SHL‎ > ‎Brynjulf Dalland 17.10.2019‎ > ‎

Brynjulf Dalland 22.01.2020

Intervju 3: Arbeidet på gården hvor Brynjulf Dalland (1934) vokste opp, fortsatte stort sett som vanleg etter at krigen var slutt. Om hausten skulle potetene høstes. I begynnelsen ble potetene satt ved hjelp av en plog dratt av en hest, og spadd opp ved hjelp av en spadegreip. Etter hvert som tida gikk kom moderne nyvinninger også til gården Dalland, blant annet i form av “vidunderet fra Kverneland”, en mekanisk potetopptaker. Far til Brynjulf var skeptisk i begynnelsen og mente at maskinen gjorde skade på potetene, men måtte til slutt gi seg og innfinne seg med det nye redskapet. Potetene skulle vare helt til neste sesong, og ble derfor lagt i potetkjeller med jorda på. Der låg potetene kaldt og mørkt. Potetene måtte skjermes fra direkte sollys, sånn at de ikke ble grønne og “solbrente”. Grønne poteter eg giftige, og i gamle dagar skjærte de bort det grønne og gav resten til dyrene. 

Etter at potetene var høstet og lagret på forsvarlig vis, ble det litt roligere utover høsten. Da skulle sauene sankes og bringes ned fra fjellet. Nabokona tjente til livets opphold ved å klippe sauer, og hjelpte til med dette i mange år. Etter hvert som årene gikk ble denne nabokona ganske gammel, og far til Brynjulf bestemte seg for å lære seg kunsten selv, slik at han kunne avlaste den gamle nabokona. Han kjøpte seg sauesaks hos Wallendahl, og ble ganske dyktig. Foreldra sa fra seg jorden da faren ble 67 år gammel, og flytta til kårhuset. Da flytta Brynjulf og kona inn i hovedhuset og overtok jorda. Omtrent samtidig kjøpte han maskinklipper på bryggen i Skurtveit og lærte seg å klippe selv. Det var hardt arbeid. Lammene ble fetet opp og slaktet på høsten, og saueholdet fortsatte på gården Dalland frem til Lars Sponheim ble landbruksminister i 2001. Da kom det nye regler som gjorde det tungvint å holde sauer.


Det gikk lang tid før de fikk innlagt vann på gården. Før det hadde de to kilder på gården, og måtte bære vann til huset. Kjøleskap fikk de heller ikke før på 70-tallet. Omtrent på samme tid fikk de vaskemaskin. Før dette ble klærne vasket i bekken ved hjelp av vaskebrett, sommer og vinter.


Mor til Brynjulf var frisk og rask heilt til det siste. Hun falt i en steintrapp og brakk lårhalsen da hun var 91 år gammel. Etter dette gjekk det ikkje lang tid før hun gikk bort. Hun ble gravlagt på Stord. Faren, som i tidlegare hadde vært en streng mann, mildnet til på sine eldre dager. Brynjulf reflekterer en del rundt døden, og forteller at han forberedte kona på at han kom til å dø før henne. Slik gikk det ikke. Han fortel også om bilferiene familien pleide å reise på.

Brynjulf forteller en hel del om hvordan kjøtt ble behandlet og brukt på gården, fra oppfeiting og slakt, til preservering og tilberedning. Han forteller også om hvordan han deler fellingstillatelsen med naboen, som er prest. Presten skyter hjort, og foredler kjøtt og skinn hjemme hos seg selv.

Om vinteren pleide Brynjulf og vennene hans å stå på skøyter på de forskjellige vannene i nærområdet. De små vannene frøs først, og de store rundt jul. Snøen kom som regel ikke før i januar.

Sykesøsteren på skolen syntes Brynjulf var for tynn. Da fikk han en lapp med seg hjem, som instruerte moren hans til å gi ham brødskiver med leverpostei. Brynjulf likte ikke leverpostei, og fant på litt av hvert for å unngå å spise maten sin. Mye gikk til hønsene.

Til slutt forteller han litt om julefeiringen, åpning av julepresanger, og lesing av juleevangeliet. Faren var streng kristen, og måtte holde hviledagen hellig. Derfor kunne ikke høyet kjøres inn før etter klokken seks på en søndag.

Brynjulf Dalland del 5

Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/389442316#t=1h35m40s)

Brynjulf Dalland del 6


Del 5
00:00Personalia.
01:00Skar lauvet i potetåkeren. Drengen kjørde det inn. Fekk den på skokken. Skar lauv så potetene skulle vekse.
02:00Potetene vaks i mørke. Det gjer ikkje kjøpepoteter.
02:30Satte poteter med plog dradd av hest. Spadde dei opp med spagreip.
03:30Vidunderet frå Kverneland. Kjøpte potetopptakar. Fekk den levert, og vart instruert i bruk.
05:30Hesten Petra, nabohesten Laura. Hesten var meir verdifull enn kjerringa.
06:00Potetopptakaren vart demonstrert. Far han meinte den øydela potetene, men måtte gi seg.
07:00Potetene skulle vare heilt til neste sesong. Folk kjøpte poteter direkte frå bøndene.
07:45Digresjon: Rasjoneringskort. Ringte rundt. Fekk tak i til slutt. Fantastykke. Skrotnissen i Trondheim.
12:30Bensinmangel 1970. Har framleis rasjoneringskort. Folk gjekk på ski i gatene.
14:30Fekk inn poetene i potetkjellaren. Råtna om dei fekk slag. Haldt seg betre med muld.
15:30Grøne poteter er giftige, det har Ingrid Espelid sagt. Omtalte grøne poteter som solbrende.
17:45Perler for svin. Ingen høyrer på Brynjulf sine formaningar. Skar vekk det grøne og gav resten til dyra.
19:20Hausten. Kvileperiode. Sanka sauene i fjellet. Måtte vera tørre. Ull klippa frå våt sau tørkar aldri.
20:20Klippa dei med saks. Nabokona tente pengar på å klippa sauer. Ungsau kalla jømmer.
22:30Faren bestemde seg for å læra seg saueklipping. Kjøpte sauesaks hjå Wallendahl. Vart dyktig. Avlasta saueklipparen.
24:00Foreldra flytta til kårshuset. Brynjulf og kona overtok hovudhuset og heile garden.
25:00Felleseige. Lovverk. Utskilling av eigendom.
26:10Faren sa ifrå seg jorda då han vart 67. Mottok amerikansk pensjon. Stelte sauene.
27:00Gjekk over til maskinklipping. Kjøpte maskinklippar på brygga i Skurtveit og lærte seg kunsten. Hardt arbeid.
29:30Hadde sauer fram til Sponheim vart landbruksminister (2001). Måtte skatta for ull og kjøt. Broren ville halde fram. Skjemavelde. Sponheim sin feil.
32:00Stia dyr (mata dyr). Broren vart litt furt når han selde sauene.
33:30Siterar Ivar Aasen og Arne Garborg. Knutaheiå, Bryne, Arne Garborgs vei.
35:20Naboen haldt fram med saueholdet. Kjøpte gjetarhund for 20000 kroner. Hadde 40 sauer. Pellets er dyrt. Mata sauene med gras under krigen.
37:30Slakting av lam. Feita dei opp, og slakta dei på hausten. Noko vart salta.
39:00Fekk ikkje kjøleskap før slutten av 70-tallet. Elto vaskemaskin. Vaska kler med vaskebrett i bekken eller i stamp. Tørka kler ute.
40:40Slakting av lam. Vispa blod med heimelaga trevisp, så det ikkje skulle klumpa seg.
42:30Blodpølse med rosin. Slaktaren tok ut alle innvollane. Laga blodpølse av tarmane, gravde ned resten. Skylde tarmane i elva, lukta forferdeleg.
44:40Røykte blodpølsa i stykkjo. Røykte med brake. Lukta røyk av hår og klede.
47:00Bestefaren "vandret rundt i det stille tun" i slutten av 70-åra. Leste avisa Dagen i gyngestolen sin.
48:30Etter klipping, slakting og røyking begynte ferien. Brønna dyra, gammalt utrykk for å gi dei vatn.
49:20Hadde to kjelder på eigendomen. Hadde ikkje innlagt vatn i byrja. Dyra måtte ha lunka vatn om vinteren, ellers fekk dei kolikk.
50:40Variasjonar av utrykket "Kua har også vært kalv." Bar vatn med vassele. Tung, tok lang tid. Fekk årebetenning. Hjalp til.
53:00Var bekymra for mora. Ho var frisk til ho døyde 91 år gammal. Ramla i ei stentrapp. Brakk hofta og armen. Vart operert. Kom seg ikkje heim att. Faren var i Oslo, reiste heim. Vart gravlagd på Stord/Tysnes. Prest Frå Karmøy.
01:06:30Mora var tunghøyrd, men ellers frisk. Automatisk kistesenking, kontra tau. Historier knytt til dette. Kista rista. Kista gjekk rett ned.
01:11:40Faren mildna til på sine eldre dagar.
01:12:30Ein aksepterar døden på ein annan måte i hans alder. Forberedt kona på at han kom til å døy før henne.
01:13:20Kona ville ikkje ha sertifikat. Prøvde å lærekøyre med henne. Pleide å reise på bilferie i Noreg. Kjører framleis godt.
01:15:00Slutt.
Del 6
00:00Pølseskinn. Sauekjøt. Salta kjøtet. Røykte skinke av sau og gris. Hengde på loftet gjennom vinteren i kvite posar.
01:05Rømmekål. Kalde poteter og lubbesild/nubbesild. Skinnet vart sendt med fjordabåten til Skinnrieber (GC Rieber) i Bergen.
02:00Fekk eit fint hjorteskinn hjå naboen. Salta det ned for preservering. Gode naboforhold på landet.
03:15Grov ned alt som ikkje var brukande. Sauelever var ikkje menneskemat. Vise om sauetvuveri.
04:30Haustferie. Gjekk på skøyter. Snablaskøyter. Dei små vatna fraus tidleg, dei store fraus rundt jul. Snø i januar.
06:15Sjukesyster på skulen. Fekk med seg forsegla lapp heim. Han var for tynn. Fekk beskjed om å eta meir..
08:00Fekk beskjed om å ete leverpostei. Likte det ikkje. Gøymde dei i bokhylla. Gav det til hønsa.
13:00Egg tar til seg smak. Mata hønsa med sildemjøl/sildemel. Byfruene kledde seg fint.
14:30Gjekk på skøyter. Måtte få inn sauene. Fin jobb.
17:20Jul. Grisunge kjøpt tidleg på våren. Vart gjødd opp. Var ikkje kjeledyr. Vart slakta. Mykje blod. Skolda han med kokande vatn og skrapa av busten.
21:00Blodpølse. Henta blod hjå slaktaren. Blodkomle, blodpannekaker. Åt blodpølse ein gong i veka. Grisen vart partert. Halve skulle selgast.
23:10Villagris. Gris som vart haldt i byen. Folk hadde kaniner også.
24:40Selde halve grisen. Resten skulle røykast. Det var Brunjulf sin jobb, faren skulle ordne med ved. Blodpølsa skulle også røykast.
26:00Pøslestapping på Farmen. Vil melde seg på Farmen. Ringde til TV2 for å lera dei om utedohygiene. Kasta oske over avføringen, slik at det vart nøytralisert.
27:50Hadde mange ovnar, på kjøkenet, i stova og på kammerset. Om våren kom møkkakjerrå. Hestemøkk tørka raskt, men kumøkk tørka seint.
29:10Dokaggar i byen. Vaks opp med utedo i Bergen by.
29:40Blodet renn frå halsen på grisen under slakting. Slo grisen i svime med slegge, og tappa blodet av med ein gong, så blodet ikkje skulle gå i kjøtet.
33:00Delte grisen på langs og hengte den i kjellaren.
34:15Presten skyt hjort for han. Skyttaren får halve hjorten. Delte sin halvdel med naboen, og hengde resten i kjellaren i 3 dagar. Kona tok seg av prosesseringen av kjøtet.
35:00Presten tar seg av partering og prosessering no. Har egna fasiliteter på prestegarden. Nyttar alt. Flott kjøt. Blir fordelt på rullering.
37:00Viltenmda bestem kor mange dyr ein får skyta. Øydelegg vegetasjonen om dei blir for mange.
37:45Får besøk av presten. Presten er ikkje den same som i går. Kjem frå Jæren.
39:00Veslemøy lengtar. Mange sangar om mor, få om far.
42:40Halve grisen vart solgt til folk i bygda. Vanskeleg å frakte gris til Bergen under krigen, mykje dokumentasjon. Kollega kjøpte ei halv sau. Heitte Reikerås og kom frå Lindås.
43:55Grisen er anatomisk lik mennesket. Spekulerar i transplantasjon frå gris til menneske. Lestadianerar og Jehovas Vitne. Blodoverføring og organtransplantasjon.
45:30Faren renska grisagarden. Lukta fælt. Raka lauv, stappa i sekker. Underlag til sau, gris og geiter.
47:30Griselever er finare enn sauelever. Mor kjøpte lever av slaktaren. Serverte lever og finke. Mannfolk fekk ikkje gå på kjøkkenet. Spisskammers ved kjøkken.
50:30Gjekk på skøyter rundt jul, 2 kilometer långt vatn. 5-6 stykker hald i pinne og skeiste. Snablaskjeiser.
51:40Fekk Skoskøyter frå Amerika av Eli frå Haugesund. Ho var sportsinteresert og lærde han å symja, sykle og turne. Ho kom heim frå Amerika kvar sommar og hjelpte til på garden.
53:00Nabogutane var nyskjerrige på denne dama. Ho var ivrig på høying og hesjing. "Hole isen". Hogde hol i isen for å kontrollera tjukkleiken.
55:30Åpning av julepresangar. Far leste juleevangeliet. Far var streng kristen, måtte halda kviledagen heilag.. Kunne ikkje kjøre inn høyet før klokka seks på søndag, då begynte arbeidsdagen igjen. Du skal heidra din far og din mor.
1:00:24Slutt
Ċ
Bjørn Enes,
9. mar. 2020, 07:59
Ċ
Bjørn Enes,
9. mar. 2020, 07:59
Comments