Midt-Troms

Forteljarar i Midt-Troms:

Ingrid Marie Bøe Ingrid Marie Bøe (f. 1936) hadde sin oppvekst i Røsvik, men flyttet senere til Målselv med sin mann og påbegynte familie, hvor de er blitt boende. Hun gikk i husmorskole ...
Lagt inn 13. jan. 2020, 08:27 av Barbro Matre
Elin Myhre Elin Myhre er opprinnelig fra Arendal. Hun utdanner seg til lærer i Kristiansand, tar kristendom på menighetsfakultetet i Oslo og studerer tysk ved Göteinstitut i Lüneburg før hun starter reisen ...
Lagt inn 13. jan. 2020, 08:31 av Barbro Matre

Viser innlegg 1 - 2 av 2. Vis mer »

Abonner på innlegg

Ingrid Marie Bøe

lagt inn 8. des. 2019, 05:49 av Bjørn Enes [ oppdatert 13. jan. 2020, 08:27 av Barbro Matre ]

Ingrid Marie Bøe (f. 1936) hadde sin oppvekst i Røsvik, men flyttet senere til Målselv med sin mann og påbegynte familie, hvor de er blitt boende. Hun gikk i husmorskole og barnepleieskole, og de drev også et lite gårdsbruk. Hun har gjennom livet vært organisasjonsmenneske, da særlig i Gunnarheimen helselag.

På begynnelsen av det tyvende århundre var det et utbrudd av tuberkulose i regionen. Det fantes ikke noen lokal sanitetsforening eller bondekvinnelag, og hospital måtte man til de større byene for å finne. I 1912 ble det da stiftet en frivillig organisasjon med øye for å hjelpe de som var rammet av sykdommen. Med årenes løp ble dette tuberkuloselaget til et mer generelt helselag, som stilte med hjelp og utstyr til de trengende. Hjemmefødsler var utbredt på den tida, og bare det at helselaget lånte ut madrasser og kompetanse var til nytte.

Frivillighetsånden var stor. Inntekter fikk de bl.a. ved å holde basar, hvor det ble solgt hjemmelagde effekter, og salg av lodd. Med dette hjalp de til å bemidle folkebad, helsesøster, og andre tiltak som samfunnet hadde godt av. Tidene har forandret seg, og laget ble offisielt lagt ned i 2007.

Ingrid Marie forteller også om hvordan laget var et sosialt samlingssted, hvor man møttes på tvers av generasjonene. Hun sitter på lagets forskjellige bøker for protokoll, regnskap, tur-referat osv., og har et stort innblikk i tiden.

Andre verdenskrig gikk ikke ubemerket hen i Nordland. Engelske destroyere i fjorden, tyskere overalt ellers. Ingrid Marie gir en gripende historie om hvordan hennes far ved et tilfelle av uflaks ble tatt til fange og sendt til Tyskland, og hvordan han med hell ble benådet og fikk vende hjem.

Vi får også høre om mer av hennes liv og slekt, og hvordan tid og fraflytting har påvirket hennes omgivelser.

Opptaket blei gjort på Midt-Troms Museum i Bardufoss 4. desember 2019. Intervjuar var Oddlaug Lakseid. Logg og samandrag er laga av Jonas Rudjord.

Ingrid Marie Bøe:

0:00:00	Personalia. Født 1936, Sørfjord kommune, Nordland. Kom til Målselv 1959.
0:00:25	Mann. Sønn, 1 år. Overtok gård året etter. Etterhvert, fikk gutt og jente.
0:00:50	Økte gården. 8/9 kyr. Barn vokste opp, flyttet. Idar overtok 1980-tallet, drev gården til 2000.
0:01:30	Forble Målselva. Bygde mindre hus. Kunne vært enda mindre.
0:02:15	Mellombygd og Gunnarheimen helselag. Folk fra Rundhaugen, Kjerkesnes. Grunnlagt 1912.
0:02:40	Karer, kvinnfolk, unger. Maria Bøe, med lenge, leder. Innmeldt alder 4. Tuberkulose. Effektiv hjelp.
0:03:10	1928. Mange, delt. Mellombygd helselag, Gunnarheimen helselag. Protokoller 1912-1932, oppbevart i uthus, leder i Rognlia, brant.
0:04:00	Opplest og vedtatt. Mannfolk, kasserere, ledere. Kvinnfolk, grasrota. Basar, utlodning, fest.
0:04:30	Sengeutstyr, lånte bort, vanskeligstilte. Hjemmefødsler. Sykekur, bekken, oljelerret, vaskefat.
0:05:25	Tuberkulose. Unger døde. Voksne syke. Lite penger. Søke helselag, lån på 50 kr. Molsnes, båt til Tromsø. Røntgen. Gave. 1920-tallet.
0:06:20	Maria Bøe. Elise Engen. God informasjon. Elise, skole, 1912, skolestue, samfunnshus, husker da helselaget ble stiftet. Lærerinne, Møre, "frøken Sylte". Kunne ikke lekse. Gikk over isen, Elverum. Redd for å fortelle far. Hovde gård. Svigerfars søster.
0:08:10	1920/1930-tallet. Krigen. Smått. Helselaget, kjøpte til skole, betalte skolebarnundersøkelse, spedbarnskontroll, helsesøster, tran, . Ga til Moen sykestue. Sykehjem.
0:09:20	Bygde folkebad. Ved samfunnshuset, skolen.
0:09:45	Støttet mye. Penger til barnehage, Grorud, Gamlehaugen. Skolen. Oppvekstsenter. Badebaseng.
0:10:20	Utrolig historie. lodd, 2 øre. Hjemmelagede gjenstander. Oppsprettede hvetemel-sekker, vasket, brodert til forkler, duker. Regnskap. Ikke mange kronene.
0:11:20	Kaffepenger. Spart til møter.
0:11:55	Krigen. Samlinger, ikke lov. Nabolaget, møte, vinter, Dobbelkorset, emblem, Nasjonalforeningen for folkehelse. Tyskere overalt, patruljerte veien. Kom inn, brysk, spørrende. Kunne ikke tysk, viste emblem. Tyskerne kjøpte lodd.
0:13:10	Erna Bråten. Lenge i laget.
0:14:00	Mat. Gruet seg nesten. Skulle overgå hverandre. Ble leder. Første møte. Gamle folk. Hadde ikke telefon, lånte. Nabokjerring, spurte. To sorter. Rundstykker, kake. "At du tør!". Glad. Deretter avgift på mer enn to sorter mat.
0:15:35	Ikke fattigvesen. Krigen. Mennene, Lofoten, landarbeidere, skjøte på inntekt. Små gårder. Skog, trevirke, Mosnes, Tromsø, selges.
0:16:45	Kjerring, hjem fra møte, fjøs. Etter middag.
0:17:10	Alle hadde håndarbeid. Ekstra til basar. Strikket, broderte, gjenstander. Folk utenom laget ga. Utlodning.
0:17:35	Basar, Dølheim, ungdomshus, bondeheim. "Basuar", 1906. Bygge vei, kapell. Ekstramøte, forening. Aktivitet. Hjelpe før, under krigen.
0:18:55	Ble kalt tuberkuloseforening. Helselag. Ingen sanitetsforening, bondekvinnelag.
0:19:35	Laget opphørte, 2007. Bare styret igjen. Regler. 2005, søkte fylket om nedleggelse. Vedtas, årsmøte.
0:20:15	Penger til bygda. Barnehager, skoler. Fra fylket. Laget, 80 år, fylkesårsmøte. Runhell(?) hotell.
0:21:00	Prologer. Arne Lynga. Protokoller. Kommunelege Oddmund Eriksen, fruen. Så på det innkjøpte. Stusset. Magepumpe, nødssituasjon.
0:21:55	Dårlig oppbevart. "Sykekurv", flettet, utstyr, madrass, ikke tykk, plass til hel person. Asbjørn Stenersen. Sykebil. Uthus.
0:23:10	80-åsjubileum. Lånte sykekurv, stille ut. Kirkesdalen. Lantinus(?) Jensvold, kjørte syke, Tromsø.
0:23:45	Lagret, forskjellige plasser. Protokoller. Avis, helsehistorie, kommune. Er gammel, vil ikke historien skal brennes.
0:25:00	Helselag, behov forsvant. Kvinne. Trivelig. Sosialt. De eldste, prate, høre, lære. Pensjonistforening, sekretær.
0:25:55	Skole. Barnepleien. Husmoryrkesskole. Bodø. Bruk for all lære.
0:26:35	Gårdsbruk. Kalving. Kalv uten pust. Slim. Brukte slange, rengjort. Lært i barnepleien. Barne- barselpleier. Hjelp for andre kvinner. Datter, sykepleier.
0:28:00	Referat. Tur, årlig. Erna, god til å skrive.
0:28:25	Oppvokst, kysten. Mange kom etter krigen. Senja. Erna, Bjarkøy. Nabo, Flatøy. Lyngen. Blanding.
0:29:05	Gamle ting, interessert. Mannens bestefar, Oppdal, 1867. Flyttet med mye. Kister. ikke trillekoffert.
0:30:10	Mannen jobbet på Svalbard. Svigerfar bygde hus. Bodde med dem i 18 år. Lagde mat, vasket klær. Svigerforeldre bodde til døden. Samtidig, fikk barn. Ikke alltid greit. Høvelig diplomat. Trump og franskmann kunne lært. Balansere.
0:31:45	Formende. Tenke seg om før en sier noe.
0:32:00	Ferdig første del. Skal dele. Laget, enig. Redd for at det skal brennes. Slippe å oppbevare. Glad.
0:32:45	Dyrket potet. Potetkake, nesten daglig. Potetmel. Far, predementmaker(?), kvern, lignet kaffekvern. Rull, tre dekket med jern, spikerhull, rufsete sider. Vaske. Holker, hanker.
0:33:50	Sjøen. Lite for. Kyrne fikk tang.
0:34:05	Potetmel. Kvern, pinner, sto støtt. Sveive, raspe hele poteten. Holkene til elv. Dekket til. Melet sank, rask oppå. Fjerne hver dag, skifte vann. Rote godt. Tilslutt helt hvitt. Tørket på papp på loft. Lang prosess.
0:35:55	Hennes far. Improvisere. Bruke fantasien.
0:36:20	Saftsuppe. Bærplukking. For tørt i år.
0:36:40	Husker fra 1940. Røsvik, riksvei 50. Ferge, Bonåsjøen. April, engelsk destroyer i fjorden. Skjøt innover. Modige karer, Korsvik, rodde ut, beskjed om at de skjøt på feil side.
0:37:45	Natt, rømte til fjellgård. Litt snø, kunne gå. Turen opp, over elv. Klipe i berget, hoppe over. Far først, tok i mot andre. Bror, lyseblå topplue, mistet da han hoppet. Lua rant med elven.
0:39:00	Ikke lenge. Mor og far måtte tilbake. Foreldre og dyr på gården. Hest, kyr, sau.
0:39:30	Livredd tyskerne. Bestefar hadde radio. Høyttaler på veggen, lignet paraply. Antenne, stang. Nabo, lensmann, levert inn.

0:40:10	Tyskerne, rodde over fjorden. Fjellgårdene. Kjøpe fløte, egg. To-tre stykker, opp. Båten, nede. Bestefar i gården. Så antenne, befalt fjernet. Natt, hærskare tyskere, "bevæpnet til tennene", skulle ha radio. Far kom ut. Lensmann viste "svart på hvitt", radio levert inn.
0:41:45	Evakuerte. Bestemor, bestefar, tok i mot. Familie fra Samuelsberg. Hadde født, tre uker før. Ansikt, digert sår, slått med geværkolbe. Liten gutt, Åge, to jenter. Bra folk.
0:42:50	Freden kom. Peder, danset i gårdsplassen, sønn i armene. Sang "nå er det fred". Dro nordover neste dag.
0:43:15	Nabogården. Nazister. Frontkjemper. Kun gubben og eldste sønn, ikke nazister. Hele familien, plantet norske flagg, sang "Ja vi elsker".
0:44:00	Gubben og bestefar, søsken.
0:44:35	Religion. Mor og far, kristne. Kirke, Røsvik. Rørstadkirka, gammel, sommer, 1500-tallet. Historielag, Sørfold, bøker. Kirke før, vet ikke hvor gammel.
0:45:25	Onkel, restaurerte, 1950-tallet. Omkom, brenning, 1965. Stor ulykke, sildebåt, trillet rundt, Mørekysten.
0:45:55	Restaurte kirken. Fant barnelik, bulen. Skulle skifte gulv, mange begravde under det gamle. Vanlig for lenge siden. Nydelig, korskirke, løk-kuppel.
0:46:30	Sørfold. Straumen. Sluttet med rosegartneri. Fint, var der ofte. Har bror der.
0:47:15	Åtte søsken. Yngste, døde 42 år, sjef, Meløyvær fort. To-tre, spesiell nyrekreft, én ble frisk. Arbeidstøy, stråling. Noe montert i fjellet.
0:48:15	Seks igjen. Annen bror, tre år eldre, død. Bror, 91. Søster, 89. Begynner å bli gamle. Føttene kunne vært bedre, hodet er høvelig, resten får være. Kjenne seg igjen i speilet, huske betale regninger, glad. Baker julekaker til hele familien.
0:49:30	Røsvik kirke, Rørstad kirke. Båt, Tårnvik. Movik, far derfra. Prest bodde i Røsvik. Far, båt, skysset presten. Også til Nordfold. Tre embeter. Kjerringøy.
0:50:40	Hver tredje søndag. Treffe kjentfolk, slekt, eneste måte. Skøyte til Rørstad. Komme til lands, vanskelig. Berg. Hoppe fra toften, noen tok i mot.
0:51:10	Småsamfunn. én mann bor på Rørstad. Fin plass, jorder, kirkegård, besteforeldre der. Haukenes, Bjørnsvik, Tårnvik, fraflyttet. En mann om sommeren.
0:52:10	Movik. Lunt, fint, fjell, slette, mo. Hver sommer, passe onkels guttunge. 13 år, bestemor døde.
0:52:45	Før onkel omkom. Fraflytting, enn fulgte den andre. Granplanting, "dummeste ting i verden". Noen år siden, bror på Straumen, hytte, heimplass, Strøksnes. Movik, dro med båt. Orket ikke gå i land. For tettvokst. Heslig.
0:53:40	Mann, hus, hytte. Flokk med folk, plantet gran. Nappet dem opp om natten. Se havet.
0:54:10	Het opprinnelig Strøksnes. Forfines, Styrkesnes. Heter Strøksnes igjen, "tatt til vett".
0:54:30	Ytre Strøksnes, barndomshjem. Svigerinne bor. Ikke mange igjen. Familie, kjøpte lærergård, Alstadsæter, jordmor, jordbær, bringebær. Rett. Snor veien. Selger masse. Omarbeidet fjøset, selskap. Svigerinne, 70-årsdag, god mat. Steinovn. Selger brød, boller.
0:55:50	Transport. Vei nå. Elvkroken, Fauske, kjøre forbi, Kvantoland, Bonåsjøen, Skøtten, fjell.
0:56:25	Indre Strøksnes, bor folk. Butikk, får det nødvendige. Noe annet, klær, til Fauske. Langt å kjøre.
0:57:00	Bygderute før, hver dag. Kai, over fjorden, Røsvik, buss til Fauske. Hurtigbåt, Norfold, om sommeren. Sagfjordbotn.
0:57:30	Søster, gift, Sagfjordbotn, Straumen. Bodde mange år.
0:57:45	Sagfjorden, bor kanskje noen. Fleste hus er hytter. Bjørnsvik, Haukenes, øde, noen om sommeren. Flotte plasser.
0:59:20	Ung, skulle på fest. Gikk 5/6 km., Karlvik, E6, båt over, 600 m., samme vei tilbake.
1:00:00	En sommer, melke på nabogården. Kom fra fest kl. 6 om morgenen, rett i fjøsen og melket. Leide og tjoret merra.
1:00:40	Ingrid Marie viser frem bøker, protokoller, osv. Turskildringer, regnskapsbøker.
1:01:10	Forhandlingsbok, 1928. Brann, ukjent årstall. Stiftet 1912. Torbjørn kvamme, god skrift.
1:01:45	Svigerfar, skomaker. Sydde brudgomssko til Torbjørn.
1:02:05	Tysk fengsel. Far, Sigvald. Flere. Rolf Hellberg. Nordboer, Asbjørn Normann. Isfiske, Tippvatnet, mørke, tåke, hørte fly, styrtet i fjellsiden. Tåken lettet, klatret opp, fant ikke et eneste helt menneske. Strødd utover.
1:03:00	Danske sølvkroner, har enda. Far tok to revolvere. Ene ubrukelig, andre lever enda. Registrert, sønn har.
1:03:25	Fryktelig styr. 1941. Hev hylse. Ned fra Mauken, to tyskere, kjentmann fra Lundhaugen, Elias Kvam. Lensmann, ville at Sigvald skulle rømme, Sverige. Fryktet represalier. Mora, ikke sterk.
1:04:40	Rettssak, parodi. Bardufoss. Sent til Narvik. Tremastringen i Kabelvåg. Sigvald, ung, "gang-gutt". Kai, hentet fisk, vasket.
1:05:25	Tilbake til Narvik, sendt sørover. Innom Trondheim. Godt behandlet nordafor. Rolf, skrevet bok, funnet. Grini, fikk bank.
1:06:05	Utklipp fra Nordlys. "Likrøvere", straffes med døden.
1:06:30	1942. Akershus. 21. mai, sendt til Tyskland. Kiel. Stuet sammen i vogner, måtte stå.
1:06:55	Telavåg, raid, "skjøt ned for fote". Gjenværende, sendt til konsentrasjonsleir. Samme båt fra Akershus.
1:07:20	Tukthus. Ung, sterk. Arbeidet ute. Gård, satt og høstet potet, grønnsaker, utenfor Hamburg.
1:07:45	Schulz. Torvmyr. Stakk torv. Strø under hester. "Lempe lump", tungt arbeid.
1:08:10	Lite mat. Lette i søppeldunker. Fikk mat på gård. Kålsuppe. Hadde ikke magemål. Bøyde seg, rente ut. Kjente ikke metthet. Kom hjem, pløsete i kroppen, vann. Feilernæring.
1:08:45	Benådet med halvt år. Hjem, våren 1944. Noen søkte benådning for dem. Sigvald fikk aldri vite hvem. Kan ha vært et NS-medlem.
1:09:30	Sigvald døde 2002. Tyskland 1942. Gravlagt 21. mai, 60 år på dagen.
1:10:00	Satt i. Benådning. Tog til Trondheim. Hurtigrute.
1:10:15	Mellom her og Finsnes. Razzia. Båt med store piper. Gjemte seg mellom dem. Redd for å bli tatt. Hadde løslatelsespapirer.
1:11:00	Snakket ikke mye om det. Mer da han ble eldre.
1:11:15	Tyskerne. Tukthus. Like streng mot sine egne, kanskje strengere. Lure unna mat. Skulle lite til for å bli tatt.
1:11:50	Seksualforbrytere. Voksne, kastrert. Yngre, sterilisert. Sigvald så det på sykehus.
1:12:25	Båt, Waldemar i Trangen, grenselos. tatt fange. Anbefalt rømme. Represalier. Mor. Sachsenhausen. Kom tilbake, hvite busser. Mora akkurat dødd, 1945. Bodde med søster, Magni. Båt døpt Waldemar Falk.

Elin Myhre

lagt inn 2. des. 2019, 11:25 av Bjørn Enes [ oppdatert 13. jan. 2020, 08:31 av Barbro Matre ]

Elin Myhre er opprinnelig fra Arendal. Hun utdanner seg til lærer i Kristiansand, tar kristendom på menighetsfakultetet i Oslo og studerer tysk ved Göteinstitut i Lüneburg før hun starter reisen mot nord i 1974. I Skånland i Troms venter en spennende jobb på den nystartede Soltun folkehøgskole (Folkehøgskolen i Nord-Norge), hvor integrering mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede er hovedsatsing. Det blir bare vakrere og vakrere fra hurtigruta går fra kai i Trondheim til reisen ender i Harstad og det viser seg at Nord-Norge blir Elin sitt hjemsted i mange mange år.

På Soltun folkehøgskole er det 100 elever, entusiastiske lærere sørfra, personale fra bygda og en helt ny integreringsidè. Skolen og menneskene vekker oppsikt i lokalmiljøet, rullestoler triller opp og ned fortauskanter, de er med på båttur, elever padler uten bein. Det er fokus på fellesskapet, de er ute i naturen og opplever mestring. En av elevene forteller Elin om urettferdigheten mot markebygdene i Skånland og engasjementet og interessen for den samiske historien vekkes umiddelbart. Det setter preg på hvordan hun tenker og forstår verden og det påvirker arbeidet hennes .

Jo mer Elin får vite, jo mer søker hun. For å komme tettere på, velger hun å studere samisk på Høgskolen i Alta og videre nordnorsk arkeologi og lokalhistorie på Universitetet i Tromsø. Elin får vite at samer ikke skriver sitt eget morsmål. Hun får vite at samiske elever blir slått på fingrene når de snakker samisk, at de slutter å snakke og at fornorskingen gjør samer stumme. Samisk blir mer og mer uvanlig og tvangsevakueringa under krigen blir et slags klimaks i fornorskinga.

Som mangeårig museumspedagog ved Midt-Troms museum og leder i Sørreisa Historielag, blir Elin i 2017 tildelt Kulturprisen i Sørreisa for sin innsats. Takket være henne, settes historien på kartet, årbøker og kalendere produseres. Det arrangeres fortellerkvelder og kulturvandringer.

Etter 45 år, bor Elin fremdeles i Nord-Norge. Og Finnmark. Hun elsker Finnmark.

2.12.2019/ Midt-Troms Museum

Intervju: Bjørn Enes

Logg: Barbro Matre

Elin Myhre

00:00	Elin Myhre. Fra Arendal. Flyttet som 19-åring. Bodd 45 år nordpå. Finnmark. Utdannet lærer. Botn. Tilleggsfag. Soltun Folkehøgskole. Følehøgskolen i Nord-Norge. 1974. Skånland. Hurtigruta.
00:47	Samisk historie. Grønn sørlending. Markebygdene. Ski. Skitnedalen. Markebygdesamisk. Samisk på høyskolen i Alta. Utvide kunnskap.
01:56	Ikke skjønne bæret. Gode venner. Samisk eksamen. Kautokeino. Samisk familie. Livet.
02:47	Mann. Stavanger. Unger. Alta. Skole. Permisjon. Tilbud fra universitetet i Tromsø. UiT. Nordnorsk arkeologi og lokalhistorie. Amming. Pendle. Tettet hullene. Språkhistorie.
04:02	Forståelse. Oppvekst. Respekt. Kunnskap. Syn på livet. Syn på naturen. Syn på mennesket. Beriket mitt liv. Sørreisa. 20 år.
04:48	Midt-Troms. Samiske båtbyggere. Eilert Sundt. Nord for Rana. Båtbygging. Minnehistorier. Historielag. Midt-Troms Museum. Frivillig.
05:52	Bakgrunn? Bestefar. Seilskutene. Barnebarn. Undring. Båt. Artikkel. Båter i Alta, kobling til Arendal. Historieinteresse. Bokbinder. Sydde sammen bøker. Bevaring. Barndom. Nysgjerrig barn. Håndverker.
08:00	Ut i verden. Kristiansand. Oslo. Tyskland. Russ i 1965.
09.00	Hvorfor Tyskland? Venninne. Barneskolen. Grunnskolen. Fag. Familie berørt av krigen. Tysk. Göteinstitut i Lüneburg. Grunnfag.
10:10	Lærerskolen. Kristendom. Menighetsfakultetet. Mamma døde når jeg var 17. Jobb på folkehøyskole. Integrering av funksjonshemmede. Ut i naturen. Mestring.
11:49	1968. Studietid. Opptatt av verden. Israel. Kor. Palestina. "Guds barn". Kristne. Verden er ikke sånn. Oppvåkning. Nei til atomvåpen.
13:38	Fremdarbeiter. Ukjent. Arbeidsinnvandring. Samfunnet trenger folk. Ressurs. Flerkulturell. Sosial forskjell. Ny verden.
15:30	Lüneburg. 1971-1972. Baader Meinhof. Drap. Kniv. Konservative. Menighetsturer. Kjerka.
17:10	Arendalsbobla. Bestefar i Dresden. Hamburg. Positiv tysk opplevelse.
18:40	Produkt av de som har levd før oss. Slektsforskning. Myhre gård i Bø i Telemark. Husmannsplass i Nedre Eikja? Storgård. Stor familie.
19:23	Ungene ble spredd. Oldefar til Arendal. Militærutdannelse. Klassereise. Politi blant de "kondisjonerte". Utferdstrang.
20:31	Hurtigruten. Trondheim. Trondhjem. Sovepose. Skorstein. Fasinasjon for fjell. Tindene.
22:08	Votter på St. Hans. Henningsvær. Snøstorm. 1975-1976. Å. 20 varmegrader. Sol. Bobletøy. Shorts.
23:00	Folkehøyskole Skånland. Helt ny. 100 elever. Senger. Rom. Entusiastiske lærere. Amerikanske ungdommer. Metodistkirken. September. Brette opp armene. Sammensveiset. Minnereiser. HMS. Kirkesamfunn. Multi. Bredde. Faglig og menneskelig. Berikende år.
25:02	Nytt. Kurs på Beitostølen. Birgit Skarstein. Departement. Krevende. Hjelpere. Padle uten bein. Husker mange elever. Viktige historier.
27:35	Spesielt ei. Skjomen. Skjomenbroa. Helleristningsfelt. Rullestol. Bitteliten båt. Daværende direktør ved Tromsø Museum. Paul Simonsen. Lista. Tåle dagens lys.
28:40	Ny integreringsidè. Pionerer? Fortauskanter. Vekket oppsikt. Godmodig. Gapte for høyt. Stort sett søringer. En trønder var filosofen, pedagogen bak ideen. Personalet var fra bygda. Kjøkken. Arbeidsplass. Fokus på vi. Alle sammen. Lokalmiljøet viktig for skolen.
31:00	Markebygdene i Skånland. En elev. Godt kjent. Melkeproduksjon. Vedtak i kommunestyret. Avslutte vedlikehold av vei. "Bare" markesamer. Legge ned. Tankbil. Dårlig vei. Urettferdighet. Trigget. Seminar om samisk historie. Professorer. Fornorskning.
32:48	Alta-aksjonen? Etter Soltun. Masi. 1978-1979. Kautokeino. Foran gravemaskinen 1981.
33:28	Eldre menn. Tovika. Sandemark. Fortalte. Evnen til å forstå. La ikke mellom. Lydhør. 1974-1978.
35:00	Vilgesvárri. Blåfjell. Gammel markesamisk boplass. Nedlagt. Ivrige elever. Restaurere. Karstein. Bygd opp som en gård. Várdobáiki.
36:03	Markesame? Historisk forklaring. Jernalderen. Audhild Schanche. Germanere. Rein. Sverige. Røros. Reindrift. "Vindmøllene". Eiendoms"løshet". Jussen. Fortrengt opp i marka. Fra fjorden. Fjordbotn. Tendensiøst.

37:55	Troms. Sjøsamisk er det opprinnelige. Samer som ikke bor nært sjøen. Der satte de norske seg. Verden er urettferdig.
39:10	Lære samisk. Språk er nøkkelen. Håkon Henriksen fra Tana. Utvikling av samisk språk. Anerledes oppbygd. Odd Mathis Hætta. Diskusjoner. Flirer i dag. Arendalitt?
40:39	Liv Østmo. Reidar Erke Eriksen. Lære samer skriftspråket. Kunne ikke skrive sitt eget morsmål. Hakeslepp. Studenter. Senskader. Slått på fingrene når de snakket samisk. 1978-1979. Skjellsettende. Tanabreddens ungdom. Kunst og kultur.
43:00	Alta-aksjonen bygger seg opp? 1980. Gravid. Avvenne amming. Sitte foran gravemaskinene. Tverrelva. Mørket. Helikopter. Politi. Delt samfunnet. Arbeiderpartiet. Ap. Melkespreng. Pumpe. Ikke arrestert. Satt lenka. Fikk bøter.
44:55	Første barn. Høyskolen i Alta. Sameradio. Ikke holdt vedlike. Opptatt av barn. Høyskolemiljøet. Urbefolkning. Urbefolkningsspørsmålet. Latinamerikagruppene. Datter i Guatemala. Dugnad. Nyskapingsmiljø?
47:20	Historielag? Alta historielag var aktive. Norsk-norsk. Runebomme. Runebommeproblematikk. Ornamentikk. Hellemalerier. Linje. Gamle damer. Gamle menn. Ung.
49:00	Arvid Pettersson. Krigshistorie. Porsanger. Lakselv. Min mentor. Historielagsarbeid. Styreleder for Landslaget.
49:52	Rom for samisk interesse i historielaget? Ja. Helleristningene i Hjemmeluft. Hiemeluft. Steinalder. Kulturleder. Kultursjef. Ungdommen i Amtmannsnes. Scooter. Pigger. Holdning. Endret.
51:12	Arkeologi. Satt på gamle Alta museum. Trangt. Midler fra departementet. Bygge opp. Fikk jobben. Ingen penger. Flyttet.
51:43	DKS (Den kulturelle skolesekken). Bjørnejakten. Museumsopplegg. Utstillingsleder. Søster til Keviselie. Hans Ragnar Mathiesen. Marita Grimsø. Vokst opp på Vestlandet. Første utstilling på Alta Museum. Tatt den samiske historien på alvor.
53:14	Utvikling. Satt preg på hvordan jeg tenker og forstår verden. Egenutvikling. Norsking. Søring. Mer kunnskap sørpå. Folk snakker. Fornorsking har gjort folk stumme. Sluttet å snakke samisk.
55:43	Hvor er halen? Samisk ble mer uvanlig. Krigshistorien endelig punkt i fornorskinga. Tvangsevakuering. Totalt forskjellig samfunn. Overleve. Mest mulig lik.
56:52	Flytter fra Alta. Personlig historie. Allment rop. Kom hjem. Ansvar for tre unger. Utgravingsjobb i Farsund. Museumspedagog i Kristiansand. Vest-Agder Fylkesmuseum 5 år. Lengtet nordover hver en dag. Skjebnen. Mann nordfra.
58:07	Flytte på unger. Vær stolt av å være same. Jævla søring. Skuespiller. Opplevelser. Ressurs.
59:31	Kulturforskjell? Ja. Samisk tydelig i Finnmark. Underkommunisert i Troms. Lang tid. Erkjenne samisk i familien. Dokumentasjon. Nord-Troms. Elsker Finnmark.
1:01:00	Historielagsmenneske for alvor? Bygd. Skoleverket. Jobb her i 2002. Regionmuseum. Indre Midt-Troms. Sørreisa. Bardu. Målselv. Vektlegging Sørreise. Senja. Lenvik. Balsfjord.
1:02:37	God nytte med samisk kunnskap. DKS-opplegg. Samiske gjenstander. Artig. Ungene. Morsomme. Strevsomme år. Svenskegrensen til Husøya.
1:03:40	Religionshistorie i museum fra scratch? Ingen museum i Sørreisa. Bardu og Målselv. Senjakommuner. Tranøy. Bevisste. Skrevet ned. Formidlet sin historie. Fysisk museumsbygg. Krangel om beliggenhet.
1:04:40	Oppdaget hellemaleri. Hjemmeluft er likt Reisfjorden. Ristninger eller malerier. Kulturprisen i kommunen 2017. Veldig glad. Satt historien på kartet.
1:06:55	Historielaget. Gir ut årbøker. Kalendere. Fortellerkvelder. Kulturvandringer.
1:06:20	God bygdebok fra før. Bibelen. Kommunehistorie. Regionshistorie. Kommunikasjonen var sjøvett. Giftett seg med noen fra yttersiden.
1:07:22	Nord i landet et multikulturelt samfunn. Sørreisa også? Ikke så synlig. Kvensk. Samisk. Norsk. I Troms. Kvensk historie ikke snakket mye om. Jukkasjarvi. Tornedalen. Tornionlaakso. 1800-tallet. Kjemperessurs.
1:08:40	Slutt.

| Vedlegg: Logg Elin Myhre 2.12.2019.pdf Sammendrag Elin Myhre.pdf

1-2 of 2