Ny samlar?‎ > ‎Upublisert‎ > ‎

Tomter

lagt inn 23. nov. 2019, 00:23 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. nov. 2019, 00:54 ]
Ole Jacob Tomter er født i 1943 i gamle Vang kommune. Han vokser opp på Søndre Tomter som enebarn og starter etter hvert som gardskar i 1970. Han forpakter gården som 23 år gammel familiefar og sammen med kona fra Bergen, driver han den i 5 år før de tar over.

Trianglet Jacob Tomter; bestefar, Jacob lærer og Ole Jacob leser både gamle dokumenter fra 1700-tallet og slektshefter og interessen for historie avtar ikke med årene. Som 29-åring blir Ole Jacob formann i Vang historielag, hvor han sitter fra 1979-1994.

Aller først starter den pensjonerte forsøkslederen Sevald Skåre arbeidet med bygdeboka, etterhvert engasjerer historielaget læreren Odd Stensrud til å skrive den. Det unike er at bygdeboka skal være en slektshistorie der alle skal med. Stensrud registrerer og skriver av alle kirkebøker og lager et kartotek av lapper. Opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielser, dødsfall, alt samlet i familier. De 170.000 lappene er en fullstendig registrering av hver eneste innbygger i Vang fra 1700-tallet og frem til 1917.

Ole Jacob og Odd Stensrud har nær kontakt om fremdriften i prosjektet, bind 1 blir skrevet på skrivemaskin fra 1976-1982 og har hele 2000 forhåndsbestillinger. Det er en vellykket bok med god fortjeneste. Bind 2 kommer i 1988. Det blir videre avtalt at Ole Jacob skal sluttføre bind 3 og Stensrud gir ham manus, gard for gard, i hovedsak det som skjedde etter 1900-tallet. Foruten i to perioder hvor Ole Jacob er fungerende kirkeverge, skriver han bygdeboka på fulltid. I 2004 blir bind 3 gitt ut.

Vang historielag har midler også til bind 4, og Ole Jacob sier ja til oppdraget. Han får utlevert arkivet til Stensrud som ligger i fjernarkivet til kommunen i 3 år, og starter arbeidet mars 2008. Arbeidet innebærer korrekturlesing og digitalisering av de eldste kirkebøkene fra 1687-89. Alle bøkene rekonstrueres og digitaliseres i Busetnadssoge (BSS). Tingbøker, rettsaker, gardshistorie, pantebøker, rettsprotokoller og branntakster skrives av og det skapes et vanntett system. Et råmateriale på 5 sider blir gjerne 50 sider når det settes sammen med kildeinformasjon. Det er avgjørende å få med det sosiale livet i bøkene, gjerne som avskrift av muntlig fortelling. Det blir gjennomført intervjuer fra 1970-1980, i hovedsak gardbrukere. Det er essensielt å få med alle som lever opptil i dag, tjenestejenta, budeia, gardbrukeren, bygdeoriginalen, ekte og uekte barn.

Strukturen i verket tar utgangspunkt i gårds-, bruks- og løpenummer. I og med at gardsnummer 1, Storhamar, allerede har sin nasjonalhistorie og gardsnummer 1-4 stort sett er Hamargrunn i dag. Per-Øyvind Sandberg har skrevet 3 bind om Åker gard, gårdsnummer 7. Historien om Magnus den Gode og Harald Hardråde år 1045-1047, forandret norgeshistorien. Valget faller på å starte i motsatt ende, på det høyeste gardsnummeret, 194, i Bjørke.

Bosettinga øverst i bygda kom i middelalderen, den aller eldste ligger ved Mjøsa. Det fins skriftlige kilder helt ned på 1300-tallet. Bind 4 viser bosetningshistorie også med boligfelt og enkelthus. Slemsrud gard trekkes frem som et eksempel på ny samfunnsstruktur. Den har samme gardsnummer, men har 200 forskjellige bruksnummer. I dag har ikke nyere hus navn, men gateadresse.

Det er videre en plan for bind 5, som ender på gardsnummer 79. Historielaget går for en heldigital Wikipedia løsning, hvor stort sett frivillige samler opplysninger. Deler av bind 4 er også gjort på frivillig basis og slik ser det ut for bygdebøker i fremtiden, at det er frivillige som gjør arbeidet. På Hedmarken har alle gamle kommuner sin egen bygdebok, eksempelvis i Nes og i Veldre sitter frivillige og redigerer de gamle bøkene. Den profesjonelle bygdebokforfatteren blir for dyr for kommuner og historielag og er antakelig en del av historien.

Intervjuopptaket ble gjort på Norsk Utvandrermuseum den 22. september 2019. Intervjuer var Bjørn Enes. Logg og sammendrag er skrevet av Barbro Matre.


Ole Jakob Tomter:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  


00:00Jeg er født i 1943 i gamle Vang kommune. Vokste opp Søndre Tomter som enebarn.
01:00Skulle overta garden etter faren min. Fikk ikke staket ut min egen livskurs.
01:43Etter ungdomsskolen var jeg hjemme et år, hjalp til på garden.
02:00Bjerkely folkehøyskole. Landbruksskolen i Råde i Østfold. Tomb landbruksskole.
02:20Starter som gardskar i 1970. Forpakter garden som 23 år gammel familiefar. Lita datter.
03:13Fant meg en bergenser på folkehøyskolen. Nytt i slektssammenheng, alle er tidligere fra Vang.
03:32Drev garden i 5 år før overtakelse. Hovedhus. Restaurering. Gardsbruk.
03:52Fritidsinteresse for historie. God kontakt med bestefar Jacob. Triangelet Jacob Tomter.
04:33Jacob Lærer hadde interesse for slekta, skrev et slektshefte. Nøye lest.
05:08Bestefar hadde en ask (eske) med gamle dokumenter fra 1700-tallet under sofa.
05:24Tomter. Andre garder. Kart på veggen med garder vi slektet til. Slektsgransking.
05:52Helt spesiell lukt av dokumentene. Kjenner igjen på statsarkivet. Bla med verdighet.
06:42Jeg ble som 29 åring formann i historielaget på et benkeforslag, satt i vervet i 16 år, 1979-1994.
07:52Historielaget hadde engasjert Odd Stensrud til å skrive bygdebok.
08:08Vedtak i kommunestyret. Interpellasjon fra Oddbjørn Tomter. Slektshistorie der alle skal med.
09:05Stensrud registrerte og skrev av alle kirkebøker. Lagde kartotek.
09:30Opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielser, dødsfall. Samlet i familier.
09:48Unikt system. Henvisningssystem.
10:15Fullstendig registrering av hver eneste innbygger fra 1700-tallet til 1917. 170000 lapper.
10:50Odd Stensrud utdannet lærer. Ener ungdomsskole. Småbruk på Espa.
11:25Kåre Sveen. Museumsverket. Glomdalsmuseet.
12:00Stensrud ble ansatt av Vang historielag i 1976. Fulltid sammen med kona si.
12:45Pensjonert forsøksleder Sevald Skåre startet bygdebokarbeidet. Døde brått.
13:17Historiker Dagfinn Storrvik (?) og Stensrud hadde like ideer.
14:15Nær kontakt mellom meg og Stensrud om fremdriften i prosjektet.
14:52Historielaget var oppdragsgiver. Vang kommune lønnet Stensrud. Utålmodighet.
15:34Stensrud holdt bygdebok-korta tett til brystet. Stensrud blir bedt om å konkretisere.
16:50Det ble en vellykket bok.
17:15Brosjyrer. Hedmarken. Ringsaker. Løten. Stange. Vang. Hamar. Bestillingsslipp.
17:402000 forhåndsbestillinger på bygdeboka bind 1 var ferdig. God fortjeneste.
18:56Bind 1 ble skrevet i 1976-1982. Manuset ble skrevet på skrivemaskin.
20:05Stensrud og historielaget spleiser på datamaskin. Elektronisk skrivemaskin
20:38Bind 2 kom i 1988. Stensrud fikk helseproblemer. Skrivinga stoppet opp.
21:37Jeg leverte fra meg garden til dattera mi i 1997. Deltidsstilling et par år hos kirkevergen.
22:25Kirkevergekontoret i Hamar var samlokalisert med kulturkontoret.
22:38Jeg avtalte at jeg kunne sluttføre Bind 3. Stensrud ga meg manus, gard for gard.
23:30Stensrud drev eget forlag, Bokloftet. Antikvariat.
24:12Jeg jobbet med det som skjedde etter 1900-tallet.
24:40Jeg var fungerende kirkeverge i to perioder. La da bygdeboka vekk.
24:53I 2004 ga vi ut Bind 3.
26:00Stensrud hovedforfatter. Jeg "i samarbeid med".
26:52Arkivet til Stensrud lå i fjernarkivet til kommunen i 3 år.
27:30Vang historielag har midler til bygdebokprosjektet. Vil ha Bind 4. Jeg sa ja.
29:00I 2007 får jeg utlevert arkivet, starter arbeidet mars 2008, hjemmekontor.
31:00Korrekturlesing og digitalisering av de eldste kirkebøkene fra 1689. 1687.
32:38Leder i historielaget og jeg reiser til Lesja. Busetnassoge (BSS). Alle bøker lagt inn.
33:18Rekonstruering og digitalisering av alle familier.
35:20Arnfinn Kjelland. Høgskolen i Volda. Linje for slektsforskning.
36:35Tingbøker. Rettsaker. Vanntett system.
37:295 sider råmateriale blir til 50 sider. Kilder.
38:00Gardshistorie. Pantebøker. Rettsprotokoller. Branntakster.
38:45Driver med Bind 5 nå. Ferdig våren 2020. Da avslutter jeg.
39:14Strukturen i verket? Matrikulering. Gårdsnummer. Bruksnummer. Løpenummer.
40:22Gardsnummer 1 i gamle Vang kommune var Storhamar. Nasjonalhistorie.
41:00Gardsnummer 1, 2, 3 og 4 er Hamargrunn i dag, oppstått på Vangsgrunn.
41:43Starter med det høyeste gardsnummeret: 194, i Bjørke.
42:10Vanskelig å følge bygdelag og grender
43:00Bosetting øverst i bygda kom i middelalderen. Den eldste ligger ved Mjøsa.
43:24Navnestruktur. Usammensatte naturnavn. Åker. Frogner. Gile.
43:43Stadnavn. Garder som ender på -stad, -set, -rud. Rud-garder er fra middelalderen.
44:01Jordbrukskultur. Skriftlige kilder helt ned på 1300-tallet.
45:05Bind 4. Boligfelt. Enkelthus. Samfunnsutvikling. Bosetningshistorie.
46:20Slemsrud gard eksempel på ny samfunnsstruktur.
47:52Samme gardsnummer. 200 forskjellige bruksnummer.
48:15Nyere hus har ikke navn. Vegadresse.
49:00Opptatt av å få med det sosiale livet. Matstell. Tjenestejente. Budeie
50:27Intervjuer fra 1970-1980-tallet. Avskrift av muntlig fortelling. Gardbrukeren.
51:46Bygdeorginal. Snartenkt. Sliul. Fugleband.
53:08Endring i holdninger til hva som kan skrives?
54:24Intervjuer og historier rundt gir boka liv.
55:11Viktig å få med alle som lever opptil i dag. Se at de står i en sammenheng.
57:14Ekte og uekte barn. Født utenfor ekteskap.
58:14Medarbeider Inger Johanne Kristoffersen var rette personen.
59:11Plan for Bind 5. Ender på gardsnummer 79.
01:00:36Historielaget går for en heldigital Wikipedia løsning. Frivillige samler opplysninger.
01:01:20Mye historie om gardsnummer 1. Storhamar. Åker gård.
01:01:45Professor Ragnar Pedersen, leder for Hedmarkmuseet. Domkrikeodden.
01:01:563 bind om Åker gård, gårdsnummer 7. Åker i Vang. Gard med nasjonalhistorie.
01:02:30Gard nummer 20, Sælid gard. Hyllemeter med bevart historie på statsarkivet.
01:03:0550-60 garder er ikke blitt skrevet om enda.
01:03:40Deler av Bind 4 og Bind 5 gjøres på frivillig basis. Prisverdig.
01:05:35Viktig å gjøre det som skrives forståelig. Kona mi er korrekturleser.
01:06:22Bygdebokas framtid? Gamle kommuner på Hedmarken har alle sin bygdebok.
01:06:50De sitter i Nes og i Veldre og redigerer den gamle boka. Frivillig basis.
01:07:25Den profesjonelle bygdebokforfatteren er en del av historien. Blir for dyr.
01:08:25Åker var et sentrum i Innlandet. Høvdingene møttes på Åker gard.
01:09:09Harald Hardråde og Magnus den Gode delte kongeriket i år 1045.
01:09:33Per-Øyvind Sandberg har skrevet om Åker. Forandret norgeshistorien.
01:10:15Magnus dør, Harald Hardråde blir enerådende. Samlet egentlig hele Norge.
01:10:38Området rundt Åker var Ridabu. Skriver egentlig om Ridabu kommune.
01:11:10Vang er navnet på prestgarden. Hamar er en liten bi-ting. Gjøkungen. 1849.
01:12:30Alt har vokst ut i fra Vang. Det kirkelige soknet. Vangsokning.
01:13:20Gravhaug. Historie mellomfag. Være i nåtida avogtil.
01:14:54Slutt.
Ċ
Bjørn Enes,
23. nov. 2019, 00:42
Comments