lagt inn 23. nov. 2019, 09:42 av Bjørn Enes
[
oppdatert 13. jan. 2020, 05:38 av Barbro Matre
]
| 00:00 | Født i -39. 1955, 15-år gammel - begynte på BMV - ein månad etter 100-årsjubileet. | | 01:30 | Vurderte å reise på sjøen, men var fargeblind og kunne ikkje få jobb på dekk. | | 02:10 | Begynte som lagergutt. Sammen med ein uteseglar - fortalde historier. Lærte navn på alle delar. | | 03:00 | Halvår etter - verksted. BMV hadde ikkje lærlingar pga konflikt med kommunen | | 04:00 | Ikkje ordinær læretid - men kunne ta fagbfrev på 60-talet. Eg var den fyrste på verkstaden | | Messingrøyr. Lodding - seinare TIG-sveising | | 05:10 | Messing og aluminium blei brukt på sjøvannssida. Kopparrøyr ved større dimensjonar- | | 06:10 | Ein spesiell gjeng - 60-70 mann hadde med messing og koppar å gjera. | | 7:00 | Teikningar og koblingsskjema. Måtte gå ombord og ta mål. Galvanisering | | Laksevåg - seinare Askøy - i dag må du til Stavanger | | 08:50 | Sink varma opp til flytande . i eit kar. I dag har dei eit slikt kar på Sotra. | | 10:10 | Det var også eit lite firma som dreiv fornikling. Fleire spesialverkstader | | 10:30 | Fyrste i røyr-verkstaden som tok fagbrev. Prøvenemnda kom frå bygningsrøyr | | Nå fellesfag: Industrirøyr | | 11:45 | Eg kom seinare i prøvenemnda som representant for tilsette | | Seinare 1980- læørar på AMO-senteret på Bildøy. Så Åsane VGS - røyr | | 13;20 | Då Solheimsviken gjekk konk blei eg lærar på Åsane - til Hærnes tok livet av yrkesutdanninga | | 14:10 | Etter det har det stadig gått nedover. Eg blei Fylkes-representant i prøvenemnda | | 15:10 | Flotte ungdomar. | | 15:50 | I starten bøygde vi alle røyr. I dag er det berre å skru saman. Ikkje utordring i sjølve faget i dag. | | 16:50 | Då vi gjekk offshore var det ikkje lov til å bøye eit einaste røyr.. Yankee'n skal ha alt 200 prosent alt. | | 18:00 | Vi hadde bygd skip som holdt mål på alle hav - men det var ikkje godt nok. | | 13:30 | Det var bra for faget. Før sveising måtte alt forvarmast. Full dokumentasjon | | 20:10 | Før og etter. Røntgenfotografering. Kostbart - men det spelte ingea rolle. | | 21:10 | Vi bygde utstyr som skulle tåla over 21 Bar - høyrde aldri at noko svikta | | 22:00 | Plast ? - Vi brukte mykje asbest. Mange har krepert av asbest. La seg i lungene. | | 23:50 | Tri. Vi vaska golvet i verkstedet og nevane med Tri. | | 24:30 | Yrkeshygieniske grupper på seint 70-tal. Kurs. Yrkeshygieniske prøver og dokumentasjon | | 25:00 | Masker - overtykksmasker når vi begynte med bakgasser. Same trykkluft som til verktøy | | Rødsprit i lufta for at ledningane ikkje skulle fryse. | | 26:30 | Plast? Skip og offshore må ha stoff som tåler. Lite plast. Også avløp var stål galvanisert. | | 28:00 | BMV - folk i alle aldersgrupper. Mange sjøfolk. Fyrste sommaren - uteseglaren | | Miami - stråhytte mellom skyskraparane. *Skyskraparane blåste over ende - men stråhytta heldt. | | 29:35 | Uteseglarane - fikk god greie å kor du skulle gå i alle hamner. Ikkje Sjømannskyrkja... | | 30:20 | Vi snakka aldri om familien. Visste aldri om folk var gift eller slikt. | | 31:00 | Berre når nokon gifta seg - då var det innsamling og brudebildet kom på tavla. | | 31:30 | (Intervjuar fortel om ovnsmuraren og kransekakene) | | 33:00 | Når båtane var ferdige var vi ofte med ut for å klargjera, f.eks. montere kraner ombord | | 34:00 | 3-4 båter i året. Straks ein gjekk av stabelen, blei botnplata lagt på neste. Begge beddingane på same tid | | 35:40 | Siste i 1990, Slheimsviken AS. Skroget - ferdig i hjørundavåg. Doble spant | | 36:40 | "Sunward" for Kloster - turister England Spania. Start for Kloster - fyrste bygget for cruise |
| | 38:00 | "Kong Olav" for Hurtigruten hugsar også - gått til spier | | 38:40 | Inspektørar frå reiarlaget. Veldig bra - erfarne chief'ar - dei hadde greie på det. | | Inspektør frå Star Line - ein skotte. Hang over oss. "We do it like they do in England" | | Nei - mykje betre - han var skotte. | | 41:00 | Teiknarne hadde peiling på kva dei dreiv med. Men detaljteikna var ikkje enkelt . "Gjer det på din måte" | | "Gjer som dokker vil - så kjem eg og teiknar etterpå" | | 42:00 | Mykje meir strikt på Offshore. | | 42:50 | Datamaskin kom etter kvart i bruk. | | 43:20 | På sekstitalet kom Isometri-teikninga inn i biletet - Alt i ei teikning, Vi gjekk på kurs om å lesa teikningane | | 44:30 | Ingeniøren som skulle læra oss tvilte på om det hdde framtida for seg. | | 46:10 | Kjenner ein kar - lærling i skipsbygging og blei teiknar. | | 46:45 | Det var snakk om kven du var - ikkje kva stilling du hadde. Du kunne snakka med alle" | | Då eg begynte var det eit kongevbelde med mange kongar - | | 47:50 | Då Solheimsviken fusjonerte med det franske - franskmennene var ikkje vande til vårt miljø. | | Dei terroriserte administrasjonen. | | 49:20 | Eg filma møter med ein engelskmann - ein tøffing. Men skvær. Franske var spinngale | | 50:00 | Då BMV gjekk konk - gruppe vurderte overtaking - eg var klubbstyret. Fond 10 mill. | | Hjelp frå Bergen Kommune og Stortinget - men ikkje frå DNA-regjeringa eller LO. | | 52:00 | Vi hadde oppnådd sosialismens mål - det likte dei ikkje. Høytbråten var gamal AKP(m-l)ar | | 53:00 | Klubbmøte - alle måtte teikna seg for aksjer. Solheimsviken AS - det heldt i fem år. | | 54:00 | Gjorde opptak av eit par generalforsamlingar. | | 55:10 | Vi hadde eigedomen - franskmennene kapitalen. Trakk seg ut då ELF ikkje kom inn i Nordsjøen | | Alt som var i Viken ble demontert og frakta til Indonesia. De finst ikkje der - har leita for å filma | | 57:20 | Arbeiderpartiet la ned skipsbygginga i Noreg. - ingen brydde seg. Paralell til i dag | | 58:45 | Politikarne såg ikkje kva som hende i Japan: Staten gjekk inn med oppdrag og finansieringsstøtte. | | Reiarane reiste ned - det einaste dei måtte ha med var gudmora | | 01:00:00 | Ein tankbåt var betalt etter fyrste tur. Proteksjonisme: Berre små nasjonar bryr seg. Også i Europa | | 01:02:00 | Reiarane her må halda sin sti rein | | 01:02:50 | I dag snakkar dei om miljø - men berre Ola Nordmann driv med det - ingen andre bryr seg. | | f.eks. straumledningar til Nordsjøen - meiningsløsust. Dei drikk ikkje olja som blir eksportert | | 01:04:30 | BMV Kulturhistoriske komite - begynte med 12 mann. | | Bergen Diesel - blei seld til Rolls Royce - | | 01:06:05 | Komiteen møttes hos Løtvedt - filmmann, far hans hadde filma, også Sandbergbrødrene | | 01:07:20 | Søkte masse midler for å få laga filmen. Vi klarte å finansiera halvannan million. | | 01:08:30 | Av dei tolv som starta er sju borte... | | Vi selde filmane og brukte pengane til samankomster i Viken kvar haust. | | 01:09:50 | Når du traff gamle kjente, drog kjerringane i den andre enden. Vi måtte lage tilstelning | | Nå planlegging av 30-årsjubileum. | | 01:11:20 | I mange år møttest me kvar onsdag på Lagunen. Så blei det bygd om. | | Nå reffest me av og til i Viken, i kantina på motorfabrikken. | | 01:12:30 | Slutt |
|
lagt inn 22. nov. 2019, 22:59 av Bjørn Enes
[
oppdatert 13. jan. 2020, 08:20 av Barbro Matre
]
| 00:00:00 | Personalia. 75 år. Bergen, født og oppvokst. Skipsbygger. Tillitsmann. | | 00:00:40 | Solheimsviken. Rett vei fra barneskole, framhaldsskole, til arbeid. Industri. Ikke akademia. Mange til sjøs. Bror, fetter. Lærling hos BMV laksevåg. | | 00:02:15 | Kom ikke til sjøs. Angrer ikke. Mange kom for tidlig ut. Ble alkoholisert. Kom an på båten. | | 00:02:55 | Lære som smed. En av siste faglærte industrismeder. Fagbrev. Platearbeid, internt fagbrev. Kranfører og instruktør. BMV, Mjellem & Karlsen, 30 år. Hammerfest, 1 år, Findus & Slip. Kone derfra. Forlengelse av stålbåt. Første i Finnmark. Snurpe, Nyvold Senior. | | 00:04:10 | Mjølna. Ventilasjonsfirma. Personalsjef Kristiansen gav ikke ny jobb på Laksevåg. "For mye bråk med deg sist". Tillitsmann, 40 lærlinger, nestleder i klubben. Politisk aktiv. Mjellem Karlsen, 1973. | | 00:05:20 | Smia. 1958/1959, 16/17 år. Både sveising og klinkebygging. Klinket spantene, sveiset skjøtene. Forklarer klinking. Kledning og spant. Hullbåring, plate, spant, nagl, oppvarming, hamring, nedkjøling, krymping. | | 00:07:45 | Forferdelig spetakkel. Bodde i Søndre Skogvei. BMV klinket, arbeiderne nesten døve. Ikke hørselsvern. Forklarer klinking. Onkel Håkon Nilsen på BMV, dyktig platearbeider. "Locket", slo, hull i platene. Eksentrisk. Nagler varmet med kull. Naglegutt. Gjøglete plater skulle klinkes. Sveising var nytt, stolte ikke helt på det. Ikke Røntgenfoto. | | 00:10:55 | Erfarne industriarbeidere ser om nyvinning er fordel eller ulempe. Sveising knakk, ikke like sterkt. Overtiden bedre, raskere. Maskinknuserne fra England. For levebrød, ikke mot teknikken. Automasjon, færre arbeidsplasser. Bra i sosialistsystem. Mer roboter, bedre fordeling. Heller bibliotek enn forurenset industri. | | 00:12:50 | Smed. Reparasjon. Vaiertrommel, poller, meisler. Skinker til veivaksler i stempel, motorfabrikk på Håvikneset. Hammer slo 500 kilo. Klemhaker. Rekkverk, tapper. Sveising erstattet smiing, mer platearbeid. | | 00:14:35 | Oppdrag, lage 1500 bøyler. Høyanger. Krise. Gigger , bakker. Tregt. Filosofisk. Tiden går ikke, livet går. Etter halvparten, går fortere. Relativt. Mindre av hva som er igjen. Idiotarbeid, repetativt. | | 00:16:40 | Platearbeid, ikke bare rutine. Forme, passe på, skape. Forklarer. Finne fasong, valse, mal. Må ha kunnskap for å tegne det. Utforming. | | 00:18:00 | Lett overgang. Bruke øynene. Får kunnskap gjennom arbeid. Teoretisk undervisning. Prøve om kvelden. Kunsthåndverksskolen. Fagbevegelsen fikk gjennom dagtid. Gjort på videregående nå. Viktig med praktisk, teoretisk. | | 00:20:35 | Prøve og feile, læreprosess. Samarbeid. Passer på tabber, farlig. Ikke godte seg. Korreksjon, naturlig. Produksjonsprosess. Feil går ut over alle. Gir beskjed, kameratslig, åpent. | | 00:22:55 | En hadde vært snekker i Amerika. Sa de skulle lære seg selv. Innredet kjøkken i høyblokk. Masse snekkere. Den sist ferdige fikk sparken. Holde kunnskapen for seg selv. Ikke kultur i Norge. Dele. Fordeler. Forbedre. Forslagskasse. | | 00:25:00 | Kommunikasjon mellom platearbeidere og tegnerne. Gode tegninger. Greit forhold. Kunne diskutere på Mjellem & Karlsen. Litt skille. Tegnerne var ofte nede i produksjonen. Reparasjonsverksted. Løse problemer ad hoc. Lærlinger studerte til ingeniør. Ingeniør med fagarbeidbakgrunn. Lite praktisk erfaring nå. Datamaskin ser for deg. Logaritmer. | | 00:27:50 | Laksevåg, omtrent 1000 mann. Martens Olsen, århundreskiftet, 3000 arbeidere. Norges største arbeidsplass. Stappfulle klubbmøter. politisk utveksling. Verftene gav opplæring, organisasjonskunnskap, samfunnskunnskap. Dynamikk. Ble tillitsvalgte på små bedrifter. Politikk. Alle var ikke på klubben, men alle diskuterte "nede", på arbeidsplassen. |
| | 00:30:00 | Stor endring. Konjukturer endret seg. Ikke konkuransedyktig. Billigere å bygge båt, skrog, i andre land. Markedene gav nedbygging. 1970-tallet, 30.000 i skipsindustrien. Ulveset-komitéen, mindre subsidier, 16.000. Litt opp med oljevirksomheten. Endret karakter. Verftene, få båtbyggere. Høy-avansert. Havforskningsbåter, fiskebåter, oljeletningsfartøy. Saudi Arabia. Japan. Skrog, Donau, Beograd, slutten av 1980-tallet. Donau, svartehavet, middelhavet, Gibraltar, til Bergen. Billig. Vant kontrakt. Utrustet, topp teknikk. Stålbygging forsvant. | | 00:32:30 | Bygget båter hele tiden. Halve tiden heltids tillitsvalgt. Tilpasset. Sjøfolk, maskinister, jobbet på land, maskinavdeling. "Maskin ute". Høyt kvalifiserte. Stor innvirkning, konkurransekraft. Internasjonalt marked. Utveksling, videreføring, deling av erfaring. Vekselvirkning. Kunne motor, på verksted, til sjøs. | | 00:37:00 | Økonomi. Land som ikke konkurrerer, produserer. Råvareleverandører. Ferdig produkt avgjør. Konkurransedyktig, kontinuerlig produksjonsprosess. Henge med. Norge produserte lokomotiv, utkonkurrert av Tyskland. Falt ut av markedet. USA, 1970-tallet, kapitalistene devaluerte ikke dollaren, billig arbeidskraft i Asia. Forsvinner. Kina, Sør-Korea, Japan fikk produksjonen, forbedrer. USA produserer ikke engang mobiltelefon. | | 00:38:35 | Norge vært flinke. Roboter. Stipend, Bergen kommune. Skipsbygging, Finland. Värtsilä. Fabrikk, sveisemaskin. Kemppi. Sveiseautomat, fremtiden. Arbeiderne som må programmere dem, ta seg av prosessen. Holde produksjonskunnskapen. Felles. | | 00:40:00 | Robot, forutsetter demokratisk system. Ikke bare nytte for elite. Ikke mot roboter, men anvendelsen. Overskudd, resultat av arbeid. Robotene lærer etter mengde. Kina kommer til å ligge fremme. | | 00:43:30 | Teknologi-optimist. Litt konservativ, lang tid før fikk fargefjernsyn. Gamle fungerte, ville ikke hive. Anvendelsen farlig, ikke teknologien. Alltid forbedre. | | 00:45:45 | BMV. Konjuktur. Skipsindustri gikk ned. Finans, 1980-tallet, jappene kom. Skattesystem etter krigen. Skattemessig. Bygge opp bedrifter lønte seg. Liten aksjekapital. Kjøpte, la ned. Spekulasjon, eiendom. Mjellem & Karlsen. Uppstrøm og Seim, møte, forpliktet. Tillitsvalgte. Helge Stokke, eid i 15 år. Eiendomsinvestering. Skipsverft, industri, ingen erfaring. Eiendom. Klubbstyre. Investor. Pengene lånt, 35%, ingen avkastning. Driftselskap over ende. | | 00:50:10 | Oljevirksomhet i stedenfor. Asia bygger bedre båter. Konkurranse, lavere lønninger. Kina, 300 millioner ut av fattigdom, robotisering, effektivisering. "Volvo går så det suser". Mer langsiktig. | | 00:53:30 | Delegasjon i Kina, 14 dager. NKP. Innsikt. 1987. Krigen, samarbeidet, fienden Chiang Kai Shek, mot Japan. Kina, Sovjet. Ikke sans for kulturrevolusjonen. Mao. Kina største økonomi, 1500-tallet. Igjen 200 år etter. Tenkemåte. Demning, "Gudefloden". Ingeniør jobbet der hele livet. | | 00:56:20 | Sosialismen, ny teori i den store sammenhengen. Marx. Liten tid til utvikling. Prinsippet, felles eie, aldri forsvinne. Ikke overlate problemene, miljø, til kapitalistene. Kapitalistisk system, planøkonomisk fundert. | | 00:58:20 | Store forskjeller, løsning, kan bli voldelig konflikt. Motsetninger. Chile. Markedsliberalisme. Høygafler. Effektiv balanse, felleskapet eier produksjonen. Elite skummer fløten. | | 00:59:35 | Ikke lenger skipsbygging i Bergen. Reparasjon. Internasjonalt skipsregister. Mindre sjøfart enn før. Var hovednæring. Skipsmeglere. Olje. Motorfabrikk, Håviknes. Mindre industri, mer avansert. Oljeplattform, teknologi. Entydig, ikke ferdigvareproduksjon. Sko. Klær. Kompetanse forsvinner. | | 01:03:10 | "Et lands første moralske oppgave er å brødfø seg selv", egen mat. Selvforsyning, mindre transport. Roboter. Økonomi. Ikke fjerne, men redusere internasjonal handel. Systemløsninger. | | 01:07:40 | Kunnskapsnivå. Får ikke fysisk tilknyttning til produksjonen i dag. Landbruk, fiskere. Var der, fikk det inn. "Melken kommer ikke fra butikken". Alt er laget, produsert av noen. Ikke magisk, alle deltar. Sydende gryte. | | 01:10:03 | Slutt. |
|
lagt inn 27. okt. 2019, 14:45 av Bjørn Enes
[
oppdatert 30. okt. 2019, 01:48
]
lagt inn 27. okt. 2019, 14:42 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. okt. 2019, 14:42
]
| 00:00 |
Født i Sandviken i 1938. Far hadde vore sjømann. Dro til sjøs etter realskulen, 17 år gml |
| 00:01 |
Mange reiste ut då dei var 15 - med eller utan mors underskrift |
| 01:40 |
Fyrste båt var MS Taranger, Westfal-Larsen, som hjelpegutt. Stelte for mannskap og underoffiserar |
| 02:45 |
Fekk seinare overføing til dekk - men gjekk ned i hyre |
| 03:10 |
Me var eit mannskap på over 30 mann. Båten var førkrigsbygd, tysk |
| 03:40 |
Gjekk i Interocean Line, frå Bergen til Vancouver - ein tur tok tre månader |
| 03:50 |
Gjekk ombord i Dagenham i London. Lasta bilar. Derifrå direkte til Panama. |
| 04:20 |
Reiste med MS Meteor til England. Mye rulling - blei sjøsjuk. Tog NewCastle- London. Blei møtt der. |
| 05:05 |
Dagenham var ein del av hamneområdet i Themsen, nedanfor slusene |
| 06:20 |
Blei ikkje sjøsjuk seinare. |
| 06:35 |
Forskjellige aldrar på mannskapet. Krigsseglarar kom og gjekk - ofte folk som aldri var i Noreg |
|
Flotte foolk - mnen dei var komne litt skeivt ut |
| 08:00 |
Fyrste tur var flott- me såg flygefisk. Panama var fantastisk - bunkra i Cristóbal, var i land |
| 09:00 |
Lokale folk tok trossene i kanalen |
| 09:35 |
Vestkysten - Long Beach, San Fransisco, Oakland - kunne ligge to tre dagar kvar hamn |
| 10:10 |
Lasta ballar med mekanisk masse i Oakland |
| 10:40 |
McCarthytida - immigration spurte om me var kommunistar. Beskjed om å seie nei til alt |
|
Lege kontrollerte at me ikkje var sjuke |
| 11:35 |
Velferd og kyrkje stelte i stand mykje i land |
| 12:05 |
Tre messer: Offiserar, underoffiserar og mannskapsmesse. Vår var felles for maskin og dekk |
| 12:40 |
Båtsmann, tømmermann og maskinassistent satt i underoffisermessa. Dei var ordensfolk. |
| 13:30 |
Eg hadde ni månaders kontrakt |
| 13:45 |
Steig i gradene til jungmann og lettmatros før eg gjekk i land. |
| 14:25 |
Spleising, vasking. smøring - me tok ned mesteparten av riggen når me gjekk til havs. |
| 15:10 |
Ein heil dags arbeid å ta dei ned og rigga dei opp att. Rutina hang att frå gamle dagar. |
| 15:58 |
Kontakten med offiserane var god. Dei var med på fotballkampar. På brua lærte dei oss opp |
|
Eg lærte å ta solhøgda |
| 16:40 |
Forklarar korleis ein tar solhøgda og reknar posisjon. |
| 18:30 |
Me hadde tabellar til hjelp i utrekninga. Me målte om dagen, og rekna ut om natta. |
| 19:15 |
Så lenge du såg sola, var det ikkje så vanskeleg å måla. Klokkeslettet var viktig |
| 20:09 |
No er det ei heilt anna verd. |
| 20:20 |
Me hadde radiopeiling, Decca og Loran. I skumsringa og demringa kunne me ta stjernene på same måten |
|
|
| 31:30 |
Solhøgda var veldig viktig. Framleis tar navigatørane solhøgda av og til. |
| 22:10 |
Me hadde radar. Men det var styrmannen sin. Gamle kapteiner likte ikkje at me brukte han for mykje. |
|
Det var mykje reparasjonar - lamper og komponentar. Starta berre når nødvendig. |
| 23:40 |
Sto ombord i Taranger i to år. Ville bli tømmermann etterpå - men var eg for gamal til å få lærekontrakt. |
| 23:30 |
Ut att etter eit halvt år. Tankbåten Pollux, Bergenske Dampskipsselskap. 9 månaders kontrakt |
| 25:30 |
Tredje båt var cruisebåten MS Meteor - den same som eg reiste med til England . Matros. |
|
Fyrst Middelhavet - så Skottland og norskekysten - og til Svalbard |
| 26:40 |
Meteor var ikkje så stor - tok 250 passasjerar. Kvitmalt. |
| 27:56 |
Tendring - tok passasjerande i land med småbåtar. Me hadde to stykk ombord, ein dory med stålkjøl |
| 28:00 |
Den anbdre tenderbåten var ein livbåt. |
| 28:30 |
Alle passasjerane hadde felles spisesal. Mannskapet hadde mannskapsmessa (dekk og maskin) |
|
Betjeningsmesse (hotellbetjening) og offisersmesse og salong til passasjerane |
| 29:35 |
MS Meteor hadde ligge i opplag i Laksevåg om vinteren, der gamle DY Meteor brukte å ligge. |
|
Tyskerane brukte cruisebåtane til losji. "Stella Polaris" blei brukt som gledeshus. Seinare bytta mot Pollux |
| 31:40 |
Tankbåten var 15.000 ton. Det var stort for Bergenske. Men for losane i Karibia var det ein liten. |
| 32:25 |
Var på dekk på Meteor fram til styrmannskolen. Pussa mykje teak. Alltid unioform |
| 33:05 |
Flaggheising og -senking måttre mannskapet alltid vera med på . |
| 33:20 |
Dekksfolka hadde ikkje omgang med passasjerane. Offiserane blei ofte invitert - "ladies night"" |
| 34:00 |
Meir hierarki? |
|
Meir folk - større besetning. Meir formelt enn på lastebåt. |
| 35:00 |
Gangveivakt må vera pent kledd. Spersielle folk trives på cruisebåt. Meir interessante hamner |
| 36:15 |
Fekk høve til å koma i land på frivakt. Faste avgangstider. Flaggheising og senking - det var style |
| 37:20 |
Var eit halvår - så blei eg overtalt til å begynna på Styrmannskulen. |
|
Dette året ble styrmannskulen toårig. Det var viktig å utdanna mange 2.styrrmenn. Ferdig mai 1960 |
| 38:08 |
Reiste eit år - så tok eg andre år og skipperskulen i eitt. På Nordnes. Skikkeleg skule den gong. |
| 40:18 |
Eg hadde realskulen, og kunne begynne ein månad etter dei andre. Det var interessant |
|
Nokre av lærarane blei veldig godt kjende. Ein tok oss med på taket om natta for å læra stjernebilete |
| 42:08 |
Lite studentaktivitet utanom skuletida. Dei fleste hadde familie eller kjærast |
| 42:40 |
Eg møtte min kone på Meteor. Vi seilte eit år saman etter styrmannskulen. Vest-Afrika. |
| 43:20 |
De siste åra har ho også vore med som passasjer. |
| 43:50 |
Scandinavian Vest-Africa Line, Bergenske etter strymannskulen |
| 44:40 |
Skifta til Crystal Cruises siste år. japansk eigd, amerikansk drive. |
| 45:10 |
Royal Viking flagga ut. Nå har Fred Olsen to av båtane, eit tysk rederi har ein og Holland American Line har ein |
|
Royal Viking heldt på i tjue år. Eg var med i tolv av dei. |
| 46:20 |
Vest-Afrikalinja. Ned med stykkgods. Opp att med kaffe, sisal og kopar frå Katanga. |
|
Kongo - det var FNtroppar der nede i 1960. Me gjekk opp elva til Matadi |
| 47:30 |
Me var i Angola og i Fransk Kongo, Point Noir, og henta svære teak logs. Stort sett i rommet. |
|
Kvar stokk vog fem-seks tonn. |
| 48:20 |
Dei lokale lossarane var flinke. Når me lossa måtte me nokre gonger hiva dei svæøre teakstokkane på sjøen. |
| 49:35 |
Ellers kaffi og sisal i store buntar. Kopar frå Katanga. Dei ville lausriva seg - derfor blei det krig. |
| |
Ferdig raffinert kopar kom med jarnbane frå Katanga til Angola. Fine havner i Angola. |
| 50:50 |
Me høyrde snakk om opprør kvar dag. Dei kvite formennene gjekk med revolver. |
|
| 51:30 |
Portugisarane var stygge med dei innfødde. Eg forstår at dei gjorde opprør. |
| 52:05 |
Ein tur fylte vi 900 tonn tørrfisk som naudhjelp til Kongo. Hjelpeprogram. Lossa |
| 52:45 |
Dei var vande med tørrfisk. Historia om taktekkiing har eg høyrt men aldri sett |
| 53:15 |
Då dei blei frie, kom alle i kvite skjorter som dei hadde stole i bujtikkane. |
| 53:40 |
Pallane kom i sekstiåra. I 1963 var eg på Delfinus. Den var bygd for å kunne ta pallar. |
|
Hamburgruta. Kvar tur måtte me bestemma om me skulle ha pallar eller stua av.. Utan pallar fekk me plass til meir last. |
| 54:55 |
Bergenske lagde sine eigne pallar. Før måtte me låna pallar i Hamburg. |
| 55:45 |
Ein styrmann fekk tilnamnet Pallesen - han ivra for pallar på kystbåtane. |
|
Bergenske satsa poå pallar på grunn av han. Men bygde ikkje pallebåtar - der var dei for seine. |
| 56:40 |
Bergenske fornya seg ikkje nok. Dei bygde mange båtar rett etter krigen - alle blei gamle på same tid. |
| 57:25 |
Dei skulle begynt å fornya seg tidlegare. |
| 57:50 |
Ei stund fekk de selt dei gamle båtane til Austen. Dei bygde MS Astrea sist på 1970-talet |
|
Palleheis og rampe akterut og kran for containarar på dekk. I 1979. Bygd i Fosen, saman med Nordenfjeldske |
| 59:00 |
Eg var med å ta han ut. Det var oppsving ein periode. Så ville rederiet ha meg på cruise att. |
| 59:30 |
Det gikk nedover med Bergenske. Men cruisefarten heldt seg bra. |
| 01:00:30 |
Fyrste tur var eg staff captain - Royal Viking Sea. Panama, austkysten og rundt Sør-Amerika |
| 01:01:44 |
Deretter Roayl Viking Star som kaptein i -81, Middelhavet og norskekysten. |
| . |
Royal Viking Star var den fyrste som blei forlenga med 29 meter. Det gjorde dei seinare med alle |
| 01:03:15 |
Staff captain har vedlikehaldet og mannskapssaker - det blir alltid noe når det er 400 mannskap |
| 01:04:00 |
Av og til måtte avskjedige. Dette med narkotika var på sitt høgaste på den tida. |
| 01:04:55 |
Fyrst var det norsk mannskap og europeisk besetning i |
| 01:05.25 |
Flagga ut i 86. Det blei filippinske mannskap på dekk og maskin. Nokre offiserar blei ståande. |
| 01:06:07 |
Dekk og maskin gjekk ned i hyre. Offiserane blei lønna omlag som før - men utan sjømannspensjon. |
| 01:07:25 |
Mange reiste heim. Nokre kom ombord att - dei fekk avmønstring, og så kom dei ombord att... |
| 01:08:10 |
Det gjekk veldig greit med fillipinsk mannskap.- dei var alle tiders. God utdanning. Mange var styrmenn |
|
Dei var betre enn dei norske ved gangveien |
| 01:08:50 |
Også i dei andre besentingane blei det fleire fillipinarar etter kvart. |
| 01:10:20 |
"Repeaterar var nøgde når dei fann kelneren og stewardessa - dei var dei same, for dei går på prosentar ") |
| 11:40 |
Offiseriane hadde ofte betalt mykje inn til pensjon. Dei fekk lite igjen. Eg hadde full opptening |
| 12:45 |
Narkotikaproblemet var i en periode - alle skulle forsøke. |
| 13:15 |
Ein kelner gjekk i land i Peru og sa ja til å transportera kokain til Fort Lauderdale. |
|
Han blei tatt i gaten. Me trudde det var planta. Vi leverte tepper til han i fengselet. Satt i eit par år - |
|
Og blei gift med advokaten sin. Han blei visst ein halden mann. Han var greker |
| 15:30 |
Kapp Horn - der hadde me alltid fint vær. Gjekk innaskjærs Kapp Horn - der hadde me alltid fint vær. |
| 16:40 |
Det var militær signalstasjon der. Berre mannskap gjekk i land. |
| 17:30 |
Me var også på Pitcain Island. Doktoren skulle i land for nokon var sjuk. Eg var med i land. |
| . |
Kjøpte ei huve med Bounty på. Men det var veldig vanskeleg å gå i land. Det var veldig rød jord. |
| 19:45 |
Me var og såg gravplassen og skulestova. Og Bibelen frå Bounty |
| 20:25 |
Me var også på Påskeøya - tendring inn til land. |
| 21:10 |
Machu Picchu fekk eg også sett. |
| 21:30 |
Repeaterane er slike som kjem omatt og omatt. Dei blir alltid invitert i "Skald-party" på Royal Viking. |
|
Dei fekk litt akkevitt. Repeaterane er viktig gruppe. Dei fleste er amerikanarar, nokre tyske og engelske |
|
Berre 4 % av amerikanarane visste om cruise. Repetarane var viktige for å auke kjennskapen til crfuise |
| 24:25 |
I starten gjekk Royal Viking nesten tom på verdenscruise. Så ble det meir og meir. |
| 25:30 |
Juleruise frå Fort Lauderdale til San Fransico - |
|
Innom Curacao, Cartagena Colombia, Panama City, Caldera, Acupulco |
| 26:50 |
Inn og ut av San Pedro spiller sjømannskirka Ja vi elsker |
| 27:40 |
i San Fransico var der både sjømannskyrkje og eit eige hotell for norske sjøfolk. |
| 28:45 |
Crystal Cruises. Begynte med byggetilsyn på Crystal Symphony i Finnland. Ferdig 1995. sto til 2000. |
| 30:00 |
Norske offiserar på dekk og maskin, fillipinsk mannskap og europeisk hotellbesenting. |
|
Eigd av japansk rederi. For forsikringa sin del hadde me to japanske kapteinar ombord. |
| 31:20 |
Den japanske kapteinen hadde ansvar for den sida av båten som ikkje låg til kai... |
| 32:05 |
Vi meinte dei skulle ha ansvar for noko. Når me kom til Japan var dei viktige. |
| 33:10 |
Eigd japansk - drifta amerikansk. Dei som dreiv han var gamle kjende frå Royal Viking. |
| 34:10 |
D-dagen var eg med Harmony til Normandie. |
|
Også battlefield cruise i Stillehavet. Okinawa - veteranar heldt foredrag ombord. |
| 35:30 |
Cruisefart veks veldig. Viking Sky ligg her i dag for å bytte folk - heile vinteren. |
| 36:10 |
For ti år sidan foreslo eg Hardanger i mai for å sjå bløming. Nei - for tidleg på året, sa rederiet. |
| 1:37:20 |
Torstein Hagen frå gamle Bergenske har bygd opp eit veldig imponerande rederi. Nå har dei norsk flagg. |
| 38:10 |
Viking Venus kjem snart. Kapteinen som tar ut dei nye kjenner eg. |
| 38:50 |
Dei gamle som brukar tungolje må ut av trafiukk. |
| 01:40:10 |
Det er tidsspørsmål før dei må kutte ut for å koma inn. |
| 40:50 |
El-anlegg: Utbygginga går ikkje fort nok. Og båtane må byggast om slik at dei kan ta mot straum. |
| 42:00 |
På Delfinus hadde me ein hjelpemaskin som heitte Bolinda berre for å laga lys - me tenkte ikkje på forureining |
|
Framtida er å kutte forureining. Straum under land |
| 44:16 |
Bergens framtrid som cruiseby? |
| 44:45 |
Viking er jo fylt opp i USA. Tyskarane vil kanskje ut på havet, ikkje berre elvecruise. |
| 46:28 |
Kanhende fleire er interesserte i å gå til Fløyen eller Blåmanen. Det er mykje ein kan gjera... |
|
Lysøen er og eit populært turistmål. Fjordturar er og ein god idé. |
| 49:35 |
Japanarane trur visst at dei får fornuftige born viss dei er laga under nordlyset. |
| 50:10 |
Det var ein stor overgang å skifta frå lastebåt til cruise. Måtte halda talar - vanskeleg før det blei vane |
| 51:30 |
Amerikanarane har ein voldsom respekt for offiserar. |
| 52:20 |
Ein tur på Royal Viking Queen - der måtte kapteinen tale på tysk. Då var det bra å ha realskulen. |
|
SLUTT |
|
lagt inn 15. okt. 2019, 04:05 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. okt. 2019, 14:13
]
| | Logg del 1 - opptak 22/1 2017: |
| 00:00:00:00 |
Fra Bergen. |
| 00:00:15:00 |
På Rothaugen skole var det panoramautsikt mot havna. |
| 00:00:25:00 |
Kort vei til kaiene. |
| 00:00:40:00 |
Luktene fra lasten til skipene til Sydamerika-linjen: appelsiner, epler, klippfisk m.v. |
| 00:00:55:00 |
Et eldorado for oss guttene. |
| 00:01:05:00 |
Hytte i ved Vatlestraumen - hovedleia fra og til Bergen. |
| 00:01:30:00 |
Bor i Tartargaten |
| 00:02:10:00 |
Battaljen ved Alvøen 16.mai 1808, har alltid inspirert meg. |
| 00:02:25:00 |
8 år gammel reiste jeg med M/S «Nordstjernen» tur-retur Bodø. |
| 00:02:50:00 |
Fikk jobbe på terminalen på Skoltegrunnskaien da jeg var 14-15 år. |
| 00:03:05:00 |
Bar baggasje fra Englandsbåten da den ankom |
| 00:03:30:00 |
Timannslugarer på 3. klasse. |
| 00:03:35:00 |
Heis til 1.klasse. |
| 00:04:05:00 |
I huset vårt bodde også leieboere som enten seilte til sjøs, eller tidligere hadde seilt til sjøs |
| 00:04:20:00 |
Far jobbet i Det Bergenske Dampskipsselskap |
| 00:04:30:00 |
Måtte spørre om du ville vite mer. |
| 00:04:50:00 |
Fikk hyre på M/S «Astrea» etter avsluttet 9. klasse |
| 00:05:05:00 |
Bygget ved Crichton-Vulcan AB i Åbo i 1941. |
| 00:05:25:00 |
Solgt i 1944 til Rederi AB Svea i Stockholm. |
| 00:05:35:00 |
Regjeringen i London ble meddelt at skipet var lagt ut for salg |
| 00:05:55:00 |
Også Bergenske hadde mistet mange skip under krigen |
| 00:06:05.00 |
Bergenske gikk i 1944 til innkjøp av M/S «Astrea» |
| 00:06:40:00 |
Skiet ble ombygget ved Finnboda Varf før ferdigstillt overtagelse i 1945 |
| 00:07:05:00 |
Jeg gikk om bord juli 1962. |
| 00:07:15:00 |
Rotterdam. 13 måneder om bord. |
| 00:07:35:00 |
Mange erfarne sjøfolk. |
| 00:07:50:00 |
Fast kaiplass i Ijsselhaven, Burger & Zoon, Rotterdam. |
| 00:08:10:00 |
Lange lektere langs skutesiden som lastet og losset. |
| 00:08:30:00 |
Hele familier jobbet og bodde om bord. |
| 00:08:55:00 |
Losbåt. |
| 00:09:40:00 |
Mannskapet hadde faste «stamplasser» i land. |
| 00:10:05:00 |
Beskrivelse av skipet. |
| 00:10:55:00 |
Vi lastet i Haugesund og Stavanger. Hovedsaklig hermetikk. |
| 00:11:05:00 |
Det lå nesten alltid igjen tomme hermetikkbokser i lasterommet etter avsluttet lossing |
| 00:11:25:00 |
Kronos. En av taubåtene til Bergenske. |
| 00:11:40:00 |
Kom ca. en time før avgang og fortøyde langs skutesiden, klar til å trekke oss ut med akterenden - fra Dokkeskjærskaien |
| 00:12:00:00 |
Bygget ved American Shipbuilding Co, Buffalo N.Y i 1943 for US Army. Innkjøpt av BDS fra Århus i 1949 |
| 00:12:25:00 |
April 1963. Kollisjon i elven Maas -innseilingen til Rotterdam. |
| 00:12:45:00 |
Skjedde i ti-tiden på formiddagen. |
| 00:13:05:00 |
Disig. |
| 00:13:20:00 |
Jeg sov på lugaren, på styrbord side. |
| 00:13:35:00 |
Tysk fartøy M/S «Homberg». |
| 00:13:50:00 |
Baugparti på babord skuteside ble revet opp langs lugarinnredning og messe for dekksmannskap |
| 00:14:05:00 |
Dekksmannskapet hadde akkurat gått opp igjen på dekk etter avsluttet 10-kaffepause |
| 00:14:30:00 |
Skipperen kom løpende og spurte hvor mange som var drept. |
| 00:14:45:00 |
Ingen omkom eller skadet |
| 00:15:05:00 |
Astrea var bygget med isforsterket baug og skrog. |
| 00:15:45:00 |
En ukes avbrekk. |
| 00:16:20:00 |
Mannskapet hadde fast møteplass i Rotterdam - «Sailors bar» |
| 00:16:35:00 |
Ble drevet av et hyggeligt ektepar. |
| 00:16:50:00 |
Pålitelig sted med god maritim atmosfære og jukeboksmusikk |
| 00:17:20:00 |
Det var på «Astrea» jeg lærte mye grunnleggende av sjømannsarbeid på dekk basert på mer tradisjonell praksis |
| 00:17:35:00 |
Et fartøy bygget med utforming og utstyr etter noe tilårskomne, og arbeidskrevende, men likevel gode metoder |
| 00:17:55:00 |
Luketelt. |
| 00:18:40:00 |
Mer effektive og rasjonell i bruk ved innenskjærs seilas, alternativt til presenning på treluker |
| 00:19:10:00 |
Måtte alltid vurdere farvannet. |
| 00:19:30:00 |
Vi måtte droppe ankeret én gang – under sterk nordavinds kuling på Stavanger red |
| 00:19:50:00 |
Rør til ankerkjetting gikk på skrå gjennom del av min overkøy |
| 00:20:05:00 |
1963 januar opprykk til jungmann. |
| 00:20:25:00 |
Første dagen om bord. |
| 00:20:35:00 |
Far var med. |
| 00:21:00:00 |
Ble introdusert for båtsmannen. |
| 00:21:25:00 |
Viktig og streng regel om alltid og holde begge hender i leideren ved entring i lasterom |
| 00:21:40:00 |
Gikk rundt og ble kjent med folk. |
| 00:21:50:00 |
Fikk utdelt mørkeblå Devold-genser med BDS og stjerne brodert i rødt, samt matroslue med bånd påtrykt M/S Astrea i gullfarge |
| 00:22:15:00 |
4-8-vakten om natten. Brannrunde -bar med ur hvor det på fastsatte posisjoner hang nøkkel brukt for kontroll av registering |
| 00:22:50:00 |
Veldig mye seilduk. |
| 00:23:10:00 |
Noen livbåtmønstringer, og låring av båt, men husker ikke gjennomføring av livbåtøvelser på sjø |
| 00:23:25:00 |
Trepøser med vann på styrehustak for brannberedskap |
| 00:23:40:00 |
Mye vasking særlig av utvendige malingsflater, bommer m.v |
| 00:23:55:00 |
Bergenske hadde rimelige priser |
| 00:24:15:00 |
M/S «Astrea» gikk opprinnelig i Englandsruten. |
| 00:24:25:00 |
I Rotterdam-ruten fra 1953 |
| 00:24:35:00 |
Jeg var ute i 13 måneder. |
| 00:24:45:00 |
Hadde spart en del penger som også skulle finasiere videre skolegang |
| 00:25:00:00 |
Fullførte 1-års realskoleeksamen ved Danielsen skole – ettermiddagsundervisning |
| 00:25:10:00 |
Reiste ut som jungmann med M/T «Nova» til Det Bergenske Dampskipsselskap |
| 00:25:15:00 |
Skipet var nybygg fra Eriksbergs Mekaniska Verkstads AB. |
| 00:25:25:00 |
Hadde skorsteinsmerket til Erling Dekke Næss. |
| 00:25:50:00 |
Mannskapet tok tog fra Bergen til Gøteborg. |
| 00:26:10:00 |
Ble fraktet med båt til M/T «Nova» som lå i ettermidassolen og duvet på reden hvor vi gikk ombord for første gang |
| 00:26:25:00 |
Samme høyst respekterte overstyrmann, forøvrig krigsseiler, som også var ombord på «Astrea», da jeg seilte der. |
| 00:26:35:00 |
Jomfrutur til Persiske gulf. (OBS: «Panamakanalen» skal sjølvsagt vera Suezkanalen) |
| 00:26:50:00 |
Skipet kom ny rett fra verftet. |
| 00:27:05:00 |
Få barnesykdommer. |
| 00:27:30:00 |
Stor kafeteria og badebasseng på dekk |
| 00:28:00:00 |
Fortøyningsmannskap kom om bord i Port Said og var med gjennom Suezkanalen. |
| 00:28:20:00 |
Det kom også kjøpmenn om bord. |
| 00:28:30:00 |
Moses drev butikk på Poopdekket |
| 00:28:55:00 |
Skredder. Viste frem anbefalingsbrev fra tidligere salg på norske skip undertegnet av skipper på rederiets brevark. |
| 00:29:15:00 |
Jeg bestilte en hvit dress etter måltagning, for levering neste tur gjennom kanalen |
| 00:29:35:00 |
Suezkanalen var 171 km lang. |
| 00:29:50:00 |
I kanalen inngikk også 2 sjøer. |
| 00:30:10:00 |
Inne ved Nildeltaet. |
| 00:30:25:00 |
Svært enkle «ferger», utformet som mindre flatt flak, med befordring av bil, krøtter og endel mennesker ble jevnlig dradd frem og tilbake ved kryssing over kanalen |
| 00:31:10:00 |
Vi seilte inn i gulfen. |
| 00:31:20:00 |
Saudi-Arabia var et lukket samfunn. |
| 00:32:00:00 |
Gikk til Japan, Sør-Afrika, Wales, Tyskland. |
| 00:32:20:00 |
«Nova» hadde 26 lastetanker. |
| 00:32:35:00 |
Etter datiden betegnet som et stort fartøy på 43.900 d.w.t – Bergenskes «supertanker» |
| 00:32:55:00 |
Totalforbud for bruk av alkohol om bord. |
| 00:33:05:00 |
En matros drakk etterbarberingsvann. |
| 00:34:00:00 |
Manuell lodding av oljelastnivå ved sluttlasting. |
| 00:34:30:00 |
Mye arbeid med å strekke slanger og rengjøre tankene. |
| 00:35:20:00 |
Videre til Bandar Mashur i Iran. |
| 00:36:05:00 |
Vi spilte fotballkamp mot et Iransk lag |
| 00:36:30:00 |
Seilte til Durban i Sør-Afrika. Fikk tildelt Ekvator-sertifikat etter passering av Ekvator 7.oktober 1964 på lengdegrad 49` 25`` øst. |
| 00:37:20:00 |
Japan. Kjøpte en stor Geisha-dukke i glassmonter |
| 00:38:40:00 |
Flyvefisk fløy på bølgetoppene og ofte innover dekk, hvor også noen landet |
| 00:39:20:00 |
Nordover igjen for gjennomfart i Suez-kanalen. Avventet avgangstid på oppankret på reden i Suez. |
| 00:39:40:00 |
Holdt nøye vakthold. |
| 00:40:00:00 |
Oppdaget en mindre seildjunke langs skutesiden med personer som begynte å klatre opp ankerkjettingen i forsøk på entring over dekk |
| 00:40:25:00 |
Overstyrmannen beordret steam på spyleslangene som var klargjort og spylte på de uønskede som veldig fort gjorde retrett og kom seg unna |
| 00:41:30:00 |
Var i en periode på M/S «Meteor» til BDS, i cruisefart på Norskekysten med fjordene og Svalbard |
| 00:41:40:00 |
Bygget ved Aalborg Værft A/S i 1955. |
| 00:41:45:00 |
Verftet hadde forøvrig også noe tidligere på 1950-tallet bygget 2 hurtigruteskip for BDS |
| 00:42:00:00 |
«Meteor» gikk med turister langs Norskekysten opp til Nordkapp |
| 00:42:10:00 |
En tur inkluderet også Spitsbergen og Ny Ålesund. |
| 00:42:30:00 |
Mange amerikanere og briter. |
| 00:42:55:00 |
Mye vasking på dekk |
| 00:43:05:00 |
Måtte vaske salt vekk fra teakrekkene på passasjerdekk |
| 00:43:25:00 |
Det var konditor om bord – tidsvis kom det også kremboller m.v i mannskapsmesen |
| 00:43:50:00 |
Foreløpig avslutning i Bergenske. |
| 00:44:00:00 |
Seilte videre også på endel andre fartøy – tilsist som matros |
| 00:44:20:00 |
Styrmannsskolen i Bergen 1966-1967. |
| 00:44:40:00 |
Faget instrumentlære med navigasjonsinstrumenter hadde jeg stor interesse for |
| 00:45:15:00 |
Ved eksamen i instrumentlære ble jeg, noe overasket, eksaminert i oppbygging og bruk av loddemaskin – etter datiden, en sjelden og avlegs innretning |
| 00:45:25:00 |
Hadde kun observert denne loddemaskinen en gang – godt tildekket av presenning på «Astrea»`s aktre båtdekk |
| 00:45:45:00 |
Loddemaskin var aldrig i bruk. |
| 00:46:05:00 |
Sekstanten. |
| 00:47:00:00 |
To krysspeilinger. |
| 00:47:20:00 |
Solhøyden og kronometeret. |
| 00:48:10:00 |
Måling av solhøyde eller andre himmellegemer avhengig av tilstrekkelig sikt for observasjon |
| 00:48:50:00 |
Decca-instrumentet. |
| 00:49:40:00 |
Kom på slutten av 1950-tallet. |
| 00:50:50:00 |
Sekstanten var i praksis lite brukt untatt endel ved kryssing av lengre havstrekninger og for å opprettholde behov for egen kunnskap |
| 00:51:10:00 |
Tok mye «Beffen» til og fra Sjømannsskolen på Nordnes |
| 00:51:30:00 |
Full fart rett på land - ruter knuste , og passasjerer, oppreist klar til å gå på land, ramlet overende |
| 00:52:15:00 |
Vikar som førte «Beffen» ved hendelsen |
| 00:52:45:00 |
Fikk utsettelse fra militærtjeneste fordi jeg kunne fremvise Sjøfartsbevis for hyre til sjøs |
| 00:53:05:00 |
Seilte en periode med M/S «Fro» fra Aug. Kjerland og M/S «Hanseat» fra Strandheim & Stensaker |
| 00:53:35:00 |
Begge var tilnærmet identiske bulkskip bygget ved Neptun-verftet i Rostock. |
| 00:53:45:00 |
Med M/S «Fro» flere turer til Arkangels hvor vi lastet trelast til Kontinentet |
| 00:54:15:00 |
Damer som kjørte de store truckene på kaien |
| 00:54:30:00 |
Vakttårnet ytterst på moloen ved havneutløpet avspillte alltid ethvert skips nasjonalsang over høytaler dra skipet dro |
| 00:54:50:00 |
«Ja vi elsker» ble spillt med hakk i platen. Dette gjentok seg da det samme skjedde igjen ved avgang påfølgende tur. |
| 00:55:30:00 |
Sovjetiske marinefartøy iaktok oss i god avstand langs hele ruten innenfor deres territorialfarvann |
| 00:55:40:00 |
Dette var rundt 1967. |
| 00:56:00:00 |
En del kontroller. |
| 00:56:30:00 |
«Hanseat» gikk mye til norske havner med last til Østersjøen, spesiellt Polen og Øst-Tyskland. |
| 00:56:50:00 |
Hvis du var, eller hadde fått hyre til sjøs, var det enkelt å få utsettelse fra militæret. |
| 00:58:00:00 |
Madla. Sjøforsvarets rekruttskole. |
| 00:58:30:00 |
Skulle lære å ta ladegrep. |
| 00:58:55:00 |
Skarpt skudd. |
| 00:59:25:00 |
Kirkeparade i Stavanger domkirke. |
| 00:59:40:00 |
Haakonsvern. Utdanning og trening ved Sjøforsvarets våpenskolesenter KNM Tordenskjold |
| 00:59:45:00 |
Offisersaspirant på Sjøkrigsskolen. |
| 00:59:50:00 |
Flåteplanen av 1960 – omfattende nybyggingsprogram |
| 01:00:10:00 |
Økt behov for offiserer for operasjon av nye fartøyer i henhold til Flåteplanen av 1960. |
| 01:00:50:00 |
Ble tildelt aktuell fartøystype for videre operativ sjøtjeneste |
| 01:00:55:00 |
Sjøkrigshistorien interesserte meg mye – forelesninger ved orlogskaptein Jon Hegland som var en svært kunnskapsrik og engasjerende sjøkrigsshistoriker |
| 01:01:05:00 |
Jurisdiksjon. Engasjerende og interessante forelesninger ved politiinspektør Rynning-Tønnessen. |
| 01:01:30:00 |
Plikttjeneste fartøy 24. TKB-skvadron. |
| 01:01:55:00 |
Operativ tjeneste hovedsakelig i Nord-Norge |
| 01:02:25:00 |
En lærerik og interessant periode, både faglig og opplevelser på sjø og land |
| 01:02:35:00 |
Langs grensen til Sovjetunionen |
| 01:03:00:00 |
Tildelte hovedoppgaver var navigasjon og våpenkontroll. |
| 01:03:45:00 |
Samøvelser i med danske og tyske fartøyer med landligge i danske og tyske havner |
| 01:04:10:00 |
Noen fartøyer gikk returnerte enkeltvis til hjemmebase etter endt øvelse. |
| 01:04:23:00 |
Fikk melding om forlis. Margit av Moss. |
| 01:05:20:00 |
En person på en flåte ble bragt ombord og tatt inn til Marvika orlogsstasjon |
| 01:06:00:00 |
Fire av besetningen forulykket. |
| 01:06:30:00 |
Øvelse i Korsfjorden. |
| 01:07:55:00 |
Ble nøye iaktatt av sovjetiske marinefartøyer i nær avstand tett utenfor territorialgrense |
| 01:08:05:00 |
Søk i Vestfjorden etter observasjon av mulig ukjent ubåt |
| 01:09:50:00 |
Vi tenkte ikke så mye på den kalde krigen. |
| 01:10:55:00 |
Dokk ved fjellhangar - Olavsvern ved Tromsø. |
| 01:11:30:00 |
Lite aktuelt med militær karriere utover plikttjeneste |
| 01:12:00:00 |
Computerstyrte kanoner. |
| 01:12:35:00 |
Dypvannsbomber på øvelse. |
| 01:13:05:00 |
Dumpelager med bomber. |
| 01:13:35:00 |
Jeg foretrakk, på egenhånd, å navigere på Norskekysten, uten bruk av lostjeneste |
| 01:13:55:00 |
Kom oftest inn i sentrale deler i tradisjonelle havneområder |
| 01:14:05:00 |
M/S «Brunette», M/S «Brunita» og M/S «Blue Moon». |
| 01:15:00:00 |
Mye fart til Polske og Øst-tyske havner. Sistnevnte hadde uhyre vidtløftig og streng kontroll ved av-og påstigning til skipet |
| 01:16:15:00 |
Veldig avslappet i Polen. |
| 01:16:25:00 |
De øst-tyske barene. |
| 01:17:50:00 |
Trang passasje i leden sør for Florø. Periodevis ingen visuell sikt i tette byger |
| 01:19:30:00 |
1971/1972 en skillevei. |
| 01:19:40:00 |
Utflagging var så vidt begynt. |
| 01:20:15:00 |
Jeg tok kontakt med Bergens Mekaniske Verksted – Skipsbyggeriet |
| 01:20:25:00 |
Fikk ansettelse på tegnekontoret. |
| 01:20:50:00 |
Utarbeidet konstruksjonunderlag for profiler og plater til skrogseksjoner |
| 01:21:40:00 |
Høy grad av nøyaktighet var påkrevd ved utarbeidelse av tegninger i skala 1:10 |
| 01:23:45:00 |
Konstruksjonsavdelingen for skipsutrustning |
| 01:23:55:00 |
Dekksutrustning, rigg, båter, flåter og redningsutstyr, innredning, ventilasjon m.v |
| 01:24:15:00 |
Kjemekalietankskip «Jo Lønn». Tankskipet «Sarita» tilhørende Ugland ble ombygget til kranskip |
| 01:24:30:00 |
Ferje «El Arish» bygget for egyprisk rederi sor anvendelse til pilgrimsfart. |
| 01:24:50:00 |
Bygget ferjen «Rostock» til de Øst-tyske statsbaner til rute med jernbanevogner mellom Sverige og Øst-Tyskland. |
| 01:25:15:00 |
Skipet ble bygget med assymetrisk hekk for tilpasning eksisterende fergeleie i Sverige. Skipet ble også utrustet med fengselsfasiliteter |
| 01:26:00:00 |
BMV inngikk kontrakt med Sjøforsvaret for bygging av Nordkapp-klasse kystvaktskip |
| 01:26:35:00 |
Veldig avansert og teknisk velutrustet fartøy. |
| 01:27:20:00 |
Tidligere erfaring fra arbeid og funksjoner på skip var for meg nyttig under gjennomføring av nye oppgaver |
| 01:28:40:00 |
Bygget kjemikalietankskip for J.O.Odfjell. |
| 01:29:20:00 |
Skipet hadde rustfrie lastetanker og eget laste-kontrollrom |
| 01:31:25:00 |
For en ettårsperiode ble jeg engasjert i et spesifikt oppdrag ved BMV-Laksevåg verft. |
| 01:31:50:00 |
Identifiserte og regstrerte oversikt over verftets tilgjengelige anlegg og utstyr disponibelt for verftets skipsvedlikeholds oppdrag |
| 01:32:10:00 |
Mye eldre og tungt utstyr var fortsatt i bruk for enkelte behov |
| 01:32:50:00 |
BMV-S inngikk kontrakt med Statoil for konstruksjon og byggeoppdrag til Gullfaks A |
| 01:33:50:00 |
Modul D-11 med hjelpesystemer for boreanlegget |
| 01:33:30:00 |
Teknisk sikkerhet var en ny enkeltstående disiplin påkrevd for gjennomføring av oppdraget |
| 01:34:10:00 |
Som vesentlig del av teknisk sikkerhet inngikk også fagfeltet passiv brannbeskyttelse |
| | Logg del 2 – Opptak 19/4-2017 | | 00:00:00:00 | Utarbeidelse av underlag for profiler og plater til skrogseksjoner | | 00:00:00:55 | Ferdigtilskjærte profil-og plateemner ble kjørt ut på byggehall og montert | | 00:01:15:00 | Utabeidet tegningsgrunnlag og tilhørende spesifikasjoner | | 00:01:35:00 | Utabeidet arrangement for dekksutstyr, innredning i styrehus, båter, fallrep, m.v | | 00:02:15:00 | Fallrepsarrangement. | | 00:02:20:00 | 1975-1979. | | 00:02:35:00 | Mange varierte oppdrag. | | 00:03:00:00 | Skip med rustfrie tanker og sentralstyrt operasjon av lastetankene. | | 00:04:40:00 | Første gang offshore var til Statfjord A for oppmåling lukeåpninger på boredekk – Brownaker offshore / Mobil | | 00:05:25:00 | Ble utleid 1977-1978 for oppdrag utarbeidelse av plandiagrammer for Statfjord A prosjektet hos Brownaker Offshore/Brown & Root`s i Bergen | | 00:06:20:00 | Mye utenlandsk personell | | 00:06:40:00 | 1983: BMV skulle bygge modul D-11 til Gullfaks A – Statoil | | 00:07:15:00 | Første byggeoppdrag i Bergen tilknyttet offshore-plattform | | 00:07:30:00 | Skipsbyggingsvirksomheten fikk gradvis tiltagende økt konkurranse. | | 00:08:20:00 | Jeg hadde tidligere gjennomført flere kurs innen tekniske påbyggingsfag – herunder konstruksjonstegning m.v. | | 00:08:50:00 | Relevante deler av utdannelse og maritim erfaring ble tillagt betydning for stillingen ved BMV-Skipsbyggeriet | | 00:09:25:00 | Teknisk sikkerhet. Overflatebehandling. | | 00:09:50:00 | Nødvendig å tilegne oss mye detaljkunnskap innen nye tekniske og operasjonelle områder og krav underveis i prosjektet. | | 00:13:10:00 | Etter ferdigstillelse av D11-modulen ble tilnærmet tilsvarende bygget for Gullfaks C prosjektet | | 00:13:35:00 | Design og utabeidelse av teknisk byggetegninger og dokumentasjon ble utført ved Norwegian Rig Consultans i Kristiansand. | | 00:14:05:00 | Sikkerhetsdisiplinen utarbeidet grunnlag for systemer for brannbekjempelse, rømning-og evakuering, passiv brannbeskyttelse, områdeklassifisering, rednings- og sikkerhetsutstyr m.v | | 00:16:05:00 | Jeg ble utleid som konsulent til Aker Engineering i Oslo. | | 00:16:15:00 | Begrenset og smalt kunnskapsmiljø. | | 00:16:30:00 | Nytt prosjekt, Snorre TLP – Saga petroleum | | 00:16:40:00 | Mange britiske medarbeidere i prosjektet | | 00:17:50:00 | Krav og retningslinjer var fastsatt på forhånd. | | 00:18:25:00 | Oljedirektoratet la premisser for lovgivning og forskrifter på norsk sokkel | | 00:19:10:00 | Oljeselskapene måtte ivareta krav og videreformidle deler av ansvar til samarbeidene selskaper og leverandører | | 00:20:30:00 | Nye krav til bemanning. | | 00:20:55:00 | NORSOK. Samling fagrettledninger utarbeidet av petroleumsindustrien | | 00:21:35:00 | Bidrag til effektivisert tidsbruk og reduserte kostnader under bygging og drift på norsk sokkel | | 00:22:50:00 | Oseberg sør prosjektet - Norsk Hydro. Jeg jobbet mye ved Aker Engineering’s prosjektkontor på Tjuvholmen i Oslo. | | 00:25:10:00 | Snorre er en plattform som er forankret med strekkstag til bunnen. | | 00:26:00:00 | Mye gjennomføring av risikoanalyser | | 00:26:15:00 | For kritiske operasjoner var det nødvendig å kunne fremlegge alibi for at gjennomføring var utført i henhold til krav for sikker gjennomføring av aktiviteten | | 00:26:25:00 | Møte med deltagere opptil ca. 20 personer med relevant erfaring fra denne type arbeidsoperasjon, spesialister, representanter fra utstyrsprodusent, regelverk- og sikkerhetskyndige, m.fl. | | 00:27:30:00 | Ulike nivåer på diskusjonene. | | 00:29:25:00 | HAZOP – Hazardous Operational risk analysis | | 00:30:15:00 | Gjennomgå og iverksette kompenserende tiltak for å redusere innledende risikoverdier og dermed oppnå redusert risiko ved gjennomføring av aktiviteten | | 00:30:45:00 | Design Review gjennomføres i design-og konstruksjonsfasen for å kritisk gjennomgang av teknisk og operasjonell løsning innen et område eller system for å tilrettelegge for mest sikker og rasjonell løsning før oppstrat bygging | | 00:31:30:00 | Fordi Design Review gjennomføres før bygging vil møtet i vesentlig grad baseres på utarbeidet teknisk grunnlag, utstyrsinformasjon og erfaringsoverføring fra relevante brukere og krav til sikker og effektiv løsning. | | 00:32:00:00 | Tilsynelatende uvesentlige momenter kan ha betydning for bidrag til økt sikkerhet og mer rasjonell bruksutnyttelse | | 00:32:55:00 | Særegne krav til petroleumsvirksomhet. | | 00:34:30:00 | BMV avsluttet virksomheten i Solheimsviken | | 00:34:55:00 | Semi-submersible offshore-fartøyer ble tidvis underlagt to forskjellige regelverksregimer. I tilfelle der fartøyet eksempelvis var tilkoblet en brønnoperasjon gjaldt deler av pettroleumsregelverket, mens det forøvrig var underlagt det maritime regelverk | | 00:35:50:00 | Kunne i flere tilfeller være utfordrende å forholde seg til ulike regelverk | | 00:36:40:00 | I 1990 ble jeg engasjert i Troll A prosjektet hos Norske Shell | | 00:36:55:00 | Plattform med betongunderstell for produksjon av gass på stort havdyp | | 00:37:05:00 | En annen brannbelastning i form av gass under høyt trykk: Jetbrann. | | 00:38:25:00 | Måtte identifisere og velge et produkt for passiv brannbeskyttelse som innfridde økte krav | | 00:38:45:00 | Som resultat fra tester av alternative produkter ble det besluttet å anvende et amerikansk produkt – dette var nytt for denne anvendelse på norsk offshoresektor | | 00:39:00:00 | Produktet måtte være sertifisert i henhold til spesifiserte krav til brannklasse H | | 00:39:10:00 | Var tilstede ved gjennomføring av flere branntekniske simuleringer ved SINTEF i Trondheim hvor produkter ble testet | | 00:39:55:00 | Produktet var en 2-komponent epoxytype som kunne motstå hyrokarbon-brannbelastninger lagt til grunn i spesifiserte design kriteria | | 00:40:25:00 | Designkriteriene for Troll A gassplatform var 90 års produksjonstid | | 00:40:40:00 | Testing av brannbeskyttelsesmaterialet måtte opprettholde sine branntekniske egenskaper etter en eksplosjon med påfølgende brannbelastning | | 00:41:55:00 | Brannbeskyttelsesmaterialet var avhengig av krav til forhold til stål før påføring, forankring, differensierte tykkelseskrav, og selve påføringsprossesen som foregikk ved sprøyting | | 00:43:45:00 | Var også engasjert i prosjekt med renovering av original påført passiv brannbeskyttelse, av sementbasert type, på Gullfaks A | | 00:44:35:00 | Var engasjert i byggoppfølging av passiv brannbeskyttelse på brønnhodemodul D22 til Sleipner A for Statoil. | | 00:44:50:00 | Dette byggeprosjektet ble utført på verftet Sud Marine i Marseille Provence. Jeg bodde i Sausett-Le-Pins, en fiskerlandsby lengre sør. | | 00:45:25:00 | Godkjendt påføring av brannbeskyttelsesmateriale til prøvestykke stålstruktur påsveist rør og profiler må oppnås med spesifiserte tykkelser og påføringskrav forøvrig | | 00:45:45:00 | Påføringstester ble etter 5 prøver klarert for videre oppstart av dette arbeid på modulens stålstruktur | | 00:46:20:00 | Verftet fikk økonomiske problemer. | | 00:46:30:00 | Som følge av utestående til underleverandører inntraff også endel forstyrrelser i planlagt arbeidsgjennomføring, direktøren på verftet ble ved et tilfelle også forulempet | | 00:46:45:00 | Annen alkoholkultur rådet hvor rosevin ofte inngikk i lunsjen, i motsetning til oss ved Statoil`s Site team, og derav underlagt norske arbeidsbestemmelser | | 00:47:30:00 | Som følge av konflikt var porten til verftet stengt av arbeiderne en morgen vi kom til kontoret | | 00:48:20:00 | Havnebassenget hvor modulen var plassert, var stengt med wire, påmontert eksplosiver, strukket foran innløpet | | 00:48:50:00 | Modulen ble besluttet fraktet til Norge for endelig ferdigstillelse | | 00:49:05:00 | Veldig mye av historisk interesse i Marseille og Provence forøvrig – i frihelger var vi var mye rundt i området | | 00:50:25:00 | Ulike arbeidskulturer. | | 00:51:30:00 | Norsk kunnskap eksportvare. | | 00:52:30:00 | Smalt og svært fokusert fagområde også med innvirkning og samspill med øvrige disipliner | | 00:52:55:00 | Ble i 1992 engasjert i Troll A-prosjektet – Norske Shell | | 00:53:00:00 | HMS rådgiver i prosjektorganisasjon for design av borerigg (Packaged Drilling Rig) | | 00:53:25:00 | Videre ved byggeverft for boreanlegg i Skudeneshavn. | | 00:53:55:00 | Boretårnet ble bygget i Edmonton i Canada hvor jeg utførte kvalitets-og HMS revisjon | | 00:54:10:00 | Under utestasjonering gjennom flere faser og lokasjoner i Troll A prosjektet, var vi ofte innlosjert flere kollegaer på samme sted. | | 00:54:50:00 | Jeg ble i 1995 tilsatt som Sikkerhetsoffiser i Platform ferdigsstillesorganisasjon for inshore og offshore gjennomføringsfaser, først i Vats Ryfylke. | | 00:55:30:00 | Første fase var bygging av toppstruktur montert på betongunderstell i fjorden – Vats i Ryfylke | | 00:56:15:00 | Under storm punkterte pontong på en lekter som utgjorde del av adkomstarrangement med heis til plattformdekket | | 00:56:40:00 | Medførte mye og umiddelbar rapportering, dokumentasjon og oppfølging i tråd med etablerte krav ved uønskede hendelser av særskillt risiko | | 00:57:10:00 | Ved avsluttet planlagt arbeid i Vats ble plattformen hevet ved utpumping av ballast i sjøvannsskaft i betongstruktur | | 00:57:25:00 | da plattformdekk var hevet måtte helikopter benyttes for adkomst til plattformdekket – svært kort tur på noen minutter | | 00:57:55:00 | Etter forflytting av plattformen til Aker Stord ble boreanlegget transportert fra kai til plattform som ble ferdigstillt for uttauing offshore. | | 00:58:05:00 | Utslep av Troll A-plattformen ble foretatt i mai 1995 -totalhøyde 472 m | | 00:58:40:00 | Stor interesse og mediadekning, mye også fra internasjonal presse, foreviget uttauing - betegnet som største forflytning noensinne utført til sjøs | | 00:59:20:00 | Utilityskaftet. | | 00:59:45:00 | Elektrisk strømforsyning overføres til plattform i kabler havbunn fra prosessanlegget på Kollsnes. | | 01:00:50:00 | I stigerørsskaftet brukte heis ca. 9 minutter fra bunn opp til plattformdekk – 333m | | 01:01:05:00 | Stillasplanke fallt fra topp av utility-skaft ca.10 m, men uten personellskade. Risikopontensialet ble imidlertid vurdert høyt og hendelsen medførte derfor mye abeid med rapportering, informasjon, allmannamøte i kinosal m.v. | | 01:01:25:00 | Jeg var sikkerhetsoffiser hvor også ledelse av flere sikkerhetsinspektører inngikk, i tilknytning til aktiviteter av stadig skiftende karakter på plattformen | | 01:02:00:00 | Svært høyt nivå og målrettet fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet med tilhørende inspeksjoner, registering, rapportering, trendanalyser m.v | | 01:02:20:00 | Vi hadde lugarer og kontor på boligplattformen «Polycastle» tilhørende Rasmussen Offshore, Kristiansand | | 01:02:45:00 | «Polycastle» var tilkoblet bro til Troll A | | 01:03:10:00 | Ved sterk vind, avhengig av fastsatte risikokriteria, ble broforbindelse frakoblet flere ganger | | 01:03:30:00 | Ved passering til og fra boligplattform ble registrering foretatt for nødvendig status på oppholdssted for alt personell | | 01:03:50:00 | Omfattende og hyppige av sikkerhetsrunder av forskjellig omfang og karakter, både rutinemessige og ved planlegging og gjennomføring av arbeidsoperasjoner | | 01:04:20:00 | Jeg var totalt 5 1/2 år i Norske Shell ved varierende og fortløpende faser av Troll A prosjektering, bygging og ferdigstillelse – uhyre spennende, interresant og lærerik tid | | 01:04:30:00 | Ved plattformens ferdigstillelse ble den overlevert Statoil for operasjonell drift | | 01:04:40:00 | Tidsvis ulike selskapskulturer og metodikk for krav til utførelse og rapportering av arbeidet på endel områder | | 01:05:10:00 | Shell organisasjonen anvendte deler av selskapets britiske og nederlandske standarder som krav til utførelse av arbeidet på Troll A – mye og ny tilføring av kunnskap som jeg dro nytte av senere | | 01:06:45:00 | I 1996 ble jeg engasjert i Rubicon 2000 prosjektet ved Transocean i Tananger for utvikling, design og bygging av borerigg innen kvalitets-og HMS ledelse | | 01:07:10:00 | Rubicon 2000 var en modulert borerigg for temporær anvendelse på offshore plattform når permanent borerigg ikke ble anvendt | | 01:07:20:00 | Arbeidet ble i hovesak gjennonført i Tananger mens boremaskineriet ble utført i Houston | | 01:07:45:00 | Fordi norske standarder inngikk i krav til utførelse av boremaskineriet var dette nytt for produsenten i Houston og derfor utfordrene | | 01:08:35:00 | Dette nødvendiggjorde flere revisjoner hos produsenten som også i et tilfelle viste feil i stemplet godkjenning, men ble i ettertid ordnet. | | 01:09:45:00 | Amerikanerne var stort sett gode på fremstilling av boreutstyr, men hadde delvis andre og forskjellige krav og metode til verifikasjon enn oss | | 01:10:25:00 | Større og mer omfattende krav til dokumentert oppfølging og verifikasjon innen norsk offshore virksonhet | | 01:12:10:00 | Rubicon-modulen. | | 01:13:15:00 | Boretårnet ble designet og bygget for retningstyrt kollaps til sjø ved høy brannbelastning på dens struktur | | 01:14:25:00 | I 1998 ble jeg fra Procon Offshore ASA engasjert innen revisjon av kvalitets-og HMS styring i flere prosjekteter: byggoppfølging Jotun(ExxonMobil) i Teesside, Kvitebjørn(Statoil) i Tønsberg, byggoppfølging Oseberg Sør(Norsk Hydro) på Stord, marine utskipning ramme Snorre A | | 01:14:55:00 | Fra 1998 ved ProSafe ASA hovedkontor i Tananger. | | 01:15:10:00 | Jeg var HMS- og kvalitetssjef i konsernledelsen | | 01:15:35:00 | Mer om ProSafe | | 01:17:15:00 | Jeg var gjennomførte HMS-verifikasjon på fartøyene – alle av type subsubmersible, med noe differensiert utrustning | | 01:17:35:00 | Ombygging av fartøy i Høylandsbygd, oppgradering fra DP3 til DP4. (Dynamisk posisjoneringssystem) | | 01:18:55:00 | Etablert beredskapsorganisasjon i konsernledelsen | | 01:20:20:00 | Gjennomførte trening basert på simulerte hendelser med rollespill, rapportering, registering, status, kommunikasjon og erfaringsgjennomgang m.v | | 01:21:10:00 | Ombygging av MSV «Regalia» ved verftet Offshore & Marine i Sandnes | | 01:21:50:00 | Ble ombygget og klagjort for brønnintervensjon. | | 01:24:45:00 | I økende grad blir ny havbunnsteknologi anvendt istedenfor bruk av mer tradisjonell plattformavhengighet | | 01:26:40:00 | Kvalitets-og HMS rådgiver hos KCA Deutag Drilling Bergen | | 01:26:50:00 | Kvalitetsrevisjoner og risikoanalyser | | 01:27:15:00 | Miljøsertifisering – ledelse av risikoanalyser, revisjoner, kartlegginger i alle selskapets aktiviteter og integrering i ledelsesystemet | | 01:27:55:00 | Mer om kvalitetsrevisjoner- krav til verifisert samsvar og måloppnåelse tilkvalitetsstyring | | 01:31:05:00 | Mer om miljøsertifisering – krav til verifisert samsvar og måloppnåelse til miljøstyring | | 01:33:10:00 | Pensjonist | | 01:33:25:00 | Karriereveien litt tilfeldig. | | 01:34:20:00 | Mye har blitt gjenstand for økt spesialisering | | 01:34:40:00 | Mulighet for påvirkning har vært tilstede. | | 01:35:10:00 | Erindrer godt hvordan det var å være til sjøs. | | 01:36:20:00 | Som alltid har stor interesse for norsk sjøfartshistorie vedvart, også i min pensjonisttilværelse | | 01:36:50:00 | Egen samling maritime gjenstander i nære omgivelser gir atmosfære og bidrag til gode minner og stadig interesse for sjøfartshistorien | | 01:37:20:00 | Et overblikk over karrieren. | | 01:37:30:00 | For mye byråkrati? - vurdert som en avveining av krav og tids,-og resursbruk på mange detaljeringsnivå, versus nivå av oppnådd gevinst som gir reelt bidrag til hensikt | | 01:38:35:00 | I større grad har krav til økt gjennomføring av verifikasjon og samsvarsmåling blitt overført fra kunde til til leverandører | | 01:41:45:00 | Store deler av petroleumshistorien på norsk sokkel har vokst ut av sjøfartshistorien. | | 01:42:35:00 | Framtiden til sjøfartsnasjonen Norge. | | 01:43:00:00 | Mer frakt på sjøen framover veiene. | | 01:43:20:00 | Mer turisme til sjøs. | | 01:43:30:00 | Lønns- og ansettelsesvilkår vil ha betydning. | | 01:44:00:00 | Stort behov for kontinuerlig vedlikehold på offshore innretninger i Nordsjøen- aggresive miljøpåkjenninger særlig til korrosjon | | 01:45:00:00 | Behov for spesialfartøy tilpasset spesielle behov tilknyttet ny teknologi og fremtidige aktiviteter | | 01:45:10:00 | Før dro nesten "alle" til sjøs. |
|
|
Logg Erik Torsvik.pdf
