Denne sida er under bygging. 

Da Sara Hansen vokste opp, i en liten bygd på Senjas ytterkant, var det ingen veier som gikk dit, og på skolen gikk første til sjette trinn som én klasse. Da tiden var kommet til å begynne på ungdomsskolen, pendlet hun med båt for å kunne være hjemme i helgene. Uansett hvor dårlig vær det var, reiste hun med den vesle sjarken. Imidlertid var veiarbeidet i gang, og da hun gikk det tredje året kunne hun kjøre buss til og fra skolen. Hun utdannet seg som montør for televerket, og jobbet der til hun fikk sitt første barn. Hun fikk fire barn med sin ektemann, og siden de hadde både husrom og hjerterom, var de i tillegg fosterforeldre i 2,5 år. Da ektemannen plutselig gikk bort, flyttet samtidig de eldste barna for å gå på videregående og huset opplevdes tomt. Sara jobbet som barnevernspedagog, og tok et nytt fosterbarn under sin vinge. Han vokste til, og da det var hans tur til å begynne på ungdomsskolen, flyttet de tilbake tilbake til Senja der hun vokste opp. Han begynte på Montessoriskolen, og Sara ble hjelpelærer på samme skole. I dag brenner Sara stadig for å holde liv i regionen, og for Montessoriskolen og dens pedagogiske prinsipper.