Prosjektskildring MHA


Den 20. juli 2019

fekk Memoar melding frå Sparebankstiftelsen DnB om at stiftelsen vil støtta prosjektet "Munnleg historie for alle" i tre år.

Dette er gjennombrotet i arbeidet for ei ny bylgje innan munnleg historie i Noreg. Det blir nå mogleg for partnarskapet Memoar - Folkeminnesamlinga - Norsk etnologisk gransking å tilby kurs, opplæring og utviklingshjelp til historielag og andre frivillige organisasjonar, lokale musé og arkiv, skular og andre som vil starta opp arbeid med innsamling, dokumentasjon, arkivering og - ikkje minst - formidling av denne viktige (viktigaste?) delen av vår immaterielle kulturarv.

Bakgrunn:

Innsamling, formidling og utforsking av muntlig historie er en kilde til selvinnsikt og selvrespekt både for individer og for lokalsamfunn. Ved å samle muntlig historie tar vi vare på en variert flora av erfaringer, kunnskaper og fortellinger, til berikelse for samfunnet på veldig mange plan.

Høsten 2018 fikk vi støtte fra Norsk Kulturråd til å holde en serie med intervjukurs for historielag i de fleste av Norges fylker (http://krafttak.memoar.no/). Vi så at interessen for å samle intervjuer er stor. Samtidig opplevde vi at det finnes mye usikkerhet på dette området, som forhindrer folk fra å komme videre med arbeidet. Vi tror mye av usikkerheten kan fjernes med relativt enkle tiltak.


Hvordan kan vi legge bedre til rette for innsamling av muntlig historie i frivillige lag og foreninger?

Forvaltningsansvar: For å bygge en varig samling må arbeidet forankres i en kulturinstitusjon som har forvaltning av denne typen materiale som en hovedoppgave.

Teknologi for bevaring: Det må finnes et digitalt arkiv å samle til, som er både brukervennlig og bestandig. Intervjuene som samles må ikke bli borte. De må være tilgjengelige for lokalsamfunnet både i dag og i framtiden.

Metodestøtte: Hvordan gjennomfører du gode intervjuopptak? Hvilke etiske hensyn må du ta? Hvordan ivaretar du personvern og ytringsfrihet? Hva slags utstyr er det lurt å bruke, og hvordan bruker du det? Selv om svarene ikke nødvendigvis er veldig kompliserte, så skaper usikkerheten omkring slike spørsmål en sperre.

Tiltaket vi foreslår tar utgangspunkt i samarbeidet vi innledet høsten 2018. Norsk Folkeminnesamling er bevaringsinstitusjonen, som forvalter Norges største samlinger med privatpersoners livsminner. Norsk etnologisk gransking er i ferd med å utvikle systemet Minner.no som et digitalt miljø for innsamling av intervjuer i museumssektoren. Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie er en frivillig organisasjon som allerede er blitt et nasjonalt møtested for frivillige og profesjonelle i kulturvernet. Memoar er en del av Landslaget for lokalhistorie.

(Foto: Audun Kjus, NEG, Bjørn Enes Memoar og Line Esborg, NFS - Hammerfest, sept. 2018)

Vi ønsker et innsatslag som over tre år kan ta forvaltningsansvar, tilby teknologi og gi metodestøtte til frivillige foreninger og enkeltpersoner som vil samle muntlig historie. Konkret ønsker vi støtte til at Memoar skal kunne ansette to personer for å lage og gjennomføre kurs, følge opp, svare på alle typer spørsmål, og ta det redaksjonelle ansvaret for intervjuene som publiseres på Minner.no i de ulike innsamlingsprosjektene. Samtidig vil vi at Norsk Folkeminnesamling skal gå inn som part i museumssamarbeidet omkring utviklingen av minner.no, og slik videreføre sitt mandat som sentralt samlingssted for innsamlingen av muntlige kulturminner i Norge.

Vi vil gjerne også å ha muligheten til å tilby ungdommer sommerjobb i noen av de lokale innsamlingsprosjektene. Unge kan bidra både ved intervjuopptak og redigering, og ikke minst ved å formidle på digitale plattformer fra det som er samlet inn. Det finnes gode erfaringer både i skoleopplegg og i museumsformidling på hvordan barn og unge kan bruke innsamlet minnemateriale i kombinasjon med egen kreativitet. Personlige minner har en unik evne til å skape forbindelser mellom generasjonene og deres livserfaringer.

Hva kan oppnås?

I Norge har innsatsen for muntlig historie gått i bølger. I dag ser vi en stigende interesse, men også et uforløst potensiale: Både frivillige organisasjoner og kulturverninstitusjoner trenger hjelp til å komme i gang med å utforske mulighetene som ligger i digitale opptaksmaskiner og arkiv.

Det mest håndfaste resultatet blir selve innsamlingene: Historielag, bygdekvinnelag, husflidslag, kulturvernforeninger og andre vil ha skapt serier med intervjuer som gir varige innblikk i kunnskapene og erfaringene fra mange og varierte menneskeliv. Samarbeid mellom institusjoner og frivillige mangedobler den kapasiteten som institusjonene har.

Et like viktig resultat blir styrkingen av kompetanse og nettverk. I dag står de som samler muntlig historie ofte alene med sine spørsmål og utfordringer. Det er behov for kunnskaps- og erfaringsutveksling og for å kople sammen fag- og metodeutvikling i akademia og frivillig sektor. Etter prosjektet vil vi ha etablert et interessefellesskap på tvers av sektorer og landsdeler. Prosjektet vil virke positivt inn på en nystartet diskusjon om utvikling av et senter for muntlig historie i Norge og vil kunne få et “evig liv” som del av et slikt senter. Prosjektet vil uansett styrke det lokale aktivitets og kompetansenivået og synliggjøre verdien av samarbeid mellom frivillige og institusjonelle aktører (arkiver, museer, forskningsinstitusjoner).

Vi tror prosjektet vil lede til at mange frivillige organisasjoner og grupperinger blir i stand til å samle muntlig historie selvstendig, uten å trenge så mye oppfølging fra profesjonelle. Samtidig ønsker vi å hjelpe i gang et mer permanent samarbeid mellom universitetssektor, museumssektor og frivillig sektor på dette området.


Hvor skl tiltaket finne sted+

Dette er et nasjonalt prosjekt med hele landet som nedslagsfelt.

I utgangspunktet vil det bygge videre på fjorårets samarbeidsprosjekt Krafttak for munnleg historie (kartet). For Sparebankstiftelsen DnBs primærområde gjelder det særlig oppfølgingsarbeid i Hallingdal sammen med Nes Historielag og Hallingdal Museum, Gjøvik området sammen med historielag og Opplandsarkivet, Grenlandsområdet sammen med både historielag, fagforeninger og Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, Vest-Telemark sammen med historielag og Kulturstudiet ved USN Bø, og ikke minst gamle Furnes kommune som nå er en del av Ringsaker, der Vang Historielag har satt igang et spennende arbeid med digital bygdebok med stort innslag av muntlig historie (Se vang-historielag.no). Ellers ønsker vi å videreutvikle påbegynt arbeid i Sarpsborg sammen med historielag og Borgarsyssel Museum (Prosjekt “Borregårdsamfunnet”). I Oslo vil startpunktet være en videreføring av samarbeid med Textlab om unge kunstneres muntlige historie (se tekstlab.memoar.no) og med Stovner Historielag/Stovner Bibliotek om muntlig bydelshistorie. I Vestfold er det særlig sjøfartshistorie som skal dokumenteres, sammen med Tønsberg Sjømannsforening

I landet forøvrig vil første fase starte i Tingvoll/Møre Romsdal, Flora/Sogn og Fjordane, Orkdal, Elverum, Kristiansand, Setesdal, Harstad, Hammerfest, Alta og Varanger - alle steder i samarbeid med historielag, andre lokale frivillige organisasjoner og museer.

I senere faser vil vi bygge videre på metoden med å “klatre over der gjerdet er lavest” - altså reagere raskt på uttalt interesse fra nye samarbeidspartnere. Dersom det blir tid til mer “offensive” framstøt mot steder eller tema med lav aktivitet innen muntlig historie, vil det bli prioritert mot slutten av prosjektperioden.


Hvem er tiltaket for?

Sjelden er det vel bedre grunner til å krysse av for “alle” enn i prosjekt innen muntlig historie.

I utgangspunktet appellerer aktiviteter som disse først til eldre (50+). Det er de som føler sterkest at de har noe viktig å fortelle - og det er de som har lettest for å se at andres fortellinger også har relevans for dem selv. (De vekker minner og nyanserer livserfaringer).

Men kloss bak i interesse kommer barnebarna deres. Etter vår erfaring er både barn i 10-årsalderen og unge i tenårene “lettantennelige” både som tilhørere, intervjuere og formidlere av muntlig historie. Barn og unge som intervjuere får gjerne fram helt andre

(Foto: Bjørn Enes)

nyanseringer hos fortellere enn voksne og profesjonelle intervjuere får. Dette kan ha stor verdi, det utvider mangfoldet og det “polyfone aspektet” ved kildematerialet.

Vi har også erfaring med at unge voksne som identifiserer seg med et stort prosjekt lar seg engasjere sterkt som fortellere. Et eksempel er det nevnte prosjektet tekstlab.memoar.no der unge kunstnere forteller om sin utvikling, vel vitende om at et nytt intervju om ti år vil bli helt annerledes.



Les hele prosjektskildringa her:



Hvem søker vi på vegner av?

Hovedsøkeren og den direkte mottakeren av eventuell tildeling til prosjekt “Muntlig historie for alle” vil være Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie, org. no 915 936 926. Gjennom hele prosjektet vil de fremste samarbeidspartnerne vil være Norsk Folkeminnesamling og Norsk etnologisk gransking.

Planen er å starte ei lang rekke delprosjekter i form av tematiske eller geografiske innsamlinger. I hvert delprosjekt vil historielag, kulturminneforeninger og andre frivillige organisasjoner, skoler, museer, biblioteker og/eller lokalarkiv være samarbeidspartnere. Vi vil også holde nær kontakt med Landslaget for lokalhistorie og Lokalhistorisk Institutt.


I delprosjektet “Sjøfartsminner” er Bergens Skipper- forening samarbeidspartner.

Organisering:

Styringskomite:

Line Esborg, folklorist, fagansvarlig Norsk Fokeminnesamling.

Bjørn Enes, journalist, leder av Memoar (Fram til Line Førre Grønstad kan tre i funksjon som prosjektleder vil hun og Bjørn Enes bytte plass, slik at Grønstad går inn i Styringskomiteen fra start - se nedenfor)

Audun Kjus, folklorist, leder av Norsk etnologisk gransking

Anne Marie Kollhus, pensjonert politietterforsker, repr. for Nes Historielag


Prosjektleder:

Line Førre Grønstad.

Line er kulturviter, stipendiat ved Universitetet i Bergen med permisjon fra stilling ved Norsk etnologisk gransking/Norsk Folkemuseum. (For at prosjektet skal komme raskt i gang, er planen at Bjørn Enes skal vikariere som prosjektleder fram til Lines doktoravhandling er levert).


4. Hva skal pengene brukes til?

Vi ønsker å prosjektengasjere to kompetente og engasjerte personer i tre år, og utstyre dem med ei reisekasse som gjør det reelt mulig å arbeide over hele landet. I tillegg ønsker vi noe midler til infrastruktur, og litt midler som kan videreformidles til delprosjekter som ønsker å prosjektengasjere ungdom og/eller å utlyse masterstipender.

På dette grunnlaget ønsker vi som nevnt å arbeide gjennom et stort antall delprosjekter, som regel sammen med minst en lokal, frivillig organisasjon og en profesjonell partner (lokalarkiv, museum, bibliotek, forskings- eller utdanningsinstitusjon el.a.)

Delprosjekter:

Som mal for slik delprosjekter vil vi bygge på erfaringene fra det tidligere nevnte krafttak.memoar.no:

  • Forprosjekt: Vi starter på hvert nytt sted med et to-dagers arrangement der første dag er et introduksjonskurs i muntlig historie og andre dag en arbeidsdag med praktiske intervjuopptak.

  • Pilot: Sammen med nøkkelperson(er) på stedet (samleren/e) fullfører staben det første intervjuet og gjør det klart til publisering. (Redigering, dokumentasjon, oplasting til Minner.no) Samtidig planlegges og budsjetteres et første lokalt eller tematisk innsamlingsprosjekt. Finansieringssøknader sendes. Beslutning om prosjektstart fattes.

  • Innsamling 1: Prosjektstab og lokale samlere samarbeider nært om første prosjekt.

    • Intervjuopptak. Hvis nødvendig deltar prosjektstaben i ei ny innsamlingsøkt, kombinert med et oppfølgingskurs om dokumentasjonsarbeid.

    • Dokumentasjonsdugnad. Staben og lokale samlere samarbeider om å få engasjert frivillige i arbeidet med å dokumentere de opptakene som er gjort. (Redigering, dokumentasjon, tekstsammendrag, feltdagbok).

    • Arkivering: Staben og lokale samlere samarbeider om etablering av prosjektside under Minner.no/Folkeminnesamlinga, og opplasting av intervjuopptak og dokumentasjon dit.

    • Formidling: Stab og lokale samlere samarbeider om formidlingstiltak. (Pulikumsarrangement, digital publisering, medieutspill, sosiale media o/el.l)

    • Sluttrapport: Lokal samlar lagar og leverar sluttrapport til prosjektstab eg eventuelle andre.

  • Innsamling 2: Målsetting må være at fra og med innsamling 2 er lokal samler selvhjulpen, og trenger bare unntaksvis støtte fra prosjektet.

    • (Dette vil selvsagt variere fra sted til sted)

  • Erfaringsutveksling:

    • Prosjektstaben tar initiativ til samlinger der aktive i ulike prosjekt kan møte hverandre for utveksling av erfaringer og oppdatering av kunnskap

Stipender:

Vi ønsker litt midler til stipender av to grunner. Viktigst er ønsket om strategisk rekruttering av unge talenter. Vi er overbeviste om at muntlig historie og immateriell kulturarv blir viktigere i årene framover og at det vil bli økende behov for dyktige fagpersoner. Dernest vil muligheten til å engasjere ungdom kunne være til stor hjelp for historielag eller andre - ikke minst for å møtedigitale unfordringer.

Stipender kan stimulere interesse både hos skoleungdom som kan hjelpe historielag med redigering, dokumentsjon, digital formidling og / eller intervju, og hos studenter som kan legge grunnlaget for framtidige forskningsprosjekt gjennom sine masteroppgaver.

Budsjettsamandrag:

Budsjettsamandrag-MHA2019-2022

Denne beregningen konkluderer altså med at kostnadene for hele prosjektperioden 1. sept. 2019 til 30.juni 2022 i alt vil koste kr. 5.998.740,- Lokale partneres timeinnsats og kostnader i delprosjektene er verken tatt med som kostnader eller bidrag til finansieringen.

Finansieringsplan:

Budsjettsamandrag-MHA2019-2022

Denne beregninga konkluderer med at samlet finansiering for prosjektperioden også vil bli kr 5.998.740,- Egeninnsats fra Folkeminnesamlinga og Norsk etnologisk gransking vil bli betalt med ordinære driftsmidler, med den begrunnelse at prosjektet er fullt i samsvar med institusjonenes kjerneoppgaver.

Memoars egeninnsats vil dels bli dekket gjennom frivillig arbeid på profesjonelt nivå, og dels gjennom å utnytte “stordriftsfordeler” i form av samkjøring med følgende andre andre finansierte prosjekt:

  • Minneinnsamlingsprosjektet “Sjøfartsminne” der vi håper på støtte fra Kulturrådet,

  • Utviklingsprosjektet “Senter for muntlig historie” der vi håper på støtte både fra Vestland Fylke, Bergen Kommune, Sparebanken Vest og Kulturrådet.

5. Hva beskriver tiltaket best?

Prosjekt “Muntlig historie for alle” blir et stort, nasjonalt skippertak for å løfte kompetanse, samarbeid og infrastruktur innen immateriell kulturarv. Det trengs, for utviklinga av muntlig historie som kulturvernområde og fagfelt har i noen tiår vært i utakt med internasjonale trender. Tidligere har Norge vært langt framme, både når det gjelder vitenskapsmiljøenes interesse for “vanlige folk” som kilder og når det gjelder samarbeid mellom profesjonelle og frivillige. Norsk Folkemuseum gjorde en stor innsats i etterkrigstiden , med både Norsk etnologisk gransking, ledet av Lily Weiser-Aall, og Avdeling for arbeiderminner, ledet av Edvard Bull jr. Q1222 QQ21Går vi lenger tilbake ser vi like stolte tradisjoner innen vitenskapelig og frivillig folkeminnesamling helt tilbake på 1800-talet og særlig etter danninga av NFS i 1913.

Det er disse tradisjonene vi vil blåse nytt liv i. Vi vil gjøre det nedenfra, gjennom lokale delprosjekter som appellerer og skaper tilhørighet. I ei tid der mange bekymrer seg over ekstrem individualisme, “ekkokamre”, falske nyheter og konspirasjonsteorier, har det betydelig verdi å engasjere både unge og gamle i innsamling og formidling av beretninger som tydeliggjør sammenhengene mellom den enkeltes livshistorie og de store historiske prosessene.

6. Ingen tidligere støttesøknader

Som nevnt har samarbeidet mellom Memoar, Folkeminnesamlinga og Norsk etnologisk gransking tidligere vært støtta av Kulturrådet. I 2016 fikk vi kr. 84.000,- i støtte til å utvikle et kurs i minnesamling. I 2018 fikk vi 200.000 i støtte til prosjektet “Krafttak for muntlig historie” som blant annet gikk ut på å bruke dette kurset på 12 ulike steder rundt i landet.

Men dette er første gang vi retter en søknad til Sparebankstiftelsen DnB. Vi håper vi har klart å formidle litt av vår entusiasme for prosjektet og våre “hårete mål” - men også litt av vår gjennomføringsevne.

Med det håp tillater vi oss å søke om støtte i tråd med budsjettet over:

  • For 2019: kr. 600.000,-

  • For 2020: kr. 1.700.000,-

  • For 2021: kr. 1.700.000,-

  • For 2022: kr. 1.100.000,-

  • Til sammen: kr. 5.100.000,-



30/3 - 2019



Bjørn Enes


Line Esborg Audun Kjus Anne Marie Kollhus