Sjøfart‎ > ‎

2019


Halle Thon Gundersen

lagt inn 27. okt. 2019, 14:45 av Bjørn Enes   [ oppdatert 30. okt. 2019, 01:48 ]

Ha
lle Thon Gundersen vaks opp i ein familie som hadde sjøsport som hobby, og han bestemte seg tidleg for ein yrkesveg til sjøs. Som 16-.åring hadde han utvida julefeirie frå skulen, og tok jobb på TS “Leda”, fyrst som hjelpegut i byssa og så på dekk. “Båsen kurerte meg for sjøsjuka - han drog meg ut av køya, festa ein pøs rundt livet på meg, kommanderte meg i arbeid, og sa: Ikkje spy på dekk!”  

Det blei berre korte jobbar i starten, for han ville ta ei god utdanning før han gjekk til sjøs for godt. Han tok realartium, fyrstegongsteneste i 1970 og deretter Sjøkrigsskulen.

Heime på perm ein gong i 1976, gjekk han innom kontoret til Bergenske Dampskipsselskap på Bradbenken og sa at om dei hadde bruk for han var han interessert. Og ein mørk, kald vinterdag på kanonbåt på veg til Ramsund fekk han telefon: Om han kunne tenkja seg å reisa til Pireus for å mønstra som styrmann på MS “Royal Viking Star”?

Sidan har det blitt cruise for styrmann Gundersen. Då Kloster kjøpte SS “France” i 1979 fekk han jobb der, og var med på ombygging og klargjering i Bremerhaven før dei gjekk til Oslo for omdøyping til SS Norway. I 1982 avanserte han til Staff Captain der. Han ambulerte ei tid mellom Norway og “de hvite skipene”  - (”MS Southward” og “MS Starward”) før han i 1986 blei kaptein på MS “Sunward II

Om bruk av materialet:

Dersom nokon ynskjer å bruka dette materialet i utstillingar, vidare formidling eller publisering, må Halle Thon Gundersen kontaktast.  

Der fekk han ein dag ein telefon frå rederiet - med beskjed om at heile mannskapet skulle seiast opp, bortsett frå han sjølv. Han karakteriserar utflaggingane som “noe av det minst hyggelige” i heile sitt sjøfartsliv. Sidan har han svært ofte vore einsam nordmann på dei båtane han har ført.  

I 1988 blei han bedt om å reise til Finland for å fylgje bygginga av “Royal Viking Sun”. Det skipet kjenner han så å seie frå kjølen ble strekt, (vel - dei strekker ikkje kjøl på nybygg lenger.  Skipet blei bygd i seksjonar som så blie sette saman omlag som Lego klossar) . Sidan blei han stort sett ståande ombord der. Båten skifta rederi og blei omdøypt fleire gonger, men kaptein Gundersen fylgde med.


Han er ein god forteljar, og svært mange av forteljingane han serverar i dette intervjuet handlar om Royal Viking Sun / Seaborn Sun / Prinsendam.

Men før det, på Royal Viking Star i 1977, var han med på utprøving av Magnavox satelittnavigator. Den gong var det berre seks satelittar som sende posisjonssignal, og navigatoren måtte kombinera dei med signal frå Omega-systemet. Tre sivilie skip tok del i utviklingsarbeidet, og dei var altså det eine. (Dei andre var MS "Queen Elisabeth II" og tankskipet SS "Manhattan") Han fortel om ei landing i tett tåke Jacksonville, Florida der dei for fyrste gong fann ei bøye på rein elektronisk navigasjon.

Han gir fargerike skildringar av cruiselivet, av kjende personar som har vore ombord og av hendingar og ikkje minst stader han har fått oppleve i denne spesielle formen for skipsfart. “Det er ikkje mange stader med saltvatn som eg ikkje har vore på!”

Sjå meir detaljar om enkeltforteljingane i loggen under videovindauga.


Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen off. bilbiotek den 10 april 2019. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har også gjort logging og tekstarbeid.


Halle Thon Gundersen - Del 1:


Halle Thon Gundersen - Del 2

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 


0:00 Familien alltid interessert i båtliv
1:05 Aldri hatt sans for segling. Betre med motor
1:40 Jobba på Leda som hjelpegutt i byssa som 16-åring . Sjøsjuk
3:03 Dekk på Leda - båsen Kausland frå Sotra kurerte sjøsjuka
5:05 Har aldri forsøkt å kurere andre med metoden (1963)
Gjekk i baren på fyrste klasse - ingen hadde sagt det var galt
8:10 Kanskje det var noko gale - alle kom opp og kikka...
8:35 Neste morgon - ein eldre kar så sint at han ikkje fekk fram eit ord
10:14 Leda var bygd slik at ho kunne gå for full maskin i storm
11:15 Gjekk vidare på skule - realartium og varneplikt i 1970 -
12:05 Ville på sjøen - men ville ha utdanninga bak meg fyrst
12:20 Blei lettdykkar i Forsvaret. Dykkarsertifikat nr 58. Mange gjekk til Nordsjøen
13:40 Sjøkrigsskulen og hadde teneste fram til 1977 - gikk innom Bergenske
14:20 Rederikontoret på Bradbenken - 1976
15:06 I 1977, på ein kanonbåt på veg til Ramsund - ringte dei med tilbod om jobb i Hellas
16:44 Royal Viking Star i 1977. Satelittnavigering hadde begynt - men berre seks satelittar
17:45 Magnavox satelittnavigator - kompenserte manglande satelittsignal med Omega
Royal Viking var med å utvikle versjon 11.02 og 11:05 - to andre Manhattan og Queen Elisabeth II
19:50 Vi fann ut at US Coastguard sine tabellar var var feil
20:36 Tåke i innseglinga Jacksonville - fann bøye med rein elektronisk navigasjon.
21:45 Største skip til då i flytedokk iJacksomville - måtte tømme bunkers for å koma inn
22:34 Trang begynnelse på Royal Viking Star - skulle ankre i Lahaina, Hawaii
23:45 Har du purra losen? "Lugarnummeret til losen som kom ombord?"
25:50 "You are the pilot?"
28:14 Alaska - med same skipper. Eg hadde gløymt å skru på varmen i bassenget..
30:23 "Manhattan" gjekk gjennom Nordvestpassasjen med Magnavox
31:20 I 1979 kjøpte Kloster SS France. Eg søkte styrmannsjobb - og fikk han.
31:47 SS France var bygd i 1963 - historias lengste passasjerskip - alt var perfekt - 30 knop stort sett uansett sjø - historias peneste
35:20 Kloster ville ha meg til å vikariera - mor døydde, fekk ikkje reise heim i fyrste havn. Kort etter døydde far -
37:40 Var med på oppgraderinga av SS norway i 1980. Bremerhafen
38:20 Profesjonelle brannfolk ombord. lettare å gjera sjøfolk av brannfolk enn motsatt
38:50 Overlapping med fransk sikkerhetssjef
39:55 Fekk høgdeskrekk i skorsteinen på SS Norway Bremerhaven
42:55 Store ombyggingar av SS Norway - tok ut det eine av to maskinror. Bygde soldekk
44:20 Olav V skulle heise FN-flagget i Oslo då båten var ferdig - "Det skal vel ikkje i gaffelen?"
45:50 Stadig branner ombord - båten var ikkje ferdig - blackout fleire gonger - men til sist blei det veldig sikkert
46:40 Då me skulle gå frå dokk i Bremehaven ville inspektøren stoppe - men telefonen for ut gjennom den åpne ventilen...
48:40 Staff captain i 1982, etter periode som overstyrmann.
49:00 Ann Murray kom ombord for Christmas Show - helikopteret måtte landa på soldekket
50:08 Eg synger til Ann Murray - Christmas Special 1983 - på YouTube .
51:05 Ambulerande staff captain på SS Norway og De hvite skipene (Starward og Southward)
51:38 Fra 1986 kaptein på MS "Sunward 2"
51.50 Utflagginga - telefonen: "Be gnisten om å gå ut...."
53:10 Dei norske sjøfolka var profesjonelle - lærte opp dei nye, og gjekk med løfta hovud.
53:26 Etterpå har eg ofte vore einaste norske ombord på skipene. 
53:50 Kloster Line kjøpte Royal Viking Cruise i 1987. Eg fekk tilbod om å gå tilbake til dei gamle skipene mine
54.10 Alle stader der det er saltvatn, har eg vore, stort sett.
55:20 Tristan da Cunha - Med Royal Viking Sun. Berre mogleg å landa med Zodiac. Leigde dei dei hadde.
01:01:10 Verdenscruise med samme passasjerar i fleire månader blir som ein famiile
01:01:40 Presidenten i Royal Viking Line i San Fransisco ville ha ein kaptein i land som rådgjevar.
Jordskjelvbekymring
01:03:30 Flykapring hadde begynt - Kapring av skip var venta. Eg fekk i oppdrag å læra anti-kapring av flyselskap
01:06:20 i Atlanta lagde dei ein instruksjonsfilm om kapring - eg fekk rolle som federal agent.
01:07:20 Filmen blei selt til alle flyselskap - flygarar over heile verda kjente meg att
01:08:39 Vinteren 1988 til Turku i Finnland for å fylgje bygginga av Royal Viking Sun
01:10:00 Eit heilt unikt skip - balkonger til alle lugarane i overbygget. Lite djuptgåande - god i sjøen
01:10:50 Collapsable mast (nedleggbar mast) - stor nok spisesal til alle
01:11:30 Skifta rederi ofte - ofte fylgd skipet over i nye rederi
01:12:08 Fylgde Royal Viking Sun frå scratch og i alle år. 
01:12:58 1991 var vi tre kapteinar på to skip i Royal Viking Line - eg var halve tida på Sun og halve tida på Queen.
01:13:38 Cunard kjøpte Sun i 1994. Eg fylgde med - gjekk på Sun og Sea Godess 2
Sea Godess var de Lux-skip - berre 100 passasjerar - men berre gangvei på styrbord side
01:14:50 Brua var stappfull av folk - eg og losen diskuterte - passasjerane blanda seg inn
01:17:40 Cunard kjøpte Royal Viking Line. Dei ville halda på ørna i Viking-logoen, men med Cunard-fargar
01:19:47 1995 - "The three captain's roadshow" - om samarbeid med British Airways og Concord,
01:24:16 Ei gang i NY - radiointervju "møt i uniform" - Concord-kapteinen kom ikkje. Eg "spelte" Concord-kaptein.
01:28:20 Veldig gjennomslag i media
01:29:10 Vi var på kurs om korleis me skulle tackla vanskelege spørsmål på TV
01:30:20 1995 fekk eg tilbod om leiarjobb i eit anna rederi. Takka nei - ville vera på sjøen.
01:31:40 I 1996 gjekk Royal Viking Sun på grunn i Akaba-bukta. nestenforlis.
01:34:25 Det ble sveisa på ei kiste over holet i skutesida. Eg skulle ta båten til Malta for reparasjon. Hjelp av dyktig egyptisk taubåtkaptein.
01:36:40 Vel ute av Suez gjekk me på ei bøye med styrbord side - hang i kista.
01:38:30 To månader i tørrdokk på Malta - alt måtte ut.
01:38:50 I 1999 kjøpte Carnival Corp. Cunard - Royal Viking Sun fylgde med - bytta namn til Seaborne Sun
01:39:50 I 2000 vart me chartra av NBC til OL i Sidney. Me låg ved Darling Harbour
01:44:10 I 2001 hadde eg Armstrong og alle tre frå månelandinga ombord. Dei var på middag på skipperlugaren
01:45:02 I 2002 blei det ny dåp, og Seaborn Sun blei til Prinsendam.
01:45:50 Møtet med kona, som var på cruise med foreldrene. Ho lurte seg inn på eit VIP-selskap.
01:51:49 Slutt
Del 2 https://vimeo.com/333328481
00:00 Om å kombinere sjømannsliv og familieliv. Harde, lange jobbeøkter og lange ferier passar meg
02:12 forandringar i cruisefarten
02:20 Eg fekk med den gyldne tida med Kloster i Miamai
02:45 Den store forandringa var computeren ombord - i dag lever du på kontoret
03:30 Det er også tort sett  helt andre folk som seglar i dag - folk som kan språk og datamaskinar
04:27 Kontor-organisasjonane aukar, alle skal ha rapportar. Beslutningane blir flytta på land.
05:25 Tida før computeren - da hadde du mer tid til å gå rundt med mannskap og passasjerar ombord.
6:40 Eg fekk være med å bygge Royal Viking Sun og å ombygge  SS Norway - i dag har de ofte  profesjonelle site-team
8:13 Avgjerdsprosessane blir ikkje uklare - men av og til byråkratiske
10:05 SS France var bygget som et skip - i dag vert det bygd boksar med baug på
10:57 Viking Sky: eg forsto med ein gong at ein blackout der ute - mange ville ikkje ha overlevd
11:40 Livbåtane er einvegs-system. Det kritiske er å koma vekk frå skipet
12:30 Årsaken er klassisk. I2015 gjekk eit skip ned av same årsak som Viking sky
14:50 Då eg gjekk ut av havn, f.eks. med Royal Viking Sun, venta eg alltid med å kopla om til me var godt klar av land.
16:05 Samtidig har eg gått inn mange underlege stader
17:00 I Bergen gjekk eg inn i Fanafjorden for å vinke til kona.....
18:35 Politiet ringte - dei hadde melding om ein båt som hadde svinga feil i Lerøyosen
20:29 Kom opp Langenuen - skulle også inn for å vise huset i Fanafjorden. Så var det regatta i Korsfjorden
24:10 Storm med Royal Viking Queen i Svartehavet - "to stabilisatorar og eit glas vatn til  lugaren"
25:40 Mange kjente filmstjerner og musikarar ombord
27:00 Grekenland 2011 - mann overbord. Berekna kor han måtte vera - sendte helikopter og fann han
30:40 Sjølvmord ikkje uvanleg - skoa brukar å stå etter dei
31:12 Spesielt forhold til døden. Mange gravferder.
34:50 Sør av Bermuda - fann ein drivande seilbåt - hausten etter fann me den same båten
38:20 Madeira - redningsaksjon - forsikringssvindel
40:22 Dei kvite båtane - Bahamas: Mannskapet fiska - Fekk hai - la han i svømmebassenget ...
42:30 Dokking i Shanghai - kineser snakka norsk - passasjerane trudde me kunne kinesisk
43:40 Chief tok alltid av seg skoa når han skulle på møte
45:10 Malta: Ei av jentene ombord spelte tennis - eg ba agenten om å finna ein bane til oss
48:15 Montreal: Eg er dårleg i tennis -
49:10 Opp Amazonas med Royal Viking Queen ....
55:57 Den flotteste jenta eg hadde sett....
52:30 Invitasjon til flytur over jungelen. Piloten trudde eg var flygar
55:18 Ein annan flytur i Kapp Horn - med ein berømt fotograf - så eg kunne litt om å fly
57:10 Brasil: Flygasren forklarte - "Si!" sa eg. Så sa han at eg fekk flyga - han gjekk til dama.
59:49 Der fekk me sjå kanoane til passasjerane. Flygaren tok over - han stupte ned mot dei
01:05:24 Slutt

Helge Brudvik

lagt inn 27. okt. 2019, 14:42 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. okt. 2019, 14:42 ]

Helge Brudvik gjekk til sjøs som 17-åring, på MS Taranger, tilhøyrande  Westfal-Larsens rederi i Bergen. Den gjekk i Inter Ocean Line, mellom Europa og den amerikanske austkysten. Han trivdest så godt at han blei ståande ombord i to år. Då han endeleg kom heim, var han blitt for gamal til å få læreplass som tømmermann, slik han eigentleg hadde tenkt seg. Så han blei verande på sjøen. 

Den tredje båten hans var MS Meteor, Bergenske Damskipsselskaps cruise- og passasjerbåt. Han var kvitmalt, bygd i Aalborg i 1955 og gjekk i hovudsak på cruise i Middelhavet, Skottland og norskekysten heilt til Svalbard. Han fortel om særtrekka ved arbeidet på cruisebåt samanlikna med lastebåt, om style ved flaggheising og -firing, gangveivakt og anna. Som mannskap på cruisebåtar kjem ein mange interessante stader som ein aldri kjem til med andre båtar. 

Cruiseskip brukt som gledeshus


Helge Brudviks andre skip, MT Pollux, var resultat av ein byttehandel med Sverige i 1951/52. Noreg var i stor tonnasjemangel etter krigen. Malmoereiaren Einar Hansen fekk overta\\xA0\\\"Stella Polaris\\\", mot at Bergenske fekk overta nybygget som fekk namnet Pollux. A0
Stella Polaris vart rekna som eit av verdas vakraste skip. I oktober 1940 tok tyskarane henne til gledeshus for U-boot-mannskap i Bergen. (I videoopptaket hugsa Brudvik feil og sa at det var gamle DY \\\"Meteor\\\" som vart bytta med Pollux).
Han tok styrmannskulen i to omgangar. Det var stor etterspurnad etter andre-styrmenn sist på 50-talet, så skulen var delt i to for å få fleire klare til mønstring. Seinare seilte han i Bergenske si Scandinavian West Africa Line. Han fortel om  Kongo i tida rundt 1960, då Belgia avslutta koloniherredømet og den rikaste provinsen Katanga forsøkte å lausriva seg. Mellom, anna frakta dei kopar frå gruvene i Katanga. Han fortel også om hamnene i Angola og det tidlege opprøret mot den portugisiske kolonimakta der, og om handtering av  store teakstokkar som kvar vog mellom fem og seks tonn.

Han fortel om korleis han opplevde "palle-revolusjonen" utover 1960-talet. Det var mykje diskusjon om fordelar og ulemper - ofte tok dei last ombord med pallar, men stua om slik at dei fekk plass til meir i romet. 
Bergenske var seine med å bygga om slik at dei kunne køyra med truckar på dekk og i rom. Men dei hadde ein styrmann som var så ivrig på pallar at han fekk kallenamnet "Palle Pallesen".  Ei tid produserte Bergenske også sine eigne pallar. Sist på 1970-talet tok endeleg rederiet skrittet fullt ut, og nybygget MS Astrea fekk både palleheis og slette dørkar.  Men då var "container-revolusjonen" alt i full gang. 

Brudvik var med å ta ut MS Astrea - men så fekk han oppmoding om å gå over på cruise att. Bergenske var med i Royal Viking Line, og no ville dei ha Brudvik som staff captain på Royal Viking Sea. Han fortel om arbeidet til ein staff captain, som har meir med mannskap og besetning å gjera enn sjølve sjømannskapet.  Seinare blei han kaptein på Royal Viking Star

I starten gjekk desse båtane berre halvfulle. Det tok tid å bygga opp marknaden for cruise. Utgangspunktet var USA. Dei opererte Royal Viking Lines frå San Fransico, og dei bygde opp ulike tilbod fyrst og fremst for den amerikanske marknaden. 
I 1986 blei båtana flagga ut til Bahamas. Norsk mannskap vart bytta ut med fillipinsk, men mange av offiserane blei ståande. Brudvik blei i Royal Viking Lines heilt til slutten i 1994. Han fortel om reisemål som Pitcain Island, Påskeøya og Kapp Horn.   

Etter Royal Viking gjekk han over i det japansk eigde og amerikansk drivne rederiet Crystal Cruises.  Han begynte med å ta ut Crystal Symphony frå verft i Finland, og var seinare også på Crystal Harmony
I 2000 gjekk Helge Brudvik i land for godt. Han registrerar at det er ein veldig vekst i cruisefarten, og trur den kjem til å halda fram - viss næringa klarar å ta miljøet på alvor. Drift med tungolje i trange fjordar og hamner høyrer fortida til, seier han.

Opptaket var gjort på Bergens Sjøfartsmuseum den 12. mars 2019. Intervjuar var Bjørn Enes. Videoen er inntil vidare sperra med passord. Spørsmål om passordet må rettast til Helge Brudvik. 


Helge Brudvik:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tal til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/327897539#t=1h3m15s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste

'

00:00 Født i Sandviken i 1938. Far hadde vore sjømann. Dro til sjøs etter realskulen, 17 år gml
00:01 Mange reiste ut då dei var 15 - med eller utan mors underskrift
01:40 Fyrste båt var MS Taranger, Westfal-Larsen, som hjelpegutt. Stelte for mannskap og underoffiserar
02:45 Fekk seinare overføing til dekk - men gjekk ned i hyre
03:10 Me var eit mannskap på over 30 mann. Båten var førkrigsbygd, tysk
03:40 Gjekk i Interocean Line, frå Bergen til Vancouver - ein tur tok tre månader
03:50 Gjekk ombord i Dagenham i London. Lasta bilar. Derifrå direkte til Panama.
04:20 Reiste med MS Meteor til England. Mye rulling - blei sjøsjuk. Tog NewCastle- London. Blei møtt der.
05:05 Dagenham var ein del av hamneområdet i Themsen, nedanfor slusene
06:20 Blei ikkje sjøsjuk seinare.
06:35 Forskjellige aldrar på mannskapet. Krigsseglarar kom og gjekk - ofte folk som aldri var i Noreg
Flotte foolk - mnen dei var komne litt skeivt ut
08:00 Fyrste tur var flott- me såg flygefisk. Panama var fantastisk - bunkra i Cristóbal, var i land
09:00 Lokale folk tok trossene i kanalen
09:35 Vestkysten - Long Beach, San Fransisco, Oakland - kunne ligge to tre dagar kvar hamn
10:10 Lasta ballar med mekanisk masse i Oakland
10:40 McCarthytida - immigration spurte om me var kommunistar. Beskjed om å seie nei til alt
Lege kontrollerte at me ikkje var sjuke
11:35 Velferd og kyrkje stelte i stand mykje i land
12:05 Tre messer: Offiserar, underoffiserar og mannskapsmesse. Vår var felles for maskin og dekk
12:40 Båtsmann, tømmermann og maskinassistent satt i underoffisermessa. Dei var ordensfolk.
13:30 Eg hadde ni månaders kontrakt
13:45 Steig i gradene til jungmann og lettmatros før eg gjekk i land.
14:25 Spleising, vasking. smøring - me tok ned mesteparten av riggen når me gjekk til havs.
15:10 Ein heil dags arbeid å ta dei ned og rigga dei opp att. Rutina hang att frå gamle dagar.
15:58 Kontakten med offiserane var god. Dei var med på fotballkampar. På brua lærte dei oss opp
Eg lærte å ta solhøgda
16:40 Forklarar korleis ein tar solhøgda og reknar posisjon.
18:30 Me hadde tabellar til hjelp i utrekninga. Me målte om dagen, og rekna ut om natta.
19:15 Så lenge du såg sola, var det ikkje så vanskeleg å måla. Klokkeslettet var viktig
20:09 No er det ei heilt anna verd.
20:20 Me hadde radiopeiling, Decca og Loran. I skumsringa og demringa kunne me ta stjernene på same måten
31:30 Solhøgda var veldig viktig. Framleis tar navigatørane solhøgda av og til.
22:10 Me hadde radar. Men det var styrmannen sin. Gamle kapteiner likte ikkje at me brukte han for mykje.
Det var mykje reparasjonar - lamper og komponentar. Starta berre når nødvendig.
23:40 Sto ombord i Taranger i to år. Ville bli tømmermann etterpå - men var eg for gamal til å få lærekontrakt.
23:30 Ut att etter eit halvt år. Tankbåten Pollux, Bergenske Dampskipsselskap. 9 månaders kontrakt
25:30 Tredje båt var cruisebåten MS Meteor - den same som eg reiste med til England . Matros.
Fyrst Middelhavet - så Skottland og norskekysten - og til Svalbard
26:40 Meteor var ikkje så stor - tok 250 passasjerar. Kvitmalt.
27:56 Tendring - tok passasjerande i land med småbåtar. Me hadde to stykk ombord, ein dory med stålkjøl
28:00 Den anbdre tenderbåten var ein livbåt.
28:30 Alle passasjerane hadde felles spisesal. Mannskapet hadde mannskapsmessa (dekk og maskin)
Betjeningsmesse (hotellbetjening) og offisersmesse og salong til passasjerane
29:35 MS Meteor hadde ligge i opplag i Laksevåg om vinteren, der gamle DY Meteor brukte å ligge.

Tyskerane brukte cruisebåtane til losji. "Stella Polaris" blei brukt som gledeshus. Seinare bytta mot Pollux
31:40 Tankbåten var 15.000 ton. Det var stort for Bergenske. Men for losane i Karibia var det ein liten.
32:25 Var på dekk på Meteor fram til styrmannskolen. Pussa mykje teak. Alltid unioform
33:05 Flaggheising og -senking måttre mannskapet alltid vera med på .
33:20 Dekksfolka hadde ikkje omgang med passasjerane. Offiserane blei ofte invitert - "ladies night""
34:00 Meir hierarki?
Meir folk - større besetning. Meir formelt enn på lastebåt.
35:00 Gangveivakt må vera pent kledd. Spersielle folk trives på cruisebåt. Meir interessante hamner
36:15 Fekk høve til å koma i land på frivakt. Faste avgangstider. Flaggheising og senking - det var style
37:20 Var eit halvår - så blei eg overtalt til å begynna på Styrmannskulen.
Dette året ble styrmannskulen toårig. Det var viktig å utdanna mange 2.styrrmenn. Ferdig mai 1960
38:08 Reiste eit år - så tok eg andre år og skipperskulen i eitt. På Nordnes. Skikkeleg skule den gong.
40:18 Eg hadde realskulen, og kunne begynne ein månad etter dei andre. Det var interessant
Nokre av lærarane blei veldig godt kjende. Ein tok oss med på taket om natta for å læra stjernebilete
42:08 Lite studentaktivitet utanom skuletida. Dei fleste hadde familie eller kjærast
42:40 Eg møtte min kone på Meteor. Vi seilte eit år saman etter styrmannskulen. Vest-Afrika.
43:20 De siste åra har ho også vore med som passasjer.
43:50 Scandinavian Vest-Africa Line, Bergenske etter strymannskulen
44:40 Skifta til Crystal Cruises siste år. japansk eigd, amerikansk drive.
45:10 Royal Viking flagga ut. Nå har Fred Olsen to av båtane, eit tysk rederi har ein og Holland American Line har ein
Royal Viking heldt på i tjue år. Eg var med i tolv av dei.
46:20 Vest-Afrikalinja. Ned med stykkgods. Opp att med kaffe, sisal og kopar frå Katanga.
Kongo - det var FNtroppar der nede i 1960. Me gjekk opp elva til Matadi
47:30 Me var i Angola og i Fransk Kongo, Point Noir, og henta svære teak logs. Stort sett i rommet.
Kvar stokk vog fem-seks tonn.
48:20 Dei lokale lossarane var flinke. Når me lossa måtte me nokre gonger hiva dei svæøre teakstokkane på sjøen.
49:35 Ellers kaffi og sisal i store buntar. Kopar frå Katanga. Dei ville lausriva seg - derfor blei det krig.
Ferdig raffinert kopar kom med jarnbane frå Katanga til Angola. Fine havner i Angola.
50:50 Me høyrde snakk om opprør kvar dag. Dei kvite formennene gjekk med revolver. 
51:30 Portugisarane var stygge med dei innfødde. Eg forstår at dei gjorde opprør.
52:05 Ein tur fylte vi 900 tonn tørrfisk som naudhjelp til Kongo. Hjelpeprogram. Lossa
52:45 Dei var vande med tørrfisk. Historia om taktekkiing har eg høyrt men aldri sett
53:15 Då dei blei frie, kom alle i kvite skjorter som dei hadde stole i bujtikkane.
53:40 Pallane kom i sekstiåra. I 1963 var eg på Delfinus. Den var bygd for å kunne ta pallar.
Hamburgruta. Kvar tur måtte me bestemma om me skulle ha pallar eller stua av.. Utan pallar fekk me plass til meir last.
54:55 Bergenske lagde sine eigne pallar. Før måtte me låna pallar i Hamburg.
55:45 Ein styrmann fekk tilnamnet Pallesen - han ivra for pallar på kystbåtane.
Bergenske satsa poå pallar på grunn av han. Men bygde ikkje pallebåtar - der var dei for seine.
56:40 Bergenske fornya seg ikkje nok. Dei bygde mange båtar rett etter krigen - alle blei gamle på same tid.
57:25 Dei skulle begynt å fornya seg tidlegare.
57:50 Ei stund fekk de selt dei gamle båtane til Austen. Dei bygde MS Astrea sist på 1970-talet
Palleheis og rampe akterut og kran for containarar på dekk. I 1979. Bygd i Fosen, saman med Nordenfjeldske
59:00 Eg var med å ta han ut. Det var oppsving ein periode. Så ville rederiet ha meg på cruise att.
59:30 Det gikk nedover med Bergenske. Men cruisefarten heldt seg bra.
01:00:30 Fyrste tur var eg staff captain - Royal Viking Sea. Panama, austkysten og rundt Sør-Amerika
01:01:44 Deretter Roayl Viking Star som kaptein i -81, Middelhavet og norskekysten.
. Royal Viking Star var den fyrste som blei forlenga med 29 meter. Det gjorde dei seinare med alle
01:03:15 Staff captain har vedlikehaldet og mannskapssaker - det blir alltid noe når det er 400 mannskap
01:04:00 Av og til måtte avskjedige. Dette med narkotika var på sitt høgaste på den tida.
01:04:55 Fyrst var det norsk mannskap og europeisk besetning i
01:05.25 Flagga ut i 86. Det blei filippinske mannskap på dekk og maskin. Nokre offiserar blei ståande.
01:06:07 Dekk og maskin gjekk ned i hyre. Offiserane blei lønna omlag som før - men utan sjømannspensjon.
01:07:25 Mange reiste heim. Nokre kom ombord att - dei fekk avmønstring, og så kom dei ombord att...
01:08:10 Det gjekk veldig greit med fillipinsk mannskap.- dei var alle tiders. God utdanning. Mange var styrmenn
Dei var betre enn dei norske ved gangveien
01:08:50 Også i dei andre besentingane blei det fleire fillipinarar etter kvart.
01:10:20 "Repeaterar var nøgde når dei fann kelneren og stewardessa - dei var dei same, for dei går på prosentar ")
11:40 Offiseriane hadde ofte betalt mykje inn til pensjon. Dei fekk lite igjen. Eg hadde full opptening
12:45 Narkotikaproblemet var i en periode - alle skulle forsøke.
13:15 Ein kelner gjekk i land i Peru og sa ja til å transportera kokain til Fort Lauderdale.
Han blei tatt i gaten. Me trudde det var planta. Vi leverte tepper til han i fengselet. Satt i eit par år -
Og blei gift med advokaten sin. Han blei visst ein halden mann. Han var greker
15:30 Kapp Horn - der hadde me alltid fint vær. Gjekk innaskjærs Kapp Horn - der hadde me alltid fint vær.
16:40 Det var militær signalstasjon der. Berre mannskap gjekk i land.
17:30 Me var også på Pitcain Island. Doktoren skulle i land for nokon var sjuk. Eg var med i land.
. Kjøpte ei huve med Bounty på. Men det var veldig vanskeleg å gå i land. Det var veldig rød jord.
19:45 Me var og såg gravplassen og skulestova. Og Bibelen frå Bounty
20:25 Me var også på Påskeøya - tendring inn til land.
21:10 Machu Picchu fekk eg også sett.
21:30 Repeaterane er slike som kjem omatt og omatt. Dei blir alltid invitert i "Skald-party" på Royal Viking.
Dei fekk litt akkevitt. Repeaterane er viktig gruppe. Dei fleste er amerikanarar, nokre tyske og engelske
Berre 4 % av amerikanarane visste om cruise. Repetarane var viktige for å auke kjennskapen til crfuise
24:25 I starten gjekk Royal Viking nesten tom på verdenscruise. Så ble det meir og meir.
25:30 Juleruise frå Fort Lauderdale til San Fransico -
Innom Curacao, Cartagena Colombia, Panama City, Caldera, Acupulco
26:50 Inn og ut av San Pedro spiller sjømannskirka Ja vi elsker
27:40 i San Fransico var der både sjømannskyrkje og eit eige hotell for norske sjøfolk.
28:45 Crystal Cruises. Begynte med byggetilsyn på Crystal Symphony i Finnland. Ferdig 1995. sto til 2000.
30:00 Norske offiserar på dekk og maskin, fillipinsk mannskap og europeisk hotellbesenting.
Eigd av japansk rederi. For forsikringa sin del hadde me to japanske kapteinar ombord.
31:20 Den japanske kapteinen hadde ansvar for den sida av båten som ikkje låg til kai...
32:05 Vi meinte dei skulle ha ansvar for noko. Når me kom til Japan var dei viktige.
33:10 Eigd japansk - drifta amerikansk. Dei som dreiv han var gamle kjende frå Royal Viking.
34:10 D-dagen var eg med Harmony til Normandie.
Også battlefield cruise i Stillehavet. Okinawa - veteranar heldt foredrag ombord.
35:30 Cruisefart veks veldig. Viking Sky ligg her i dag for å bytte folk - heile vinteren.
36:10 For ti år sidan foreslo eg Hardanger i mai for å sjå bløming. Nei - for tidleg på året, sa rederiet.
1:37:20 Torstein Hagen frå gamle Bergenske har bygd opp eit veldig imponerande rederi. Nå har dei norsk flagg.
38:10 Viking Venus kjem snart. Kapteinen som tar ut dei nye kjenner eg.
38:50 Dei gamle som brukar tungolje må ut av trafiukk.
01:40:10 Det er tidsspørsmål før dei må kutte ut for å koma inn.
40:50 El-anlegg: Utbygginga går ikkje fort nok. Og båtane må byggast om slik at dei kan ta mot straum.
42:00 På Delfinus hadde me ein hjelpemaskin som heitte Bolinda berre for å laga lys - me tenkte ikkje på forureining
Framtida er å kutte forureining. Straum under land
44:16 Bergens framtrid som cruiseby?
44:45 Viking er jo fylt opp i USA. Tyskarane vil kanskje ut på havet, ikkje berre elvecruise.
46:28 Kanhende fleire er interesserte i å gå til Fløyen eller Blåmanen. Det er mykje ein kan gjera...
Lysøen er og eit populært turistmål. Fjordturar er og ein god idé.
49:35 Japanarane trur visst at dei får fornuftige born viss dei er laga under nordlyset.
50:10 Det var ein stor overgang å skifta frå lastebåt til cruise. Måtte halda talar - vanskeleg før det blei vane
51:30 Amerikanarane har ein voldsom respekt for offiserar.
52:20 Ein tur på Royal Viking Queen - der måtte kapteinen tale på tysk. Då var det bra å ha realskulen.
SLUTT

Egil H. Røstvær

lagt inn 15. okt. 2019, 04:05 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. okt. 2019, 14:13 ]

Egil Hansen Røstvær fikk svært tidlig interesse for skip og sjølivet. Fra Rothaugen skole i Bergen hadde han panoramautsikt til havnen, som han og kameratene gjerne oppsøkte på fritiden. Fra landstedet ved Vatlestraumen, tett til hovedleden, observerte han stadig fartøy som passerte og ga stor inspirasjon for drømmen om livet il sjøs.

I 1962, etter 9. klasse, fikk han hyre som dekksgutt på M/S « Astrea», og seilte med i 13 måneder. "Det var her jeg lærte mye av det mest grunnleggende ved sjølivet", sier han selv. Senere seilte han med M/T « Nova» og M/S « Meteor» m.fl., før han begynte på Bergen Sjømannsskole. Han fikk styrmannsertifikat i 1967 og gjennomførte Sjøkrigsskolens Marineavdeling, hvorpå han tjenestegjorde som offiser på fartøy i 24.TKB-skvadron.

I del 2 forteller han om tilværelsen etter Handelsflåten. Han seilte noen år i utenriksfart som styrmann på bulkskip inntil 1975, da han begynte på konstruksjonskontoret ved Bergens Mekaniske Verksteder – Skipsbyggeriet. Da var norsk skipsbyggingsindustri på høyden sysselsettingsmessig, samtidig som de tradisjonelle virksomhetene merket sterk utenlandsk konkurranse, spesiellt fra japanske verft. Oppdrag for offshore aktivitet i Nordsjøen ble et alternativt marked, og BMV ble etterhvert mer omstillt mot denne virksomheten, ved konstruksjon og bygging av moduler til oljevirksomheten. Egil ble med på utviklinga videre i flere selskaper, hvor han deltok, innen teknisk sikkerhet og HMS, i nye utbyggings- og modifikasjonsprosjekter, innen olje-og gassvirksomhet, både i Norge og utlandet. Han forteller om nye og økende krav og omfang av tekniske løsninger og effektivisering, som medførte mange utfordringer, særlig rettet mot verifikasjon, sikkerhet og beredskap. For Egil ble hans videre arbeidsfelt kvalitets- og HMS ledelse. Gjennom hele yrkeslivet hadde han ofte nytte av sine erfaringer fra sin tid til sjøs.

"Mye av petroleumshistoria til havs har voks ut av sjøfartshistoria", sier han mot slutten av intervjuet. 

 Opptakene ble gjort 22.01. (på Sjøfartsmuseet i Bergen) og 19.04.2017 (i studio). Intervjuer begge gangene var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.


Egil H. Røstvær - Del 1:

Egil H.Røstvær - Del 2


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h),  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/238736931#t=0h6m44s




  Logg del 1 - opptak 22/1 2017:
00:00:00:00 Fra Bergen.
00:00:15:00 På Rothaugen skole var det panoramautsikt mot havna.
00:00:25:00 Kort vei til kaiene.
00:00:40:00 Luktene fra lasten til skipene til Sydamerika-linjen: appelsiner, epler, klippfisk m.v.
00:00:55:00 Et eldorado for oss guttene.
00:01:05:00 Hytte i ved Vatlestraumen - hovedleia fra og til Bergen.
00:01:30:00 Bor i Tartargaten
00:02:10:00 Battaljen ved Alvøen 16.mai 1808, har alltid inspirert meg.
00:02:25:00 8 år gammel reiste jeg med M/S «Nordstjernen» tur-retur Bodø.
00:02:50:00 Fikk jobbe på terminalen på Skoltegrunnskaien da jeg var 14-15 år.
00:03:05:00 Bar baggasje fra Englandsbåten da den ankom
00:03:30:00 Timannslugarer på 3. klasse.
00:03:35:00 Heis til 1.klasse.
00:04:05:00 I huset vårt bodde også leieboere som enten seilte til sjøs, eller tidligere hadde seilt til sjøs
00:04:20:00 Far jobbet i Det Bergenske Dampskipsselskap
00:04:30:00 Måtte spørre om du ville vite mer.
00:04:50:00 Fikk hyre på M/S «Astrea» etter avsluttet 9. klasse
00:05:05:00 Bygget ved Crichton-Vulcan AB i Åbo i 1941.
00:05:25:00 Solgt i 1944 til Rederi AB Svea i Stockholm.
00:05:35:00 Regjeringen i London ble meddelt at skipet var lagt ut for salg
00:05:55:00 Også Bergenske hadde mistet mange skip under krigen
00:06:05.00 Bergenske gikk i 1944 til innkjøp av M/S «Astrea»
00:06:40:00 Skiet ble ombygget ved Finnboda Varf før ferdigstillt overtagelse i 1945
00:07:05:00 Jeg gikk om bord juli 1962.
00:07:15:00 Rotterdam. 13 måneder om bord.
00:07:35:00 Mange erfarne sjøfolk.
00:07:50:00 Fast kaiplass i Ijsselhaven, Burger & Zoon, Rotterdam.
00:08:10:00 Lange lektere langs skutesiden som lastet og losset.
00:08:30:00 Hele familier jobbet og bodde om bord.
00:08:55:00 Losbåt.
00:09:40:00 Mannskapet hadde faste «stamplasser» i land.
00:10:05:00 Beskrivelse av skipet.
00:10:55:00 Vi lastet i Haugesund og Stavanger. Hovedsaklig hermetikk.
00:11:05:00 Det lå nesten alltid igjen tomme hermetikkbokser i lasterommet etter avsluttet lossing
00:11:25:00 Kronos. En av taubåtene til Bergenske.
00:11:40:00 Kom ca. en time før avgang og fortøyde langs skutesiden, klar til å trekke oss ut med akterenden - fra Dokkeskjærskaien
00:12:00:00 Bygget ved American Shipbuilding Co, Buffalo N.Y i 1943 for US Army. Innkjøpt av BDS fra Århus i 1949
00:12:25:00 April 1963. Kollisjon i elven Maas -innseilingen til Rotterdam.
00:12:45:00 Skjedde i ti-tiden på formiddagen.
00:13:05:00 Disig.
00:13:20:00 Jeg sov på lugaren, på styrbord side.
00:13:35:00 Tysk fartøy M/S «Homberg».
00:13:50:00 Baugparti på babord skuteside ble revet opp langs lugarinnredning og messe for dekksmannskap
00:14:05:00 Dekksmannskapet hadde akkurat gått opp igjen på dekk etter avsluttet 10-kaffepause
00:14:30:00 Skipperen kom løpende og spurte hvor mange som var drept.
00:14:45:00 Ingen omkom eller skadet
00:15:05:00 Astrea var bygget med isforsterket baug og skrog.
00:15:45:00 En ukes avbrekk.
00:16:20:00 Mannskapet hadde fast møteplass i Rotterdam - «Sailors bar»
00:16:35:00 Ble drevet av et hyggeligt ektepar.
00:16:50:00 Pålitelig sted med god maritim atmosfære og jukeboksmusikk
00:17:20:00 Det var på «Astrea» jeg lærte mye grunnleggende av sjømannsarbeid på dekk basert på mer tradisjonell praksis
00:17:35:00 Et fartøy bygget med utforming og utstyr etter noe tilårskomne, og arbeidskrevende, men likevel gode metoder
00:17:55:00 Luketelt.
00:18:40:00 Mer effektive og rasjonell i bruk ved innenskjærs seilas, alternativt til presenning på treluker
00:19:10:00 Måtte alltid vurdere farvannet.
00:19:30:00 Vi måtte droppe ankeret én gang – under sterk nordavinds kuling på Stavanger red
00:19:50:00 Rør til ankerkjetting gikk på skrå gjennom del av min overkøy
00:20:05:00 1963 januar opprykk til jungmann.
00:20:25:00 Første dagen om bord.
00:20:35:00 Far var med.
00:21:00:00 Ble introdusert for båtsmannen.
00:21:25:00 Viktig og streng regel om alltid og holde begge hender i leideren ved entring i lasterom
00:21:40:00 Gikk rundt og ble kjent med folk.
00:21:50:00 Fikk utdelt mørkeblå Devold-genser med BDS og stjerne brodert i rødt, samt matroslue med bånd påtrykt M/S Astrea i gullfarge
00:22:15:00 4-8-vakten om natten. Brannrunde -bar med ur hvor det på fastsatte posisjoner hang nøkkel brukt for kontroll av registering
00:22:50:00 Veldig mye seilduk.
00:23:10:00 Noen livbåtmønstringer, og låring av båt, men husker ikke gjennomføring av livbåtøvelser på sjø
00:23:25:00 Trepøser med vann på styrehustak for brannberedskap
00:23:40:00 Mye vasking særlig av utvendige malingsflater, bommer m.v
00:23:55:00 Bergenske hadde rimelige priser
00:24:15:00 M/S «Astrea» gikk opprinnelig i Englandsruten.
00:24:25:00 I Rotterdam-ruten fra 1953
00:24:35:00 Jeg var ute i 13 måneder.
00:24:45:00 Hadde spart en del penger som også skulle finasiere videre skolegang
00:25:00:00 Fullførte 1-års realskoleeksamen ved Danielsen skole – ettermiddagsundervisning
00:25:10:00 Reiste ut som jungmann med M/T «Nova» til Det Bergenske Dampskipsselskap
00:25:15:00 Skipet var nybygg fra Eriksbergs Mekaniska Verkstads AB.
00:25:25:00 Hadde skorsteinsmerket til Erling Dekke Næss.
00:25:50:00 Mannskapet tok tog fra Bergen til Gøteborg.
00:26:10:00 Ble fraktet med båt til M/T «Nova» som lå i ettermidassolen og duvet på reden hvor vi gikk ombord for første gang
00:26:25:00 Samme høyst respekterte overstyrmann, forøvrig krigsseiler, som også var ombord på «Astrea», da jeg seilte der.
00:26:35:00 Jomfrutur til Persiske gulf. (OBS: «Panamakanalen» skal sjølvsagt vera Suezkanalen)
00:26:50:00 Skipet kom ny rett fra verftet.
00:27:05:00 Få barnesykdommer.
00:27:30:00 Stor kafeteria og badebasseng på dekk
00:28:00:00 Fortøyningsmannskap kom om bord i Port Said og var med gjennom Suezkanalen.
00:28:20:00 Det kom også kjøpmenn om bord.
00:28:30:00 Moses drev butikk på Poopdekket
00:28:55:00 Skredder. Viste frem anbefalingsbrev fra tidligere salg på norske skip undertegnet av skipper på rederiets brevark.
00:29:15:00 Jeg bestilte en hvit dress etter måltagning, for levering neste tur gjennom kanalen
00:29:35:00 Suezkanalen var 171 km lang.
00:29:50:00 I kanalen inngikk også 2 sjøer.
00:30:10:00 Inne ved Nildeltaet.
00:30:25:00 Svært enkle «ferger», utformet som mindre flatt flak, med befordring av bil, krøtter og endel mennesker ble jevnlig dradd frem og tilbake ved kryssing over kanalen
00:31:10:00 Vi seilte inn i gulfen.
00:31:20:00 Saudi-Arabia var et lukket samfunn.
00:32:00:00 Gikk til Japan, Sør-Afrika, Wales, Tyskland.
00:32:20:00 «Nova» hadde 26 lastetanker.
00:32:35:00 Etter datiden betegnet som et stort fartøy på 43.900 d.w.t – Bergenskes «supertanker»
00:32:55:00 Totalforbud for bruk av alkohol om bord.
00:33:05:00 En matros drakk etterbarberingsvann.
00:34:00:00 Manuell lodding av oljelastnivå ved sluttlasting.
00:34:30:00 Mye arbeid med å strekke slanger og rengjøre tankene.
00:35:20:00 Videre til Bandar Mashur i Iran.
00:36:05:00 Vi spilte fotballkamp mot et Iransk lag
00:36:30:00 Seilte til Durban i Sør-Afrika. Fikk tildelt Ekvator-sertifikat etter passering av Ekvator 7.oktober 1964 på lengdegrad 49` 25`` øst.
00:37:20:00 Japan. Kjøpte en stor Geisha-dukke i glassmonter
00:38:40:00 Flyvefisk fløy på bølgetoppene og ofte innover dekk, hvor også noen landet
00:39:20:00 Nordover igjen for gjennomfart i Suez-kanalen. Avventet avgangstid på oppankret på reden i Suez.
00:39:40:00 Holdt nøye vakthold.
00:40:00:00 Oppdaget en mindre seildjunke langs skutesiden med personer som begynte å klatre opp ankerkjettingen i forsøk på entring over dekk
00:40:25:00 Overstyrmannen beordret steam på spyleslangene som var klargjort og spylte på de uønskede som veldig fort gjorde retrett og kom seg unna
00:41:30:00 Var i en periode på M/S «Meteor» til BDS, i cruisefart på Norskekysten med fjordene og Svalbard
00:41:40:00 Bygget ved Aalborg Værft A/S i 1955.
00:41:45:00 Verftet hadde forøvrig også noe tidligere på 1950-tallet bygget 2 hurtigruteskip for BDS
00:42:00:00 «Meteor» gikk med turister langs Norskekysten opp til Nordkapp
00:42:10:00 En tur inkluderet også Spitsbergen og Ny Ålesund.
00:42:30:00 Mange amerikanere og briter.
00:42:55:00 Mye vasking på dekk
00:43:05:00 Måtte vaske salt vekk fra teakrekkene på passasjerdekk
00:43:25:00 Det var konditor om bord – tidsvis kom det også kremboller m.v i mannskapsmesen
00:43:50:00 Foreløpig avslutning i Bergenske.
00:44:00:00 Seilte videre også på endel andre fartøy – tilsist som matros
00:44:20:00 Styrmannsskolen i Bergen 1966-1967.
00:44:40:00 Faget instrumentlære med navigasjonsinstrumenter hadde jeg stor interesse for
00:45:15:00 Ved eksamen i instrumentlære ble jeg, noe overasket, eksaminert i oppbygging og bruk av loddemaskin – etter datiden, en sjelden og avlegs innretning
00:45:25:00 Hadde kun observert denne loddemaskinen en gang – godt tildekket av presenning på «Astrea»`s aktre båtdekk
00:45:45:00 Loddemaskin var aldrig i bruk.
00:46:05:00 Sekstanten.
00:47:00:00 To krysspeilinger.
00:47:20:00 Solhøyden og kronometeret.
00:48:10:00 Måling av solhøyde eller andre himmellegemer avhengig av tilstrekkelig sikt for observasjon
00:48:50:00 Decca-instrumentet.
00:49:40:00 Kom på slutten av 1950-tallet.
00:50:50:00 Sekstanten var i praksis lite brukt untatt endel ved kryssing av lengre havstrekninger og for å opprettholde behov for egen kunnskap
00:51:10:00 Tok mye «Beffen» til og fra Sjømannsskolen på Nordnes
00:51:30:00 Full fart rett på land - ruter knuste , og passasjerer, oppreist klar til å gå på land, ramlet overende
00:52:15:00 Vikar som førte «Beffen» ved hendelsen
00:52:45:00 Fikk utsettelse fra militærtjeneste fordi jeg kunne fremvise Sjøfartsbevis for hyre til sjøs
00:53:05:00 Seilte en periode med M/S «Fro» fra Aug. Kjerland og M/S «Hanseat» fra Strandheim & Stensaker
00:53:35:00 Begge var tilnærmet identiske bulkskip bygget ved Neptun-verftet i Rostock.
00:53:45:00 Med M/S «Fro» flere turer til Arkangels hvor vi lastet trelast til Kontinentet
00:54:15:00 Damer som kjørte de store truckene på kaien
00:54:30:00 Vakttårnet ytterst på moloen ved havneutløpet avspillte alltid ethvert skips nasjonalsang over høytaler dra skipet dro
00:54:50:00 «Ja vi elsker» ble spillt med hakk i platen. Dette gjentok seg da det samme skjedde igjen ved avgang påfølgende tur.
00:55:30:00 Sovjetiske marinefartøy iaktok oss i god avstand langs hele ruten innenfor deres territorialfarvann
00:55:40:00 Dette var rundt 1967.
00:56:00:00 En del kontroller.
00:56:30:00 «Hanseat» gikk mye til norske havner med last til Østersjøen, spesiellt Polen og Øst-Tyskland.
00:56:50:00 Hvis du var, eller hadde fått hyre til sjøs, var det enkelt å få utsettelse fra militæret.
00:58:00:00 Madla. Sjøforsvarets rekruttskole.
00:58:30:00 Skulle lære å ta ladegrep.
00:58:55:00 Skarpt skudd.
00:59:25:00 Kirkeparade i Stavanger domkirke.
00:59:40:00 Haakonsvern. Utdanning og trening ved Sjøforsvarets våpenskolesenter KNM Tordenskjold
00:59:45:00 Offisersaspirant på Sjøkrigsskolen.
00:59:50:00 Flåteplanen av 1960 – omfattende nybyggingsprogram
01:00:10:00 Økt behov for offiserer for operasjon av nye fartøyer i henhold til Flåteplanen av 1960.
01:00:50:00 Ble tildelt aktuell fartøystype for videre operativ sjøtjeneste
01:00:55:00 Sjøkrigshistorien interesserte meg mye – forelesninger ved orlogskaptein Jon Hegland som var en svært kunnskapsrik og engasjerende sjøkrigsshistoriker
01:01:05:00 Jurisdiksjon. Engasjerende og interessante forelesninger ved politiinspektør Rynning-Tønnessen.
01:01:30:00 Plikttjeneste fartøy 24. TKB-skvadron.
01:01:55:00 Operativ tjeneste hovedsakelig i Nord-Norge
01:02:25:00 En lærerik og interessant periode, både faglig og opplevelser på sjø og land
01:02:35:00 Langs grensen til Sovjetunionen
01:03:00:00 Tildelte hovedoppgaver var navigasjon og våpenkontroll.
01:03:45:00 Samøvelser i med danske og tyske fartøyer med landligge i danske og tyske havner
01:04:10:00 Noen fartøyer gikk returnerte enkeltvis til hjemmebase etter endt øvelse.
01:04:23:00 Fikk melding om forlis. Margit av Moss.
01:05:20:00 En person på en flåte ble bragt ombord og tatt inn til Marvika orlogsstasjon
01:06:00:00 Fire av besetningen forulykket.
01:06:30:00 Øvelse i Korsfjorden.
01:07:55:00 Ble nøye iaktatt av sovjetiske marinefartøyer i nær avstand tett utenfor territorialgrense
01:08:05:00 Søk i Vestfjorden etter observasjon av mulig ukjent ubåt
01:09:50:00 Vi tenkte ikke så mye på den kalde krigen.
01:10:55:00 Dokk ved fjellhangar - Olavsvern ved Tromsø.
01:11:30:00 Lite aktuelt med militær karriere utover plikttjeneste
01:12:00:00 Computerstyrte kanoner.
01:12:35:00 Dypvannsbomber på øvelse.
01:13:05:00 Dumpelager med bomber.
01:13:35:00 Jeg foretrakk, på egenhånd, å navigere på Norskekysten, uten bruk av lostjeneste
01:13:55:00 Kom oftest inn i sentrale deler i tradisjonelle havneområder
01:14:05:00 M/S «Brunette», M/S «Brunita» og M/S «Blue Moon».
01:15:00:00 Mye fart til Polske og Øst-tyske havner. Sistnevnte hadde uhyre vidtløftig og streng kontroll ved av-og påstigning til skipet
01:16:15:00 Veldig avslappet i Polen.
01:16:25:00 De øst-tyske barene.
01:17:50:00 Trang passasje i leden sør for Florø. Periodevis ingen visuell sikt i tette byger
01:19:30:00 1971/1972 en skillevei.
01:19:40:00 Utflagging var så vidt begynt.
01:20:15:00 Jeg tok kontakt med Bergens Mekaniske Verksted – Skipsbyggeriet
01:20:25:00 Fikk ansettelse på tegnekontoret.
01:20:50:00 Utarbeidet konstruksjonunderlag for profiler og plater til skrogseksjoner
01:21:40:00 Høy grad av nøyaktighet var påkrevd ved utarbeidelse av tegninger i skala 1:10
01:23:45:00 Konstruksjonsavdelingen for skipsutrustning
01:23:55:00 Dekksutrustning, rigg, båter, flåter og redningsutstyr, innredning, ventilasjon m.v
01:24:15:00 Kjemekalietankskip «Jo Lønn». Tankskipet «Sarita» tilhørende Ugland ble ombygget til kranskip
01:24:30:00 Ferje «El Arish» bygget for egyprisk rederi sor anvendelse til pilgrimsfart.
01:24:50:00 Bygget ferjen «Rostock» til de Øst-tyske statsbaner til rute med jernbanevogner mellom Sverige og Øst-Tyskland.
01:25:15:00 Skipet ble bygget med assymetrisk hekk for tilpasning eksisterende fergeleie i Sverige. Skipet ble også utrustet med fengselsfasiliteter
01:26:00:00 BMV inngikk kontrakt med Sjøforsvaret for bygging av Nordkapp-klasse kystvaktskip
01:26:35:00 Veldig avansert og teknisk velutrustet fartøy.
01:27:20:00 Tidligere erfaring fra arbeid og funksjoner på skip var for meg nyttig under gjennomføring av nye oppgaver
01:28:40:00 Bygget kjemikalietankskip for J.O.Odfjell.
01:29:20:00 Skipet hadde rustfrie lastetanker og eget laste-kontrollrom
01:31:25:00 For en ettårsperiode ble jeg engasjert i et spesifikt oppdrag ved BMV-Laksevåg verft.
01:31:50:00 Identifiserte og regstrerte oversikt over verftets tilgjengelige anlegg og utstyr disponibelt for verftets skipsvedlikeholds oppdrag
01:32:10:00 Mye eldre og tungt utstyr var fortsatt i bruk for enkelte behov
01:32:50:00 BMV-S inngikk kontrakt med Statoil for konstruksjon og byggeoppdrag til Gullfaks A
01:33:50:00 Modul D-11 med hjelpesystemer for boreanlegget
01:33:30:00 Teknisk sikkerhet var en ny enkeltstående disiplin påkrevd for gjennomføring av oppdraget
01:34:10:00 Som vesentlig del av teknisk sikkerhet inngikk også fagfeltet passiv brannbeskyttelse
Logg del 2 – Opptak 19/4-2017
00:00:00:00Utarbeidelse av underlag for profiler og plater til skrogseksjoner
00:00:00:55Ferdigtilskjærte profil-og plateemner ble kjørt ut på byggehall og montert
00:01:15:00Utabeidet tegningsgrunnlag og tilhørende spesifikasjoner
00:01:35:00Utabeidet arrangement for dekksutstyr, innredning i styrehus, båter, fallrep, m.v
00:02:15:00Fallrepsarrangement.
00:02:20:001975-1979.
00:02:35:00Mange varierte oppdrag.
00:03:00:00Skip med rustfrie tanker og sentralstyrt operasjon av lastetankene.
00:04:40:00Første gang offshore var til Statfjord A for oppmåling lukeåpninger på boredekk – Brownaker offshore / Mobil
00:05:25:00Ble utleid 1977-1978 for oppdrag utarbeidelse av plandiagrammer for Statfjord A prosjektet hos Brownaker Offshore/Brown & Root`s i Bergen
00:06:20:00Mye utenlandsk personell
00:06:40:001983: BMV skulle bygge modul D-11 til Gullfaks A – Statoil
00:07:15:00Første byggeoppdrag i Bergen tilknyttet offshore-plattform
00:07:30:00Skipsbyggingsvirksomheten fikk gradvis tiltagende økt konkurranse.
00:08:20:00Jeg hadde tidligere gjennomført flere kurs innen tekniske påbyggingsfag – herunder konstruksjonstegning m.v.
00:08:50:00Relevante deler av utdannelse og maritim erfaring ble tillagt betydning for stillingen ved BMV-Skipsbyggeriet
00:09:25:00Teknisk sikkerhet. Overflatebehandling.
00:09:50:00Nødvendig å tilegne oss mye detaljkunnskap innen nye tekniske og operasjonelle områder og krav underveis i prosjektet.
00:13:10:00Etter ferdigstillelse av D11-modulen ble tilnærmet tilsvarende bygget for Gullfaks C prosjektet
00:13:35:00Design og utabeidelse av teknisk byggetegninger og dokumentasjon ble utført ved Norwegian Rig Consultans i Kristiansand.
00:14:05:00Sikkerhetsdisiplinen utarbeidet grunnlag for systemer for brannbekjempelse, rømning-og evakuering, passiv brannbeskyttelse, områdeklassifisering, rednings- og sikkerhetsutstyr m.v
00:16:05:00Jeg ble utleid som konsulent til Aker Engineering i Oslo.
00:16:15:00Begrenset og smalt kunnskapsmiljø.
00:16:30:00Nytt prosjekt, Snorre TLP – Saga petroleum
00:16:40:00Mange britiske medarbeidere i prosjektet
00:17:50:00Krav og retningslinjer var fastsatt på forhånd.
00:18:25:00Oljedirektoratet la premisser for lovgivning og forskrifter på norsk sokkel
00:19:10:00Oljeselskapene måtte ivareta krav og videreformidle deler av ansvar til samarbeidene selskaper og leverandører
00:20:30:00Nye krav til bemanning.
00:20:55:00NORSOK. Samling fagrettledninger utarbeidet av petroleumsindustrien
00:21:35:00Bidrag til effektivisert tidsbruk og reduserte kostnader under bygging og drift på norsk sokkel
00:22:50:00Oseberg sør prosjektet - Norsk Hydro. Jeg jobbet mye ved Aker Engineering’s prosjektkontor på Tjuvholmen i Oslo.
00:25:10:00Snorre er en plattform som er forankret med strekkstag til bunnen.
00:26:00:00Mye gjennomføring av risikoanalyser
00:26:15:00For kritiske operasjoner var det nødvendig å kunne fremlegge alibi for at gjennomføring var utført i henhold til krav for sikker gjennomføring av aktiviteten
00:26:25:00Møte med deltagere opptil ca. 20 personer med relevant erfaring fra denne type arbeidsoperasjon, spesialister, representanter fra utstyrsprodusent, regelverk- og sikkerhetskyndige, m.fl.
00:27:30:00Ulike nivåer på diskusjonene.
00:29:25:00HAZOP – Hazardous Operational risk analysis
00:30:15:00Gjennomgå og iverksette kompenserende tiltak for å redusere innledende risikoverdier og dermed oppnå redusert risiko ved gjennomføring av aktiviteten
00:30:45:00Design Review gjennomføres i design-og konstruksjonsfasen for å kritisk gjennomgang av teknisk og operasjonell løsning innen et område eller system for å tilrettelegge for mest sikker og rasjonell løsning før oppstrat bygging
00:31:30:00Fordi Design Review gjennomføres før bygging vil møtet i vesentlig grad baseres på utarbeidet teknisk grunnlag, utstyrsinformasjon og erfaringsoverføring fra relevante brukere og krav til sikker og effektiv løsning.
00:32:00:00Tilsynelatende uvesentlige momenter kan ha betydning for bidrag til økt sikkerhet og mer rasjonell bruksutnyttelse
00:32:55:00Særegne krav til petroleumsvirksomhet.
00:34:30:00BMV avsluttet virksomheten i Solheimsviken
00:34:55:00Semi-submersible offshore-fartøyer ble tidvis underlagt to forskjellige regelverksregimer. I tilfelle der fartøyet eksempelvis var tilkoblet en brønnoperasjon gjaldt deler av pettroleumsregelverket, mens det forøvrig var underlagt det maritime regelverk
00:35:50:00Kunne i flere tilfeller være utfordrende å forholde seg til ulike regelverk
00:36:40:00I 1990 ble jeg engasjert i Troll A prosjektet hos Norske Shell
00:36:55:00Plattform med betongunderstell for produksjon av gass på stort havdyp
00:37:05:00En annen brannbelastning i form av gass under høyt trykk: Jetbrann.
00:38:25:00Måtte identifisere og velge et produkt for passiv brannbeskyttelse som innfridde økte krav
00:38:45:00Som resultat fra tester av alternative produkter ble det besluttet å anvende et amerikansk produkt – dette var nytt for denne anvendelse på norsk offshoresektor
00:39:00:00Produktet måtte være sertifisert i henhold til spesifiserte krav til brannklasse H
00:39:10:00Var tilstede ved gjennomføring av flere branntekniske simuleringer ved SINTEF i Trondheim hvor produkter ble testet
00:39:55:00Produktet var en 2-komponent epoxytype som kunne motstå hyrokarbon-brannbelastninger lagt til grunn i spesifiserte design kriteria
00:40:25:00Designkriteriene for Troll A gassplatform var 90 års produksjonstid
00:40:40:00Testing av brannbeskyttelsesmaterialet måtte opprettholde sine branntekniske egenskaper etter en eksplosjon med påfølgende brannbelastning
00:41:55:00Brannbeskyttelsesmaterialet var avhengig av krav til forhold til stål før påføring, forankring, differensierte tykkelseskrav, og selve påføringsprossesen som foregikk ved sprøyting
00:43:45:00Var også engasjert i prosjekt med renovering av original påført passiv brannbeskyttelse, av sementbasert type, på Gullfaks A
00:44:35:00Var engasjert i byggoppfølging av passiv brannbeskyttelse på brønnhodemodul D22 til Sleipner A for Statoil.
00:44:50:00Dette byggeprosjektet ble utført på verftet Sud Marine i Marseille Provence. Jeg bodde i Sausett-Le-Pins, en fiskerlandsby lengre sør.
00:45:25:00Godkjendt påføring av brannbeskyttelsesmateriale til prøvestykke stålstruktur påsveist rør og profiler må oppnås med spesifiserte tykkelser og påføringskrav forøvrig
00:45:45:00Påføringstester ble etter 5 prøver klarert for videre oppstart av dette arbeid på modulens stålstruktur
00:46:20:00Verftet fikk økonomiske problemer.
00:46:30:00Som følge av utestående til underleverandører inntraff også endel forstyrrelser i planlagt arbeidsgjennomføring, direktøren på verftet ble ved et tilfelle også forulempet
00:46:45:00Annen alkoholkultur rådet hvor rosevin ofte inngikk i lunsjen, i motsetning til oss ved Statoil`s Site team, og derav underlagt norske arbeidsbestemmelser
00:47:30:00Som følge av konflikt var porten til verftet stengt av arbeiderne en morgen vi kom til kontoret
00:48:20:00Havnebassenget hvor modulen var plassert, var stengt med wire, påmontert eksplosiver, strukket foran innløpet
00:48:50:00Modulen ble besluttet fraktet til Norge for endelig ferdigstillelse
00:49:05:00Veldig mye av historisk interesse i Marseille og Provence forøvrig – i frihelger var vi var mye rundt i området
00:50:25:00Ulike arbeidskulturer.
00:51:30:00Norsk kunnskap eksportvare.
00:52:30:00Smalt og svært fokusert fagområde også med innvirkning og samspill med øvrige disipliner
00:52:55:00Ble i 1992 engasjert i Troll A-prosjektet – Norske Shell
00:53:00:00HMS rådgiver i prosjektorganisasjon for design av borerigg (Packaged Drilling Rig)
00:53:25:00Videre ved byggeverft for boreanlegg i Skudeneshavn.
00:53:55:00Boretårnet ble bygget i Edmonton i Canada hvor jeg utførte kvalitets-og HMS revisjon
00:54:10:00Under utestasjonering gjennom flere faser og lokasjoner i Troll A prosjektet, var vi ofte innlosjert flere kollegaer på samme sted.
00:54:50:00Jeg ble i 1995 tilsatt som Sikkerhetsoffiser i Platform ferdigsstillesorganisasjon for inshore og offshore gjennomføringsfaser, først i Vats Ryfylke.
00:55:30:00Første fase var bygging av toppstruktur montert på betongunderstell i fjorden – Vats i Ryfylke
00:56:15:00Under storm punkterte pontong på en lekter som utgjorde del av adkomstarrangement med heis til plattformdekket
00:56:40:00Medførte mye og umiddelbar rapportering, dokumentasjon og oppfølging i tråd med etablerte krav ved uønskede hendelser av særskillt risiko
00:57:10:00Ved avsluttet planlagt arbeid i Vats ble plattformen hevet ved utpumping av ballast i sjøvannsskaft i betongstruktur
00:57:25:00da plattformdekk var hevet måtte helikopter benyttes for adkomst til plattformdekket – svært kort tur på noen minutter
00:57:55:00Etter forflytting av plattformen til Aker Stord ble boreanlegget transportert fra kai til plattform som ble ferdigstillt for uttauing offshore.
00:58:05:00Utslep av Troll A-plattformen ble foretatt i mai 1995 -totalhøyde 472 m
00:58:40:00Stor interesse og mediadekning, mye også fra internasjonal presse, foreviget uttauing - betegnet som største forflytning noensinne utført til sjøs
00:59:20:00Utilityskaftet.
00:59:45:00Elektrisk strømforsyning overføres til plattform i kabler havbunn fra prosessanlegget på Kollsnes.
01:00:50:00I stigerørsskaftet brukte heis ca. 9 minutter fra bunn opp til plattformdekk – 333m
01:01:05:00Stillasplanke fallt fra topp av utility-skaft ca.10 m, men uten personellskade. Risikopontensialet ble imidlertid vurdert høyt og hendelsen medførte derfor mye abeid med rapportering, informasjon, allmannamøte i kinosal m.v.
01:01:25:00Jeg var sikkerhetsoffiser hvor også ledelse av flere sikkerhetsinspektører inngikk, i tilknytning til aktiviteter av stadig skiftende karakter på plattformen
01:02:00:00Svært høyt nivå og målrettet fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet med tilhørende inspeksjoner, registering, rapportering, trendanalyser m.v
01:02:20:00Vi hadde lugarer og kontor på boligplattformen «Polycastle» tilhørende Rasmussen Offshore, Kristiansand
01:02:45:00«Polycastle» var tilkoblet bro til Troll A
01:03:10:00Ved sterk vind, avhengig av fastsatte risikokriteria, ble broforbindelse frakoblet flere ganger
01:03:30:00Ved passering til og fra boligplattform ble registrering foretatt for nødvendig status på oppholdssted for alt personell
01:03:50:00Omfattende og hyppige av sikkerhetsrunder av forskjellig omfang og karakter, både rutinemessige og ved planlegging og gjennomføring av arbeidsoperasjoner
01:04:20:00Jeg var totalt 5 1/2 år i Norske Shell ved varierende og fortløpende faser av Troll A prosjektering, bygging og ferdigstillelse – uhyre spennende, interresant og lærerik tid
01:04:30:00Ved plattformens ferdigstillelse ble den overlevert Statoil for operasjonell drift
01:04:40:00Tidsvis ulike selskapskulturer og metodikk for krav til utførelse og rapportering av arbeidet på endel områder
01:05:10:00Shell organisasjonen anvendte deler av selskapets britiske og nederlandske standarder som krav til utførelse av arbeidet på Troll A – mye og ny tilføring av kunnskap som jeg dro nytte av senere
01:06:45:00I 1996 ble jeg engasjert i Rubicon 2000 prosjektet ved Transocean i Tananger for utvikling, design og bygging av borerigg innen kvalitets-og HMS ledelse
01:07:10:00Rubicon 2000 var en modulert borerigg for temporær anvendelse på offshore plattform når permanent borerigg ikke ble anvendt
01:07:20:00Arbeidet ble i hovesak gjennonført i Tananger mens boremaskineriet ble utført i Houston
01:07:45:00Fordi norske standarder inngikk i krav til utførelse av boremaskineriet var dette nytt for produsenten i Houston og derfor utfordrene
01:08:35:00Dette nødvendiggjorde flere revisjoner hos produsenten som også i et tilfelle viste feil i stemplet godkjenning, men ble i ettertid ordnet.
01:09:45:00Amerikanerne var stort sett gode på fremstilling av boreutstyr, men hadde delvis andre og forskjellige krav og metode til verifikasjon enn oss
01:10:25:00Større og mer omfattende krav til dokumentert oppfølging og verifikasjon innen norsk offshore virksonhet
01:12:10:00Rubicon-modulen.
01:13:15:00Boretårnet ble designet og bygget for retningstyrt kollaps til sjø ved høy brannbelastning på dens struktur
01:14:25:00I 1998 ble jeg fra Procon Offshore ASA engasjert innen revisjon av kvalitets-og HMS styring i flere prosjekteter: byggoppfølging Jotun(ExxonMobil) i Teesside, Kvitebjørn(Statoil) i Tønsberg, byggoppfølging Oseberg Sør(Norsk Hydro) på Stord, marine utskipning ramme Snorre A
01:14:55:00Fra 1998 ved ProSafe ASA hovedkontor i Tananger.
01:15:10:00Jeg var HMS- og kvalitetssjef i konsernledelsen
01:15:35:00Mer om ProSafe
01:17:15:00Jeg var gjennomførte HMS-verifikasjon på fartøyene – alle av type subsubmersible, med noe differensiert utrustning
01:17:35:00Ombygging av fartøy i Høylandsbygd, oppgradering fra DP3 til DP4. (Dynamisk posisjoneringssystem)
01:18:55:00Etablert beredskapsorganisasjon i konsernledelsen
01:20:20:00Gjennomførte trening basert på simulerte hendelser med rollespill, rapportering, registering, status, kommunikasjon og erfaringsgjennomgang m.v
01:21:10:00Ombygging av MSV «Regalia» ved verftet Offshore & Marine i Sandnes
01:21:50:00Ble ombygget og klagjort for brønnintervensjon.
01:24:45:00I økende grad blir ny havbunnsteknologi anvendt istedenfor bruk av mer tradisjonell plattformavhengighet
01:26:40:00Kvalitets-og HMS rådgiver hos KCA Deutag Drilling Bergen
01:26:50:00Kvalitetsrevisjoner og risikoanalyser
01:27:15:00Miljøsertifisering – ledelse av risikoanalyser, revisjoner, kartlegginger i alle selskapets aktiviteter og integrering i ledelsesystemet
01:27:55:00Mer om kvalitetsrevisjoner- krav til verifisert samsvar og måloppnåelse tilkvalitetsstyring
01:31:05:00Mer om miljøsertifisering – krav til verifisert samsvar og måloppnåelse til miljøstyring
01:33:10:00Pensjonist
01:33:25:00Karriereveien litt tilfeldig.
01:34:20:00Mye har blitt gjenstand for økt spesialisering
01:34:40:00Mulighet for påvirkning har vært tilstede.
01:35:10:00Erindrer godt hvordan det var å være til sjøs.
01:36:20:00Som alltid har stor interesse for norsk sjøfartshistorie vedvart, også i min pensjonisttilværelse
01:36:50:00Egen samling maritime gjenstander i nære omgivelser gir atmosfære og bidrag til gode minner og stadig interesse for sjøfartshistorien
01:37:20:00Et overblikk over karrieren.
01:37:30:00For mye byråkrati? - vurdert som en avveining av krav og tids,-og resursbruk på mange detaljeringsnivå, versus nivå av oppnådd gevinst som gir reelt bidrag til hensikt
01:38:35:00I større grad har krav til økt gjennomføring av verifikasjon og samsvarsmåling blitt overført fra kunde til til leverandører
01:41:45:00Store deler av petroleumshistorien på norsk sokkel har vokst ut av sjøfartshistorien.
01:42:35:00Framtiden til sjøfartsnasjonen Norge.
01:43:00:00Mer frakt på sjøen framover veiene.
01:43:20:00Mer turisme til sjøs.
01:43:30:00Lønns- og ansettelsesvilkår vil ha betydning.
01:44:00:00Stort behov for kontinuerlig vedlikehold på offshore innretninger i Nordsjøen- aggresive miljøpåkjenninger særlig til korrosjon
01:45:00:00Behov for spesialfartøy tilpasset spesielle behov tilknyttet ny teknologi og fremtidige aktiviteter
01:45:10:00Før dro nesten "alle" til sjøs.

1-3 of 3