Under arbeid - Gudbrandsdalen:
-
Halldis Myhre Tvete
Stikkord om innhaldet i intervjuet:(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og ...
Lagt inn 21. feb. 2020, 04:03 av Bjørn Enes
-
Oddleiv Ringlund
Bli med på dugnad! Hjelp til å utarbeida innhaldslogg og tekstsamandrag av opptaket over!Viss opptaket er sperra med passord må du fyrst vurdera og signera eit taushetsløfte som du ...
Lagt inn 17. mar. 2020, 03:53 av Bjørn Enes
-
Jon Ødegård
Bli med på dugnad! Hjelp til å utarbeida innhaldslogg og tekstsamandrag av opptaket over!Viss opptaket er sperra med passord må du fyrst vurdera og signera eit taushetsløfte som du ...
Lagt inn 17. mar. 2020, 03:52 av Bjørn Enes
-
Eirik Haugen
Stikkord om innhaldet i intervjuet:(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og ...
Lagt inn 21. feb. 2020, 02:40 av Barbro Matre
-
Torveig Dahl
Bli med på dugnad! Hjelp til å utarbeida innhaldslogg og tekstsamandrag av opptaket over!Viss opptaket er sperra med passord må du fyrst vurdera og signera eit taushetsløfte som du ...
Lagt inn 17. mar. 2020, 03:52 av Bjørn Enes
-
Lars Vendelboe Tvete
Intervju: Bjørn Enes/ logg: Barbro MatreStikkord om innhaldet i intervjuet:(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. Du kan laga eigne peikarar ...
Lagt inn 21. feb. 2020, 04:24 av Bjørn Enes
|
lagt inn 20. feb. 2020, 08:13 av Bjørn Enes
[
oppdatert 21. feb. 2020, 04:03
]
| 00.00 | Utvikling fra før strømmen til internett | | 00.17 | Gårdstørrelse med ekstra folk | | 00.37 | vokste opp gård hesten som trekkdyr | | 01.00 | Middels gård fantes ingen digre gårder i Venabu fordi det for bratt | | 01.48 | Støtt noe folk, mange bodde på gården ugifte slektninger etc. | | 02.00 | Far odelsgutt annen gård drev ute på anlegg | | 02.29 | far drev på Vinstra anlegget (stort lokalt kraftverk anlegg finnes minst en til med god hukommelse som har arbeida der) | | 03:11 | Hvor mange som livnærte seg av gården | | 04.35 | Voldsomt inntrykk på meg når jeg begynte på skolen. Barnetoget 17. mai gikk til krigsminnegraven til de 5 engelske soldatene som ligger på Venabygd kirkegård. Det var alvorlig, men fint musikken spilte "Ja vi elsker". Vi gikk dit hvert år | | 05.30 | Mor fortalte om dans på setrene under krigen, da det var ulovlig å ha offentlig dans, Jeg utveksla historie om min svigermor på dans i Venabygd bygdehus siste offentlige dans gikk fra Hundorp. | | 06.40 | Moren fortalte om knapphet og de måtte ha tillatelser for å reise under krigen | | 08.08 | Stor kjøkkenhage | | 10.00 | Vet du hva Murunøkkel er? Marinøkkel en liten grønn bregne , så godt når vi fant den på seteren om våren vi brukte den som salat. Brukte også harerug, raspa av korna og hadde i soll (surmelk med flatbrød smuler eller liknende). Om sanking og bruk av ville vekster | | 11.00 | om ville teer ryllikk, kongslys(mjødurt) | | 11.15 | Einerlaug brukt til mye , kunne ikke drikke mye farlig for nyrene (unik viktig kunnskap hadde vært spennende og finne ut hvor den kom fra og hvor gammel kunnskapen var) | | 11.50 | Far ivrig på fiske | | 12.00 | Bestefar fiska i Frya, skjønner ikke at han orka opp og end de lange bakkene etter lang økt, skjønner ikke at det er fritid. Gjorde ikke noe av å gå før. | | 13.00 | Hva de dyrka i grønnsakshagen, omtrent alt. Naturen satte grenser måtte så bønner inne men de frøys ofte i jernnettene (frostnetter) i august |
|
|
lagt inn 20. feb. 2020, 08:11 av Bjørn Enes
[
oppdatert 17. mar. 2020, 03:53
]
lagt inn 20. feb. 2020, 08:08 av Bjørn Enes
[
oppdatert 17. mar. 2020, 03:52
]
lagt inn 20. feb. 2020, 08:06 av Bjørn Enes
[
oppdatert 21. feb. 2020, 02:40 av Barbro Matre
]
| 00:00 |
Fortelja om seg sjølv, mykje på
hjertet, mykje kunnskap |
| 00:34 |
fødd og oppvokse i Skårvangen i
Vågå, starte med begynnelsen |
| 00:55 |
fødd på Dombås, kom heim åt Vågå før han var2 år |
| 01:00 |
bestsemor og bestefar som dreiv
garden, mjølkeproduksjon, faren
tømmerhogger |
| 00:25 |
før han overtok, var 4 gutar,
han var nr 2, han som ståka mest i kalvebingen |
| 01:40 |
ein eldre bror som ikkje var
interesert jordbruk, så han vart vel
sett på som gardguten |
| 02.02 |
eg var ferdig på ungdomsskulen,
starta på gymnaset på Vinstra, landbruksskule på Klones, regnskap og
skatterett på Innvik |
| 02:31 |
8 år på Tretten, eige
reknsakapskontor på Vågå, til faren pensjonerte seg, tok over garden |
| 02:55 |
l, tømrahus ville eg ha, var
formann i historielaget nogre år |
| 03:10 |
2013 helseproblem, skulle prøve
å drifte garden aleine, beslutta å selja mjølkekua |
| 03:30 |
Så heldig at eg kom inn ved
Gudbrandsdalsmusea, da kunne plutseleg hobbyen bli til yrke |
| 03:40 |
sp.m tur å japan?, da eg gjekk
på gymnaset på vinstra, redd for å bli fanga på garden |
| 04:16 |
lyt ut i verda, søkte stipend,
AFS, tre program, USA, Europa og multinasjnalt, ville så langt som råd,
drømte om Australia eller New Zealand, fekk vertsfamilie i Japan, Toyota, dit
eg reiste, budde åt ein japansk familie i eit år, laut heim att |
| 05:01 |
sp.m korleis var det med maten?
vart ikkje mykje til vassgraut, ris tre gonger for dagen, ho mor sa at når eg
hadde vore der i eit halvår, hadde eg fått mjølk to gonger, dei meinte det
var katastrofe at eg ikkje fekk mjølk, men aldri har magen vore betre enn da
eg var der. - sp. det kom noko godt ut av det, -- nei eg sleit ikkje ilt av å
eta mykje ris. |
|
| 05:01 |
sp.m korleis var det med maten?
vart ikkje mykje til vassgraut, ris tre gonger for dagen, ho mor sa at når eg
hadde vore der i eit halvår, hadde eg fått mjølk to gonger, dei meinte det
var katastrofe at eg ikkje fekk mjølk, men aldri har magen vore betre enn da
eg var der. - sp. det kom noko godt ut av det, -- nei eg sleit ikkje ilt av å
eta mykje ris. |
| 05:57 |
sp.m npr du kom inn i
museumsverda, noko du trives med? - jau, snodig med det - ikkje noko ulempe
at oss er godt vaksne, litt gamaldagse, vokse opp med besteforeldre, ei
styrke på nemningar, veit kva gamle gjenstandar har vore brukt til og .. |
| 06:42 |
sp.m da er det stort sett
registrering du driv med ? - er ikkje du også litt vert i Jutulheimen? - jau,
sommarstid har det vorte mykje omvising og utleige i Jutulheimen, men
vintersttid er det mest på gjenstandsregistrering, og digitalisering, så nå
har eg kome opp i over 3700 gjenstandar av - er att eit par hus. kjem og inn
nye gjenstandar jamnt, berre i haust har vi fått fine testamentariske gaver,
framskåp, stuguklokker og slagbenkar.. |
| 07:58 |
sp.m da er det viktig å ha gamle hus å plassere
dei i? - er det noko vågå historielag er nøgde med, så er det gamle hus. Sp.m
dei har og nybygg, kontor, magasin, kan du si noko om det? - Kontor i
Ullinsvin, den gamle prestagarden,
magasinet vårt har vore i eit tømmerhus i Jutulheimen, det er på ingen måte
godt nok, så tanken var å lage ein betongbunkers, for å få eit magasin som
var brannsikkert, bygget skulle eigentleg fyllast ned med jord og stein, for
at det skulle vera lite påverka av utetemperatur, |
| 08:50 |
så fekk VH ei gave på 8
millionar, frå ei sveitsisk dame, forandra planane, ville bygge oppå
bunkersen, så nå har vi fått eit galleribygg på 300 kvm, kjempebra! Legga
lista høgt, fyrste året fotografen Morten Krogvold har utstilling, blir i
ordne med Håkon Bleken som neste utstillar, og Kjell Erik Killi Olsen som den
tredje,på set og vis lagt lista, er ikkje så reint lite kry av det. |
| 09:55 |
det blir eit galleribygg for
regionen, - sp.b. det er vel ikkje så mange - nei, vart ei kjempestor stuggu,
og blir brukt til konsertar og dans. |
|
|
|
lagt inn 20. feb. 2020, 08:04 av Bjørn Enes
[
oppdatert 17. mar. 2020, 03:52
]
lagt inn 11. nov. 2019, 02:39 av Barbro Matre
[
oppdatert 21. feb. 2020, 04:24 av Bjørn Enes
]
| 00:00 | Presentasjon. Født på Lillehammer sykehus. Vingrom. Hos mor i Nordseterveien. Desember 1945. Etter krigen. Mine foreldre møttes i 1943 på julearrangement i Vingrom. Far vokst opp med et gårdspensjonat. Reiseliv inni bildet allerede den gangen. | | 00:56 | Mor fra Oslo. Far til mor var bryggerimester på Lillehammer Bryggeri. 10 år gammel. Begge født i 1917. Mor utdannet. Interiørarkitektur. Tegnet hus under krigen på Lillehammer. | | 01.33 | Far hotellfagutdanning. Inspirert av Trygve ??. Gålåseter. Fortsatte med økonomisk gymnas. Fredsåret. Paulsens Hotell. Eid av ?? Reiseliv for fullt. Seilt for passasjerer før krigen. Barkeeper. Tjente gode penger. Alle ville ut og møte andre, nyte friheten. | | 02:35 | Giftet seg februar 1945. Jeg født i desember. Bodde i Vingrom. Far hadde familie. Gårdspensjonatet solgt under krigen. Hadde annekset. Besteforeldre bygget eget hus. Farfar døde under krigen. Alfhild levde til 1952. | | 03:24 | 1947 dro de til Ringebufjellet, kjøpte 5 mål. Vært der før. Arbeidet for ?? Bror til far eide Kvikstad (?). Sør-Fron. Hjalp til på setra. Langt inne på fjellet. Fin utsikt. Ville bygge turisthytte. | | 04:25 | Mor var fra en Oslo-familie som var opptatt av friluftsliv. Fuglejakt. Importert ?? til Norge. Skismørning. Friluftsmennesker. Godt kjent i hele Gudbrandsdalen. ??fjellet var stedet. Dro til Gausdal. Flyttet opp et hus/ tømmerbygning fra ?? sommeren 1947. Solgte bilen for å ha råd til tømmerhuset. Kjørt opp til tomta, ??setra. Hjelp fra ??bygda. Tømret opp to etasjes tømmerbygg. | | 05:40 | Var det vei opp? Gammel vei over fjellet, mye ferdsel fra gammelt av. Ringebu sin herredsgrense gikk på andre siden av fjellet. Sollia ble folkesatt 1700-tallet. Ringebu Sokn (??). Kirka i Sollia bygget i 1739. Lokal kirke. Hovedkirke i Ringebu. Presten dro 5 mil over fjellet for å holde gudstjeneste. | | 06:28 | Husker du når det første huset ble satt opp? Var halvannet år. Husker godt i 1949. Optimistisk å få finansiert planene. Byggetillatelse. Far en kløpper på skrivemaskin. Sendte søknad til turistdirektoratet. Fikk aksept. Utvikle næringslivet i Norge etter krigen. Far arbeidet i Oslo, på K.N.A hotellet. Ledelsen i K.N.A (Kongelig Norsk Automobilklub) fullfinansierte Venabu. Styremøte i 1948. Venabu Fjellstue. Åpnet 19. februar 1950. | | 07:48 | Det tok 5 år fra han kjøpte til Venabu åpnet. Finansiering. Aksjeselskap. Mor og far 1/3. KNA hadde 2/3. Hyttestyre i KNA. Trivelige. Kostnadsbevisst. Brev fra 1952. Mor og far lurer på å flytte til Amerika. Kjøpe sofa til peisestua på Venabu. Gikk bra. Utvikle gradvis. Mor tegnet. Nøye utnyttet. Stor vekt på kultur, kunstnerisk preg, mange detaljer. Gjennomtenkt. | | 09:32 | Smijernet. Bjarne Skurdal på Vinstra, fremragende kunstsmed. Flotte arbeider. Dansepar. Gryter. Nydelig smijern i mange sammenhenger. Hvordan opplevde du det? Oppveksten på Venabu. Sesongene. Første gangen, januar 1950. Min bror Pål, 14 år. ??gammel. Skikkelig debut. Åpning med KNA-styre. Ilddåp. Flink mat. Frisk mat. Grønnsaker. Dyktig kokke. | | 11:00 | Einar var 1 mnd. Åpningshøytideligheten. Gamle brev min onkel har tatt vare på. Far skrev til mor. Fått sjekk for arbeidet for å tegne Venabu. Skikkelig påskjønnelse. Spennende tider for en 5-åring? Ja, kjempegøy. Bære ved. Kontakt med gjestene. 13 soverom. 25 i spisesalen. Vedkomfyr på kjøkkenet. Utfordring å steke brød. Små forhold. Trivelige folk. Ett rom for personalet, ett rom for vertskapet. Køyesenger. | | 13:13 | Banka rette spiker. ??rommet i 1945. Leikvang (??). Helt annen tid. Ta vare på. Gjesteboka. Blyant bundet fast til boka. Føre inn gjestenes navn. Matrise. Hellig. Blyanten og pussegummi. | | 14:10 | Hadde dere strøm/ elektrisitet? Nei. Ikke i Venabygda heller, kom i 1953. Ikke biler. Hest. Når du driver med reiseliv, er det om å gjøre å formidle. Identitet. Få frem spesielle ting. Følelser. Bli kjent med stedet de er på. Gjester som vet hvor de er hen. Stor oppgave. Lokalhistorie er helt sentralt. Stavkirken. Landskapet; geologihistorie, Rondane. Avrundede fjell, spisse fjell. Istiden. Detaljer er interessant. Fjordene. Mellomistidene. Terrasser av sand. | | 17:13 | Overtatt interessen etter din far? Jeg overtok etter mor og far. Kvinnene er krumtappen i reiselivet, får folk til å trives. Mennene gjør andre ting enn å sørge for at hotellet gikk. Far sørget for transport, energiforsyning, vannforsyning, kloakk??system, vedlikehold. Gjelder alle hotellene i distriktene. | | 18:08 | Lite hotell, ligger for seg selv, Fenomenal flott posisjon. Gjester kommer av egen fri vilje. Distriktet. Opplevelser. Hotell i en by, flyplass. Seng og mat betyr noe. Mange hoteller fortsatt. Par/ familier driver noen steder, da går det bra. Folk som mener de skal gjøre penger på å drive hotell, får problemer. Mange hotell er borte av den grunn. | | 19:45 | Lever tett på gjester? Organisert, forventinger, ha sitt eget liv, gjøre det de vil. Frisk luft. Trivelig opphold. Muligheter til turer og opplevelser. Fasinerende opplevelser i spisesalen? | | 21:10 | Usikker på intervjusituasjonen. Formålet. Jeg kan fortelle mye. Innfallsmetoden. Tema. Reiseliv i Gudbrandsdalen. | | 22:00 | Fenomenale bedrifter. Sjusjøen. Familiebedrifter. Klaus Lien. ??. Nilsson på Panorama. Rusta. En bedrift igjen. Sjusjøen er blitt hytteby. | | 22:20 | Reiselivstudie på Lillehammer. Ille. Distriktshøyskolen. Pedagogikk. Skape et miljø for å styrke reiselivet i vårt område. Større bevissthet. Mange ville studere reiseliv. Inntil oljen fikk for stor makt. Avhengig av turister fra utlandet. Sterk krone. Høy levestandard. Nordmenn reiste ut. | | 23:39 | Jeg underviste i reiseliv i fire år. Distriktshøyskolen. 1972-1977. Spennende. Nordmenn reiste på fjellet i påska, feriei Norge. Endret seg fullstendig i løpet av en generasjon. Syden. Andre vaner. Fjellhoteller i Norge trenger gjester fra utlandet. Dansker på 1970-80-tallet. Dansketrafikk. Redusert. Nordmenn falt ut. Påsken. Ni dager til halv påske. Stor endring. Hoteller faller sammen. Nordseter. Ett hotell. | | 25:30 | Var det på 1980-tallet dette skjedde? Nei, i 2000. Omstilling i økonomi. Konkurser. Frislipp av økonomien. Renten steg 18-19%. Akkord. Jappetiden. Krav om å knytte oss til kloakkanlegg. Betydelige kostnader. Solgte eiendom. Oljeprisen stiger til 100 dollar fatet. Euro for 7 kroner. Annen situasjon for utlendingene og for nordmennene. Eksportindustrien faller sammen. Håvard Teigen. Skeikampen. Olav Thon. Leilighetshoteller. Hytter. | | 28:10 | Tidligste barneårene? Skiftet skole, stor forskjell på Venabygdskolen og ??skolen. Vingrom. Oslo. Barnehage i Oslo. Mellomsesongene. Sesong på ??. Februar. Mars. April. Så reise ned igjen. Privatlærer (mor) 1. klasse. Mye transport. 2. klasse stod jeg på ski til skolen. Brøytet. Ingen biler. Lars Lundbakken med hesten. Ble hentet sammen med post, varer og melk. Ventet i Venabygda. Per og Jens fra Øygarden. Gode busser med dem. Butikken. Fru Dalen vinket meg ut, synes jeg var der litt mye. | | 31:30 | Vintersesongen over. Dro til Vingrom. Pakket blomst. Trykkokeren. Vendabu stenges ned. Trykkvann. 3000 liter på loftet. KNA. Utrangert tank. Bensintank. Tappes ned. Kjørte ned med visel (beltebil). Militær visel. Beltene repareres. Motorsykkelkjede. Hånddrill. Spare penger. 8 km med visel på riksvei 50. |
| | 33:25 | Bodde fint i Vingrom. Speider. Kamerater. Skiløping. Håkon ?? Stort ideal. Tråkket skiløyper. Gikk opp stavtak (??) for skirenn. Reise opp til fjells når skolen var slutt på våren. Gjester fra Oslo, klingende riksmål. Frogner. Holmenkollen. Hytter. Skole i august. Tre dager. | | 34:45 | Vi hadde Ford 1931-modell. Bea?? Kjørte første gang når jeg var 8. Clutch. Kjørte i veggen. Hentet gjester i 15-års alderen over fjellet. Desoto. Fjellstua. | | 35:45 | Formskrift. Løkkeskrift. Skråskrift. Sammenhengende. Ulikt på skolene. Skiftet skole fire ganger i året. Mennesket er fleksibelt. Omstilling fra sesong til sesong. St. Hans. Rypejakt. Vingrom. Ski. Sykle til Lillehammer. Realskolen. Elektrisistet i 1963. Fikk inn ?? Julesesong. | | 37:20 | Når du ble større, kunne ikke skifte skole hele tiden? Engelsk i 6. klasse. Bo hos tante. Kari og Paul. Vingrom. Hele tiden på videregående. Mor og far kom ned. Kort vintersesong. Hybel på Lillehammer, 15 år, realskole. gymnas. Var endel på fjellet da også, mest i ferier. Lekser, mye som skjedde. Gode venner. Godt miljø. | | 39:00 | Innstilt på å være i reiselivet? Trivelig, møter masse mennesker. Interessant bedrift. Naturlig for meg å fortsette. Jobb på Amerikalinjen to sommersesonger. Crossing (??). Oslofjord. Bergensfjord. Siste crossing. Stor trussel: supersoniske flyene. Concordeflyene. De gikk for fort. Brøt lydmuren. Cruise. | | 40:50 | Hva gjorde du ombord? Jeg var purser. 5. assistent. Siste-assistenten. Første klasse. Minst å gjøre. Passasjermanifest. Stor jobb. 800 passasjerer. Store ark. Sprit(??)duplikator. Immigration USA trengte nøyaktige papirer. Pass. Immigration. Visitor. | | 42:00 | To dager i New York. Oppleve nattelivet. Etter gymnaset. Etter militæret. Utvidet i 1964. Rom med dusj og toallett. Overtok/løste ut KNA/ fjellstuen fullt ut i 1962. Militæret i Bardufoss. Sambandet. Venabu vintersesong. Oslo. Amerikalinjen. Purserassistent. (??) på Hamar. Økonomisk utdanning. Gymnas. Realfag. Bergensfjord. Crossinger. | | 43:45 | Handelshøyskolen 4 år. Reiselivstudie. Studietur til Sveits. Sudenter. Eget miljø. NHH Bergen. Utvalg for reiselivsforskning. Nyetablert. Analysere reiseliv i Norge. Vinterundersøkelse. Reiselivsplan for Ryfylket. Sommerundersøkelse på Sørlandet. Spørreskjema og intervju med folk. Forskning. | | 44:50 | Distriksthøyskolen etablert på Lillehammer. Far i styret. Reiselivstudie. Stavanger konkurrent. Skrev studieplan. Spennende. Universitetet i Roskilde. Problemorientert studium. Gruppearbeid, mindre eksamener. Moderne studieopplegg. Tilpasse næringslivsstudium. Økonomi. Markedsføring. Høyskolelektor der i 4 år. | | 46:30 | Konkurranseforhold mellom problemfokusert og næringsfokusert? Gruppearbeid. Trenger grunnleggende forståelse innenfor økonomi, statistikk, metode. Utfordring. Basalfag. Brytning mellom siviløkonomer, økonomer og pedagogene. Problemorientert. Motivasjon. Når? Begynnelsen av 1970-tallet. Distriktshøyskolen. Lillehammer mest radikale skolen. | | 46:10 | Mor og far trengte hjelp hjemme. Steppet inn. Odelsgutthistorie? Familiebedrift. Naturlig å forsøke å videreføre. Reiseliv. Morsmjølk. Stimulerende at folk kommer på besøk. | | 49:20 | Studieturen til Sveits? Gammelt turistland. 1900-tallet. Reduserte antall hoteller. 1960-tallet var vi der. Entrepenører. Turistsentre. Leilighetshoteller. Bygge, trekke seg ut. Næringsdrivende gikk inn med butikker. Souvenirbutikk. Bokhandel. Sportsbutikk. Investering. Eiendom trumfer drift. Ble aktuelt i Norge. Hoteller kjøpt opp. Litt leiligheter, litt hotell vanskelig. Idealister. Holder ikke i lengden. | | 52:40 | Venabu etter Distriksthøyskolen, tradisjonell drift? Ja, gikk bra. Skape opplevelser. Flinke folk. Rutiner går bra i bunn. De første som kjørte tur-retur Oslo, full pakke. Transport og opplevelse. Turbuss til Gardermoen hver lørdag den dag i dag. Opplegg på steder. Turer med leder. | | 54:30 | Første opplevelsen dere satt i gang? Naturopplevelser. Merker stier, skiløyper. Fosser, Trange juv. Fjelltopper. Ramshøgda. Kjører og henter. Beskjeden pris. Folk skal føle tilknytning. | | 56:00 | Når overtok du? 1977. Akkorden. Renten spratt opp. Jeg tok over aksjemajoriteten. Min søster Line aksjonær. Nyutdannet fra hotellfagskolen. Jeg daglig leder. Hun avdelingsleder. Hestetilbud. Innkjøp. | | 56:57 | Endring av gjester, dansker? Dansker til slutten av 1980-tallet. Danskemarkedet. Konkurser. Priskonkurranse. Folk fra England. Operatør. Privateid turoperatør. Frankrike på sommeren. Vinterprodukt. Klimakrise. Norge meldte seg på. Vinterlekene. Turoperatører i utlandet så mot Norge. Gå med guide, hvem har det tilbudet. Vi hadde det. Stor suksess. Briter. Internasjonal turoperatør. Turi (??). Største turoperatør i Europa. | | 59:05 | Nederlandsk familie kom første gang i vinteren 1977. Nå er de 20 stykker. Unik situasjon å være på fjellet. Italia. Spania. Amerika. Norsk natur. Heldig. Villrein. Nasjonalpark. Ta vare disse hotellene. Motor for å sikre opplevelser. Unngå hyttefelt. Inngrep spiser opp naturen. Høre rypen. Rypespor. Hare. | | 1:01:27 | Daglig leder på Vendabu er min søster. Jeg er pensjonist. Ny generasjon som skal ta over, vet ikke hvem. Våre barn synes det er verdifullt. Min bror har bygget utleiehytter i tømmer. Fint tilskudd. Vanskelig å leve av turister fra utlandet, nordmenn reiser til utlandet. Kurs, olje. Drept grunnlaget for vår eksportindustri. Reiseliv er eksport. Behov for differensiert næringsliv. Vi burde produsere hjemme det vi kan. Maten. Lokale forutsetninger. | | 1:03:55 | Jeg har vært Høyremann. Venstremann. Kommunestyret. Miljøpartiet. Ta vare på matproduksjonen vår og naturen. | | 1:04:35 | Fri stilling på hotellet, gjøre det du vil. Samlet maleriet. Internet. Nettauksjoner. Kunst. Utbudet. 100 malerier hver uke å by på. Ringebu, Venabygdsfjellet. Motiv eller historie. Karl Løkke. Levde oppi bakken her, 120 år tilbake. Samling. Maleri på alle rom. Startet rundt 2000. Spisesal. Oppholdsrom. Innføring i malerier på Vendabu. | | 1:06:25 | Karl Løkke. Flyttet til Ringebu med jernbanen. Amtsskolen. Ringebu folkehøyskole. Karl Løkke flyttet hit. Fått undervisning. Godt kjent med lærerne. De bodde her. Anerkjent mange steder. Ikke med Oslo-fiffen. Ikke gode kritikker rundt 1.verdenskrig. Malekunsten. Preget av akademisk tenkning i mellomkrigstiden. Løkke gikk egne veier. Utrykksfulle bilder. Kunsten hadde sine dogmer. Snu dogmatismen. | | 1:08:15 | Historien blir skrevet av noen få. Snevert utvalg. Åpne historien er en oppgave. | | 1:08:33 | Slutt. |
|
|
Logg Eirik Hauge 19.2.2020.pdf
