Olav Dysthe







Tidskode - innhold:

00:00

Olav Dyste. Kommer fra Østre Toten. Bare to utenfor Vestre Toten ble tatt opp.

Framhaldskolen. Hyret til hvalfangst, på skytter-båt da jeg var 15 år. Mange fra Kolbu på hvalfangst. Gjorde inntrykk. Messe og byssegutt. Hvalfangere var hardinger. Jobbing hele tida.

05:55

16 år søkte yrkesskolen. Et år på Gjøvik. Yrkesskolen telte når en skulle søke bedriftskolen. Fikk 14 mnd avtrekk på læretida. Rett i 2. klasse på bedriftsskolen.

09:00

Til Oslo på opptaksprøve. 10-12 stykker som tok toget inn. Hadde med

lærer. 3-4 som kom videre. Kjente mange som jobba i fabrikken.

11:45

Bare to ble verktøymakere.

15:00

Hadde oppdrag rundt i fabrikken - særlig populært i fjellanlegget - god suppe i kantina.

15:50

Laget verktøy for montering av Volvo jeep.

18:00

Jobbet litt på mopeden. Mopeden ble testa fra Raufoss til Nordkapp. Hadde tjent akkurat nok til en motorsykkel etter hvalfangst. Har dernfortsatt. Tempo Thyplan 125 kubikk. Raufossmoped bare 50 kubikk.

19:00

Heim fra kvalfangst - kjøpte Tempo Taifun, 125 CC til 3200,- - har han den dag i dag

20:40

Var med fra starten på støtfangere.

21:20

Rollformere var problemet. Måtte både stekke og bøye. Kvaliteten på aluminium avgjørende.

22:00

Gløse-ut, varmet opp strukturen.

Fraktet inn i ovn på paller.

12 meter lange skinner hadde ulik kvalitet.

Ingeniører kom med innspill til verktøymakerene.

24:00

Verktøyene ble justert. Springback. Om du laga riktig fasong, så forandra det seg likevel.

25:30

Gikk kanskje ett år eller to før fabrikken fikk til støtfangere.

26:00

Kom digre bolter fr Årdal som ble satt i stangpressa. Ikke det verktøymakerene jobbet med.

Arbeider - ingerniør Godt samarbeide.

28:00

Det måtte være veldig godt samhold. Får dere til dette? Godt samarbeide.

Munnstykkene i stangpressa ble laget på verktøyfabrikken. Mye krefter for å få det til å tyte ut. Så til rettebenk.

30:10

Samhold. Hvorfor ble det godt. Den ene parten var like mye avhengig av den andre. Var det konflikter måte å samarbeide for å finne en løsning. Ingeniørene hadde ansvaret, verktøymaker utførte. Ingeniører fra hele landet. Veldig flinke.

31:30

De lokale ingeniørene som hadde vært verktøymaker. De hadde gått på Gjøvik. De som hadde gått i læra var flinke folk.

32:30

Men det hendte vi gjorde noe feil utfra tolleranse og tegninger. Jobba med dyre materialer. Ikke straff, men vondt å fortelle formannen. Gikk på 100-dels mm.

3440

Fagprøven. Fikk et emne på 300 mm. 39:13 Mange kom tilbake på kvelden for å flikke. En vital del til fabrikken som var testen.

39:13

Den skulle selges til spikerverket. Vi hadde ingen aning om hvaden skullebrukestil. Fikk ikke ta prøve uten å kunne jobben.

41:15

Ikke så mye fest etter prøven. Militært område - gjester vill bo på messa

43:30

Mye sosialt. Tre stats- bedrifter. Horten, Kongsberg Raufoss, skyting fotball og sosialt samvær med overnatting. Gratis påmelding på turrenn som Holmenkollen. Ble kjørt til Hakadal henta på Holmenkollen.

45:30

På 70, 80 og 90-tallet. Mange flinke til å stå på ski.

46:00

Var med på Holmenkoll- marsen, RA-løpet og RA stafetten. Alle avdelingene stilte, opptil 30 lag. Om å gjøre å bli med på første-laget.

47:15

Fagbrevet er tatt vare på men ikke hengt på veggen. Jobbet her i 45 år. Trivdes veldig godt.

47:30

Drev som måneskinnsbonde fra 1975. Bare korn. Drev gard som hobby.


Fint å drive på garden etter å ha stått på maskinen hele dagen.

48:30

Tok kveldsarbeid for å ta seg fri til våronna. Arbeidet inn på forhånd.

50:10

Ikke så vanlig å ha gard på si. Fikk eget navn. Måneskinnsbonde. Hovedarbeide på Raufoss. Trivdes veldig godt. Godt miljø og interessant jobb.

51:50

Interessant med css-styring. Måtte punche inn istedenfor å sveive. Programme inn verktøy, ca 30 verktøy. Kjøleveske for hånd.

53:00

Programme inn verktøy, ca 30 verktøy. Kjøleveske for hånd.

53:30

Gikk på kurs

Slutten på 1980-tallet. Stod innafor døra i 1. etasje. Var den eneste fra vektøyfabukken som stod i reppen.


Opptak 3. des. 2020:

Olav Dysthe kom fra gard på Østre Toten. Etter folkeskolen dro han på kvalfangst i sør-isen, på skytterbåt underMS "Thorshavet" kvalkokeri. Etterpå gikk han yrkesskolen på Gjøvik, før han søkte seg inn på Bedriftsskolen på Raufoss. Normalt tok de bare innto fra Østre Toten hvert år - han ble den ene, og fikk 14. mnd avkorting av læretida pga skolen. Som verktøymakerlærling kom han rundt i hele fabrikken og ble godt kjent. Han forteller om arbeid med Volvo-jeepen, Raufossmopeden, ulike aluminiumsprofiler - og utallige andre produksjoner.

I svært mange år arbeidde han med en stor fresemaskin. Han forteller om utviklinga av dialogstyring og stadig mer avansert programmering.

Han har arbeidd med lærlinger og TAF-elever i alle år, og har svært mye godt å si om de unge som kommer hvert år. De mangler praktisk erfaring, men tar programmeringa veldig lett. Det de trenger av praktisk kunnskap får de gjennom læretida.

Olav tok opp igjen landbruket på eldre dager, og ble "måneskinnsbonde" ved sida av fabrikkjobben - fram til han gikk av på førtidspensjon etter 46 år i fabrikken.





54:10

Kjørte stor fresemaskin som måtte stå i 1. etasje - i 20 år. De andre på avdelinga var i 3. etasje i Bygning 5 - bildeler, helikopterdeler

56:20

Støpte kobber i fjellanlegget. Laget kokiller til å støpe i. Han laga forma for produksjonen.

58:20

Mange ulike oppdrag: aldri tomt i boksen for jobber.

Kun en gang ikke jobb det var under lockouten (i 1986?). Tre dager.

59:30

Helikopterdeler. Jobben krevde et voldsomt underlag. Måtte kvittere på alt som ble gjort. Hvis helikopter datt ned skulle de kunne gå helt ned til 1. linja.

01:01:00

Amerikansk helikopter. Var med på F-16, Amunisjon og felger.

01:02;00

Laget mange deler til AG-3.


Geværer ble satt sammen på Kongsberg. Stanse verktøyet ble laget på Raufoss. Gikk over mange år.


Laget magasin og skroget. Ganske imponerende deler. Ingeniørene tegnet og vi fikk jobben Selve produksjonen av delene var på Raufoss. Hele norske forsvaret og NATO-land kjøpte AG-3

01:05:03

Hylseverkstedet.


Verktøyfabrikken. De som dreide. Ikke de som freste.

01:06:10

Spurte formann om å få passer-seddel for å få ei hylse til lampe. Kunne ikke kjøpe det. På magasinet var det som butikk.

01:08:00

Kona jobba på lønningskontoret i fabrikken. Vi kalte huset Geithus, der jobbet funksjonærer, de var litt over oss. Så var hun hjemme med unger i sju år. Og så barnehage. Fikk barn i 1972.


Bodde ikke på garden, men bygde like ved. Dattera flyttet til garden.

01:11:00

Faren til kona var kontorist.

01:12:00

Godt å gjøre noe helt annet på fritida. Kunne reparere på garden selv. Hadde sveiseapparat, dreibenk og fresebenk hjemme.

01:14:00

Fikk en ny fresemaskin. Oppdatert rundt 1990. Fritz Werner stod ved den i over 30 år. Ble solgt til småindustri på Bøverbru, Pedelsen. Var halvstyrt med knapper. Den nye maskina står bygning 14.

01:16:30

Tysk "Korea" fresemaskin - Dialogstyring. Du kan prøvekjøre på skjermen. Du MÅ kunne faget for å kjøre den. Hastighet. *** - Har også gått i 30 år nå

1:18:00

3D-programmering må eksperter gjera. Programmerte dialogstyringa selv. Automatisk. VAr litt usikker til å begynne med.

01:19:15

Voldsom omstilling fra å kjøre med ratt til å programmere på forhånd. Ikke alle tok det like lett.

01:20:15

Feilet litt i starten. Lærer av feilene. Når vi kjørte 3D var det andre data-maskiner som programmerte.

01:22:30

Bestilte materiale. Ulikt om det skulle sveises eller herdes


Herderiet på Raufoss, et av de beste i Europa.

01:23:00

Et borr måtte være hardere enn delen du skal gjennom. Ballanse mellom hardt og sprøtt. Meget dyktige folk.

01:25:00

Materialtyper er viktig - variasjonar vore i alle år - veldig nøye

01:27:30

Da vi var i militæret hadede vi (og Kongsberg og Horten Verft) 1/3 lønn i militæret. Funksjonærene hadde full lønn.

1. 29

Ferdig i læra, til militæret. Fikk bedre lønn i militæret, 1/3 av timeslønna. Ingeniørene fra Raufoss fikk full lønn. Alle verktøymakere blie overført til teknisk kompani.

01:29:40

Lærlinger i alle år.

Hadde med lærlinger hele tida. I den nye fresen hadde med TAFF-elever. Mange gikk videre til høyskolen i Trondheim og komtilbake til Raufoss. Det å ha fagbrev i bunnen betyr mye. Som regel 2 taff-elever på verktøymaker. Stor søknad.

01:34:30

Ungdommen kan programmering, men må lære mating og hastighet. Maskina spør hele tiden. Dialogstyring. De får nok praktisk kunnskap. Var 3 mnd med meg. Kommer og forteller: Husker du at du lærte meg?

1. 37:0

Må konstruere det som er praktisk mulig. Fryktelig mye flinke folk. Det praktiske som ligger i bunnen er viktig. Trivdes godt, -men stod inne i betongkloss. Førtids­pensjonister fra 1962.

01:38:45

Pensjonist i 2008 - etter 46 år. Tok mot førtidspensjonering etter 62 år - dreiv garden i sju år - har det veldig godt. Kan gjøre akkurat det jeg vil. Snill kjerring - hva mer kan en ønske seg?