Munnleg historie
MOTTOET VÅRT ER: ALLE HAR EI FORTELJING Å DELE!
Munnleg historie er fyrste hands forteljingar og erfaringar om samtid og manns minne. Kvar enkelt av dei er subjektive og farga av forteljaren. Når vi samlar og bevarer munnleg historie for framtida danner forteljingane eit arkiv. Samlingane er rike og mangfaldige kjelder for alle som vil forstå. Munnleg historie gjer noko med historieforteljinga vår, den gjev fleire nyansar og fremjer ei mer heilskapleg forteljing om oss og tida vi lev i.
No skjer det. Munnleg historie boblar opp i museum, i bibliotek og universitet. Forteljingar blir teaterførestillingar og filmar. Vi møter personlege skildringar i podcast, nyhetssendinger og sosiale medier. Oral history, historie nedenfra, finn fotfeste òg i Noreg. For historia utviklar seg ikkje logisk, rasjonelt og strukturert. Ho er straumar av levde liv, der alle er medskaparar og tidsvitne. Difor handlar innsamling av munnleg historie også om demokrati og kulturpolitikk. I Russland blir våre søsterorganisasjonar knebla og arkiva øydelagt. Stemmer frå folket blir regna som farlege. Akkurat no samlar vi forteljingar frå dei som er påvirka av krigen i Ukraina. Memoar i Bergen er ein del av ei internasjonal rørsle. Munnleg historie er ein viktig del av den immaterielle kulturarven.
Når vi foretel, viser vi kvarandre mangfaldet i historia, språk, fargar, endra meiningar og nye vegar. Når vi snakkar saman blir vi ukorrekte nok til å le saman, dunke kvarandre i skuldra og braute ut at det har ikkje noko å seie kor du kjem ifrå, berre du er Bergensar! Vi samler livshistorier: Om å vere ung og krysskulturell, sjømann, skeiv og modig, «tiger» med Downs, polkunde med rullestol ...
MEMOARMETODEN: kurs - fortelje - video - logging - arkiv - publisering - formidle
Eit munnleg historie intervju skaper ei historisk kjelde. Memoar gjer dette arbeidet i hovudsak gjennom videointervju. Opptaket vert teke vare på i anerkjende arkiv over lengre tid, med føremål om å brukast av fleire. Det er viktig at den som vert intervjua rår over intervjuet. Forteljaren avgjere korleis, kvar, og av kven intervjuet kan verte brukt.
Utvikling av prosjekt saman med frivillige, organisasjonar, musé og andre. Beredskap om uventa hendingar krev dokumentasjon, til dømes krigen i Ukraina.
Kursing i munnleg historie for både profesjonelle og frivillige. Vi lærer kvarandre å lytte, å vise kvarandre verdiar av mangfald.
Intervju som dyrkar fri forteljing
Samtykke som sikrar forteljaren sin opphavsrett og trygg publisering
Opptak blir dokumentert med søkbare stikkord og tidskoder
Etablering av dugnadsgrupper som deltar i dokumentasjons-arbeidet
Opptak og dokumentasjon blir lagra i evigheita sitt perspektiv
Publisering på internett for vidare deling
Arrangement basert på intervju og nettverk som blir skapte gjennom fortelijarane.
Munnleg historie er innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av munnleg kjeldemateriale om historisk og kulturhistorisk utvikling. Fagfeltet har vakse saman med moderne utstyr og metodar for opptak og lagring av munnleg primærkjelder. Munnleg historie omgrepet brukast både om det faglege interessefeltet, den historiefaglege metoden og om produktet som vert skapt når ein "driv med" munnleg historie. Munnleg historie er historiefagleg arbeid: ein intervjuar enkeltmenneske om personlige erfaringar – for å få tak i menneske si eiga livshistorie, og/eller deira opplevingar av enkeltfenomen. Det er mange bøker og artiklar om munnleg historie. For deg som vil gå meir i djupna, har vi nokre forslag her.
I Bønn for Tsjernobyl har Svetlana Aleksijevitsj intervjuet overlevende etter Tsjernobyl ulykken. For denne boken vant hun Nobelprisen i 2015 og Kritikerprisen i 2014. https://deichman.no/utgivelse/pb6d408181f0ac7017f99d3f919aa1d12
Studs Terkel er en av de mest kjente muntlig historikerne i USA. Han har publisert utallige menneskers historier i både bok- og radioformat. https://studsterkel.wfmt.com/ https://en.wikipedia.org/wiki/Studs_Terkel
En samling av artikler og arbeid på muntlig historie finnes i boka The Oral History Reader (2016) Robert Perks & Alistair Thomson (red.) https://www.routledge.com/The-Oral-History-Reader/Perks-Thomson/p/book/9780415707336
Alessandro Portelli regnes som en av grunnleggerne av moderne muntlig historie teori. Han identifiserer 6 grunnleggende karakteristikker ved muntlig historie i denne artikkelen fra 1981: https://academic.oup.com/hwj/article-abstract/12/1/96/562764?redirectedFrom=PDF
Paul Thompson The Voice of the Past kom først ut i 1978, men ble oppdatert til å inkludere ulike internasjonale utviklinger i muntlig historiefaget i 2017: https://www.ioha.org/the-voice-of-the-past-oral-history-fourth-edition/
Lynn Abrams sin Oral History Theory (2016) går djupare teoretisk i metoden. Hun har også med et kapittel om muntlig historie som krisedokumentasjon. https://www.routledge.com/Oral-History-Theory/Abrams/p/book/9781138905399
Muntlig historia i teori och praktik (2015) Malin Thor Tureby & Lars Hansson (red.) https://www.studentlitteratur.se/kurslitteratur/humaniora-och-samhallsvetenskap/historieamnen/muntlig-historia-i-teori-och-praktik
Oral history i Danmark (2016) Sofie Lene Bak (red.) https://www.universitypress.dk/shop/oral-history-i-3534p.html
Edvard Bull (1972): Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd :
Dagfinn Slettan (1979): Muntlig historie - utviklingslinjer og muligheter
Dagfinn Slettan m.fl, (1984): Historie nedenfra. Festskrift til Edvard Bull på 70-årsdagen
Dagfinn Slettan (1994): Minner og kulturhistorie. Teoretiske perspektiver
Knut Kjelstadli (1999): "Fortida er ikke hva den en gang var - en innføring i historiefaget"
Aud Mikkelsen Tretvik (2004): "Lokal og regional historie"
Ingar Kaldal (2018) "Minner som prosesser i sosial- og kulturhistorie"
Hildegunn Slottemo (2018): "Muntlige kilder og livsfortellinger "
Dag Hundstad (2020): "Lokale historier. Lokalhistorie, muntlig historie og historiefag i et historiografisk perspektiv."
Dagfinn Slettan (1941 - 1999) var historikar frå Holum i Vest-Agder. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var han m.a. assistent og vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av munnlege kjelder var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid. (Les meir i Lokalhistoriewiki) Artikkelen nedanfor er frå Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie i 1979.
DagfinnSlettan1979-MuntligHistorie.pdf