Mat og meg - muntlig historie som dialogprosjekt.

Bakgrunn


Det kan virke innlysende at både hva vi spiser, hvordan vi spiser det og ikke minst når vi spiser, kan si mye om hvem vi er og hvilken kultur og religion vi har vokst opp i. Vi er alle født inn i en eller flere matkulturer, og ettersom vi blir eldre møter vi på andre matkulturer, og lærer oss å sette pris på nye krydder og tilberedningsmåter. Vi lærer å spise maten på nye måter, med kniv og gaffel, med spisepinner eller med hendene. Men mat, kulturer og matkultur er ikke statiske. De er alltid i utvikling og finner nye uttrykksmåter og steder å tilpasse seg.


I Norge og Europa har vi hatt en enorm endring i matvaner, og dermed matkultur, spesielt siden ulike innvandrergrupper begynte å komme til landet. Noen matretter som nå er en helt naturlig del av den norske matkulturen er for eksempel kebaben, men også sushi, pizza og tikka masala har blitt vanlig innslag på norske kjøkken - om enn presentert gjennom en amerikansk linse.


Men mat er også sterkt knyttet til minner, og når vi intervjuer mennesker om barndommen, vil det ofte være ulike matminner som kommer først. Det kan handle om nystekt brød fra bestemor, McDonalds sine “gylne buer”, olivenlunder i Afghanistan, å samle seg rundt et middagsbord i Syria, eller, noen ganger, mangel på mat og påfølgende sult.

Folkeforskning


Det er med dette bakteppet at Pakistansk kulturforening, Lillestrøm kommune, OsloMet og Memoar har gått sammen for å utarbeide en modell for gjensidig integrering basert på muntlig historie som metode. Målet vårt er å bruke mat for å starte dialoger og skape nye møteplasser, samtidig som vi samler inn viktig kulturhistorie om mat og (endringer i) mattradisjoner. Ved siden av at modellen skal kunne videreselges til andre kommuner, vil den også inkludere innsamling av forskningsdata til det internasjonale matforskningsprosjektet food2gather som blant andre OsloMet er en del av.


Målet er å samle 50 dybdeintervjuer med mennesker som kommer fra ulike land og kulturer, og som nå bor i Lillestrøm. Alle intervjuene skal gjennomføres av en arbeidsgruppe på 5 personer som kommer fra ulike steder. Denne arbeidsgruppen består av Maren fra Norge, Adel fra Eritrea, Jessica fra USA, Lemis fra Syria/Algerie og Zoha med norsk-pakistansk bakgrunn.


Fokus i intervjuene vil være “Historier og minner om mat over kulturer”, og vil inkludere minner om mat og måltider, maten de spiser i dag, møter med ny mat og observasjoner og betraktninger omkring matkultur.

4/5 deltakere i arbeidsgruppa. Fra front: Zoha, Lemis, Maren, Cathrine (prosjektleder) og Adel.

Hva skjer fremover?


Prosjektet vil kulminere i både en digital og en fysisk utstilling i Lillestrøm i mars 2022. Utstillingen vil inneholde oppskrifter og filmede mat-instrukser, i tillegg til mat fra ulike kulturer. Disse skal blandes med bilder av mat og andre videoer som fortellerne bidrar med hjemmefra. Det kan være bilder fra oppveksten, filmsnutter av dem selv som barn eller voksen, rundt et bord, på restaurant, på ferie etc.

Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 21 oktober 2022 og gjennomførte da tre dager med kurs i muntlig historie innsamling. Neste møte er satt opp 8 desember for å evaluere fremdriften.


Vi er støttet av: