
55.00.00	8. april 1940. Kullbåter med hester.
56.10.00	Jeg ba til Gud.
56.50.00	9.april. Tyske fly m/hakekors. Flyveblader.
57.15.00	Christieparken - tyske soldater
57.40.00	Far hjalp til med evakuering.
58.25.00	Urolig for gården på Lerøy.
59.15.00	Vi måtte flytte mye under krigen. Tyskerne tok husene.
1.00.15.00	Fantoftneset. Huset til Frida og Ruth Rusti.
1.00.55.00	Nygård skole rekvirert.
1.01.45.00	Rusti-familien. Ingebjørg på Grini. Motstandsbevegelse.
1.02.30.00	En kasse med radiosender.
1.03.25.00	Ingebjørg hadde vært i fars gruppe.
1.03.50.00	Mor gikk med eggekurv til sentrum. Ga penger.
1.04.50.00	Spennende med alle "onklene" med revolver. Alt Martens Meyer.

1.07.00.00	Folk kom og gikk foran øynene på tyskerne.
1.07.20.00	På Fantoft var det de unge i motstandsbevegelsen.
1.07.50.00	Malerer av Frida og Olaf Rusti. Urdi-huset.
1.08.25.00	Ruth hadde alt av bøker.
1.09.00.00	Krigen brakte med seg en utvikling for meg.
1.09.55.00	Kista von Munthe af Morgenstierne. Arkitekt. Familievenn.
1.11.45.00	Husmorskole etter artium.
1.12.25.00	Far døde i tysk fangenskap.
1.13.05.00	Johan Edvard Rung (?) på Lerøy fikk besøk av nevø fra Oslo.
1.13.55.00	Min bror var blitt blygassforgiftet.
1.14.20.00	Nevøen var medisinerstudent.
1.15.20.00	Giftet oss i 1949. Fikk barn i 1950.
1.16.00.00	Far ble tatt av tyskerne 13.05.43.
1.17.40.00	Gestapohuset. Fikk fars klær i en pakk.
1.19.40.00	Far ble sendt med Donau til Tyskland.
1.20.10.00	Telegram 9. mai 1945 om at far var død.
1.22.00.00	Jeg gikk til Rustihuset. Skulle ha eksamen dagen etter.
1.22.50.00	Sørgeklær.
1.23.30.00	Minnemarkeringer.
1.24.30.00	Tanks gymnas. Løp vekk fra minnemarkering. Reprimande.
1.25.00.00	Konfirmasjon like før freden kom.
1.25.50.00	Kaja kom fra Lerøy med mat og blomster.
1.26.40.00	Konfirmasjonskjole. Arvet Rakel Lie. (Telavåg.)
1.27.40.00	Telavåg. Var på Lerøy og så svart røyk.
1.28.30.00	Måtte gi vekk min fineste dukke.
1.30.40.00	Mor m/barn flyktet til Lerøy fra Telavåg. Hjelp fra lokalbefolkningen.
1.33.00.00	Måtte tilbake til Telavåg. Lot to barn bli igjen på Lerøy. Robert Moen.
1.36.15.00	Mye om Blia i BT. Enke etter en av fars medfanger tok kontakt.
1.37.00.00	Amalie Rusti hadde spådd far i kort.
1.38.05.00	Klarte eksamen. Fikk amfetatinpiller uten at jeg visste at det var det.
1.39.45.00	Bror kom hjem fra England. Fredsrus, men også sorg.
1.42.15.00	Mor sa at de tyske soldatene bare var barn.
1.45.00.00	Vi hadde ikke rasjoneringskort. Hadde mat nok selv.

Eldrid Munck

lagt inn 7. feb. 2017, 23:34 av Bjørn Enes [ oppdatert 23. mar. 2017, 00:48 ]

Eldrid Berg Johnsen heitte ho som barn. "Eg vaks opp på sardiner", fortel ho i dette intervjuet frå 26/10 2016. Ho var einaste barn av hermetikkfabrikant Olav Johnsen, og heilt frå tidleg barndom vandra ho inn og ut av verksemdene som faren hadde ansvar for. Særleg levande fortel ho om sardinfabrikken på Os (Bergen Packin Co) som låg i nærleiken av der besteforeldra budde. Forteljinga hennar startar med morgonen 9. april 1940, då ho og mor evakuerte Sydneshaugen tidleg om morgonen. "Far hadde instruert oss - han var redd noko skulle skje. Men me gløymde farmor.... " Barndomen under krigen er ein stor del av historia. Ho fortel og om ungdomsåra etterpå, med sekretærjobb i New York og opphald i Frankrike. (Faren meinte at "småpiker må læra språk" - ikkje matematikk og hermetikk). Ho gifta seg med gymnaskjærasten Oskar A. Munck i 1950 og skilde seinare lag med han att. Ho tok opp att studia i vaksen alder og vart lektor på Langhaugen Skole. I 1971 tok ho hovudfag i historie med ei avhandling om handelshuset Hildebrandt Harmens - som også er ein del av familiehistoria.

Opptaket vart gjort i Studio 1, Bergen Bibliotek, den 26. oktober 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har og laga fyrste versjon av dokumentasjonen.

Eldrid Munck:

Stikkord i forteljinga:

00:00:00	Niande april 1940 – gløymde farmor
01:20:00	Flyalarmen klokka fem
01:50:00	Stilt på Nygårdshøyden
02:40:00	Avholdskafeen på kvamskogen
03:10:00	Tyskarane kom til Kvamskogen
03:40:00	I skotlina
04:30:00	Farmor hadde det utmerka
05:20:00	Fleire flyktningar til Kvamskogen
06:25:00	Omgangsskule om hausten
07:20:00	Gymnaset på Sydneshaugen
08:29:00	Ein skulle sendast til Tyskland – spilte gal
09:15:00	Enebarn
09:50:00	Stemma til Øksnevad....
10:20:00	Far hadde ansvar for forsyningane til motstandsrørsla
11:45:00	hermetikkfabrikkan
12:30:00	White Sea and Baltic Company
13:10:00	Sardiner
13:40:00	Etter krigen – sekretærjobb i USA
14:50:00	Reiste over med Stavangerfjrod
15:30:00	då blengdingane kunne fjernast
16:05:00	Bombeangrep
16:45:00	Fyrste engelske båtane i 1945
17:15:00	Venninne si mor var nazist
14:40:00	«..å vera ni år og miste alle venninnene....»
18:15:00	Faren var uteseglar – og helt

19:30:00	Broren vart frontkjempar
20:04:00	Forrædar og helt – framandlegionen
22:14:00	Sjuande mai 1945
23:20:00	jenter som fekk tyske kjærastar
25:14:00	Eg mista ingen
24:40:00	Det var far som fekk idéen om Amerika
26:50:00	«En småpike må kunne språk»
27:45:00	Bokmeldingar på Amazon
28:20:00	New York 1949
30:30:00	Selgjarane
30:40:00	Fond for å hjelpa nordmenn med nye verksemder
32:20:00	Minneapolis – lutefish
33:10:00	marshallhjelpa
33:20:00	Uaktuelt for jenter å ta over fabrikken
36:10:00	Far fekk mange vener i USA
36:40:00	Høyrde Louis Armstrong i San Fransicsco
38:20:00	Amerikadraumen – me var flyktningar og innvandrarar
39:30:00	Reiseselskapet Fotefar i Sogn
40:42:00	Litt rart å koma heim
42:10:00	eitt år i Frankrike 1947
42:50:00	Angers, Loiredalen
44:20:00	Eksplosjonen på Vågen
45:40:00	Grov spøk
46:00:00	Rotteplagene
46:40:00	Universitetet i Bergen

48:40:00	Kjærestar i gymnnbastida
50:10:00	Professor Knut Helle
50:45:00	Annan professor
	eit godt liv
52:00:00	Arbeid
	Dans
54:12:00	Oskar A. Munck
56:00:00	Hovudfag historie – Handelshuset Hildebrandt Harmens
58:30:00	Bergen Packing Co på Osøyro
	Strenging
	Røyking
	Liggejenter
	Etikettar
	Stansemaskinen på loftet
	Postveien kvar onsdag
	Vekeblad
03:50:00	Alle var like under krigen
12:20:00	Før var alle sekretærar -
	Klasseforskjellar vart skjulte
08:50:00	Lektor – Balanse mellom læring og hygge
11:10:00	Langhaugen skule
11:49:00	«--- ka? Tgrur du meg ikkje?...

Einar Kristian Gjessing

lagt inn 7. feb. 2017, 23:04 av Bjørn Enes [ oppdatert 7. feb. 2017, 23:09 ]

Einar Kristian Gjessing

Einar Kristian Gjessing vart så å seie fødd inn i Bergen Brannvesen. Far hans, Sverre Gjessing, var branningeniør og budde i tenestebustad på Rådstuplass 2 då Einar vart fødd. I 1940 vart faren brannsjef, og i den stillinga vart han verande til pensjonsalder i 1966. Då hadde Einar gått i dei same spora, utdanna seg til bygningsingeniør og tatt over farens gamle arbeid som branningeniør. I 1969 vart han konstituert i stillinga som brannsjef, så var han varabrannsjef samanhengande til han overtok brannsjefstillinga att dei tre siste åra før han pensjonerte seg i 1993.

I dette intervjuet fortel han glimt frå barndomen på hovedbrannstasjonen, ungdomsåra i Det Sivile Luftvern, eksplosjonen på Vågen, og glimt frå brannhistoria med både lukkelege og tragiske utgangar. Han fortel om organisatorisk og teknologisk utvikling i brannvesenet, utviklinga av førebyggande arbeid - og ikkje minst det mangeårige arbeidet for å få til eit brannhistorisk museum i Bergen.

Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen offentlige bibliotek den 23. januar 2017. Intervjuarar var Lars Voss Sørhus og Christina Frønsdal frå Bymuseet. Dokumentasjonen er gjort av Bjørn Enes frå Memoar

Du finn detaljar om innhaldet i intervjuet i stikkordslista nederst.

Einar Kristian Gjessing:

Stikkord og tidskodar for innhaldet:

00:22:00	Rådstuplass 2 – brannmesterbustad var fødestue fram til 1926
01:27:00	Brann hos brannsjefen under duesleppet
03:36:00	Tranbod – Martens – Sandviken
04:12:00	Kontor brannstasjonen
04:28:00	Nye portar i 1934
05:04:00	Brannsasjon – bygningshistorie
05:14:00	Arkitekten var Andreas Blix
05:54:00	Potetkjellaren, Danmarks plass
06:46:00	Tenkjte ikkje å bli brannmann
07:22:00	Bygningsingeniør i
07:56:00	Sivilt luftvern under krigen
09:14:00	Stabil mannskapsstyrke
09:14:00	20. april 1944 – eksplosjonen på Vågen
09:27:00	Uvanleg at brannsjefen ikkje var NS-medlem
09:44:00	Far på veg til Sverige
10:18:00	Snudde på Voss
10:33:00	Generalane Wagner og Herman Tittel
11:38:00	Eksplosjonsdagen – frivillig
12:06:00	Fem brannstader
12:36:00	Etterslukking – Nordnes
13:19:00	Sjølve eksplosjonen
14:01:00	«Vekk frå vinduet!»
14:25:00	Ein mutter frå «Voorbode» på 7,5 kg
15:10:00	Den 4. oktober 1944 – bombinga av ubåtbunkeren
15:55:00	Den 29. oktober 1944 – bombinga av Nøstet
16:19:00	«Sidan har eg tatt kvar dag som ei gåve..»
16:43:00	Bygningsingeniør i
17:24:00	London etter krigen – Woolwich Arsenal