Mer av Nils Audun Mugaas Vassenden

Nils Audun Mugaas Vassenden: Krigsminne

lagt inn 18. mar. 2016, 01:35 av Bjørn Enes   [ oppdatert 17. okt. 2016, 11:36 av Leiar Memoar ]

Nils Audun Mugaas Vassenden - Krigsminne

Nils Audun Mugaas Vassenden vaks opp i Klokkarvik i Sund på Sotra. Far hans var lensmann. Bygda låg strategisk til ved skipsleia inn til Bergen, og vart base for marinen si nøytralitetsvakt frå 1939. Mellom anna var den kjende mineleggjaren KNM "Tyr" stasjonert der. Åtte år gamle Nils Audun og kameratane hadde moro av å tjuvlytte utanfor telefonkiosken når kaptein Ulstrup på "Tyr" krangla med Marineholmen våren 1940. Kapteinen var sikker på at det gjekk mot krig, og kravde skikkelege miner. Frå han var åtte til han var tretten år var Vassenden augevitne til invasjon, sjøkrig, mineeksplosjonar, commandoraids, Nordsjøfart, motstandsarbeid, Gestapo-arrestasjonar, tyskarane sin hemnaksjon mot Telavåg - krigskvardagen og freden, med heimvendte fangar, britiske krigsbruder og og rollebytet der tyske ubåtsjefar vart truga med skarpe skot for å gjere ryddejobb i Telavåg. Intervjuopptaket vart gjort 17. februar 2016 i Studio 1, Bergen Bibliotek. Intervjuar var Bjørn Enes frå Memoar.

Biletet: (Klikk på biletet for stor versjon): Kokkarvik, 1940. KNM "Tyr" i forgrunnen. Admiral Tank-Nielsen sitt fly ligg ved "Tyr". Den nyssgjerrige åtteåringen Nils Audun er guten i robåten. 


Nils Audun Mugaas Vassenden - Krigsminne


 

Sjå meir av Vassenden:

Nils Audun Mugaas Vassenden har og fortald om sitt sjømannsliv i et opptak på Bergens Sjøfartsmuseum 13/12-2015. 

Direkte adresse til intervju og dokumentasjon er http://vassenden.memoar.no
Innhald i intervjuet:


Nils Audun Mugaas Vassenden i samtale med Bjørn Enes

Oppvekst - Førkrigstid

            Klokkarvik 1932

            Ein bror til England

            Fiska med GLIP

            Møhlenpris

Nøytralitetsvekta i Klokkarvik fra 1939 

            "Kyrabåtane"

            Akkumulator

            Kaptein, seinare Admiral J Frtiz A. Ulstrup

            Telefonkiosken

            Kravde ekte miner

            7. april

            8. april

9 april 1940

            "Det kjem båtar. Dei er ikkje norske"

            Minesikringane

            "Tyr" i kamp

            Tysk schnellboot søkte naudhamn

Så tok minene til å virke

(Transportskipet Sao Paolo, 5300 t)

Transportskipet "Liege", 8500 t

Dunnage

Mange forlis ved Svenestangen

Vrakgods

9. april 1940

            Tyr heldt fram i kamp til 20. april

Vande med å sjå sjømilitær aktivitet

9. april 1940:

            Torpedo traff Svenestangen 

Augevitne

            Slagskip i Grimstadfjorden

            12. og 13 april: Engelske flyangrep

            Såg flyangrep også i 1942

Jøssinglensmannen 

            Aleine med mor i 1942

            Måtte rapportere sakna båtar

            ("slunkabol"- flatseng)

            Gestapobåten 

            Arrestasjonen

            Fekk varsla fullmektigen

            1000 skot under altaret i Sund kyrkje

            Fangenskapet 

Mange sakna frå Sund

            11/11 1941: MK "Blia" gjekk ned - Ingvald Lerøy, Arne Lerøy og 40 andre omkom.

            Oktober 1941: Karsten Sangolt, ulukke på MK "Arthur"

Augevitne

            Festningsbygging på Lerøy, Buarøy og Korsneset

            Tyske torpedotestar med lytteapparat

            Nye teknikkar i torpedoar og miner

            (Olav H. Drønen - Kjend motstandsmann på Vestlandet)

            (Her meiner han marinekaptein Sjur N. Østervold )

            "Operasjon Barefoot" - norsk MTB i Krossfjorden

            Officer in command Sjur N. Østervold

            Skipssjef Per E. Danielsen

            3/10 1941: MT "Borgny" senka

            (- kan enno høyre skrika...)

            13 berga - 14 omkom. Alle norske

            Ubåtjakt på Bliaskjeret

            8/1-45: Flyangrep mot "Fusa" - rutebåten mellom Os og Bergen

Jøssinglensmannen - Radioforbodet

            August 1941: Alle radioar måtte leverast inn

            Lensmannen måtte lagre radioane

            Ekstra nøkkelsett

            Fiskarane fekk ha radio under sildafisket

            Mor "lånte" radioar

            Norske sendingar frå BBC

            Russarane

Telavåg

            Forsmak på represaliar - Tyskarane brende ned Sjur Østervold si hytte

            Livsfarleg slarv

            "Så skjedde det"

            26. april 1942

            "Kom til Telavåg!"

            Redda av gamal tysk mineryddar

            Syster Ingeborg

Kristian Stein-organisasjonen

            Gestapobåten

            Syster Ingeborg (Ingeborg Hamre, seinare Østervold)

            Gestapobåten

Telavåg

            Far møtte dei på Grini

            Laurits Telle, Åge Telle

            2. mai 1942

            "Om kvelden såg me røyk vest for Veten"

            "Me høyrde dyra på veg til byen..."

            Alle menn over 18 vart sende til Tyskland

            Kvinner og born kom ut i 1944

            Kari Midttveit kom aleine heim...

Så kom freden

            Min bror var i Hæren i Skottland

            I Liverpool traff dei norske sjøfolk

            Slik høyrde me om krigsseglarane...

            Liverpool 1949

Dei britiske kvinnene

            Våga ikkje å ta jenta med heim

            Noreg låg langt etter

            Mange hadde gifta seg

            Ei jente og eit barn med merkelapp

            Toalettforhold

            Vedkomfyr

            Navy Cut

            Mai 1945: England sende ut alle kvinner som hadde gifta seg med utlendingar

            Mange rømde heim att

Gjenreisinga

Telavåg - alt var øydelagt

Tyske fangar rydda i Telavåg

Ubåtsjefane nekta å jobbe

Ruinane i Telavåg

Far arbeidde med nemnda for gjenreising av Telavåg

Fangenskap

Far på Grini

Pakke frå far

Løyndomane på Grini

Klokkarvik 1940

Far og kaptein Fritz Ulstrup

Hemmeleghald

Husundersøkingar

Fangenskap

Norman Hummelsund og Leif Sandtorv

Torpederte av japanarane

("Hjelpekryssarar")

Fanga i Japan

- overførte til Tyskland

- og vidare til internering i Noreg

Heim i 1944 - mot å ta hyre i Tysklandsfart

MS "Troma" 9170 t

(MS "Troma" vart senka av "Pellegruppa" 24. nov. 1944)

Hirse til Sund

Nordsjøfarten

To karar kom på besøk ein kveld

Brynjulf Liland og Frank Mohn

"Karomakaffi"

Far kontrollerte historia til dei to

Skaffa kontaktar i Austevoll

(Mor var streng på vaskinga) (Raudsprit til alt)

Måtte vente til vaktbåten var vekke

Frank Mohn slo seg opp i Nortraship

Liland omkom under trening 2/9 1943

Hemmeleghald

Milorg på Austlandet

Kristian Stein-organisasjonen

(Hausten 1941: 204 til Tyskland, 9 henretta, 46 omkom)

Flygarane helste

Gestapobåten

Radioforbodet

Husundersøkingar

Våpen måtte og leverast inn

1000 skot under altaret i Sund kyrkje

Syster Ingeborg



Utdyping av intervjuet på Bergens Sjøfartsmuseum 13/12-2015

lagt inn 8. jan. 2016, 03:54 av Bjørn Enes   [ oppdatert 14. apr. 2016, 04:25 av Leiar Memoar ]

Vedr. intervju på Bergens Sjøfartsmuseum den 13.12. 2015 kl.13.00 ved Bjørn Enes.                                                                         ((Last ned for utskrift))

_____________________________________________________________________

Jeg viser til intervju på Bergens Sjøfartsmuseum hvor jeg ble bedt om å fortelle om mitt opphold om bord i skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» som jeg mønstret på 01.05. 1947, 14 år gammel. Skoleskips  tiden varte i ca 6 måneder. Jeg ble grundig intervjuet om mitt opphold om bord og ting som skjedde om bord.

Etter å ha fått utlevert min hengekøy og skap til å ha mine personlige ting i og fått mitt nummer 171 hørte jeg til kongens kvarter. Like nummer var dronnings kvarter ( to vakt systemet).

Tiden om bord var interessant for meg og håper at jeg fikk fortalt om rigg, master, råene, banjerene, toalett forholden som var en lang» brye» med en planke til å sitte på eller balansere på i sjøgang etc.

Etter framhaldsskolen (april 1947)  mønstret jeg på skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» og var der i ca 6 måneder. 

Deretter mønstret jeg på M/S »Skagerak» av Oslo som jungmann og seilte for det meste på Østen i 2 år. Den gang kunne de holde mannskapet om bord i 18 måneder og var det mulighet til å komme til Europa inne 6 måneder, kunne de holde mannskapet om bord i 2 år.  I tiden på Østen var det mange som rømte fra forskjellige havnebyer vi var i, for å komme seg hjem til Norge. På grunn av mangel på mannskap ble jeg forfremmet til lettmatros og var matros 16 år gammel. Dette som følge at jeg ikke drakk og tok ulovlig fri. Jeg gjorde minn jobb og fikk mye skryt av første(over) strymannen og skipsføreren. 

(Bildet: "Husorkesteret" på MS "Skagerak")

Etter nærmere 23 måneder på Østen, fikk vi en sukker last fra Fremantle, Australia til Liverpool. Som følge av problemer i Suezkanalen måtte vi gå rundt Cape Town og brukte 59 døgn på turen fra Fremantle til Liverpool. Skulle tro man var tilbake i seilskips tiden. Fra Liverpool gikk vi til Oslo og der mønstret jeg av da «Skagerak» som skulle på ny timechart til Østen. 

Jeg seilte på forskjllige kystbåter og mønstret igjen på M/S»Skagerak» til jeg mønstret av M/S»Skagerak» i Stavanger 06.06.1952 som tømmermann 19 år gammel for å begynne på styrmannsskolen i Bergen.


Marinen 1953

Jeg var uteksaminert fra styrmannsskolen i Bergen ultimo juni 1953. I den tiden jeg gikk på styrmannsskolen tok jeg tilleggs utdannelse i Gyro- og Radar undervisning og fikk sertifikater på utdannelsen. Derfra gikk turen til rekruttskolen på Garnes i ca 2 måneder. 

Som følge av mine resultater fra styrmannsskolen som nummer 2 i min klasse ble  jeg tatt ut for opplæring som offiser i Sjøforsvaret. Jeg ble sendt til Sjøkrigsskolen i Oslo og derfra videre til Horten i august 1952 på alle inspeksjoner som artilleri, mine- og torpedo, samband, telegrafi, signal, semafor, Nato sambandsutstyr og NOTO regler etc, sjøforsvars teknikk. Skriftlige eksamener i alle grener, øvelse om bord i forskjellige minesveipere, patruljefartøyer og jageren KNM «OSLO»   som den gang var den største «krigsskip» i det norske Sjøforsvar.  

De årene jeg var om bord i  jageren «OSLO» som offiseraspirant, fenrik og løytnant var svært interresant. Som eldste/største krigsskip KNM»OSLO» var, hadde vi mange turer, kongelige og keiserlige person fra Oslo til Horten og retur til Oslo. Horten  var sjøforsvarets hoved havn som Haakonsvern er i dag 2015. 

Da vi hadde om bord øverste First Sea Lord fra England og hans admiraler med oss fra Oslo til Horten og passerte Drøbak der slagskipet «BLÜCHER» ligger på bunnen. Senket fra  Oscars Borgs sine kanoner og torpedo,  på oberst Eriksen sin ordre den 09.04. 1945, var morsomt å se på når de høye personene fikk se oljedråpene som kom opp fra «vraket» på bunnen i Drøbaksundet. First Sea Lord og hans menn som stod på broen på Oslo da vi passerte BLÜCHER og oljedråpene som kom til overflaten, var det «høy spenning» som følge det de hadde vært med på å senke «TIRPITZ» i Atlanteren  1944 etc. De kongelige så vell som andre høye militær personer var beveget når vi passerte «BLÜCHER» og når de fikk se de 3 kanonene som fortsatt står på OscarsBorg festning. De holdt så sterkt i det de holdt seg fast i på broen om bord i KNM»OSLO» at det ble følsomt for oss andre som var på broen som offiserer. Hendene ble hvite !

Jeg var tre ganger med på NATO øvelser i Atlanteren med utgangshavn Londonderry, Nord Irland. Jeg ble fungerende artillerisjef og måtte dirigere alt fra direktoren med henhold til skytingen etc. Dette ble så veldig bra gjort av oss at den engelske admiralen som ledet øvelsen sendte kom.kapt. Tore Holte et signal for den utmerkede skytingen og opplysningen av målene som var gjort fra «OSLO». Det var første gang en norsk jager fikk så mye skryt om «flått» skyting og opplysningen av målet. Kom.kapt. Tore Holte tilkalte meg og viste meg meldingen fra admiralen og takket meg for vell utført jobb. Jeg gikk tilbake til mine kvartermestere og fortalte om «alt skrytet vi hadde fått». KNM»OSLO» eller andre norske krigsskip hadde aldri tidligere fått en slik erkjennelse. Det ble flere slike erkjennelse på senere Nato øvelser jeg var med. 
(Bildet: Keiser Haile Selasse på KNM Oslo. Vassenden i bakgrunnen midt på bildet)

Kom.kapt. Holte ville at jeg skulle begynne på sjøkrigsskolen som han anerkjene og anbefale. Etter mye tenking, sa jeg fra til Holte da jeg sluttet om bord på KNM»OSLO» at jeg kom til å begynne på skippersoleni Bergen like vell. Jeg ville ikke på sjøkrigsskolen. Han ble litt skuffet. Hvorfor !

Etter Marinen:

Jeg tok eksamen på skipperskolen i Bergen 1956 og fullførte Høyere skipsfører skolen på handels og sjørett linjen i 1958. Jeg var ute som styrmann i mellom skolene for å tjene penger.

I 1960 ba min kone meg å komme i land så vi kunne få et ordentlig familie liv. Jeg hadde da seilt som styrmann og skipsfører på M/S "Laurits Swenson", "Baghdad", "Bohemund", "Vatnatind" ex "Balduin", "Symra" og turer med kystbåter. Fra alle disse har jeg fått svært fine attester.

Jeg søkte på følgende jobber:  Amerikalinjen, Sydamerikalinjen, Storebrand og Nye Norske/ Samvirke. Alle i Oslo. Jeg ble av alle fire selskaper invitert til konferanse. Og det ble gjort. Etter en tid fikk jeg brev fra alle fire selskaper om ansettelse og lønn. Dette var en stor overraskelse for meg og min kone. Jeg ble enig med min kone å akseptere ansettelse i Nye Norske Forsikringsselskap / Samvirke  og begynne i sjøavdelingen som femte mann på lasset. Det var allerede ca 30 damer i sjøavdelingen. Det viste seg at to av mennene hadde forsøkt seg på dispasjøreksamen som var svært vanskelig, men kom ikke igjennom.

Jeg begynte på dispasjørundervisningen og fikk min eksamen. Etter en kort tid ble jeg forfremmet til avdelingssjef. Etter fire år ble jeg utnevnt til avdelingssjef og leder av hele sjø sjøavdelingen. Senere som seksjonssjef og leder av Nye Norske Forsikringsselskap og Samvirke Forsikring som omfattet all sjø, Non marine og reiseforsikring. Dette gjaldt all forsikring og skade- og havarioppgjør.

I 1963 begynte jeg med undervisning i sjø- og transport av eget personell og våre agenter og distriktssjefer i Norge. Jeg tok eksamener ved Forsikringsskolen i Oslo i vareforsikring, all transport, hus og hjem, auto, kombinert forsikring, livsforsikring, reassuranse  med inn- og utland samt all skade vedr. non marine.   Jeg var ofte i sjørettsaker i Norge og USA. Deltok ofte i sjøforklaringer og var ofte på havaribesiktelse på BMV, Aker Mek.Verksted,  Nyland Mek.Verksted,  Fredrikstad Mek.Verksted, Ulstein Mek.Verksted, Sandefjord Mek. Verksted etc.

 Jeg tok også realskole- gymnas eksamen. Begynte på Universitetet i Oslo og ble senere opptatt  ved Universitet i Bergen da jeg flytte til Bergen 01.09.1979. Jeg gikk på undervisning hos professorene Sjur Brækhus, Selmer, Olsen og andre dosenter. Deltok i flere  seminarer som Sjøassurandørenes Sentralforening  arrangerte på Gran på Hadeland, og andre steder på østlandet og i Oslo. Alle seminarene ble arrangert av Sjøassurandørenes Sentralforening ved adm. dir. og h.r.adv. John Nilsen,  sammen med professorene Sjur Brækhus, Selmer, Olsen og andre dispasjører.  Endelig  jurist eksamen fikk jeg ikke tatt p.g.a. reiser til utlandet  som til Lloyds, London, USA, Syd Amerika, Europa og steder i Norge. Jeg tok senere mastergraden "MD". Jeg har også studert ved Rungstegaard Højskole, København, i forbindelse med nordiske sjøforskingskonferanser. 

Norvegia

Jeg sluttet i Nye Norske Forsikringsselskap og Samvirke da jeg ble «headhuntet» og begynte i Norvegia Forsikrings-Aktieselskp, Oslo den 01.01.1969 som havarisjef. Jeg ble dermed representant i havarikomiteen i Sjøassurandørenes Sentralforeningen. Senere ble jeg i et møte med adm.dir. Vemmestad og  dir. Østgård i Norvegia utnevnt til leder for hele sjøavdelingen som den gang var den tredje største sjøavdelingen i Norge.

Jeg fikk da et godt forhold til alle andre forsikrings selskaper som gjorde at vi fikk andeler av Sigvald Bergesen d.y. sin store flåte som utgjorde millioner i portefølje for Norvegia.

Da jeg begynte i Norvegia Forsikrings-Aksjeselskap ble jeg bedt av Forsikringsskolen i Oslo om å undervise fremtidige avdelingsledere /sjefer i sjørett, forsikringslære og havarioppgjør for kasko, frakt, vareforsikring, P & I, Loss og Hire (tidstapforsikring) etc. Dette var interessant undervisning. Jeg ble også sensor. Jeg ble medlem i "Association of Average Adjusters" (Den internasjonale Dispasjør Foreningen) i London i ca 22 år. 

Min tid i Oslo var svært interessant. Vi hadde hytte på Sotra, nærmere bestemt på Klokkarvik i Sund kommune. Det fristet oss alle å forsøke å få en jobb i Bergen. Grunne var at vi hadde bygget en hytte på Klokkarvik i 1964 og besøkte hytten sommer og påske hvert år.

Skipsmekler

Den 01.09 1079 Flyttet jeg til Bergen med familien. Vi fikk kjøpt et hus på Nesttun som vi utvidet og brukte.   Jeg begynte som «mekler» i skipsmekler firma Joachim Grieg & CO, Bergen og ble fortalt av  av min sjef dir. Christiansen som leder for assuranseavdelingen, at jeg skulle være kontorsjef  i Grieg’s assuaranseavdeling.  Jeg og dir. Christiansen hadde egne kontor. Noe som jeg var vant til. Jeg fortsatte å undervise i forsikring og var også sensor. Dette måtte jeg slutte med da det  ble for mye reising, og likeledes måtte jeg slutte med juss studiene. Jeg var opp til 10 og 12 ganger i London hvert år og likeledes reiser til Oslo, Europa og USA som var meget interessant og strevsomt. 

Jeg ble i Joachim Grieg i 15 år og sluttet for å begynne med eget firma, nemlig Vassenden Broker Service A/S med kontor i Bergen. Eget firma skulle jeg begynt med for lenge siden. På 6 måneder var jeg gjeldfri. Dette p.g.a. gode venner over alt i London og andre steder.

Jeg har vært avdelings- og havarisjef, direktør, adm.dir., styremedlem og styreformann i de forskjellige jobber / stilinger jeg har hatt etter at jeg gikk fra sjøen og begynte å "jobbe på land". Min arbeidsgiver i dag som pensjonist er NAV.

Pensjonsalder

Nå er jeg pensjonist og har flytte til Klokkarvik i min «hytte», men er dessverre blitt enkemann. Men koser meg med mine barn, barne barn og oldebarn. Har min båt i Kokkarvik Båtlag og koser meg med litt fiske.  Er fortsatt leder i forskjellige foreninger, styremedlem, medlem i Norges Orlogsforbund, Bergen Orlogsforening, Bergens Skipperforening siden 1978, Sund Pensjonistlag, Sund Rødekors etc.

Dette er noe av det jeg har vært med på i mitt yrkesliv.

Hilsen

Nils Audun Mugaas Vassenden  

(Klakkarvik 1940, like før krigsutbruddet. Mineleggeren KNM Tyr ved kai, marinekommandoens sjøfly. Nils Audun Vassenden i robåten)


1-2 of 2