Sjøfart‎ > ‎

2016

Sigurd Skagen

lagt inn 8. okt. 2019, 14:36 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2019, 14:37 ]

Sigurd Skagen syrgde for å få tatt realskulen før han gjekk til sjøs som messegutt i 1953. Det var ikkje i byssa han ville, og etter tre månader fekk han bytta til hyre på dekk, på MS "Taranger"  (Westfal-Larsen). Fyrste reise gjekk i Interocean Line, Europa og begge kystane i statane. I Marinen sat  han på kontor - fjernskrivarkontor -  men fartstid det fekk han likevel, slik at han kunne begynne på styrmannsskulen etterpå. Sjølv om han var nyforlova strauk han til sjøs att etterpå for å samle pengar til skipperskulen. Etter eit år vart forleveden lei av å vente, og reiste etter: Dei gifta seg i sjømannskyrkja i Rotterdam. 
Store deler av Skagen si forteljing handlar om den Norske Amerikalinja - den kongelege norske Amerikalinja. Han har både ris og ros å minnast om sitt gamle rederi. han begynte der like før nedgangstidene vart bratte, då flytrafikken tok over passasjerane, NAL gjekk over til cruisetrafikk og etter kvart vart det heilt slutt. 
Han fortel spennande både om linjefart på Lake'ane og stykkgodsfart på Madagaskar, Reunion, Mauritius og Komorane. Og han fortel om utfordringane med å vere skipper. Mot slutten fortel han også litt om Bergens Skipperfeing, der han har vore i styret  i ein mannsalder. 
Intervjuar er Bjørn Enes. Opptaket vart gjort på Bergen Sjøfartsmuseum den 12. juni 2016. 

Direkte adresse til denne sida er Sigurd.Skagen.Memoar.no

Sigurd Skagen




Tidskodar og stikkord til innhaldet:
(Tala er timar:Minutt:Sekund:Hundredlar frå start):

00:21:00 1953 – Fyrstereis på M/S «Taranger»
00:50:00 Interocean Line
01:04:00 1954 Marinen
02:46:00 Fjernskrivarkontoret
03:20:00 Om fjernskrivar
03:55:00 Kald krig og O-melding
05:10:00 Morse krev musikalitet
06:57:00 Vanlig å gå til sjøs
08:00:00 Sjøfolk i familien
09:54:00 Krigsseglarar
12:10:00 Interocean Line
13:10:00 «Taranger» - forhistorie i tysk Aust-Afrika
14:14:00 Passasjerar ombord
15:08:00 Mannskapet på «Taranger»
16:01:00 Usikker etter fyrste tur
17:18:00 Fekk fartstid frå Marinen
17:45:00 1956: Lettmatros MS «Falkanger»
18:37:00 County Line
19:11:00 Murmansk på 1950-tat
20:54:00 1957 – Styrmannskolen
22:30:00 Forlova

MS Lancelot
23:50:00 Fyrste barn
24:39:00
25:30:00 Bryllaupet
27:00:00 MS Lancelot
28:00:00 Mauritius
28:53:00 Skipperskulen
29:45:00 Lastelære
31:20:00 Laste- og losseplanar
31:45:00 Kopra
32:25:00 Sisal
33:00:00 Varmgang i lasta
34:08:00 Bilar
36:40:00 Lukelasting
37:40:00 Hamnearbeidarane
38:17:00 Skipperskulen
40:14:00 Fyrste skipperhyre MS «Tanafjord» 1965
40:36:00 MS «Bergensfjord»
42:10:00 MS «Foldenfjord»
42:20:00 MS «Oslofjord»
44:05:00 Norske Amerika Linje
47:14:00 Sluttattest i NAL
48:00:00 Passasjerklassar
48:30:00 Oslofjord forliste
48:10:00 Aust-Afrikalinja
50:00:00 Cruisefart
51:50:00 Captains Table
52:40:00 Julebåten
54:20:00 «Kongelige norske»
55:40:00 Overadministrert
56:17:00 Jernbanetorget 1
58:04:00 Sa opp i 1968
58:40:00 MS «Topdalsfjord» på Lake'ane
59:50:00 Slusane
01:02:13:00 Thousand islands
01:03:20:00 «Moneymaker Bridge»
01:04:20:00 Tankfart
01:05:20:00 Attende til Amerikalinjen 1972
01:06:40:00 Containerskip
01:07:00:00 MS «Lygnafjord»
01:07:15:00 Madagaskar
01:07:40:00 Staff Captain - «Vistafjord»
01:09:50:00 17 nasjonar ombord
01:10:45:00 200-300 mannskap
01:11:11:00 Om å vere skipper
01:14:20:00 Madagaskar
01:16:45:00 Brann i ammunisjonslast
01:17:15:00 Manjok
01:18:35:00 Lasting med småbåtar på Komorane
01:20:06:00 Mauritius og Reunion
01:23:30:00 Star Shipping
01:24:56:00 Container-revolusjonen
01:26:19:00 Indonesia og Japan
01:29:19:00 Tilbakeblikk
01:30:48:00 Om å vere sjømann




Olav Vindedal

lagt inn 8. okt. 2019, 14:33 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2019, 14:34 ]

Olav Vindedal sigla som telegrafist i fem år før han begynte på mannskapskontoret hos Hilmar Reksten i 1962. Der avanserte han etter kvart til personaldirektør. Han var med Reksten til topps, gjennom katastrofen i 1975 og fram til slutten. 

Dette opptaket er frå Bergens Sjøfartsmuseum 8. mai 2016. Han startar med å fortelje om krigen, som sette djupe spor i minnet hans, sjølv om han enno ikkje var blii fire år i april 1940. 16 år gamal fekk han fyrste kontakt med handelsflåten gjennom Samvirkelaget i Årdal. Dei konkurrerte hardt med den andre butikken i bygda om å levere til båtane som kom med oksid aluminiumsverket. I 1955 begynte han på Telegrafistskuleni Bergen, utan ein dags fartstid. Fyrste bår vart MS "Heina" (Mowinckels rederi) som gjekk i linjefart på Europa og USA. Han fortel om telegrafisten sitt arbeid og teknologi på 1950-talet - og om krigsseglarar han arbeidde saman med.

Videdal si tid som "ekte sjømann" varte berre i fem år. Så har han desto lengre erfaring frå rederisida på land. Han tok til på mannskapskontoret i Rekstens rederi i 1962, og avanserte etter kvart til personaldirektør. Han arbeidde under Hilmar Reksten då alt peikte oppover, gjennom "katastrofen" i 1975-76 og heilt fram til reiaren gjekk bort i 1980. På slutten av Reksten sitt liv arbeidde dei to nært saman - ikkje med sjøfart, men med å gjere klar kunstsamlinga hans for ettertida. han fortel også om heimkjøpet av "Statråd Lemkuhl" - og historia om spleisebrødet. 

Intervjuar er Bjørn Enes frå Memoar.  Direkte adresse til denne sida er http://Olav.Vindedal.memoar.no/ 

.

Olav Vindedal:




Stikkord frå forteljinga:

Krigsminner

April 1940

Mai 1945

Telegrafisten

Skipshandel i Årdal

Telegrafistskulen i Bergen

Morsesignal

MS "Heina"

Cosmopolitan Line

New York 1956

"...sånt snakkar me ikkje med..."

Kontakt med andre skip

Kortbøløgen

Kallesignal

Krigsseglarane

Antwerpenseglarane

Behandlinga av krigsseglarane

Krigsseglar 1 - Ein skipper hos Reksten

Krigsseglar 2 - Ein elektrikar

Krigsseglar 3 - Ein kokk

Krigsseglar 4 - Ein maskinsjef

Krigsseglar 5 - Ein pumpemann

Hilmar Reksten og krigsseglarane




I land i 1962

Mannskapskontoret hos Reksten

Nybyggingprogram

T/T "Valentinian"

"..turbin or not turbin.."

Supertankarar

Mannskapsmangel

Faste tilsetjingar

"..men jeg vil ikke vite om det.."

Befraktningspolitikk

Mannskapspolitikk

Fascinerande person

Keisarane

Vaks opp på Nordnes

Reksten - 1940

Nortraship

Reksten - 1945

M/T "Julian"

Rekstenflåten i 1962

"..ein fjern sjef.."

Kunstsamlinga 1

Handverk og kunst

Kunstsamlinga




1973 - fraktratenepå topp

1975 - Katastrofen

Garantiinstituttet

1976 - Reksten sett utanfor

Kunstsamlinga 2

Reksten sine sisteår

Overkontrahering

1975 - 80: Nedbemanning

Mannskapspolitikk

Endringane

Teknologi og organisasjon

Kurs og vidareutdanning

Rasjonalisering

"Multi-purpose crew"

"Rasjonaliseringskaptein"

Likebehandling

Suksess avhang av dyktige folk

Reksten sine sisteår

Rekstensamlinga

Rederiet etter 1980

"StatsrådLemkuhl"

Spleisebrødet

Om sjøfartshistoria

UNI-stiftelsen


Gustav Jørgen Myklebust

lagt inn 8. okt. 2019, 14:25 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. okt. 2019, 14:31 ]

Det mest dramatiske i Myklebust si forteljing må vere kollisjonen då hans båt, MS "Jalanta" (Anders Jahre) vart delt i to av cruisedamparen "Constitution" i tett tåke i East River, New York, den 1.mars 1959. 

Men elles manglar det ikkje på hendingar - frå sjukeavmønstring i Belgisk Kongo, arrestasjon i Japan, redningsoperasjon under tyfon i Stillehavet, ein periode på bommen i New York - og revolusjon i Havana. 

Han sigla i handelsflåten under "gullalderen" på 50-og 60tal, og frå slutten av 1970-talet tok han del i oljeeventyret i Nordsjøen. 

Han fortel om Sjøgutlinja på Framhaldsskulen i Bergen, skuleskipet "Gann", "Liberty-båtar" ("C4-båtar") - og familietradisjonar i ei slekt der alle var sjøfolk.

Opptaket vart gjort på Bergen Sjøfartsmuseum den 10. april 2016. Intervjuar var Bjørn Enes frå Memoar.

Bakgrunnsinformasjonar for litt av det Myklebust fortel om finst her: Liberty-skip,  C-4-båtar, (sjå også boka "Den norske Libertyflåten")  Sjøgutlinja på Bergen Framhaldsskule,  Kure Shipyard,   MS "Justinian", MS  "Jalanta",  SS "Constitution", Aftenposten om kollisjonen,  -  MS "Oriente", 

Kortadresse til denne sida er http://Gustav.Jorgen.Myklebust.memoar.no/ 


MEMOAR: Gustav Jørgen Myklebust



(Forteljaren avgjer om passordet skal fjernast. han kan kontaktast via post@memoar.no)


Stikkord i forteljinga: 

Familietradisjonar

Far krigsseglar

Heile familien i Høegh

1961: Sjukeavmønstring i Kongo

C4-class ship - (Libertyship)

Union i Købehavn

"Prøvetur" som 12-åring

Bestemor og Hurtigruta

Sjøgutlinja på Framhaldskulen

(Sjøgutlinja starta i 1956)

1957: Sjøgutlinja på "Gann"

Hyrekontoret 1958

"Teikna i fylla og bygd i bakrus"

MS "Justinian", Reksten

Kure Shipyard, Japan

"7 days, all over"


MT "Jalanta", Anders Jahre

"---cleana tankane..."

Kollisjon i EastRiver

"Bullshithorn"

SS "Constitution"

På bommen i New York

MS "Oriente", Olsen & Ugelstad

Havana 1959

Ekstrainntekt....

Lake'ane

Avmønstring

MS "Sunda", Mowinckel

MS "Høegh Abeille"

Tyfon

Redningsoperasjon

"Kongsberggevær"

"Meg og Tromsødekken..."

Blindtarmen

MS "Utvik", Wilh. Torkildsen

I land i 1964

Andre periode: Nordsjøen

Sporveiane

1978: Ekofisk

"AMEK" -fleirfaglg opplæring

Reisecrew

Automatisering: "Ikkje alltid det held..."

Alexander Kielland

Rykter om Kielland-ulykka

Amerikanarane

(123 omkom)

"Førti tonn i ansiktet"

Tilbakeblikk

Alle kurs...

Helikopter


Ludvig Myrland

lagt inn 8. okt. 2019, 14:22 av Bjørn Enes   [ oppdatert 10. okt. 2019, 02:20 ]

I dette opptaket fortel Ludvig Myrland om barndom i slutten av dei harde trettiåra, oppvekst under krigen i Svaneviken på Minde, lysta på sjølivet i dei fyrste etterkrigsåra, fyrstereisa som 15åring på eit skip fullt av "pakk" - og fyrste tur med eit gammalt, men normalt skip - til Leningrfad i 1953.

Opptaket vart  gjort i Bergen Sjøfartsmuseum den 3. mars 2016. Intervjuar er Bjørn Enes. Loggen er laga av Barbro Matre. 

 Fleire detaljar om innhaldet i samtalen fylgjer under videovinduet. 

Direkte adresse til denne sida er http://Ludvig.Myrland.memoar.no/ 





Ludvig Myrland:



Ludvig Myrland startar med å fortelje om barndomsåra. Dei vart dramatiske, for ei ulykke gjorde far hans arbeidsufør. Foreldra dreiv butikk i Sandviken, men mor makta det ikkje aleine og gjekk konkurs. Familien vart sett på gata i 1938. Etter at avisa "Samarbeid" skreiv om dei, fekk dei hjelp til ein bustad i Svaneviken. Der vaks Ludvig opp under krigen - med russiske og serbiske slavearbeidarar i tyske fangeleirar som næraste naboar. "Eg såg meir enn ein unge skal sjå", fortel han.

Mange menn frå Svaneviken seilte nok ute under heile krigen, men bortsett frå to syskjenborn hugsar han ikkje så mykje om det. Derimot hugsar han svært godt dei som drog ut like etterpå, for etter berre ein tur kom dei heim "med Wranglerdress og Chesterfield i brystlomma" - og motorsykkel. Det ville Ludvig og, og då han vart femten trassa han mor sine planar om elektrolære og fekk faren til å skrive under på at han hadde tillating til å ta hyre.

Fyrste båt var damptankararen "Vally" som tilhøyrde Thv. Halvorsens rederi. Ludvig tok rutebåten til NewCastle og tog til Middelsborough utan å kunne eit ord engelsk, berre med ein adresselapp i neven.

"Båten var ny og såg fin ut - på avstand..." Men då han kom ombord viste det seg at båten var full av drit. Han meiner årsaka var at Thv. Halvorsens rederi ikkje fekk skikkeleg mannskap på grunn av at den opphavlege reiaren var landsvikdømt. "Det var mykje pakk ombord, rett og slett". Mellom anna vart messeguten banka opp regelmessig - han fekk kallenamnet "blåveispiken". Han fortel om valdsbruk mot dei yngste både ombord og i land. På fyrstereisa møtte han hamnehorer også for fyrste gong, blei trekt med på "sjåverde" - og fekk nye knyttneveslag av skipskameratar i bakrus etterpå. "Hadde det vore skikkelege sjøfolk ombord, ville nokon teke gutungane i forsvar. Men ingen gjorde det," fortel han.

Han sto ikkje kontraktperioden på 18 månader ut, men mønstra av i London og kom heim etter eit år - med Chesterfield i brystlomma. han kjøpte motorsykkel og. Trassi den dårlege erfaringa å fyrstereisa, var han snart på veg ut att: "Eing gjømann - alltid sjømann. Eg kjenner dragninga kvar vår enno, sjølv om det er mange år sidan eg gjekk i land for godt!" seier han.

Den neste båtane var heilt andre erfaringar med flotte mannskap - sjølv om båten i seg sjølv såg så gamal og sliten ut at han sa opp med ein gong han kom ombord fyrste gong ved brygga i Vaksdal. han måtte stå ein tur - og fekk oppleve Leningrad i 1953 før han returnerte til Vaksdal med korn frå Ukraina og tok toget derifrå rett heim til Minde.

I denne omgangen stoppar me Ludvig Myrland si forteljing der.

Sjå meir frå han under "Meir frå Ludvig Myrland."


00:00Født på Nordnes i 1937, døpt i Nykirken, oppvokst i Svaneviksveien på Minde
00:28Mor hadde forretning i Sandviken, giftet seg i 1927, og de drev denne sammen til faren slo seg helseløs og ble invalid
01:10I 1939 blir familien min kastet på gaten, med 5 barn.
01:40Mor leier inn en mann til å drive butikken, hun tar seg av barna
02:03Vi gikk løs i Bergen, på Nordnes. Verken mor eller far drakk, men politiet hjalp og vi fikk sove i fyllearresten
02:17Politiet skaffer oss husrom på et hospits i Strandgaten, men forsorgen kastet oss ut derfra
02:40I 1939 slo en journalist opp et stort oppslag i avisen om hvordan bergensere ble behandlet av kommunen
03:00Da fikk vi leilighet i Svaneviksveien på Minde.
03:23Han som drev butikken belånte den til langt over pipen og rømte til sjøs til langt ut på 50-tallet
03:38Mor tok opp lån for å betale ned svindleriet
04:08Det var tyske fangebrakker på markene like ved der vi bodde, russer- og serberfanger
04:44De hadde også fanger i reperbanen, i Johan Hansens sønners reperbane. Tyskerne laget nærmest Fjøsangerveien.
05:00Burmaveien (Bjørgeveien) ble kalt det fordi det var fanger som bygget hele veien
05:20Flere familier uten menn, på grunn av tvangsutsending av tyskerne
06:24Noen menner arbeidet i Fabrikkgaten, hvor de laget propeller til båter, andre jobbet på BMW
06:45To blikkenslagere over fikk være hjemme, tyskerne hadde bruk for dem
07:52Flere var til sjøs under hele krigen. En fetter havnet i Amerika, ble med de amerikanske styrkene i Italia.
08:40En annen fetter av meg havnet i England under krigen og giftet seg der borte
09:18Eg var en snottagutt under krigen
09:30Vi så fra vinduene hjemme hos oss og ned i fangeleieren. En fange ble slått ihjel
09:55Jeg var 8 år i 1945, i etterkrigstiden. Begynte på Fridalen skole i 2.klasse.
10:30Mye spetakkel, store lekeplasser. Vi fant noe dynamitt.
11:02Fikk tanker om å dra på sjøen da større ungdommer kom hjem med Wranglerdress, Chesterfield i lommen og kjøpte motorsykkel.
11:49Stort sett alle dro på sjøen. En rømte til sjøs som 14-åring da han skulle dumpe et klassetrinn på framhaldskolen
13:00Jeg var 15 når jeg absloutt ville til sjøs, selv om min mor hadde skaffet meg læreguttjobb Dan Tharaldsen, elektrisk forretning på Minde, og plass på yrkeskolen.
13:40Fikk underskrift av min far og dro på hyrekontoret på manufakturhuset. Fikk jobb som messegutt på D/T Vally, nybygget i Newcastle, ferdigstilt i Middlesborough
14:34Jeg fikk ordnet meg vaksiner og pass. Jeg var alene og kunne ikke et kvekk engelsk.
15:09Mønstret på i Middlesborough, tok båt fra Torget til Newcastle med skipssekken på ryggen.
15:24Sabla fin båt på avstand, men det var så drittent at det nesten ikke kan beskrives
15:49Messen så ut som en kullgruve. Skaffetøyet hadde sikkert ikke vært vasket siden båten ble bygget
16:03Eg satt i gang med å vaske, skott og dørk og alt. Fikk utlevert en pøs og kaustisk soda for å få vekk olje
16:35Søndager eksisterte ikke for messegutt.
16:45Båten "Vally" var Thorvald Halvorsen sin, ingen hemmelighet at T. Halvorsen var nazist under krigen og fikk ikke skikkelig norsk mannskap, mye pakk ombord
17:14Jeg ble kalt for Blåveispiken, på grunn av alle knyttnevene. Ble oppbanket hele tiden på den båten
17:39Etter noen dager i Middlesborough gikk båten i ballast sørover til Nord-Afrikakysten
18:11Vi kommer til Biscayabukten, storm fra nordvest. "Vally" var en liten oljetanker, vi red stormen i en uke. Jeg var sjøsyk,
18:38Jeg hadde en spypøs og en vaskepøs som lå på våte vaskefiller så de ikke skulle seile
19:13Jeg skulle holde messen ren, gangen utenfor og dagligrommet, det var fotefar langt opp etter skotten




19:3810-15 cm vann i pøsen ellers veltet den
19:52Vi ankommer Oran, vi gikk frem og tilbake mellom Alexandria i Egypt og Casablanca i Marokko
20:16Aner ikke hvor vi lastet og hvor vi losset, jeg lå som regel i messen og jobbet
20:27De første par lusingene fikk jeg av han som tørnet meg ut om morgenen, han halte meg ut av køyen, kom når jeg var så sjøsyk i Biscaya. Han lempet meg inn i messen
21:01Det var ingen ombord som tok guttungen i forsvar
21:15Båsen viser meg Alexandria, en motormann gir meg et knyttneveslag under kjaken. Jeg stakk av. Blir jaget av tre innfødte med kniv hele veien til båten
23:08Horer ombord viser frem sakene sine utenfor Oran. Jeg stakk inn i messen. De ble hevet i land når skipperen fant ut
23:52Liknende episode i Sfax, en i mannskapet kunne fransk etter fremmedlegionen. Ble vist til en skråning full av kvinnfolk. Byssegutten og jeg stakk der i fra.
25:29Mannskapet kom passelig dritings ombord, noen naken etter å ha betalt med klærne sine. Humøret gikk ut over meg
26:24Ble sagt: "Et Guds under at du reiste til sjøs igjen etter en sånn tur". Ble med på to båter etterpå.
26:35T. Halvorsen ble dømt for landssvik etter krigen. Rederiet fortsatte i hans navn. Derfor fikk de ikke skikkelige sjøfolk om bord.
27:10Halvorsen var i Tyskland på Hitler sin 50 års dag i 1939. Det stod bilder av ham og det er diktet sang om Halvorsen. Ble visstnok fratatt mye etter krigen
27:40Det var lett å få hyre på båt gjennom hyrekontoret. Ene mønstret jeg på i Palermo, ikke lett å få tak i messegutter. Foretrakk norsk mannskap.
28:45To like gamle båter lå på Dokken for et par år siden. Den ene strøken, den andre en rustholk
29:50Jeg lå på knær og albuer så og si hele tiden som messegutt, fullstendig skutt når jeg var ferdig.
30:04Rett i dusjen, mannskapet tålte ikke svettelukt av oss som balte med maten.
30:25Hvis du gikk før kontrakten på 18 mnd var gått ut i utenlandsk farvann, måtte du betale reisen for den som erstattet deg.
31:25Jeg mønstret av i London og reiste hjem derifra.
31:42Kom hjem og kjøpte meg motorsykkel. Hang med gjengen på Kvik baren. En bensinstasjon bak Losjen.
32:24Tenkte at sånt pakk ombord kan ikke være vanlig. De to neste turene hadde fantastisk mannskap
33:16"En gang sjømann, alltid sjømann"
33:55Mønstret på "Marvel" i 1953, en kolafyrt steamer. Skikkelig gammel båt fra 1922.
34:27To bakser, en kolbakse på styrbord, en på babord. Stakk nesen ned til fyrbøteren. Ikke rart de kalte det for helvete, varmen slo i mot meg
35:03Fyrbøterne hadde fire timers skift, en om gangen. Lempet køl.
35:24Jeg lå i samme lugar som båsen, helt akterut. To livbåter. En jolle. Altfor lite
35:58Båten lå på Hegrenes, jeg hadde lyst å snu, den så så sleten ut. Jeg sa meg opp samme dag. Men måtte bli med en tur
36:29Leningrad 1953 å laste korn og levere til Hegreneset og Vaksdal mølle
36:43Først stopp i Malmø for å bunkre kol. Hadde fri et par timer, kjøpte meg en gjennomsiktig regnfrakk jeg var veldig kry ut av
37:20Det stod "Moss" på knappholet
37:33I Leningrad lå vi ved siden av en båt som het "Knoll". Hauggammal båt fra begynnelsen av 1920-tallet
37:49Vi skal til Vinterpalasset, vi blir stoppet av politi/ sidfrakker med gæver på skulderen som sjekker pass
38:14Eg blir jaget om bord: "Kartet stemte ikke terrenget". Hadde forandret meg så mye
39:04Mekanisk verksted hvor kvinnfolk sveiset på svære konstruksjoner. Ikke et mannfolk å se
39:32Stappa fullt med mannfolk på ølsjapp. Der ville vi inn
39:45Sidfrakkene hadde gått etter oss og kjek inn etter oss i ølsjappen. KGB agentene fortalte oss om hvor vi skulle gå
40:30Det hvite huset hadde dans og viste propagandafilmer. Midt i Stalin-tiden, han var akkurat død i 1953
41:05Meg og kameraten var 17 år, bare gamle kjerringer i 50-årene som var på dans
41:31Vi blir stoppet på vei ut, ble hentet av buss og kjørt tilbake til båten
41:50Skipperen har fått værmeldingen, jeg sikrer meg
42:45Tålig bra vær helt til Skagerak, vi kom oss helskinnet gjennom, kom i etterkant av stormen
43:09Jeg mønstrer av på Vaksdal, tar toget til Minde stasjon


Strand

lagt inn 8. okt. 2019, 14:10 av Bjørn Enes

Paal Strand reiste til sjøs 15 år gammal i 1961, og blei verande sjømann heilt til 2006. Han seilte både på dekk og i maskin, som dekksgutt, motormann, maskinassistent, båtsmann og matros I 1984 gjekk han over til innanriks fart som arbeidsleiar i ferjerederiet Askøy Bergen, noverande Fjord Line. Han fekk verkeleggjort gutedraumen om å sjå verda. Men han fekk og innsyn i dei mørke sidene ved sjømannslivet - ikkje minst kva slag arr som tyske torpedoar hadde brent inn i sinnet til skipskameratar som hadde vore krigsseglarar.

Han fekk oppleve gullalderen i norsk skipsfart - og på godt og vondt fekk han oppleve endringane utover 1970-talet. På den eine sida vart det mogleg å invitere alle ombord - mannskap, offiserar og passasjerar - til grillfest på akterdekket. På den andre sida vart bemanninga bygd så ned at det i vere sjømann vart eit einsamt yrke.

Han fann kjærleiken i SørAmerika - "Frieriet kosta 110 dollar i telefonrekning" - og budde i mange år i Columbia. Men sist vart det så langt mellom hyrene i utanriksfarten at han tok med seg familien heim til Fana - og begynte på Askøyferja.

Direkte adresse til denne sida: http://Paal.Strand.memoar.no/


Paal Strand


Opptaket vart gjort på Sjøfartsmuseet i Bergen den 17/1-2016, med publikum til stade. Intervjuar var Bjørn Enes frå Memoar. 

Stikkord i forteljinga:

Reiselyst

1961: TT "Frosta"

Mannskapet

Ein nydeleg båt

Speidar og Dræggegut

Fyrste bakkstørn

Standby

Utkikk

Algeriekrigen

Japan 1961

Musikk

Suez

Rortørn

Nr.1 på dansen i Fana

Som eit virus i kroppen


MS Trajan

Basra 1963

Nysgjerrigheit

Japan 1979

Synet på sjøfolk

Tatovering

Tatovering i dag

Hamnebyar

Containerrevolusjonen

Byssegut

Maskingut

Kjelesjau

Spylebelte

Doxfordmaskin

MS "Villanger"

Gøtaverken


MS "Utsira"

Maskinutvikling

Stempelsjau

"Maskinvirus" ôg.

- "ei sjel og ei skjorte....."

MS "Fauskanger"

Bygge ned skilene

Krigsseglaren"Onkel"

Openlugar

Krigsseglaren "Billy"

Kvinnene ombord

Psykisk

Einsemd

Kjærleiken

Santa Marta, Columbia

Arrestert i New York

Flytta heim i 1976


Næss

lagt inn 8. okt. 2019, 14:01 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2019, 14:04 ]

Ole Christian Næss reiste ut som styrmannsaspirant hos Wilhelmsen i 1968. Det var ein heilt ny måte å reise ut på, som vart introdusert på same tid som dei store nedbemanningane sette inn. Han fortel om nyvinningar innanfor navigasjonsteknikkar - eigentleg laga for fly - og om den nye opplæringsstrukturen i Wilhelmsen. Då ryktane tok til å gå om jobbar for sjøfolk på plattformer og boreriggar, kunne mange ikkje tenkje seg noko slikt. Derfor var det ikkje vanskeleg å få jobb på dei fyrste norske plattformane. Næss fortel fargerikt om dei fyrste åra av norsk rigg-fart. I Del 1 skjem han fram til 1976, då han gjekk frå plattform til forsyningsskip for å få godkjend skipsførarsertifikatet sitt. Det er den verste farten han har vore i, fortel han - meir om det i Del 2 som vert publisert seinare i desember 2015. 
Opptaket av Del 1 vart gjort i Bergen Sjøfartsmuseum sundag 15. november 2015. Intervjuar var Bjørn Enes.









 



I munnlege forteljingar som denne kan det lett oppstå "trykkfeil" i form av konkrete opplysningar som etterpå viser seg å vere feil. Næss har i ettertid funne to slike faktafeil: 

*) Riggraten etter ombygginga av Treasure Hunter i 1976 var 40.000 dollar, ikkje 60.000 dollar som det vert sagt under stikkordet "ratene".

**) Den første hyperbariske livbåten (redningsbåt for dykkarar under trykk) kom i 1977, ikke i 1978 som det vert sagt under stikkordet "Dykkarane".  Dykkarane var dermed utan rømmingsutstyr i eitt år, ikkje to. 


Del to av forteljinga er under arbeid.  Direkte adresse til denne sida er http://Ole.Christian.Naess.memoar.no/  


Ole Christian Næss





Drange

lagt inn 8. okt. 2019, 14:01 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. okt. 2019, 14:06 ]

Håkon Drange var 16 år då krigen slutta. Det var vekebladet "Skib O' Hoi" som planta lysta til sjølivet i han. Men han måtte vente til han var 18 før han kom ut. I mai 1947 mønstra han på damptankaren "Tiger" som då låg i dokk i Fredrikstad for å lappe kulehol frå krigen og byggast om frå kolfyr til oljefyrt kjele. Så gjekk det ikkje betre enn at oljetanken eksploderte - og fyrstereisa begynte med tre månader i dokk på Akers Mekaniske - dokka finst enno, som småbåthamn på Aker Brygge....

Det er litt mykje bakgrunnslyd på dette minneopptaket - Håkon Drange melde seg spontant til å fortelje etter den "offisielle delen" av eit minneopptak med publikum på Bergen Sjøfartsmuseum den 18/10-2015. Det er dette publikumet me høyrer i bakgrunnen på opptaket.

Direkte adresse til denne sida er:http://Haakon.Drange.memoar.no/

Håkon Drange fortel om:


  • Kvifor han vart sjømann

    Håkon Drange

  • Fyrstereisa mai 1947 - våren 1948

  • Mosquitofarten på Aruba (nederlandske Antiller)

  • Sjømannskyrkja der

  • Mannskapsutskifting

  • Aircondition / standard ombord

  • Turen heimover

  • Korleis han vart stuert

  • Krigsseglaren "Stillehavbets skrekk"

  • Bryllupp og familieliv

  • Rasjonaliseringane på 60- og tidleg 70tal

  • Båtane D/T "Tiger", MS "Risanger", MS "Høyanger".

  • Og litt om 23 år som terminalarbeidar på skur 22 på Dokkeskjerskaien  


Meir sjøfart:  Sjofart.Memoar.no


Per Gustav Steimler

lagt inn 6. okt. 2019, 01:29 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. okt. 2019, 01:33 ]

Per Gustav Steimler reiste ut alt som 15-åring, i sommarjobb på Hurtigruten, året etter,  juni 1962 reiste han for godt. Han skofta dei tre siste dagane av ungdomsskulen for å kome med MS "Estrella" (10.000 tdw) som gjekk i linjetrafikk for Bergenske Dampskipsselskap på SørAmerika. Fyrste turen hans var 22 mnd lang - han rakk å gå gradene frå dekksgutt via jungmann til lettmatros før han kom heim på tre vekers ferie våren 1964. Neste tur vart 14 mnd lang - og då hadde han akkurat fartstid nok til å begynne på Styrmannsskolen, berre 19 år gammal. I dag er han pensjonist på papiret - men i praksis skadestadsleiar og konsulent innan oljevern.   Kort fortald handla intervjuet om: Kvofor han valde sjøen,  Fyrstereisa med MS Estrella i linjefart på SørAmerika,  Miljøet ombord, Krigsseglarane, Rio, Santos og Buenos Aires,  om å kome heim, passasjer- og cruisefart  bulk og linjefart , rasjonalseringane på 70-talet, statusen til sjømannsyrket, Minneopptaket med han vart gjort på Bergen Sjøfartsmuseum sundag 18. oktober 2015, med publikum til stade.  Intervjuar var Bjørn Enes.


Per Gustav Steimler


0:00 Reise ut 1962 - men hadde hatt sommarjobbar på Hurtigruta før det
0:26 Sjømannsfamilie - både far og farfar var kapteinar og morfar var maskinsjef
1:18 På Hurtigruta som 15-åring. Damene kalte meg for "barnet" - Trudde livet til sjøs var sånn...
1:58 BMV laga 9-klasse for å få lærlingar. Ville heller på sjøen. Fekk hyre - men fekk ikkje slutte på skulen
2:52 Gjekk tre dagar før skulen var ferdig. Heil gjeng med gutar skulle mønstre i Fredrikstad
3:25 "Herregud skal eg jobbe med dette her" - men eit åt etter...,
3:53 Fyrste båt - Knaggeratt - MS "Estrella"
14:18 Hierarkiet ombord - berre bysseguten var lågare av rang enn dekksguten
14:50 Me var mange unggutar - seks sju stykker på 16 år
5:25 Moderne båt - alle einmannslugarar
6:02 Krigsseglarar: Me hadde ikkje evne til å setja oss inn i situasjonen
7:05 Fyrste tur - ein tur heimom - "Du fortente sikkert ein blåveis"
7:40 Miljøet var realt. Hierarkiet hadde me ingen problem med 4 messer
8:20 12 passasjerar på SørAmerikalinja
8:38 Dekksguten var lågast - handtlangar for dei andre
9:05 Det var heile tida noko å strekka seg etter. Finare lugar etter som steig i gradene
9:35 Ombord i ein båt må det vera diktatorisk.
10:20 SørAmerika linja gjekk sørover med stykkgods og klippfisk, nordover att med kaffe, frukt, hudar, korn
11:04 Alt gjekk med heisekran. Kaffi kom i segl, måtte stuast sekk for sekk
12:01 Kavli ost i Buenos Aires. Sjauarane smurte seg i ansiktet med ost....
13:16 Frå Ålesund måtte me luka på pga klippfisken
13:45 Bunkra i Las Palmas - i land for fyrste gong.
15:08 Rio - det var ganske spesielt å koma dit -
15:55 Svensk sjømannskyrkje i Rio - eg såg Pele to gonger før nokon her visste kven han var.
16:50 Santos - sjømannskyrkje på stranda. Lossa ikkje på søndagane
17:48 Buenos Aires - ofte to veker i land. Kyrkja arrangerte turar - biffens hjemland
18:30 Kinoar - ei heil gate full. Billeg biff - full middag for sju kroner. Til og med ein dekksgutt hadde råd
19:20 Havneliv - ein politimann ville ha penger. Eg gav han ein karamell - han viste meg revolveren 
20:43 Santos var greiere enn Rio - gatene med raude lys - dyrt å spandere på damene
21:55 Nokre hadde faste damer - dei trudde damene berre gjekk med dei
22:20 Fire timar overtid kvar dag på veg ned til SørAmerika. 4-8,
22:40 tre vakter - 4-8, 8-12 og 12-4 - flott soloppganger. Rortørn og utkikk
24:06 Fyrste båt 22 månader - kom heim gjekk alle kameratene på realskulen
24:50 Gamle Venus - vikariat
25:14 Styrmannskulen - 19 år gamal. Hadde 36 mnd fartstid - ferdig før eg var myndig
26:02 Verdensmenn på Holbergstuen - Chateaubriand og Ginzano
27:50 Etter Venus - tilbake på SørAmerkikalinja på MS "Cometa"
28:20 Etter eit år fyrstestyrmannskule ferdig 1968. Marinen på
29:00 Lindahl Explorer - cxruise på Antarktis og Seychellene - tre turar i isen
29:55 Passasjerane var veldig spesielle - mange var medlemmer av Explorer's Club
31:15 Med berre 100 passasjkerar blir det
31:30 Eit år på Leda i Englandstrafikken - Bergenske hadde begynt å bygge Royal Viking
32:00 Slutta cruise - ville læra meir om lasting som overstyrnmann.
32:37 Så ble offshorelivet for fristande
32:55 Containerrevolusjonen. Begynte så smått. Bulkbåter - lasteberekning var avansert
34:00 Stabilitet og trim og lasting og lossing i ulike hamner. Overstyrmannen sine berekningar. Skipper til råds
Fordelane med hierarkiet var at dei øverste hadde gått alle gradene og kunne alt ombord.
35:20 Rasjonaliseringane i 1970-åra. Estrella gjekk ned frå 43 mann til 20
35:50 På 50- og 60-talet kunne du sjå på båtar kven som var norske
36:30 Uttrykket "bruke penger som fulle sjøfolk"
37:20 Forhistorier til uttrykket -
37:50 Eg er stolt av å vera sjømann - synd yrket er øydelagt.
38:40 Eit bergensrederi med 111 båtar utan ein einaste nordmann
Før kunne alle gutungar få sommarjobbar til sjøs - Det kunne vore mange arbeidsp0lassar enno
40:01 Slutt

Audun Trygve Olsen

lagt inn 6. okt. 2019, 01:25 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. okt. 2019, 01:30 ]

Audun Trygve Olsen
er pensjonert sjømann. Han reiste ut fyrste gong som dekksgut i 1967. Han var då 18 år gamal, båten heitte MT"Vinga" - ein solventtankar frå Mowinkel rederi i Bergen. 

I opptaket som vart gjort med han på Bergen Sjøfartsmuseum den 18/10-2015, skryt ikkje akkurat av fyrstereisa: Etter litt fram og attende langs Italiakysten bar det over til Mexicogulfen der han stort sett opplevde "grøftehol på amerikansk strilaland".

Audun Olsen er ein så god forteljar, at dei 45 minutta som var avsett under arrangementet på museet røyk før me kom inn på livet hans etter styrmannskulen (1992). Det er difor sannsynleg at han vil fylgje opp med eit opptak til i løpet av vinteren 2015-16. 

Intervjuar i opptaket er Bjørn Enes frå Memoar. 


Direkte adresse til denne sida er http://Audun.Olsen.memoar.no/


Embed gadget


Forteljinga handlar om:

- Kvifor han valde sjølivet

- Fyrstereis 1967

- Mexicogulfen

- Telegrafistskulen

- Havneliv (kort)

- Japan

- Havneliv (2) (endå kortare)

- Endringane (etter Exxon Valdez)

- Pensjonistlivet





Meir sjøfart: www.memoar.no/sjoefart

Bjørn Haave

lagt inn 6. okt. 2019, 01:09 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. okt. 2019, 01:32 ]

Bjørn Haave
er sjømann fra Tønsberg. Faren og flere i familien var hvalfangere, men det frista ikke unge Bjørn. Alt da han var ti år gamal bestemte han seg for å dra til sjøs - og sommeren 1964 ble det alvor. Første reis var 18 månader. Han kom på som messegut, men "avanserte" til dekksgut før turen var slutt. 
Den 8/10-2015 fortalte Bjørn Haave fra sjømannslivet sitt i et opptak med Bjørn Enes. Opptaket er en time og 35 minutt langt, og inneholder fortellinger og refleksjoner fra hele yrkeslivet fram til pensjonsalder i 2010. Blant stikkorda i opptaket er; 

Opttaket blei gjort i Moss Sjømannsforening sitt lokale den 8. oktober 2015. Intervjuar var Bjørn Enes. 


Innhold / mellomtitler i Bjørn Haaves fortelling:

  • Førstereis 1964
  • Dekksgutt
  • Jungmann

    Minneopptak med Bjørn Haave

  • Styrmannskolen

  • Amazonas

  • Rep'ens stup
  • Trinidad
  • Lønnsnivå 1970
  • Mongo River
  • Østen
  • Krigen i Øst-Pakistan
  • Mobbing i Calcutta
  • Containerrevolusjonen
  • Stykkgods og linjefart
  • Jorda rundt-service
  • Gasstankerfart
  • Fra pall til container 1960-1980
  • Nybygg - superintendent i Nagasaki
  • Skipperskole
  • Jamaica Merchant Marine
  • Georgetown, Cayman Island
  • MidtØsten
  • Iran-Irak-krigen
  • Refleksjon om endringer 1964 - 2015
  • Organisasjonsarbeide fra 1993
  • Sikkerhet til sjøs  


Meir sjøfart:  www.memoar.no/sjoefart






Den glemte krig:
(Innlegg Facebook 31/10-2014) 
Den 26. mars 1971 lå det flere norske skip I Bengalske havner, "Høegh Elan" var en av disse. Om bord var det 13 nordmenn og 32 asiater. Asiatene var fra Malaysia og Singapore I det vesentligste. 

Vi lå å lastet på elva fra lektere. Lasta var den vanlige fra dette området, mye carpet backing og jute. Det var en still og fin kveld og strømmen I elva var til å leve med. Alt gikk sin gang, jeg hadde lastevakt på dekk - og det rådde fred og fordraglighet. 

Plutselig ser jeg en stikkflamme opp langs siden på ett skip som lå ankret litt lenger oppe I elva og snart deretter høres ett voldsomt drønn. Faen- tenkt jeg nå er det vel eksplosjon I lasta til det skipet og for å være på den sikre siden løper jeg opp til Kaptein Berg for å fortelle hva jeg hadde sett og hørt. Han og jeg sprang på broa - der hadde vi oversikten. Vi hadde ikke før kommet opp før neste stikkflamme skøt opp langs siden på att annet skip som også lå der til ankers. 

(Trykk på bildet for å få større versjon)

Kaptein Berg var roen selv - han vurderte situasjonen og det koblet med de siste nyhetene han hadde. Han konkluderte med at vi var havnet midt I en ny krig mellom India og Pakistan - en krig som I ettertid har fått navnet Bangla Desh krigen. 

Dette skjedde rundt midnatt og grunnet mørket og sårlig market farvann bestemet Berg seg til å vente til morgenen for å gå ut I Bengalen. Vi var heldige den gangen - ingen miner sprang langs "Elans" skutesider, men det var flere skip som ble sprengt den natten. 

En av Solstads skip lå også der, har aldri fått bekreftet at det fikk en fulltreffer, men den fulgte ikke etter oss ut av elven. Andre stop på elvebunnen om morgenen - dette er historie som jeg ikke har sett gjenngitt I norske avise eller radio/TV. Antar at nordmenn I havner som Calcutta og Chittagon også fikk føling med krigen denne marsdagen I 1971,


Biafrakrigen:
(Facebookinnlegg 1/11-2014): En annen krig som mage norske sjømenn fikk oppleve på kroppen var borgerkrigen I Nigeria. 
Jeg var der vinteren 1968-69 med M/T "STABERG". Gikk I kystfart på vestafrika. Lastet I Bonny og losset I mane forskjellige vetafrikanske havner . 

Stort sett gikk det greit, men under en lasting I Bonny begynte det å regne granater over havna. Vi denne gangen også, men det var snakk om ett Wilhelmsen skip som fikk en fulltreffer. Dette har jeg kun fra losens beretning da vi seilte derfra med full last crud bestemt for Monrovia. 

Jeg er sikker på at det var mange andre norske sjømenn som har opplevelser fra Biafra tiden. Kanskje de kan fylle på med litt historie her. Leste akkurat en artikkel hvor det blir overskriften var "Krigen Norge aldri var del av " det viser vel hvor mye det norske samfunn vet om det dagelige livet til sjøfolk. 

Har ett par historier til som jeg tenkte å skrive ned senere. Ikke så store I verdensammenheng - men store nok for oss som opplevde dette.

Moengo River:

(Facebook-innleg 23/10-14:) 

Ett stykke historie for mange sjøfolk som seilte I bauxite-farta for Alcoa. 

Elva Commewijne svinger seg ca 120 nm fra Atlanterhavet og opp til Moengo. Utrolig mange "hairpin bends" tror ikke det finnes andre navigerbare elver med same antall svinger som denne. 

Commewijne River (sranan Tongo: Kawina-Liba) er en elv i Nord-Surinam I Syd America (elvemunningen ligger på rundt 5.9 ° N 55,083333 ° W). Navnet stammer fra åsene i Paramaribo District og renner nordover før den renner sammen med Cottica River og renner deretter vestover før den forener seg med den sør-nord rennende Surinam River ved Nieuw Amsterdam. 

Ca. 30 kilometer (19 miles) deretter renner den ut i Atlanterhavet. Den har et nedbørfelt på 6600 kvadratkilometer (2500 kvadrat km). Commewijne River var viktig historisk for skipstraffikken og havgående skip navigerte på elva opp til Moengo for å laste bauxitt og losse fuel og dieselolje til fabrikken der. 

Bauxitten ble fraktet fra Moengo i øst til samløpet med Surinam river og derfra vidre til Trinidad hvor det ble lagret og sendt videre med større skip USA. Noe av bauxitten ble også fraktet til refeneriet i Paranam som ligger syd for hovedstaden Paramaribo i Suriname River. 

Flåter med tropisk hardved ble også brakt til Paramaribo, hovedstaden i Surinam.I dag er Moengos bauxitt oppbrukt og tømmer er hovedsakelig transportert med lastebiler. 

Havgående skip navigerte på elva så sent som i 1986. Det er fortsatt endel lokal- og turisttrafikk på elven. 

Commewijne River var kjent i det 16. og 17. århundre som "Camaiwini" og "Cammawini". Dagens navn "Commewijne" er sannsynligvis avledet fra Arawak ordene "Kama" (Tapir) og "Wini" (vann / elv).

1-10 of 10