Sjøfartsminne - publisert i 217:
Viser innlegg 1 - 7 av 7.
Vis mer »
|
Sjøfart >
2017
Ernst Reiten Skage
Ernst Reiten Skage ble født av norsk mor og tysk far i 1944 og vokste opp hos besteforeldrene på et småbruk i Kvikne, helt nord i Hedmark. Her fikk han merke stemplet som "tyskerunge", med mye mobbing.
Som 14-åring flyttet han til moren og stefaren i Bergen og dro snart til sjøs. Det var i byssa han ville være, og han begynte da også som byssegutt, men skulle siden ta både kokke- og stuertskolen.
Skage forteller livlig om livet til sjøs og i havnene. Etter mange år på båt gikk han inn i hotell- og restaurantbransjen, først i hjembygda, siden i USA. Restauranten han drev i Minnesota, ble kjempepopulær. Men så var det dette med arbeidstillatelsen, da....
Opptakene ble gjort 31.01. og 15.02.2017, og intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/230136090#t=1h1m20s )
|
|
|
Per Gustav Steimler - Del 2
I dette opptaket frå januar 2017 held han fram derifrå.
Han fortel om pionertida i Nordsjøen, dei fyrste supplybåtane, problem med amerikanske båtar og utstyr som var utvikla for Mexicogulfen - og amerikansk organisasjons- og leiingskultur - og miljøet i Aberdeen på 1970- og tidleg 80tal.
Han karakteriserer båttypen UT 704 som eit vendepunkt, ikkje berre når det handla om skipskonstruksjonar, men generelt når det gjeld utvikling av utstyr for tilhøva i Nordsjøen. Nyssgjerrig på alt dette nye som kom, vart han ein av dei tidlege brukarane - mellom anna av utstyr for dynamisk posisjonering, heilt frå det var basert på loddline til fast punkt på botnen til det etter kvart vart basert på satelittar og GPS.
Han fortel om tøffe strider, mellom anna kampen for påbod om hydrauliske pelikankrokar i hekken på alle forsyningskip. Han reflekterer om sikkerhetskulturen, og meiner at den fyrst og fremst har røter i godt sjømannskap: "HMS er sjømannskap og sunn fornuft sett i system". Etter kvart kom oljeselskap etter, og i starten var mange av prosedyrane svært nyttige. Han nemner særskilt "Sikker jobbanalyse" (SJA). Men han er kritisk til den siste utviklinga - i dag er prosedyreverket prega at at HMS er blitt eit yrke i seg sjølv. Det bygger ikkje lenger på godt sjømannskap og sunn fornuft. Det kan bli farleg, dersom respekten for HMSprosedyrane vert undergrave, meiner han.
Han fortel om krisa i 1987, som vart dramatisk for hans del: Båten hans - UDI Rimfonn (ex Balder Davis) - vart tatt i arrest i Aberdeen og seinare seld på tvangsauksjon. Han bestemnte seg då for å gå i land, og sat ei tid og fraus i ei hytte på nordsida av Osterfjorden mellom skift som maritim transportkoordinator på Mongstad. Men så vart han henta inn til jobb som maritim inspektør i Hydro, med ansvar for flytting av boreriggar. Dermed bar det for ein stor del til sjøs att - men utan vaktplanar.
"Eg har aldri sett deg så lite som etter at du fekk jobb i land.." sa kona. Steimler tok imot eit godt tilbod om sluttpakke då Hydro og Statoil fusjonerte i 2007. Etter det har han drive sitt eige konsulentfirma innan oljevern.
Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 17. januar 2017. Intervjuar var Bjørn Enes
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/236489606#t=1m26s )
|
|
|
Bjørn Henning Stockmann
37 år gamle Bjørn Henning Stockmann er ikke helt sikker på hvorfor det ble sjøen for hans del. Men han tok i alle fall Bergen maritime skole etter ungdomsskolen og ble deretter motormannlærling. Best husker han årene på kjemikalietankeren Trans Arctic fra Seatrans i Bergen, 1997-1999. Guttungen som mønstret på i Rotterdam hadde lyst til å se verden, og det fikk han også. Stockmann forteller om livet ombord, der kvinnelig mannskap var tabu, der det det var mye fest og gøy, men kanskje litt for mye alkohol etter hvert.
Intervjuet er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek i desember 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/197288000#t=1h1m35s )
|
|
|
Tom Grasbakken
Tom Grasbakken hadde aldri sett havet da han som 15-åring mønstret på. Han vokste opp på et småbruk ved Lillehammer og dro ut som førstereisgutt fra Porsgrunn i 1955. Det ble starten på en 50 år lang karriere til sjøs.
Etter tre år tok han styrmannsskolen, og senere skipperskolen. Han seilte på alle verdenshav, og gikk blant annet med bananer i Sør-Amerika i mange år. Han hadde noen farefulle måneder i Persiagulfen under krigen mellom Iran og Irak, han jobbet offshore i Nordsjøen og gikk med korn til Shanghai.
Men best likte han seg på de ulike hurtigbåtene, det være seg mellom Zanzibar og Dar Es Salaam, Helsingfors og Estland, eller han trafikkerte Middelhavet.
Opptaket ble gjort 08.02.2017, og intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonen er utført av Siri Lindstad
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h) minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/231250036#t=0h1m35s )
|
|
|
John Arne Hegg
John Arne Hegg reiste ut som 15-åring i 1957. Han hadde aldri vore i tvil om at han ville bli sjømann, og gjekk rett frå Framhaldsskulen til si fyrste hyre som hjelpegutt på frakteskøyta Kannaskjær, som gjekk med alt frå murstein og plank til kolonialvarer og øl til handelsmenn og bønder rundt Tronedheimsfjorden. Om hqausten tok han eit tre månaders kurs på skuleskipet "Trøndelag" - og der fekk han tilbod om å reisa til Amerika for å mønstra. Hans fyrste båt var MS "Sønnavind" av Porsgrunn (Borgestad). Han ville helst i maskin, men var for ung og måtte på dekk. Under ein grisete reingjeringsjobb i rennesteinen nedst i romet, bestemte han seg for å bli styrmenn. I fyrste del av intervjuet fortel han om dei fyrste åra til sjøs fram til han var ferdig på styrmannskulen og hadde vore lenge nok i marinen til å få si andre landlov...
Opptaket er gjort 1. februar 2017 i Studio 1 i Bergen Bibliotek. Intervjuar er Bjørn Enes
Logg over innhaldet i intervjuet:
0:00:33 Frakteskøyte «Kannaskjær»
tømmer, murstein, øl og brus
0:03:14 Bestemte seg på framhaldsskulen –
mange sjøfolk i familien
0:04:30 Draumen om å sjå verda - reiseskildringar
0:05:45 Meldte seg på skuleskipet
«Trøndelag»
0:06:45 Vill i maskin - dmpmaskin
0:08:12 Fekk tilbod om å hyre i USA -
pass og visum
0:09:50 -Til USA med fly, desember 1957
0:10:55 Brann i flymotoren på Island
0:12:05 Sjømannshjemmet i New York -
fyrste blåveis
0:14:45 På tur i New York - i Mariusgenser
0:16:28 Fekk båt - mønstra som dekksgutt
«Sønnavind» av Prosgrunn
0:17:35 Mannskapet - mange uteseglarar
og krigsseglarar
0:18:40 Å purra ein krigsseglar ….
0:20:35 Maskinsjefen - hovudskade frå krigen
0:21:30 Kaptenen var også krigsseglar
0:21:59 "Sønnavind" - 18 år gammel -
treluker
0:22:30 Det var style den gongen
0:23:15 Rutiner - gjera båten sjøklar - lukene
0:24:20 Skjærstokkar, kongestokk og
blindstokk
0:25:05 Shelterdeck
0:25:55 Presenningane og skalkejern
0:28:05 Treluker vanleg fram til 1970-talet
0:28:45 McGregorluker - balanseluker
0:31:25 Lukene har blitt større og større
0:33:40 Bommane skulle leggjast ned
for å bli sjøklare
0:33:15 Dekksmannskapet - ti mann,
fordekk og akterdekk | 0:34:12 Fyrstereisa på austkysten av USA
Sjauarane i Newark - skulle vera vakt - «bloody eye»
0:36:20 Nattevakt under land
0:36:45 Suez - «handla på boken» -
0:37:57 Fyrste album kjøpt i Suez
0:40:05 Militærutstyr til Basra og Kouranchar
0:41:30 Vakt på ankerkjettingen i Kouranchar.
0:43:25 Rennesteinar i lastemommet
0:44:15 Eg skal pitladø bli styrmann
0:45:05 Sveitte / kondens på skroget
0:46:35 Dunnage - mykje gjekk på sjøen
0:49:15 Miljø i fokus etter Torry Canyon 1968
0:49:00 Tor Heyerdahl sette også fokus miljø
0:51:40 Amerikanarane var foregangsmenn
på miljø i havnene
0:52:45 Svære bøter for «snarvegar» i dag
0:53:50 18 mnd kontrakt på fyrstereisa
0:54:32 Fyrste avrekningsbok – US tillegg/
amerikatillegg
0:57:36 Kom heim som ein halden mann -
men pengane gjekk fort
0:59:32 Tungløftbåt "Belocean" -
tre 180-tonns kraner
1:01:15 Systeskip gjekk ut med jarnbanevogner
1:02:00 Tumgløftbåten - konstruksjon
1:03:55 Slark i surringane
1:05:20 Jarnkonstruksjonar til Igarka, Sibir
1:06:05 IWL - international warrant Limits
1:07:05 Verdas største kraftstasjon -
slippers i retur
1:07:50 Berre kampteinen fekk gå i land
1:09:25 Russiske tallymen var unge jenter
1:11:02 Polen på 50talet:
Folk ville kjøpa alt du hadde
1:12:35 50 døgn i Argentina -
| 1:13:40 Sjalusidrama på castilliansk -
knivkamp buenos aires
1:15:45 Styrmannen rekk tak i drosje til sykehus
1:17:45 Overfall med madrasskjetting
Brownsville, Tx
1:23:01 «Ingen skal overfalla vår dekksgutt!"
1:24:12 Genova - nyttårskvelden 1960 -
Ein skotte i lånt dress
1:26:01 2år på Belocean - logs til japan -
redwood
1:27:00 Japan 1960 - billig - kjekke jenter
1:27:50 Trelasttil SørAfrika og Sudan
1:29:59 Heim - storkara i Oslo -
bilete frå Rosekjellaren
1:31:05 «Frå i dag er du matroa"
1:32:20 Black Diamond Line -
1:32:50 Rotterdam
Prøve seg som uteseglar
1:33:40 Sjømannsbørsen i Rotterdam
1:33:56 Svensk steambåt i Østersjøfart -
Leningrad og Strahlsund
1:34:43 Tankbåt - Polystar Rasmussen -
tonnevis med maling
1:37:50 Heim for å ta Styrmannsskulen -
1:38:10 Ventejob -
asfaltleggar på Ørlandet flystasjon
1:40:55 Gullalderen for norske sjøfolk:
pennicilin og før HIV
1:41:30 Du høyrer sjeldan om dagane i sjøen
1:43:35 Jenter
1:45:20 Mange vart gifte ute
1:46:10 Bigamilovane
1:48:20 Venene heime
1:51:10 Sjøfolk har aldri vore noko verd –
1:52:19 Bankane to i kø for å få trekket
1:53:05 Fiskernes bank
1:54:52 Blomar til mor og truser til kjærasten
1:56:29 Marinen - fram til andre landlov.....
1:57:29 Slutt på del 1
|
Edmund Hellman
Edmund Hellman hadde knapt sett sjøen då han bestemte seg for å ta eit firemånaders kurs på Risøy Folkehøgskule for sjøfolk i 1954. Fire månader seinare fekk han si fyrste hyre på M/S "Avance", som tilhøyrde Jens Henriksen rederi i Risør.
Han møstra på i Antwerpen, hadde fyrste landlov i Puerto Rico og vart så gåande i to år i sukkerfarta mellom Karibia og den amerikanske austkysten. Han trivdest betre enn han hadde gjort nokon gong: "Eg ville ikkje heim att. Sjølivet var blitt den nye heimen min!" Fortel han i dette opptaket frå august 2016.
Han gjekk frå båt til båt - stort sett på Amerika, Sør-Amerika og Fjerne Austen. Korte opphald i land var den einaste avvekslinga frå livet ombord. Han gløymde reint å tenkje på å sende brev til dei der heime. Kvar gong han fekk høyre at båten han var på skulle til Europa, mønstra han av. Bortsett frå ein gong då han ikkje fekk slutte, og rømte i staden. To gonger, frå same båt. med det resultatet at han vart svartelista og blei gåande på bommen i New Orleans. "Det var ei herleg tid!" Seier han no.
Han fekk vener, både ombord og i land. Og han fann kjærleiken - igjen og igjen. Då han til sist sette kursen heimover kom han nygift frå Japan. Då fyrst kom han på at han berre hadde gitt eit einaste livsteikn frå seg på 12 år. Det var eit telegram om å sende pengar den gongen han fekk krav om å erstatte rederiet sine kostnadar med rømingane...
"Eg angrar ikkje på nokon ting - det har vore eit herleg liv! " seier han. Han segla alltid i maskinen eller som reparatør. Då rasjonaliseringane sette inn gjekk han i land - for snart å reise ut att som reiserparatør for Øgrey Mekaniske og som Nordsjøarbeidar. Det var i Nordsjøen han trefte si noverandre kone - og det var ho som henta han til Bergen.
Intervjuet vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 26. september 2016. Intervjuar var Bjørn Enes .
|
|
|
Nils Audun Mugaas Vassenden
Vassenden vaks opp i Klokkarvik på Sotra, der mineleggaren KNM Tyr var stasjonert då det nærma seg krigsutbrotet. Han vart kjend med styrmannen ombord, og var augevitne til deler av kampane mellom Tyr og tysk marine etter 9. april.
Den same styrmannen vart redninga då Vassenden snaue to år etter krigen mønstra på skuleskipet Statsraad Lemkuhl. Han var då berre 14 år gamal, for ung til skuleskip. Men styrmannen gjekk god for han.
I dette intervjuet fortel Vassenden utfyllande om tida på Statsraaden i 1947.
Han held fram med å fortelje om fyrstereisa si på Ditlef Simonsen sin lastebåt MS "Skagerrak", der det var eit stort innslag av krigsseglarar ombord.
Han fortel levande om topedonerver og nattlege mareritt for dei - om om heimlengt og rømmingar mellom nygifte unggutar som måtte stå hyre i opp til 30 månader om dei var uheldige.
Han mønstra som jungmann i september 1947 - og kom heim som matros, knapt 17 år gamal i 1949, etter to år på Austen og SørAmerika.
Han fortel og om interessante år i Marinen på 1950-talet.
Etter 1961 har han arbeidd i sjøforsikring og sjørett. (Sjå hans eigen utfyllande tekst nedanfor)
Opptaket vart gjort med publikum til stade på Sjøfartsmuseet i Bergen, sundag 13. desember 2015. Intervjuar var Bjørn Enes
Direkte adresse til denne sida er www.memoar.no/sjoefart/vassenden
Stikkord i samtalen: Klokkarvik i Sund på Sotra Skuleskip - 14 år Statsraad Lemkuhl 1947 Seglmakaren Forpleiing "Work-up" Knopar og segl Ingen safety Faste plassar 211 gutar Sjøsjuke i riggen Forhistorie i Klokkarvik 1940 KNM "Tyr" 1940 Gjensyn på Statsraaden Sjølvjustis "Kongens kvarter"
| Sjøvakter Baut Statsraaden i dag Motoren Tokt Tatovering Gløymd ventil Landvakter Disiplin Avslutning på Statsraaden Fyrstereis på MS Skagerak Krigsseglarar Mareritt Forhistorie - Liverpool 1941-45 Då dei kom heim..... Krav om seks års skatt Bitterheit India 1947
| Rømmingar Matros - 16 år Til Europa - 59 døgn i sjøen Lesestoff Heim 1949 Meir om MS "Skagerrak" Wire-spleising Kakerlakkar Ut igjen Marinen 1953 Offisersaspirant Fenrik - KNM "Oslo" Artillerisjef - KNM "Oslo" Skipperskulen 1956 1961 - søkte jobbar på land Ny jobb i sjøforsikring Før - og nå
|
1-7 of 7