Sjøfart‎ > ‎2019‎ > ‎

Egil H. Røstvær

lagt inn 15. okt. 2019, 04:05 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. okt. 2019, 14:13 ]
Egil Hansen Røstvær fikk svært tidlig interesse for skip og sjølivet. Fra Rothaugen skole i Bergen hadde han panoramautsikt til havnen, som han og kameratene gjerne oppsøkte på fritiden. Fra landstedet ved Vatlestraumen, tett til hovedleden, observerte han stadig fartøy som passerte og ga stor inspirasjon for drømmen om livet il sjøs.

I 1962, etter 9. klasse, fikk han hyre som dekksgutt på M/S « Astrea», og seilte med i 13 måneder. "Det var her jeg lærte mye av det mest grunnleggende ved sjølivet", sier han selv. Senere seilte han med M/T « Nova» og M/S « Meteor» m.fl., før han begynte på Bergen Sjømannsskole. Han fikk styrmannsertifikat i 1967 og gjennomførte Sjøkrigsskolens Marineavdeling, hvorpå han tjenestegjorde som offiser på fartøy i 24.TKB-skvadron.

I del 2 forteller han om tilværelsen etter Handelsflåten. Han seilte noen år i utenriksfart som styrmann på bulkskip inntil 1975, da han begynte på konstruksjonskontoret ved Bergens Mekaniske Verksteder – Skipsbyggeriet. Da var norsk skipsbyggingsindustri på høyden sysselsettingsmessig, samtidig som de tradisjonelle virksomhetene merket sterk utenlandsk konkurranse, spesiellt fra japanske verft. Oppdrag for offshore aktivitet i Nordsjøen ble et alternativt marked, og BMV ble etterhvert mer omstillt mot denne virksomheten, ved konstruksjon og bygging av moduler til oljevirksomheten. Egil ble med på utviklinga videre i flere selskaper, hvor han deltok, innen teknisk sikkerhet og HMS, i nye utbyggings- og modifikasjonsprosjekter, innen olje-og gassvirksomhet, både i Norge og utlandet. Han forteller om nye og økende krav og omfang av tekniske løsninger og effektivisering, som medførte mange utfordringer, særlig rettet mot verifikasjon, sikkerhet og beredskap. For Egil ble hans videre arbeidsfelt kvalitets- og HMS ledelse. Gjennom hele yrkeslivet hadde han ofte nytte av sine erfaringer fra sin tid til sjøs.

"Mye av petroleumshistoria til havs har voks ut av sjøfartshistoria", sier han mot slutten av intervjuet. 

 Opptakene ble gjort 22.01. (på Sjøfartsmuseet i Bergen) og 19.04.2017 (i studio). Intervjuer begge gangene var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad.


Egil H. Røstvær - Del 1:

Egil H.Røstvær - Del 2


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h),  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/238736931#t=0h6m44s




  Logg del 1 - opptak 22/1 2017:
00:00:00:00 Fra Bergen.
00:00:15:00 På Rothaugen skole var det panoramautsikt mot havna.
00:00:25:00 Kort vei til kaiene.
00:00:40:00 Luktene fra lasten til skipene til Sydamerika-linjen: appelsiner, epler, klippfisk m.v.
00:00:55:00 Et eldorado for oss guttene.
00:01:05:00 Hytte i ved Vatlestraumen - hovedleia fra og til Bergen.
00:01:30:00 Bor i Tartargaten
00:02:10:00 Battaljen ved Alvøen 16.mai 1808, har alltid inspirert meg.
00:02:25:00 8 år gammel reiste jeg med M/S «Nordstjernen» tur-retur Bodø.
00:02:50:00 Fikk jobbe på terminalen på Skoltegrunnskaien da jeg var 14-15 år.
00:03:05:00 Bar baggasje fra Englandsbåten da den ankom
00:03:30:00 Timannslugarer på 3. klasse.
00:03:35:00 Heis til 1.klasse.
00:04:05:00 I huset vårt bodde også leieboere som enten seilte til sjøs, eller tidligere hadde seilt til sjøs
00:04:20:00 Far jobbet i Det Bergenske Dampskipsselskap
00:04:30:00 Måtte spørre om du ville vite mer.
00:04:50:00 Fikk hyre på M/S «Astrea» etter avsluttet 9. klasse
00:05:05:00 Bygget ved Crichton-Vulcan AB i Åbo i 1941.
00:05:25:00 Solgt i 1944 til Rederi AB Svea i Stockholm.
00:05:35:00 Regjeringen i London ble meddelt at skipet var lagt ut for salg
00:05:55:00 Også Bergenske hadde mistet mange skip under krigen
00:06:05.00 Bergenske gikk i 1944 til innkjøp av M/S «Astrea»
00:06:40:00 Skiet ble ombygget ved Finnboda Varf før ferdigstillt overtagelse i 1945
00:07:05:00 Jeg gikk om bord juli 1962.
00:07:15:00 Rotterdam. 13 måneder om bord.
00:07:35:00 Mange erfarne sjøfolk.
00:07:50:00 Fast kaiplass i Ijsselhaven, Burger & Zoon, Rotterdam.
00:08:10:00 Lange lektere langs skutesiden som lastet og losset.
00:08:30:00 Hele familier jobbet og bodde om bord.
00:08:55:00 Losbåt.
00:09:40:00 Mannskapet hadde faste «stamplasser» i land.
00:10:05:00 Beskrivelse av skipet.
00:10:55:00 Vi lastet i Haugesund og Stavanger. Hovedsaklig hermetikk.
00:11:05:00 Det lå nesten alltid igjen tomme hermetikkbokser i lasterommet etter avsluttet lossing
00:11:25:00 Kronos. En av taubåtene til Bergenske.
00:11:40:00 Kom ca. en time før avgang og fortøyde langs skutesiden, klar til å trekke oss ut med akterenden - fra Dokkeskjærskaien
00:12:00:00 Bygget ved American Shipbuilding Co, Buffalo N.Y i 1943 for US Army. Innkjøpt av BDS fra Århus i 1949
00:12:25:00 April 1963. Kollisjon i elven Maas -innseilingen til Rotterdam.
00:12:45:00 Skjedde i ti-tiden på formiddagen.
00:13:05:00 Disig.
00:13:20:00 Jeg sov på lugaren, på styrbord side.
00:13:35:00 Tysk fartøy M/S «Homberg».
00:13:50:00 Baugparti på babord skuteside ble revet opp langs lugarinnredning og messe for dekksmannskap
00:14:05:00 Dekksmannskapet hadde akkurat gått opp igjen på dekk etter avsluttet 10-kaffepause
00:14:30:00 Skipperen kom løpende og spurte hvor mange som var drept.
00:14:45:00 Ingen omkom eller skadet
00:15:05:00 Astrea var bygget med isforsterket baug og skrog.
00:15:45:00 En ukes avbrekk.
00:16:20:00 Mannskapet hadde fast møteplass i Rotterdam - «Sailors bar»
00:16:35:00 Ble drevet av et hyggeligt ektepar.
00:16:50:00 Pålitelig sted med god maritim atmosfære og jukeboksmusikk
00:17:20:00 Det var på «Astrea» jeg lærte mye grunnleggende av sjømannsarbeid på dekk basert på mer tradisjonell praksis
00:17:35:00 Et fartøy bygget med utforming og utstyr etter noe tilårskomne, og arbeidskrevende, men likevel gode metoder
00:17:55:00 Luketelt.
00:18:40:00 Mer effektive og rasjonell i bruk ved innenskjærs seilas, alternativt til presenning på treluker
00:19:10:00 Måtte alltid vurdere farvannet.
00:19:30:00 Vi måtte droppe ankeret én gang – under sterk nordavinds kuling på Stavanger red
00:19:50:00 Rør til ankerkjetting gikk på skrå gjennom del av min overkøy
00:20:05:00 1963 januar opprykk til jungmann.
00:20:25:00 Første dagen om bord.
00:20:35:00 Far var med.
00:21:00:00 Ble introdusert for båtsmannen.
00:21:25:00 Viktig og streng regel om alltid og holde begge hender i leideren ved entring i lasterom
00:21:40:00 Gikk rundt og ble kjent med folk.
00:21:50:00 Fikk utdelt mørkeblå Devold-genser med BDS og stjerne brodert i rødt, samt matroslue med bånd påtrykt M/S Astrea i gullfarge
00:22:15:00 4-8-vakten om natten. Brannrunde -bar med ur hvor det på fastsatte posisjoner hang nøkkel brukt for kontroll av registering
00:22:50:00 Veldig mye seilduk.
00:23:10:00 Noen livbåtmønstringer, og låring av båt, men husker ikke gjennomføring av livbåtøvelser på sjø
00:23:25:00 Trepøser med vann på styrehustak for brannberedskap
00:23:40:00 Mye vasking særlig av utvendige malingsflater, bommer m.v
00:23:55:00 Bergenske hadde rimelige priser
00:24:15:00 M/S «Astrea» gikk opprinnelig i Englandsruten.
00:24:25:00 I Rotterdam-ruten fra 1953
00:24:35:00 Jeg var ute i 13 måneder.
00:24:45:00 Hadde spart en del penger som også skulle finasiere videre skolegang
00:25:00:00 Fullførte 1-års realskoleeksamen ved Danielsen skole – ettermiddagsundervisning
00:25:10:00 Reiste ut som jungmann med M/T «Nova» til Det Bergenske Dampskipsselskap
00:25:15:00 Skipet var nybygg fra Eriksbergs Mekaniska Verkstads AB.
00:25:25:00 Hadde skorsteinsmerket til Erling Dekke Næss.
00:25:50:00 Mannskapet tok tog fra Bergen til Gøteborg.
00:26:10:00 Ble fraktet med båt til M/T «Nova» som lå i ettermidassolen og duvet på reden hvor vi gikk ombord for første gang
00:26:25:00 Samme høyst respekterte overstyrmann, forøvrig krigsseiler, som også var ombord på «Astrea», da jeg seilte der.
00:26:35:00 Jomfrutur til Persiske gulf. (OBS: «Panamakanalen» skal sjølvsagt vera Suezkanalen)
00:26:50:00 Skipet kom ny rett fra verftet.
00:27:05:00 Få barnesykdommer.
00:27:30:00 Stor kafeteria og badebasseng på dekk
00:28:00:00 Fortøyningsmannskap kom om bord i Port Said og var med gjennom Suezkanalen.
00:28:20:00 Det kom også kjøpmenn om bord.
00:28:30:00 Moses drev butikk på Poopdekket
00:28:55:00 Skredder. Viste frem anbefalingsbrev fra tidligere salg på norske skip undertegnet av skipper på rederiets brevark.
00:29:15:00 Jeg bestilte en hvit dress etter måltagning, for levering neste tur gjennom kanalen
00:29:35:00 Suezkanalen var 171 km lang.
00:29:50:00 I kanalen inngikk også 2 sjøer.
00:30:10:00 Inne ved Nildeltaet.
00:30:25:00 Svært enkle «ferger», utformet som mindre flatt flak, med befordring av bil, krøtter og endel mennesker ble jevnlig dradd frem og tilbake ved kryssing over kanalen
00:31:10:00 Vi seilte inn i gulfen.
00:31:20:00 Saudi-Arabia var et lukket samfunn.
00:32:00:00 Gikk til Japan, Sør-Afrika, Wales, Tyskland.
00:32:20:00 «Nova» hadde 26 lastetanker.
00:32:35:00 Etter datiden betegnet som et stort fartøy på 43.900 d.w.t – Bergenskes «supertanker»
00:32:55:00 Totalforbud for bruk av alkohol om bord.
00:33:05:00 En matros drakk etterbarberingsvann.
00:34:00:00 Manuell lodding av oljelastnivå ved sluttlasting.
00:34:30:00 Mye arbeid med å strekke slanger og rengjøre tankene.
00:35:20:00 Videre til Bandar Mashur i Iran.
00:36:05:00 Vi spilte fotballkamp mot et Iransk lag
00:36:30:00 Seilte til Durban i Sør-Afrika. Fikk tildelt Ekvator-sertifikat etter passering av Ekvator 7.oktober 1964 på lengdegrad 49` 25`` øst.
00:37:20:00 Japan. Kjøpte en stor Geisha-dukke i glassmonter
00:38:40:00 Flyvefisk fløy på bølgetoppene og ofte innover dekk, hvor også noen landet
00:39:20:00 Nordover igjen for gjennomfart i Suez-kanalen. Avventet avgangstid på oppankret på reden i Suez.
00:39:40:00 Holdt nøye vakthold.
00:40:00:00 Oppdaget en mindre seildjunke langs skutesiden med personer som begynte å klatre opp ankerkjettingen i forsøk på entring over dekk
00:40:25:00 Overstyrmannen beordret steam på spyleslangene som var klargjort og spylte på de uønskede som veldig fort gjorde retrett og kom seg unna
00:41:30:00 Var i en periode på M/S «Meteor» til BDS, i cruisefart på Norskekysten med fjordene og Svalbard
00:41:40:00 Bygget ved Aalborg Værft A/S i 1955.
00:41:45:00 Verftet hadde forøvrig også noe tidligere på 1950-tallet bygget 2 hurtigruteskip for BDS
00:42:00:00 «Meteor» gikk med turister langs Norskekysten opp til Nordkapp
00:42:10:00 En tur inkluderet også Spitsbergen og Ny Ålesund.
00:42:30:00 Mange amerikanere og briter.
00:42:55:00 Mye vasking på dekk
00:43:05:00 Måtte vaske salt vekk fra teakrekkene på passasjerdekk
00:43:25:00 Det var konditor om bord – tidsvis kom det også kremboller m.v i mannskapsmesen
00:43:50:00 Foreløpig avslutning i Bergenske.
00:44:00:00 Seilte videre også på endel andre fartøy – tilsist som matros
00:44:20:00 Styrmannsskolen i Bergen 1966-1967.
00:44:40:00 Faget instrumentlære med navigasjonsinstrumenter hadde jeg stor interesse for
00:45:15:00 Ved eksamen i instrumentlære ble jeg, noe overasket, eksaminert i oppbygging og bruk av loddemaskin – etter datiden, en sjelden og avlegs innretning
00:45:25:00 Hadde kun observert denne loddemaskinen en gang – godt tildekket av presenning på «Astrea»`s aktre båtdekk
00:45:45:00 Loddemaskin var aldrig i bruk.
00:46:05:00 Sekstanten.
00:47:00:00 To krysspeilinger.
00:47:20:00 Solhøyden og kronometeret.
00:48:10:00 Måling av solhøyde eller andre himmellegemer avhengig av tilstrekkelig sikt for observasjon
00:48:50:00 Decca-instrumentet.
00:49:40:00 Kom på slutten av 1950-tallet.
00:50:50:00 Sekstanten var i praksis lite brukt untatt endel ved kryssing av lengre havstrekninger og for å opprettholde behov for egen kunnskap
00:51:10:00 Tok mye «Beffen» til og fra Sjømannsskolen på Nordnes
00:51:30:00 Full fart rett på land - ruter knuste , og passasjerer, oppreist klar til å gå på land, ramlet overende
00:52:15:00 Vikar som førte «Beffen» ved hendelsen
00:52:45:00 Fikk utsettelse fra militærtjeneste fordi jeg kunne fremvise Sjøfartsbevis for hyre til sjøs
00:53:05:00 Seilte en periode med M/S «Fro» fra Aug. Kjerland og M/S «Hanseat» fra Strandheim & Stensaker
00:53:35:00 Begge var tilnærmet identiske bulkskip bygget ved Neptun-verftet i Rostock.
00:53:45:00 Med M/S «Fro» flere turer til Arkangels hvor vi lastet trelast til Kontinentet
00:54:15:00 Damer som kjørte de store truckene på kaien
00:54:30:00 Vakttårnet ytterst på moloen ved havneutløpet avspillte alltid ethvert skips nasjonalsang over høytaler dra skipet dro
00:54:50:00 «Ja vi elsker» ble spillt med hakk i platen. Dette gjentok seg da det samme skjedde igjen ved avgang påfølgende tur.
00:55:30:00 Sovjetiske marinefartøy iaktok oss i god avstand langs hele ruten innenfor deres territorialfarvann
00:55:40:00 Dette var rundt 1967.
00:56:00:00 En del kontroller.
00:56:30:00 «Hanseat» gikk mye til norske havner med last til Østersjøen, spesiellt Polen og Øst-Tyskland.
00:56:50:00 Hvis du var, eller hadde fått hyre til sjøs, var det enkelt å få utsettelse fra militæret.
00:58:00:00 Madla. Sjøforsvarets rekruttskole.
00:58:30:00 Skulle lære å ta ladegrep.
00:58:55:00 Skarpt skudd.
00:59:25:00 Kirkeparade i Stavanger domkirke.
00:59:40:00 Haakonsvern. Utdanning og trening ved Sjøforsvarets våpenskolesenter KNM Tordenskjold
00:59:45:00 Offisersaspirant på Sjøkrigsskolen.
00:59:50:00 Flåteplanen av 1960 – omfattende nybyggingsprogram
01:00:10:00 Økt behov for offiserer for operasjon av nye fartøyer i henhold til Flåteplanen av 1960.
01:00:50:00 Ble tildelt aktuell fartøystype for videre operativ sjøtjeneste
01:00:55:00 Sjøkrigshistorien interesserte meg mye – forelesninger ved orlogskaptein Jon Hegland som var en svært kunnskapsrik og engasjerende sjøkrigsshistoriker
01:01:05:00 Jurisdiksjon. Engasjerende og interessante forelesninger ved politiinspektør Rynning-Tønnessen.
01:01:30:00 Plikttjeneste fartøy 24. TKB-skvadron.
01:01:55:00 Operativ tjeneste hovedsakelig i Nord-Norge
01:02:25:00 En lærerik og interessant periode, både faglig og opplevelser på sjø og land
01:02:35:00 Langs grensen til Sovjetunionen
01:03:00:00 Tildelte hovedoppgaver var navigasjon og våpenkontroll.
01:03:45:00 Samøvelser i med danske og tyske fartøyer med landligge i danske og tyske havner
01:04:10:00 Noen fartøyer gikk returnerte enkeltvis til hjemmebase etter endt øvelse.
01:04:23:00 Fikk melding om forlis. Margit av Moss.
01:05:20:00 En person på en flåte ble bragt ombord og tatt inn til Marvika orlogsstasjon
01:06:00:00 Fire av besetningen forulykket.
01:06:30:00 Øvelse i Korsfjorden.
01:07:55:00 Ble nøye iaktatt av sovjetiske marinefartøyer i nær avstand tett utenfor territorialgrense
01:08:05:00 Søk i Vestfjorden etter observasjon av mulig ukjent ubåt
01:09:50:00 Vi tenkte ikke så mye på den kalde krigen.
01:10:55:00 Dokk ved fjellhangar - Olavsvern ved Tromsø.
01:11:30:00 Lite aktuelt med militær karriere utover plikttjeneste
01:12:00:00 Computerstyrte kanoner.
01:12:35:00 Dypvannsbomber på øvelse.
01:13:05:00 Dumpelager med bomber.
01:13:35:00 Jeg foretrakk, på egenhånd, å navigere på Norskekysten, uten bruk av lostjeneste
01:13:55:00 Kom oftest inn i sentrale deler i tradisjonelle havneområder
01:14:05:00 M/S «Brunette», M/S «Brunita» og M/S «Blue Moon».
01:15:00:00 Mye fart til Polske og Øst-tyske havner. Sistnevnte hadde uhyre vidtløftig og streng kontroll ved av-og påstigning til skipet
01:16:15:00 Veldig avslappet i Polen.
01:16:25:00 De øst-tyske barene.
01:17:50:00 Trang passasje i leden sør for Florø. Periodevis ingen visuell sikt i tette byger
01:19:30:00 1971/1972 en skillevei.
01:19:40:00 Utflagging var så vidt begynt.
01:20:15:00 Jeg tok kontakt med Bergens Mekaniske Verksted – Skipsbyggeriet
01:20:25:00 Fikk ansettelse på tegnekontoret.
01:20:50:00 Utarbeidet konstruksjonunderlag for profiler og plater til skrogseksjoner
01:21:40:00 Høy grad av nøyaktighet var påkrevd ved utarbeidelse av tegninger i skala 1:10
01:23:45:00 Konstruksjonsavdelingen for skipsutrustning
01:23:55:00 Dekksutrustning, rigg, båter, flåter og redningsutstyr, innredning, ventilasjon m.v
01:24:15:00 Kjemekalietankskip «Jo Lønn». Tankskipet «Sarita» tilhørende Ugland ble ombygget til kranskip
01:24:30:00 Ferje «El Arish» bygget for egyprisk rederi sor anvendelse til pilgrimsfart.
01:24:50:00 Bygget ferjen «Rostock» til de Øst-tyske statsbaner til rute med jernbanevogner mellom Sverige og Øst-Tyskland.
01:25:15:00 Skipet ble bygget med assymetrisk hekk for tilpasning eksisterende fergeleie i Sverige. Skipet ble også utrustet med fengselsfasiliteter
01:26:00:00 BMV inngikk kontrakt med Sjøforsvaret for bygging av Nordkapp-klasse kystvaktskip
01:26:35:00 Veldig avansert og teknisk velutrustet fartøy.
01:27:20:00 Tidligere erfaring fra arbeid og funksjoner på skip var for meg nyttig under gjennomføring av nye oppgaver
01:28:40:00 Bygget kjemikalietankskip for J.O.Odfjell.
01:29:20:00 Skipet hadde rustfrie lastetanker og eget laste-kontrollrom
01:31:25:00 For en ettårsperiode ble jeg engasjert i et spesifikt oppdrag ved BMV-Laksevåg verft.
01:31:50:00 Identifiserte og regstrerte oversikt over verftets tilgjengelige anlegg og utstyr disponibelt for verftets skipsvedlikeholds oppdrag
01:32:10:00 Mye eldre og tungt utstyr var fortsatt i bruk for enkelte behov
01:32:50:00 BMV-S inngikk kontrakt med Statoil for konstruksjon og byggeoppdrag til Gullfaks A
01:33:50:00 Modul D-11 med hjelpesystemer for boreanlegget
01:33:30:00 Teknisk sikkerhet var en ny enkeltstående disiplin påkrevd for gjennomføring av oppdraget
01:34:10:00 Som vesentlig del av teknisk sikkerhet inngikk også fagfeltet passiv brannbeskyttelse
Logg del 2 – Opptak 19/4-2017
00:00:00:00Utarbeidelse av underlag for profiler og plater til skrogseksjoner
00:00:00:55Ferdigtilskjærte profil-og plateemner ble kjørt ut på byggehall og montert
00:01:15:00Utabeidet tegningsgrunnlag og tilhørende spesifikasjoner
00:01:35:00Utabeidet arrangement for dekksutstyr, innredning i styrehus, båter, fallrep, m.v
00:02:15:00Fallrepsarrangement.
00:02:20:001975-1979.
00:02:35:00Mange varierte oppdrag.
00:03:00:00Skip med rustfrie tanker og sentralstyrt operasjon av lastetankene.
00:04:40:00Første gang offshore var til Statfjord A for oppmåling lukeåpninger på boredekk – Brownaker offshore / Mobil
00:05:25:00Ble utleid 1977-1978 for oppdrag utarbeidelse av plandiagrammer for Statfjord A prosjektet hos Brownaker Offshore/Brown & Root`s i Bergen
00:06:20:00Mye utenlandsk personell
00:06:40:001983: BMV skulle bygge modul D-11 til Gullfaks A – Statoil
00:07:15:00Første byggeoppdrag i Bergen tilknyttet offshore-plattform
00:07:30:00Skipsbyggingsvirksomheten fikk gradvis tiltagende økt konkurranse.
00:08:20:00Jeg hadde tidligere gjennomført flere kurs innen tekniske påbyggingsfag – herunder konstruksjonstegning m.v.
00:08:50:00Relevante deler av utdannelse og maritim erfaring ble tillagt betydning for stillingen ved BMV-Skipsbyggeriet
00:09:25:00Teknisk sikkerhet. Overflatebehandling.
00:09:50:00Nødvendig å tilegne oss mye detaljkunnskap innen nye tekniske og operasjonelle områder og krav underveis i prosjektet.
00:13:10:00Etter ferdigstillelse av D11-modulen ble tilnærmet tilsvarende bygget for Gullfaks C prosjektet
00:13:35:00Design og utabeidelse av teknisk byggetegninger og dokumentasjon ble utført ved Norwegian Rig Consultans i Kristiansand.
00:14:05:00Sikkerhetsdisiplinen utarbeidet grunnlag for systemer for brannbekjempelse, rømning-og evakuering, passiv brannbeskyttelse, områdeklassifisering, rednings- og sikkerhetsutstyr m.v
00:16:05:00Jeg ble utleid som konsulent til Aker Engineering i Oslo.
00:16:15:00Begrenset og smalt kunnskapsmiljø.
00:16:30:00Nytt prosjekt, Snorre TLP – Saga petroleum
00:16:40:00Mange britiske medarbeidere i prosjektet
00:17:50:00Krav og retningslinjer var fastsatt på forhånd.
00:18:25:00Oljedirektoratet la premisser for lovgivning og forskrifter på norsk sokkel
00:19:10:00Oljeselskapene måtte ivareta krav og videreformidle deler av ansvar til samarbeidene selskaper og leverandører
00:20:30:00Nye krav til bemanning.
00:20:55:00NORSOK. Samling fagrettledninger utarbeidet av petroleumsindustrien
00:21:35:00Bidrag til effektivisert tidsbruk og reduserte kostnader under bygging og drift på norsk sokkel
00:22:50:00Oseberg sør prosjektet - Norsk Hydro. Jeg jobbet mye ved Aker Engineering’s prosjektkontor på Tjuvholmen i Oslo.
00:25:10:00Snorre er en plattform som er forankret med strekkstag til bunnen.
00:26:00:00Mye gjennomføring av risikoanalyser
00:26:15:00For kritiske operasjoner var det nødvendig å kunne fremlegge alibi for at gjennomføring var utført i henhold til krav for sikker gjennomføring av aktiviteten
00:26:25:00Møte med deltagere opptil ca. 20 personer med relevant erfaring fra denne type arbeidsoperasjon, spesialister, representanter fra utstyrsprodusent, regelverk- og sikkerhetskyndige, m.fl.
00:27:30:00Ulike nivåer på diskusjonene.
00:29:25:00HAZOP – Hazardous Operational risk analysis
00:30:15:00Gjennomgå og iverksette kompenserende tiltak for å redusere innledende risikoverdier og dermed oppnå redusert risiko ved gjennomføring av aktiviteten
00:30:45:00Design Review gjennomføres i design-og konstruksjonsfasen for å kritisk gjennomgang av teknisk og operasjonell løsning innen et område eller system for å tilrettelegge for mest sikker og rasjonell løsning før oppstrat bygging
00:31:30:00Fordi Design Review gjennomføres før bygging vil møtet i vesentlig grad baseres på utarbeidet teknisk grunnlag, utstyrsinformasjon og erfaringsoverføring fra relevante brukere og krav til sikker og effektiv løsning.
00:32:00:00Tilsynelatende uvesentlige momenter kan ha betydning for bidrag til økt sikkerhet og mer rasjonell bruksutnyttelse
00:32:55:00Særegne krav til petroleumsvirksomhet.
00:34:30:00BMV avsluttet virksomheten i Solheimsviken
00:34:55:00Semi-submersible offshore-fartøyer ble tidvis underlagt to forskjellige regelverksregimer. I tilfelle der fartøyet eksempelvis var tilkoblet en brønnoperasjon gjaldt deler av pettroleumsregelverket, mens det forøvrig var underlagt det maritime regelverk
00:35:50:00Kunne i flere tilfeller være utfordrende å forholde seg til ulike regelverk
00:36:40:00I 1990 ble jeg engasjert i Troll A prosjektet hos Norske Shell
00:36:55:00Plattform med betongunderstell for produksjon av gass på stort havdyp
00:37:05:00En annen brannbelastning i form av gass under høyt trykk: Jetbrann.
00:38:25:00Måtte identifisere og velge et produkt for passiv brannbeskyttelse som innfridde økte krav
00:38:45:00Som resultat fra tester av alternative produkter ble det besluttet å anvende et amerikansk produkt – dette var nytt for denne anvendelse på norsk offshoresektor
00:39:00:00Produktet måtte være sertifisert i henhold til spesifiserte krav til brannklasse H
00:39:10:00Var tilstede ved gjennomføring av flere branntekniske simuleringer ved SINTEF i Trondheim hvor produkter ble testet
00:39:55:00Produktet var en 2-komponent epoxytype som kunne motstå hyrokarbon-brannbelastninger lagt til grunn i spesifiserte design kriteria
00:40:25:00Designkriteriene for Troll A gassplatform var 90 års produksjonstid
00:40:40:00Testing av brannbeskyttelsesmaterialet måtte opprettholde sine branntekniske egenskaper etter en eksplosjon med påfølgende brannbelastning
00:41:55:00Brannbeskyttelsesmaterialet var avhengig av krav til forhold til stål før påføring, forankring, differensierte tykkelseskrav, og selve påføringsprossesen som foregikk ved sprøyting
00:43:45:00Var også engasjert i prosjekt med renovering av original påført passiv brannbeskyttelse, av sementbasert type, på Gullfaks A
00:44:35:00Var engasjert i byggoppfølging av passiv brannbeskyttelse på brønnhodemodul D22 til Sleipner A for Statoil.
00:44:50:00Dette byggeprosjektet ble utført på verftet Sud Marine i Marseille Provence. Jeg bodde i Sausett-Le-Pins, en fiskerlandsby lengre sør.
00:45:25:00Godkjendt påføring av brannbeskyttelsesmateriale til prøvestykke stålstruktur påsveist rør og profiler må oppnås med spesifiserte tykkelser og påføringskrav forøvrig
00:45:45:00Påføringstester ble etter 5 prøver klarert for videre oppstart av dette arbeid på modulens stålstruktur
00:46:20:00Verftet fikk økonomiske problemer.
00:46:30:00Som følge av utestående til underleverandører inntraff også endel forstyrrelser i planlagt arbeidsgjennomføring, direktøren på verftet ble ved et tilfelle også forulempet
00:46:45:00Annen alkoholkultur rådet hvor rosevin ofte inngikk i lunsjen, i motsetning til oss ved Statoil`s Site team, og derav underlagt norske arbeidsbestemmelser
00:47:30:00Som følge av konflikt var porten til verftet stengt av arbeiderne en morgen vi kom til kontoret
00:48:20:00Havnebassenget hvor modulen var plassert, var stengt med wire, påmontert eksplosiver, strukket foran innløpet
00:48:50:00Modulen ble besluttet fraktet til Norge for endelig ferdigstillelse
00:49:05:00Veldig mye av historisk interesse i Marseille og Provence forøvrig – i frihelger var vi var mye rundt i området
00:50:25:00Ulike arbeidskulturer.
00:51:30:00Norsk kunnskap eksportvare.
00:52:30:00Smalt og svært fokusert fagområde også med innvirkning og samspill med øvrige disipliner
00:52:55:00Ble i 1992 engasjert i Troll A-prosjektet – Norske Shell
00:53:00:00HMS rådgiver i prosjektorganisasjon for design av borerigg (Packaged Drilling Rig)
00:53:25:00Videre ved byggeverft for boreanlegg i Skudeneshavn.
00:53:55:00Boretårnet ble bygget i Edmonton i Canada hvor jeg utførte kvalitets-og HMS revisjon
00:54:10:00Under utestasjonering gjennom flere faser og lokasjoner i Troll A prosjektet, var vi ofte innlosjert flere kollegaer på samme sted.
00:54:50:00Jeg ble i 1995 tilsatt som Sikkerhetsoffiser i Platform ferdigsstillesorganisasjon for inshore og offshore gjennomføringsfaser, først i Vats Ryfylke.
00:55:30:00Første fase var bygging av toppstruktur montert på betongunderstell i fjorden – Vats i Ryfylke
00:56:15:00Under storm punkterte pontong på en lekter som utgjorde del av adkomstarrangement med heis til plattformdekket
00:56:40:00Medførte mye og umiddelbar rapportering, dokumentasjon og oppfølging i tråd med etablerte krav ved uønskede hendelser av særskillt risiko
00:57:10:00Ved avsluttet planlagt arbeid i Vats ble plattformen hevet ved utpumping av ballast i sjøvannsskaft i betongstruktur
00:57:25:00da plattformdekk var hevet måtte helikopter benyttes for adkomst til plattformdekket – svært kort tur på noen minutter
00:57:55:00Etter forflytting av plattformen til Aker Stord ble boreanlegget transportert fra kai til plattform som ble ferdigstillt for uttauing offshore.
00:58:05:00Utslep av Troll A-plattformen ble foretatt i mai 1995 -totalhøyde 472 m
00:58:40:00Stor interesse og mediadekning, mye også fra internasjonal presse, foreviget uttauing - betegnet som største forflytning noensinne utført til sjøs
00:59:20:00Utilityskaftet.
00:59:45:00Elektrisk strømforsyning overføres til plattform i kabler havbunn fra prosessanlegget på Kollsnes.
01:00:50:00I stigerørsskaftet brukte heis ca. 9 minutter fra bunn opp til plattformdekk – 333m
01:01:05:00Stillasplanke fallt fra topp av utility-skaft ca.10 m, men uten personellskade. Risikopontensialet ble imidlertid vurdert høyt og hendelsen medførte derfor mye abeid med rapportering, informasjon, allmannamøte i kinosal m.v.
01:01:25:00Jeg var sikkerhetsoffiser hvor også ledelse av flere sikkerhetsinspektører inngikk, i tilknytning til aktiviteter av stadig skiftende karakter på plattformen
01:02:00:00Svært høyt nivå og målrettet fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet med tilhørende inspeksjoner, registering, rapportering, trendanalyser m.v
01:02:20:00Vi hadde lugarer og kontor på boligplattformen «Polycastle» tilhørende Rasmussen Offshore, Kristiansand
01:02:45:00«Polycastle» var tilkoblet bro til Troll A
01:03:10:00Ved sterk vind, avhengig av fastsatte risikokriteria, ble broforbindelse frakoblet flere ganger
01:03:30:00Ved passering til og fra boligplattform ble registrering foretatt for nødvendig status på oppholdssted for alt personell
01:03:50:00Omfattende og hyppige av sikkerhetsrunder av forskjellig omfang og karakter, både rutinemessige og ved planlegging og gjennomføring av arbeidsoperasjoner
01:04:20:00Jeg var totalt 5 1/2 år i Norske Shell ved varierende og fortløpende faser av Troll A prosjektering, bygging og ferdigstillelse – uhyre spennende, interresant og lærerik tid
01:04:30:00Ved plattformens ferdigstillelse ble den overlevert Statoil for operasjonell drift
01:04:40:00Tidsvis ulike selskapskulturer og metodikk for krav til utførelse og rapportering av arbeidet på endel områder
01:05:10:00Shell organisasjonen anvendte deler av selskapets britiske og nederlandske standarder som krav til utførelse av arbeidet på Troll A – mye og ny tilføring av kunnskap som jeg dro nytte av senere
01:06:45:00I 1996 ble jeg engasjert i Rubicon 2000 prosjektet ved Transocean i Tananger for utvikling, design og bygging av borerigg innen kvalitets-og HMS ledelse
01:07:10:00Rubicon 2000 var en modulert borerigg for temporær anvendelse på offshore plattform når permanent borerigg ikke ble anvendt
01:07:20:00Arbeidet ble i hovesak gjennonført i Tananger mens boremaskineriet ble utført i Houston
01:07:45:00Fordi norske standarder inngikk i krav til utførelse av boremaskineriet var dette nytt for produsenten i Houston og derfor utfordrene
01:08:35:00Dette nødvendiggjorde flere revisjoner hos produsenten som også i et tilfelle viste feil i stemplet godkjenning, men ble i ettertid ordnet.
01:09:45:00Amerikanerne var stort sett gode på fremstilling av boreutstyr, men hadde delvis andre og forskjellige krav og metode til verifikasjon enn oss
01:10:25:00Større og mer omfattende krav til dokumentert oppfølging og verifikasjon innen norsk offshore virksonhet
01:12:10:00Rubicon-modulen.
01:13:15:00Boretårnet ble designet og bygget for retningstyrt kollaps til sjø ved høy brannbelastning på dens struktur
01:14:25:00I 1998 ble jeg fra Procon Offshore ASA engasjert innen revisjon av kvalitets-og HMS styring i flere prosjekteter: byggoppfølging Jotun(ExxonMobil) i Teesside, Kvitebjørn(Statoil) i Tønsberg, byggoppfølging Oseberg Sør(Norsk Hydro) på Stord, marine utskipning ramme Snorre A
01:14:55:00Fra 1998 ved ProSafe ASA hovedkontor i Tananger.
01:15:10:00Jeg var HMS- og kvalitetssjef i konsernledelsen
01:15:35:00Mer om ProSafe
01:17:15:00Jeg var gjennomførte HMS-verifikasjon på fartøyene – alle av type subsubmersible, med noe differensiert utrustning
01:17:35:00Ombygging av fartøy i Høylandsbygd, oppgradering fra DP3 til DP4. (Dynamisk posisjoneringssystem)
01:18:55:00Etablert beredskapsorganisasjon i konsernledelsen
01:20:20:00Gjennomførte trening basert på simulerte hendelser med rollespill, rapportering, registering, status, kommunikasjon og erfaringsgjennomgang m.v
01:21:10:00Ombygging av MSV «Regalia» ved verftet Offshore & Marine i Sandnes
01:21:50:00Ble ombygget og klagjort for brønnintervensjon.
01:24:45:00I økende grad blir ny havbunnsteknologi anvendt istedenfor bruk av mer tradisjonell plattformavhengighet
01:26:40:00Kvalitets-og HMS rådgiver hos KCA Deutag Drilling Bergen
01:26:50:00Kvalitetsrevisjoner og risikoanalyser
01:27:15:00Miljøsertifisering – ledelse av risikoanalyser, revisjoner, kartlegginger i alle selskapets aktiviteter og integrering i ledelsesystemet
01:27:55:00Mer om kvalitetsrevisjoner- krav til verifisert samsvar og måloppnåelse tilkvalitetsstyring
01:31:05:00Mer om miljøsertifisering – krav til verifisert samsvar og måloppnåelse til miljøstyring
01:33:10:00Pensjonist
01:33:25:00Karriereveien litt tilfeldig.
01:34:20:00Mye har blitt gjenstand for økt spesialisering
01:34:40:00Mulighet for påvirkning har vært tilstede.
01:35:10:00Erindrer godt hvordan det var å være til sjøs.
01:36:20:00Som alltid har stor interesse for norsk sjøfartshistorie vedvart, også i min pensjonisttilværelse
01:36:50:00Egen samling maritime gjenstander i nære omgivelser gir atmosfære og bidrag til gode minner og stadig interesse for sjøfartshistorien
01:37:20:00Et overblikk over karrieren.
01:37:30:00For mye byråkrati? - vurdert som en avveining av krav og tids,-og resursbruk på mange detaljeringsnivå, versus nivå av oppnådd gevinst som gir reelt bidrag til hensikt
01:38:35:00I større grad har krav til økt gjennomføring av verifikasjon og samsvarsmåling blitt overført fra kunde til til leverandører
01:41:45:00Store deler av petroleumshistorien på norsk sokkel har vokst ut av sjøfartshistorien.
01:42:35:00Framtiden til sjøfartsnasjonen Norge.
01:43:00:00Mer frakt på sjøen framover veiene.
01:43:20:00Mer turisme til sjøs.
01:43:30:00Lønns- og ansettelsesvilkår vil ha betydning.
01:44:00:00Stort behov for kontinuerlig vedlikehold på offshore innretninger i Nordsjøen- aggresive miljøpåkjenninger særlig til korrosjon
01:45:00:00Behov for spesialfartøy tilpasset spesielle behov tilknyttet ny teknologi og fremtidige aktiviteter
01:45:10:00Før dro nesten "alle" til sjøs.
Ċ
Bjørn Enes,
27. okt. 2019, 03:00
Comments