Ole Jacob Tomter er født i 1943 i gamle Vang kommune. Han vokser opp på Søndre Tomter som enebarn og starter etter hvert som gardskar i 1970. Han forpakter gården som 23 år gammel familiefar og sammen med kona fra Bergen, driver han den i 5 år før de tar over.

Trianglet Jacob Tomter; bestefar, Jacob lærer og Ole Jacob leser både gamle dokumenter fra 1700-tallet og slektshefter og interessen for historie avtar ikke med årene. Som 29-åring blir Ole Jacob formann i Vang historielag, hvor han sitter fra 1979-1994.

Aller først starter den pensjonerte forsøkslederen Sevald Skåre arbeidet med bygdeboka, etterhvert engasjerer historielaget læreren Odd Stensrud til å skrive den. Det unike er at bygdeboka skal være en slektshistorie der alle skal med. Stensrud registrerer og skriver av alle kirkebøker og lager et kartotek av lapper. Opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielser, dødsfall, alt samlet i familier. De 170.000 lappene er en fullstendig registrering av hver eneste innbygger i Vang fra 1700-tallet og frem til 1917.

Ole Jacob og Odd Stensrud har nær kontakt om fremdriften i prosjektet, bind 1 blir skrevet på skrivemaskin fra 1976-1982 og har hele 2000 forhåndsbestillinger. Det er en vellykket bok med god fortjeneste. Bind 2 kommer i 1988. Det blir videre avtalt at Ole Jacob skal sluttføre bind 3 og Stensrud gir ham manus, gard for gard, i hovedsak det som skjedde etter 1900-tallet. Foruten i to perioder hvor Ole Jacob er fungerende kirkeverge, skriver han bygdeboka på fulltid. I 2004 blir bind 3 gitt ut.

Vang historielag har midler også til bind 4, og Ole Jacob sier ja til oppdraget. Han får utlevert arkivet til Stensrud som ligger i fjernarkivet til kommunen i 3 år, og starter arbeidet mars 2008. Arbeidet innebærer korrekturlesing og digitalisering av de eldste kirkebøkene fra 1687-89. Alle bøkene rekonstrueres og digitaliseres i Busetnadssoge (BSS). Tingbøker, rettsaker, gardshistorie, pantebøker, rettsprotokoller og branntakster skrives av og det skapes et vanntett system. Et råmateriale på 5 sider blir gjerne 50 sider når det settes sammen med kildeinformasjon. Det er avgjørende å få med det sosiale livet i bøkene, gjerne som avskrift av muntlig fortelling. Det blir gjennomført intervjuer fra 1970-1980, i hovedsak gardbrukere. Det er essensielt å få med alle som lever opptil i dag, tjenestejenta, budeia, gardbrukeren, bygdeoriginalen, ekte og uekte barn.

Strukturen i verket tar utgangspunkt i gårds-, bruks- og løpenummer. I og med at gardsnummer 1, Storhamar, allerede har sin nasjonalhistorie og gardsnummer 1-4 stort sett er Hamargrunn i dag. Per-Øyvind Sandberg har skrevet 3 bind om Åker gard, gårdsnummer 7. Historien om Magnus den Gode og Harald Hardråde år 1045-1047, forandret norgeshistorien. Valget faller på å starte i motsatt ende, på det høyeste gardsnummeret, 194, i Bjørke.

Bosettinga øverst i bygda kom i middelalderen, den aller eldste ligger ved Mjøsa. Det fins skriftlige kilder helt ned på 1300-tallet. Bind 4 viser bosetningshistorie også med boligfelt og enkelthus. Slemsrud gard trekkes frem som et eksempel på ny samfunnsstruktur. Den har samme gardsnummer, men har 200 forskjellige bruksnummer. I dag har ikke nyere hus navn, men gateadresse.

Det er videre en plan for bind 5, som ender på gardsnummer 79. Historielaget går for en heldigital Wikipedia løsning, hvor stort sett frivillige samler opplysninger. Deler av bind 4 er også gjort på frivillig basis og slik ser det ut for bygdebøker i fremtiden, at det er frivillige som gjør arbeidet. På Hedmarken har alle gamle kommuner sin egen bygdebok, eksempelvis i Nes og i Veldre sitter frivillige og redigerer de gamle bøkene. Den profesjonelle bygdebokforfatteren blir for dyr for kommuner og historielag og er antakelig en del av historien.

Intervjuopptaket ble gjort på Norsk Utvandrermuseum den 22. september 2019. Intervjuer var Bjørn Enes. Logg og sammendrag er skrevet av Barbro Matre.