Siste kunngjøringer
-
Gülay Kutal
Gülay Kutal vaks opp sentralt i Istabull. Ho vart oppfostra av tanta si, og hadde stabile rammer og god skulegang. Ho begynte tidleg på universitetet, der ho traff mannen ho ...
Lagt inn 4. nov. 2019, 06:55 av Mobilstudio Memoar
-
Ratan Kumar Samadder
Bakgrunn:
"The imperiled bloggers of Bangladesh" av Joshua Hammer (NYTimes)
Shabag-rørsla i Bangladesh
Ratan Kumar Samadder er fribyforfattar i Bergen sidan sommaren 2015. Han kjem frå ein landsby ...
Lagt inn 13. okt. 2019, 00:11 av Bjørn Enes
-
Chiku Ali
Bakgrunn:
Ujamaa - Julius Nyerere og det sjølvstendige Tanzania
Første gang Chiku Ali kom til Norge, var det med en teatergruppe hun hadde vært med på å starte i Dar Es ...
Lagt inn 12. okt. 2019, 23:41 av Bjørn Enes
-
Semir Mujkic
Bakgrunn:
Videoopptak av hendingane 15.mai 1992, då krigen kom til Tuzla
Semir vaks opp i Tuzla i det gamle Jugoslavia. Han tok utdanning som klassisk musikar. Frå slutten av ...
Lagt inn 12. okt. 2019, 23:29 av Bjørn Enes
-
Bratland
Bakgrunn:Videoopptak frå Saigon, 30. april 1975Kim Nga Dao Bratland er barne- og ungdomsarbeidar på Møhlenpris skule i Bergen. I dette intervjuet fortel ho om oppveksten under krigane i ...
Lagt inn 12. okt. 2019, 23:34 av Bjørn Enes
-
Gunda Kārkliņa
Bakgrunn:
Riga - januar 1991. Sovjetiske spesialstyrkar går laus på byen. Videoopptak frå eit augevitne.
Meir om hendinga.
Memoar: Gunda vaks opp i Tirza, aust i Latvia. Barne- og ungdomsåra hennar ...
Lagt inn 12. okt. 2019, 23:12 av Bjørn Enes
| Rom for møter
er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Hordaland fylkesbibliotek og Det felles innvandrerråd i Hordaland. Prosjektet er støttet av Gjensidigestiftelsen.
Prosjektet omfatter aktiviteter som blir sosiale møteplasser i lokalsamfunnene der norske og minoritetsspråklige kan møtes på en likeverdig måte rundt felles interesser i tilknytning til folkebibliotekene. Vi vil styrke samarbeidet mellom folkebibliotekene og ulike frivillige organisasjoner i lokalsamfunnene.
Prosjektet har fokus på språkforståelse og digital kompetanse da dette er hovednøkler til økt deltakelse og inkludering i det norske samfunnet.
Memoar si rolle i samarbeidet er å gjera ein serie intervjuopptak, dokumentera og formidla dei - og å gjennomføra eit såkalla forteljarpanel med nokre av dei som har blitt intervjua.
Fyrste slike møte vert tysdag 30. januar i Auditoriet i Bergen offentlige Bibliotek. Samtlen vil bli leia av Bjørn Enes, som vil be kvar einskild fortelja saker om:
- Korleis såg det ut der du budde som barn? Fortel litt om oppveksten? Litt om familien?
- Fortel om framtidsdraumane dine som barn/ungdom?
- Fortel om korleis du kom fram til at du ville reisa?
- Kva visste du om Noreg?
- Fortel om din fyrste dag i Bergen?
- Korleis blir eit menneske bergensar? (Fortel om språk, underlege veremåtar ("kodar") o.l. )
- Fortel litt om din diaspora (finnst det eit lokalt miljø av folk frå ditt land?)
- Fortel litt om kva du tenkjer om å høyra til - f.eks: Kor vil du gravleggjast?
- Fortel litt om tankane dine om neste generasjon?
Og til slutt kanskje nokre refleksjonar om framtida: Vert heile verda ein "smeltedigel"?
|
lagt inn 14. okt. 2019, 06:08 av Bjørn Enes
[
oppdatert 4. nov. 2019, 06:55 av Mobilstudio Memoar
]
Opptak 19/9-2017 - Intervjuar Cathrine Hasselberg Logg: Johan Knutsen 00:00:00 Personalia. Bur i Oslo, kom til Noreg frå Istanbul i 1984. Skriv bok om oppveksten sin. 00:00:50 Vaks opp sentralt i Istabull, i nærleiken av Ottomanske Palass, stedsnamn?. Tyrkia var sekulær republikk. 00:01:40 Godt å vekse opp i middelklassefamilie Gode utdanningsmoglegheiter. Offentleg skule. Armenarar og Jødar i nabolaget. 00:02:40 Ikkje noko fokus på etnisitet. «Identitet som dreper» av Edward Said (eigentleg Amin Maalouf). 00:03:40 Mor var lærar, far var i militæret. Vaks opp hjå ein fjern tante. Skriv også bok om dette. Syria, Balkan. 00:04:45 Møtte foreldre og søsken kvar sommar. Dei flytta ofte. Lang historie, som ikkje blir fortalt. 00:05:50 Tanta, som ho kalla mor, var husmor som gjorde alt ho kunne for å sikre utdanninga hennar. 00:06:50 Var ferdig utdanna ved universitetet då ho kom til Noreg. Hoppa over første klasse, kunne allereie lese og skrive. 00:07:20 Fire år grunnskule, seks år ungdomsskule/høgskule, fem år på universitetet. Ferdig utdanna industriingeniør 21 år gammal. 00:07:50 Beskriv utdanninga og yrket. Produksjonsoptimalisering. Effektivisering. 00:09:45 Uproblematisk å utdanne seg til ingeniør som kvinne i Tyrkia. Fikk sjokk då ho kom her, her var det omvendt. Hovudfag i informatikk, måtte kvotere inn kvinner. 00:10:25 Utviklingsland. Teknologi og modernitet går ikkje hand i hand. Ca. 50/50 kjønnsdeling ved høgare utdanning i Tyrkia. Høgare velferdsnivå fører til større valfridom. 00:12:15 Kreative yrke og sosiale fag meir populære enn tekniske fag i vesten. Meir individorientert. Større fokus på tekniske fag og jobbesikkerheit i ikkjevestlege land. 00:13:15 Kort pause. 00:13:20 Var skuleflink. Vart påverka av sysken som var ingeniørar. Valgte retning som kombinerte det tekniske og menneskelege. Utdanninga finst ikkje i Noreg. 00:15:20 Statskupp i Tyrkia i 1980. Grunnen til at ho reiste. Vanskeleg i Tyrkia både før og etter. Høgre/venstre problematikk. 00:17:20 Var student før, under og etter kuppet. Innskrenking av ytringsfridom og demokratiske rettar. Forbod mot fagforeiningar. Arrestasjonar, tortur og sensur. 00:19:00 Kuppet snudde opp ned på alt over natta. Ikkje mogleg å protestere. «Vanlege folk» var letta over at det var over. Begge sider var væpna, og drap kvarandre. 00:21:20 Ein kunne bli arrestert for ingenting. Folk involverte i rørsle kunne bli fengsla i mange år og torturerte. Mange rymde landet. 00:22:10 Kom til Noreg for å få pause frå den kvelande stemninga i heimlandet. Blei varande. Gifta seg i 1984, før ho reiste. 00:23:05 Mannen hennar var eit par år eldre, studert ved same universitet. Ho søkte hovudfag i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kom inn på samtlege 00:23:45 Mannen kom på besøk eit par månader seinare. Hadde starta forlag i Tyrkia. Kom inn på Kunst og Handverk-skule. 00:24:45 Vart forventa at ein returnere etter endt utdanning, med mindre dei kunne vise til unik kompetanse. Starta firma. 00:26:20 Kort pause. 00:26:25 Første dagen i Noreg. Fattig student. Dyrt å fly, tok buss frå Istanbul til Munchen, tog til Noreg. Vart skremd av dansk dame. Dansa folkedans i Frankrike og Italia. 00:28:30 Første møte med rasisme og diskriminering. Var optimistisk. Idealiserte vesten. Dansken raljerte om det Ottomanske riket. Ho skremd dansken.
| 00:30:35 Hadde ikkje visum, vart kontrollert i Sverige, midt på natta. Fekk hurtigvisum. Toget venta. 00:33:10 Kom fram. Perrongen var av tre. Gjekk langs Karl Johan. Forventa snø og is, vart møtt av sol og varme. Godt førsteinntrykk. 00:35:00 Drog til Foreign Students Office på Blindern. Vart sendt til Sogn studentby. Ringte til ein tidlegare medstudent som studerte i Oslo. Handla det aller nødvendigaste 00:37:20 Lærte engelsk i Tyrkia. Hovudspråk på universitetet. Tradisjon for folkedans. Forskjellige kulturklubbar. Leigde buss og reiste på turne. Yngste leiar. Reiste til Bagdad. 00:41:30 Har lett for å engasjere seg. Rekk å gjere mykje forskjellig ved å gjere ting halvvegs. 00:42:15 Mangla grunnfag for master i informatikk, tok desse i Noreg. Jobba som morsmålslærar. 00:43:05 Brukte eit år på Norwegian Lighthouse(?) Society på Blindern. Geografi, Historie, Kunst, Politikk og Norsk. Tilsvarande introduksjonsfag. To år på grunnfag. 00:44:00 Samanlikna vindaugesystem på datamaskinar i hovudoppgåva. Macintosh, Windows, OS2 og Next. Tok lang tid å skrive. Fekk bra karakter. 00:46:30 Valde bevisst framtidsretta utdanning. Data. 00:47:30 Prioriterte annleis når ho fekk barn, 33 år gammal. I 1996. Fleksibel ordning med ektemannen. 00:49:30 Mannen foreslo at dei skulle få barn. Fekk barn i Noreg. Familien kom på besøk. Foreldre slutta å besøke, p.g.a. visum-styr. 00:51:30 Visum-politikk. 00:52:30 Kvinnekor. AlaTyrka. Fekk hjelp av dirigent og pianist. Medlem av Norsk Korforbund. Vil byggje bru mellom Noreg og Tyrkia. 00:55:00 Norsk-Tyrkisk Studentforening. 00:56:00 Fleire antall nasjonalitetar representert i Oslo enn i FN. Thomas Hylland Eriksen. 00:57:50 Starta i Sosialistisk Venstreparti for femten år sidan. Leiar for etnisk likestillingsgruppe. Arrangerer Sosialistisk Verdenskafe annenkvar laurdag. 00:58:50 Jobbar for at innvandrarar skal ha det godt. Eit integrert samfunn. Ein kan tilhøyre mange nasjonalitetar. Fremmar forståing gjennom sitt politiske verv. 01:00:00 Jobba i sentralstyret, landsstyret. Utforma politikken frå sentralt hold. Vart vurdert som ordførarkandidat for SV i Oslo. Folkevald. Sit i Bystyret. 01:02:00 Store sosiale skilnadar mellom folk er giftig. 01:02:20 Kort pause. 01:02:30 Tok norskkurs på Blindern. Norsk var vanskelig. Tonefall. Ein «syng» språket. Dialekt. 01:06:30 Glad i språk. Forstod at ho måtte lære norsk. Var svært krevjande. Tok mange år å meistre språket. 01:07:30 Snakkar tyrkisk heime, av prinsipp. Folk trur at barn bør snakke norsk. Berre tull. Fordommar. Leste tyrkisk for barna, og tok med tyrkiske fagbøker. 01:09:10 Dottera er idag stolt av språket sitt. Verdien av språk. 01:11:15 Kjenner seg både norsk, tyrkisk, balkansk, iransk, latinamerikansk og russisk. 01:12:20 Audmjukskap er ein av dei beste kvalitetane til nordmenn. Flinke til å lytte. Respekt. Ytringsfridom, likestilling, kvinnerettar. Har blitt meir tålmodig og audmjuk. 01:14:30 Intellektuelle vil fri seg frå identitet, Edward Said. Fornøgd med dottera. Leiar i venstrealliansen. Les mykje. 01:16:30 Vanskelig å knekke sosiale kodar i Noreg. Besøk, ansvar, forplikting. 01:19:30 Tankar om framtida. Likar ikkje tanken på å døy. Dårlig til å planlegge livet. Planlegge alderdomen. Vil vera med dottera, ikkje i Tyrkia. Håpar dottera finn ein god samlivspartner. 01:21:00 Mest bekymra for miljøet. Bekymra for høgreekstremisme. 01:22:11 Slutt. |
lagt inn 12. okt. 2019, 23:43 av Bjørn Enes
[
oppdatert 13. okt. 2019, 00:11
]
| 00:00:00 |
https://vimeo.com/251794219 |
| 00:55:00 |
Eg vaks opp i ein landsby til eg var 14 år. Far var bonde |
| 02:00:00 |
Bøndene i Banglades er småbrukarar, med ris og grønsaksproduksjon til eige forbruki |
| 02:00:00 |
Me hadde fisk i ein liten dam i regntida. Me fanga dei med nett eller hand |
| 05:05:00 |
Me planta i juni og hausta i november-desember |
| 05:55:00 |
På landet brukte me den gamle bengalske kalenderen – Bangladeshi calendar |
| 07:05:00 |
Landsbyen var stor, men med lite folk. Det har vore skule der sidan 1912 |
| 08:08:00 |
Den ligg i sør, i Barisal Division, nær havet. Alle syklonane kjem fyrst til oss |
| 09:25:00 |
Vi hadde ingen bøker heime, bare skulebøkene |
| 10:20:00 |
Men dei fortalde historier. Særleg bestefar |
| 11:00:00 |
Då eg skulle opp i 9. klasse, måtte eg reisa heimefrå. Foreldra mine betalte |
| 11:39:00 |
Ein lærar lette etter flinke elevar. Eg fekk bu hos han. Han hadde mange bøker. |
| 13:10:00 |
Den fyrste bok eg las var oein roman om ein kommunist |
| 14:05:00 |
Min familie er hinduar, ikkje main-stream hindu men ei bengalsk retning |
| 15:05:00 |
Der er lokale variantar med mykje mystikk i alle religionar i Bangladesh – også Islam |
| 17:40:00 |
Dei siste åra har det blitt vanskelegare å vera hindu i Bangladesh |
| 19:50:00 |
Hinduarer ofte betre utdanna – ofte er lærarane hinduar også i muslimske landsbyar |
| 21:40:00 |
Eg måtte flytta 10 km for å gå på skule. Eg var heime kvar 14. dag. Då måtte eg gå. |
| 24:35:00 |
Det gjekk bra på skulen, og eg ville gjerne på universitet. Men far hadde ikkje råd. |
| 26:10:00 |
Så begynte han å handla med fisk for å skaffa pengar |
| 27:25:00 |
Då eg vart 16 og skulle på High Secondary School måtte eg endå lenger vekk |
| 28:50:00 |
Eg måtte kryssa åtte elvar for å koma heim. Reisa tok rundt 6 timar. |
| 31:04:00 |
Universitetet – eg studerte skogbruk på Patuakhali Agricultural College. |
| 32:25:00 |
Det er mykje skog i Bangladesh, Sundarban - verdas største mangroveskog mellom anna. |
| 33:46:00 |
Universitetet lå like ved verdas største mangroveskog. |
| 34:16:00 |
Om bruken av mangrovetømmer – og verdien av Sundarban for økoturisme |
| 36:50:00 |
Me har også verdas lengste strand |
| 37:20:00 |
Etter utdanninga hadde eg nokre kortvarige jobbar i skogbruket - |
| 38:07:00 |
- så tok eg økonomiutdanning og vart bankfunskjonær |
| 38:50:00 |
Etter høgskulen har eg alltid budd i byar. Eg fekk bankjobb i Patuakhali |
|
Seinare buddeeg i regionhovedstaden Barisal og i |
| 39:45:00 |
Etter loven kan ingen arbeid meir enn tre år i same bank I Bangladesh |
| 42:50:00 |
(Bjørn fortel at han har vore i Rashahi i Bangladesh) |
| 44:40:00 |
Eg starta å skrive i 2008 – fyrst skreiv eg ein roman. Eg var pendlar og brukte fritida |
| 45:15:00 |
I 2010 fekk eg høyra om internett. Eg såg at folk skreiv om alt mogleg der. |
| 46:50:00 |
Kona mi var folkeskulelærar. Me kom frå same landsby. Ho måtte og reisa ut. |
| 49:10:00 |
Me møttest igjen, og foreldra våre ga samtykke. Tradisjonane er endra nå, i byane. |
| 50:25:00 |
Nå har me to born på 10 og 15 år. |
| 50:55:00 |
Med gifta oss i studietida, men budde lenge kvar for oss. |
| 54:01:00 |
Den fyrste fiberkabelen kom i 2010, men internett var veldig dyrt. |
| 55:40:00 |
Nå har mange i byane internett på telefonen, takk vere GarmninPhone |
| 57:20:00 |
Der var ikkje internett i banken får i 2007 |
| 58:45:00 |
I 2009 lånte eg pengar og kjøpte ein PC. |
| 59:55:00 |
Eg hadde bengalsk tstatur på PC, og etter kvart kom Unicode også for nett. |
|
Det bengalske alfabetet har 50 karakterar. |
|
|
| |
lagt inn 12. okt. 2019, 23:38 av Bjørn Enes
[
oppdatert 12. okt. 2019, 23:41
]
| 00:00:00:00 |
Jeg heter Chiku Ali |
| 00:00:50:00 |
Jeg var den førstefødte. |
| 00:01:20:00 |
Jeg bodde hos mormoren min. |
| 00:01:50:00 |
Det var vanlig å vokse opp hos slektninger. |
| 00:02:10:00 |
Mormor ble tidlig enke. |
| 00:02:40:00 |
Jeg kommer fra folkegruppen nyaturu i Tanzania |
| 00:03:05:00 |
Svogeren skal overta brorens enke. |
| 00:03:25:00 |
Min mormor nektet. |
| 00:04:30:00 |
Ble alenemor. |
| 00:05:05:00 |
Hun var ganske ensom. |
| 00:05:15:00 |
Mamma ble forlovet da hun var 14. |
| 00:05:40:00 |
Det første barnet skulle bo hos bestemor. |
| 00:06:00:00 |
Hun var opprørsk og bestemt |
| 00:06:40:00 |
1967/1968. Jeg var 11 år. - jenter fikk ikke lov til å spille fotball |
| 00:07:40:00 |
Jeg bestemte at jeg ville spille. |
| 00:08:00:00 |
Måtte til rektor. |
| 00:08:30:00 |
Fikk ris så huden sprakk. |
| 00:09:40:00 |
Bestemor gikk til rektor. |
| 00:11:45:00 |
Frigjøring av Tanzania i 1961. |
| 00:12:20:00 |
Julius Nyere i Arusha. |
| 00:12:40:00 |
Handlingsplan for hele Tanzania. |
| 00:13:00:00 |
Arusha-erklæringen. |
| 00:13:25:00 |
Nyerere var sosialist/sosialdemokrat. Ujama. |
| 00:14:15:00 |
Politikken ble innført i skolen. |
| 00:14:35:00 |
Skoleuniform i flaggfargene. |
| 00:15:50:00 |
Vi sang sanger om historien. |
| 00:18:25:00 |
Tanzania skulle ikke være en hund som diltet etter. |
| 00:18:35:00 |
Egne klesmoter, egen kultur. |
| 00:19:00:00 |
Skulle være selvberget. |
| 00:19:25:00 |
Skulle fremme ungdommen. |
| 00:19:40:00 |
Ikke alle var enige. |
| 00:20:20:00 |
Gratis skole for alle. |
| 00:21:00:00 |
Betød mye for jentenes stilling. |
| 00:21:30:00 |
Gratis helsetjenester til alle. |
| 00:22:40:00 |
Jordbruket ble løftet fram. |
| 00:23:10:00 |
Problematisk å gjennomføre. |
| 00:23:45:00 |
I 1985 ble det flerpartistyre. |
| 00:24:20:00 |
Tanzania var avhengig av omverdenen. |
| 00:24:35:00 |
Korrupsjon. |
| 00:25:10:00 |
Tanzania ble frihandelsland. |
|
| 00:25:40:00 |
Hvem som er president, er det viktigste for de fleste. |
| 00:26:20:00 |
Vi bodde i en typisk afrikansk "hytte". |
| 00:27:15:00 |
Mur og gjørme. Stråtak. |
| 00:27:50:00 |
Tre rom. |
| 00:28:10:00 |
Ungdyrene sov inne om natten. |
| 00:29:05:00 |
Utedo. |
| 00:29:15:00 |
Brønn. |
| 00:30:25:00 |
Ny høvding. |
| 00:30:50:00 |
44 koner. |
| 00:31:10:00 |
Høvdingen reiste til England i 1955. |
| 00:32:00:00 |
Jeg hadde stor familie. |
| 00:32:50:00 |
Vi tilhørte overklassen. |
| 00:33:20:00 |
Min mor sydde alle klærne mine. |
| 00:33:35:00 |
Jeg fikk aldri gå på skolen uten sko. |
| 00:33:50:00 |
Lærte meg om rettferdighet. |
| 00:35:50:00 |
Bestemor hadde alt. |
| 00:36:10:00 |
Jeg stjal for å gi de andre i landsbyen. |
| 00:37:10:00 |
Ryktene begynte å gå. |
| 00:38:00:00 |
Bestemor var generøs. |
| 00:39:00:00 |
I 1970 fikk jeg radio av pappa. |
| 00:39:40:00 |
Folk kom for å høre på den. |
| 00:45:20:00 |
En jevnaldrende jente skulle gifte seg. |
| 00:48:00:00 |
Jeg så henne igjen for 6-7 år siden. |
| 00:49:25:00 |
Vi gråt begge. |
| 00:51:20:00 |
Jeg begynte på kostskole, 14 år gammel. |
| 00:53:10:00 |
Det var min mor som var pådriveren. |
| 00:52:20:00 |
Misjonærskole med hvite lærere. |
| 00:54:00:00 |
Jeg var muslim, men lærte hele Bibelen. |
| 00:54:20:00 |
Pappa var imam. |
| 00:56:40:00 |
Framtidsplaner: Bli lærer. |
| 00:57:15:00 |
Ble forlovet bort da jeg var 15 år. |
| 00:59:20:00 |
Jeg var en av de fremste jentene på skolen. |
| 01:00:15:00 |
Jeg planla å rømme. |
| 01:02:00:00 |
Fikk bra vitnemål. |
| 01:02:30:00 |
Stor fest for meg. |
| 01:03:15:00 |
Fikk plass på Kunsthøyskolen i Dar Es Salaam. |
| 01:04:50:00 |
Fikk onkels underskrift. |
| 01:06:20:00 |
Jeg legger en plan for å bryte forlovelsen. |
| 01:11:20:00 |
Etter utdannelsen ble jeg utplassert i Kulturdepartementet. |
| 01:13:00:00 |
Jeg ville helst jobbe praktisk. |
| 01:13:20:00 |
African Community Theater. |
| 01:14:25:00 |
Forestilling på Village Museum i Dar Es Salaam. |
|
| 01:14:50:00 |
Folk fra Norad i publikum. |
| 01:16:00:00 |
Vi ble invitert til festivalen Gjøglerne kommer i Oslo. |
| 01:16:40:00 |
Deretter på turne. - vi kom til Bergen |
| 01:17:20:00 |
I Bergen traff jeg en fra Tanzania. |
| 01:18:40:00 |
Jeg forelsket meg. |
| 01:19:20:00 |
Giftet meg senere på nytt, med Bjørn. |
| 01:19:30:00 |
Studerte ved Universitetet i Bergen. |
| 01:20:15:00 |
Far ba meg alltid fortelle Norge. |
| 01:20:30:00 |
Han trodde nordmenn var eskimoer. |
| 01:21:50:00 |
Makrell på boks. |
| 01:22:40:00 |
Lite sosiale nordmenn. |
| 01:23:10:00 |
Nordmenns forhold til hunder og katter. |
| 01:23:40:00 |
Min far kom aldri på besøk. |
| 01:24:25:00 |
Nordmenn planlegger og har rutiner. |
| 01:26:45:00 |
Du må forstå nordmenn for å kunne omgås dem. |
| 01:28:10:00 |
Norge er et rikt, men generøst land. |
| 01:30:40:00 |
De første årene i Norge var vanskelige. |
| 01:31:15:00 |
Jeg følte et veldig savn. |
| 01:33:10:00 |
Jeg trøstet meg med at jeg var i Norge frivillig. |
| 01:35:50:00 |
På turne med Rikskonsertene. |
| 01:37:15:00 |
Fikk jobb på Kultursenteret i Bergen. |
| 01:37:55:00 |
Norge ble en del av meg. |
| 01:39:25:00 |
Er involvert i bistandsprosjekter i Afrika. |
| 01:39:50:00 |
Enpowerment, spesielt av kvinner og barn. |
| 01:40:05:00 |
Hiv-/aids-prosjekter. |
| 01:44:10:00 |
Prosjekter mot kjønnslemlestelse. |
| 01:45:35:00 |
ICDP - foreldreveiledning. |
| 01:46:20:00 |
Kvinnefronten i Bergen er partner. |
| 01:50:00:00 |
Jeg følger med på utviklingen i Tanzania. |
| 01:50:50:00 |
Jeg jobber mye med flyktninger. |
| 01:51:30:00 |
Tanzania har åpnet seg mot verden utenfor. |
| 01:53:40:00 |
Korrupsjon er fortsatt et problem. |
| 01:55:20:00 |
Norge har også utviklet seg enormt. |
| 01:56:10:00 |
Nordmenn har blitt mer internasjonalt orientert. |
| 01:59:10:00 |
Jeg blir nok værende i Norge. |
| 02:00:45:00 |
Slutt |
|
lagt inn 12. okt. 2019, 23:21 av Bjørn Enes
[
oppdatert 12. okt. 2019, 23:29
]
| 00:00:00 |
Kom fra Bosnia Herzegovina i 1992 på grunn av krigen |
| 00:58:00 |
Minnene fra barndomen er som en slags film inni meg. Jeg vet ikke om jeg kan tro på den. |
| 01:58:00 |
Jeg husker banrdomen som god – men nå vet jeg det som ble krigen begynte på 70tallet |
| 03:30:00 |
Vi var barn, vi hørte til og vi spurte ikke hvem som var hva. Vi lekte at vi var voksne |
| 04:20:00 |
Nå ser jeg at det ikke var så lenge etter verdenskrigen. Vi lekte krig |
| 05:20:00 |
De voksne hadde masker. Vi barn ble lurt. Det som hendte på 90-tallet begynte på 70-tallet |
| 06:15:00 |
Jeg kom fra Tuzla. Men vi reiste mye overalt i Jugoslavia |
| 07:10:00 |
Nå er jeg 55 år. Nå spør jkeg meg – hvor mye var jeg påvirket av de voksnes skuespill? |
| 07:50:00 |
Musikk: Hele min familie dreiv med musikk. Alle hadde musikkutdanning. |
| 09:25:00 |
Skolen var streng og konkuranseprega, en blanding av fransk, tysk og russisk kultur |
| 10:20:00 |
Det var opptaksprøver over alt – også på musikkskolene |
| 11:45:00 |
I musikk var det ikke mulig å jukse. På grunn av vi øvde mye heime, kom jeg videre |
| 13:30:00 |
Det var kontrollerende – men vi lærte. Og vi ble selvkritiske |
| 14:20:00 |
Det var også konkurranse mellom lærerne |
| 15:20:00 |
Når jeg tenker tilbake, så husker jeg entusiasme. Vi skulle bygge opp landet. |
| 17:00:00 |
Når jeg ser tilbake tenker jeg at det ikke var så lurt å være så ensidige opptatt av å bli flink. |
| 18:00:00 |
Det er fremdeles slik der. De snakker om demokrati, men lite er forandra. |
| 18:50:00 |
De voksnes masker – vi merka ikke at de voksne hadde masker. |
| 19:30:00 |
Det var et slags teater der ingen kune rollene sine – men spilte dem likevel |
| 22:04:00 |
Jeg huskler ikke at det var snakkom etniske grupper. Ikke skolen, idrettslaget, familien – aldri |
| 23:00:00 |
Etter hvert når det ble krig, kom folk med historier om diskriminering og urettferidghet |
| 24:00:00 |
Jeg opplevde aldri noen motsetninger mellom folkegrupene. |
| 25:30:00 |
Mange mennesker har masker - det ble meningsløst |
| 26:10:00 |
Da det ble krig kom det verste i menneskene fram |
| 26:30:00 |
Krigen var alltid langt borte. Først i Slovenia – så i Kroatia, men ikke hele. |
| 27:40:00 |
Da krigen kom til Bosni var det også langt borte. Vi var i Sarajevo dagen før byen ble lukket |
| 28:30:00 |
Jeg trrodde ikke det var sant Og det tok to år før krigen kom til Tuzla. Det var vanskelig å være nøytral. |
| 30:10:00 |
Min sønn ble født i 1989, akkurat da krigen begynte. Jeg var ikke redd. Det var kanskje dumt. |
| | |
lagt inn 12. okt. 2019, 23:08 av Bjørn Enes
[
oppdatert 12. okt. 2019, 23:34
]
| 00:00:00 |
Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son |
| 01:17:00 |
Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989 |
| 02:08:00 |
Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort |
| 03:20:00 |
på grunn av krigen vart me splitta i mange land |
| 04:10:00 |
Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931 |
| 04:31:00 |
Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk |
| 05:12:00 |
Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker |
| 06:10:00 |
Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon |
| 07:30:00 |
Vietnam har vore dominert av andre i tusen år |
| 08:00:00 |
Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom. |
| 08:40:00 |
Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt |
| 09:55:00 |
Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde |
| 10:48:00 |
I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt |
| 11:20:00 |
Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida |
| 12:13:00 |
Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon |
| 12:40:00 |
Svigerinne hadde hus på landsbygda |
| 13:00:00 |
Me klarte å selja huset i Saigon |
| 13:40:00 |
Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han. |
| 14:20:00 |
Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. . |
| 15:47:00 |
I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt. |
| 17:07:00 |
Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger |
| 17:57:00 |
Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980 |
| 18:22:00 |
Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks. |
| 20:38:00 |
Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake |
| 21:38:00 |
Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk. |
| 22:20:00 |
Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet |
| 22:35:00 |
Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år |
| 23:15:00 |
Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann. |
| 24:33:00 |
I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit |
| 25:14:00 |
Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975 |
| 25:52:00 |
i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv. |
| 26:19:00 |
Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS - |
| 26:31:00 |
«Kvifor gret sola?» |
| 26:53:00 |
Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule. |
| 27:43:00 |
Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet. |
| 28:35:00 |
Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der |
| |
| 68:19:00 |
Nordmenn er ikkje så opne som britar eller amerikanarar |
| 69:20:00 |
I USA eller storbritania er folk vennligare enn i |
| 70:14:00 |
Mange spør meg kor eg kjem frå. Det er ikkje uhøflig. |
| 71:53:00 |
Eg er vand til å vera open.- nyssgjerrighet |
| 73:49:00 |
Folk som reiser mykje er opnare enn folk som ikkje reiser. |
| 74:25:00 |
Vanlige folk i Vietnam veit ikkje noko om Noreg – men det endrar seg |
| 75:19:00 |
Det er betre å leva i Vietnam nå. Men ein må ikkje snakka om politikk. |
| 73:35:00 |
Myndighetane forstår at dei som reiste sender pengar heim |
| 77:38:00 |
Dei som reiser ut er unge folk frå middelklassen-. |
| 78:16:00 |
Folk frå landsbygda reiser ikkje ut. |
| 79:09:00 |
Etter 1975 til ca 2000 var Vietnam lukka. Etter 2000 er det opnare |
| 80:38:00 |
Etter at grensene vart opna, reiser folk meir – også som turistar |
| 81:45:00 |
Folk som hadde flykta kom heim, mange andre fekk lyst å reisa. |
| 83:25:00 |
Mange unge vil reisa or å studera og arbeidea – og så dra heim att |
| 84:40:00 |
Framtida – økonomien er opnare, men ellers er lite endra. |
| 85:59:00 |
Noen deler av norsk innvandringsdebatt er viktig. |
| 26:35:00 |
Det er ikkje rett å reisa attende på feire til eit land du har flykta frå |
| 88:53:00 |
Eg reiste for eg ville bu ein stad der eg kunne tenkja fritt. Eg har ikkje det nye flagget. |
| 90:45:00 |
Sonen min er ikkje lenger knytta sterkt til budhismen |
| 91:52:00 |
Migrasjonsbakgrunn er ein fordel når eg skal læra borna om toleranse |
| 93:18:00 |
Dette er også ein fordel når me snakkar om religion |
| 95:28:00 |
Borna er interesserte i å høyra -fd.eks om ulike gravferdskikkar |
| 96:45:00 |
Borna sa «Du snakkar ikkje norsk» - |
| 98:39:00 |
Eg har aldri opplevd vanskar med å vera utlending |
| 99:14:00 |
Berre ein gong ville ei dame ikkje sitja ved sida av meg. |
| 100:12:00 |
Min mann føler at nokre trur han har «kjøpt ei kone» i Asia |
| 101:02:00 |
Eg vart fotfylgd i ein butikk -ekspeditøren trudde visst at eg ville stela |
| 102:02:00 |
Men ellers har ingen snakka nedlatande til meg. |
| 102:27:00 |
Somme trur at innvandrarar tar jobben frå folk. Men kven vil ha dei jobbane viss dei ikkje må? |
| 103:45:00 |
Min son har f.-eks. Skapt sin eigen arbeidsplasas. |
| 106:13:00 |
Eg har framleis sterk knytting til Vietnam, men vil aldri attende. Eg veit ikkje kor eg vil gavleggjast |
| 108:34:00 |
Eg trur ikkje eg vil gravleggjast i Vietnam |
| 109:42:00 |
SLUTT |
|
lagt inn 12. okt. 2019, 22:56 av Bjørn Enes
[
oppdatert 12. okt. 2019, 23:12
]
| |
| 44:18:00 |
Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå |
| 46:10:00 |
Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga... |
| 46:45:00 |
Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd |
| 48:50:00 |
Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie |
| 49:20:00 |
Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom |
| 49:44:00 |
Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla |
| 50:45:00 |
Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva |
| 53:20:00 |
Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga |
| 54:20:00 |
Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut. |
| 55:50:00 |
Offentleg tilsette har dårleg løn. |
| 56:24:00 |
Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England. |
| 57:37:00 |
Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg. |
| 58:50:00 |
Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93 |
| 12:00:00 |
Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk |
| 60:40:00 |
Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år |
| 62:18:00 |
Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen – |
| 63:40:00 |
Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga |
| 64:27:00 |
Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her |
| 65:20:00 |
Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk |
| 65:53:00 |
For meg er Noreg blitt det andre heimlandet. |
| 66:38:00 |
Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir. |
| 68:00:00 |
Nokre menneske må leva mellom to land. |
|
slutt |
|
|
