Hildur Solheim (f. 1934) vokste opp som bondejente på Askøy. Moren hennes døde da hun bare var seks uker gammel. Faren jobbet på valseverket i Bergen. Det var bestemoren hennes som tok seg av henne. Hun skildrer barndommen som en tid med mye frihet, lek, glede og sterkt fellesskap, selv under krigen. De tyske soldatene var vennlige mot barna. Helt uten dramatikk var krigstiden dog ikke. Hildur forteller om et bombetokt, hvor hun og mange andre måtte søke tilflukt i en felles potetkjeller. De kom seg heldigvis uskadet fra det.
Etter folkeskolen begynte Hildur å jobbe på sildefabrikk. Dette yrket skulle hun være innom senere i livet også. Det var foredling og hermetisering det gikk i. Fisk kom inn om morgenen, den ble røykt og dampet, lagt på boks, pakket, og sendt ut i verden. Deler av produksjonen gikk til Verdens matvareprogram (WFP), som distribuerte den norske silden der folk var rammet av sult og krig.
Les meir - og sjå intervjuet med Hildur Solheim her:
Lyst å bidra til å samle meir munnleg historie på Askøy? Bli med på kurs - meld deg inn i Memoar! |
Selvbyggerfeltene er viktige biter i vårt lands nyere historie.
Tusenvis av arbeidstimer med ulike former for egeninnsats sikret egenkapital for vanlige lønnsmottakere.
Dette foregikk gjennom 70-og 80-årene.
Borhammere ristet vondt i armene på kontorarbeidere.
Gravemaskiner ryddet grøfter så brannmenn, nordsjøarbeidere, fotografer, typografer og andre kunne legge ned vann- og kloakkrør.
Nedenfor er samlet noen opptak fra deltakere på slike s
elvbyggerfelt.
D
et er ønskelig at flere selvbyggere fra denne tidsperioden kommer med sine historier.
Dette gjelder både
selvbyggere fra et av Høvig Selvbyggerorganisasjons over 80 byggefelt, men og
selvbyggere utgått fra andre organisasjoner og bedrifter.
Ta da gjerne kontakt for å avtale minneopptak: Post@memoar.no.