00:00 | Presentasjon. Født på Lillehammer sykehus. Vingrom. Hos mor i Nordseterveien. Desember 1945. Etter krigen. Mine foreldre møttes i 1943 på julearrangement i Vingrom. Far vokst opp med et gårdspensjonat. Reiseliv inni bildet allerede den gangen. | 00:56 | Mor fra Oslo. Far til mor var bryggerimester på Lillehammer Bryggeri. 10 år gammel. Begge født i 1917. Mor utdannet. Interiørarkitektur. Tegnet hus under krigen på Lillehammer. | 01.33 | Far hotellfagutdanning. Inspirert av Trygve ??. Gålåseter. Fortsatte med økonomisk gymnas. Fredsåret. Paulsens Hotell. Eid av ?? Reiseliv for fullt. Seilt for passasjerer før krigen. Barkeeper. Tjente gode penger. Alle ville ut og møte andre, nyte friheten. | 02:35 | Giftet seg februar 1945. Jeg født i desember. Bodde i Vingrom. Far hadde familie. Gårdspensjonatet solgt under krigen. Hadde annekset. Besteforeldre bygget eget hus. Farfar døde under krigen. Alfhild levde til 1952. | 03:24 | 1947 dro de til Ringebufjellet, kjøpte 5 mål. Vært der før. Arbeidet for ?? Bror til far eide Kvikstad (?). Sør-Fron. Hjalp til på setra. Langt inne på fjellet. Fin utsikt. Ville bygge turisthytte. | 04:25 | Mor var fra en Oslo-familie som var opptatt av friluftsliv. Fuglejakt. Importert ?? til Norge. Skismørning. Friluftsmennesker. Godt kjent i hele Gudbrandsdalen. ??fjellet var stedet. Dro til Gausdal. Flyttet opp et hus/ tømmerbygning fra ?? sommeren 1947. Solgte bilen for å ha råd til tømmerhuset. Kjørt opp til tomta, ??setra. Hjelp fra ??bygda. Tømret opp to etasjes tømmerbygg. | 05:40 | Var det vei opp? Gammel vei over fjellet, mye ferdsel fra gammelt av. Ringebu sin herredsgrense gikk på andre siden av fjellet. Sollia ble folkesatt 1700-tallet. Ringebu Sokn (??). Kirka i Sollia bygget i 1739. Lokal kirke. Hovedkirke i Ringebu. Presten dro 5 mil over fjellet for å holde gudstjeneste. | 06:28 | Husker du når det første huset ble satt opp? Var halvannet år. Husker godt i 1949. Optimistisk å få finansiert planene. Byggetillatelse. Far en kløpper på skrivemaskin. Sendte søknad til turistdirektoratet. Fikk aksept. Utvikle næringslivet i Norge etter krigen. Far arbeidet i Oslo, på K.N.A hotellet. Ledelsen i K.N.A (Kongelig Norsk Automobilklub) fullfinansierte Venabu. Styremøte i 1948. Venabu Fjellstue. Åpnet 19. februar 1950. | 07:48 | Det tok 5 år fra han kjøpte til Venabu åpnet. Finansiering. Aksjeselskap. Mor og far 1/3. KNA hadde 2/3. Hyttestyre i KNA. Trivelige. Kostnadsbevisst. Brev fra 1952. Mor og far lurer på å flytte til Amerika. Kjøpe sofa til peisestua på Venabu. Gikk bra. Utvikle gradvis. Mor tegnet. Nøye utnyttet. Stor vekt på kultur, kunstnerisk preg, mange detaljer. Gjennomtenkt. | 09:32 | Smijernet. Bjarne Skurdal på Vinstra, fremragende kunstsmed. Flotte arbeider. Dansepar. Gryter. Nydelig smijern i mange sammenhenger. Hvordan opplevde du det? Oppveksten på Venabu. Sesongene. Første gangen, januar 1950. Min bror Pål, 14 år. ??gammel. Skikkelig debut. Åpning med KNA-styre. Ilddåp. Flink mat. Frisk mat. Grønnsaker. Dyktig kokke. | 11:00 | Einar var 1 mnd. Åpningshøytideligheten. Gamle brev min onkel har tatt vare på. Far skrev til mor. Fått sjekk for arbeidet for å tegne Venabu. Skikkelig påskjønnelse. Spennende tider for en 5-åring? Ja, kjempegøy. Bære ved. Kontakt med gjestene. 13 soverom. 25 i spisesalen. Vedkomfyr på kjøkkenet. Utfordring å steke brød. Små forhold. Trivelige folk. Ett rom for personalet, ett rom for vertskapet. Køyesenger. | 13:13 | Banka rette spiker. ??rommet i 1945. Leikvang (??). Helt annen tid. Ta vare på. Gjesteboka. Blyant bundet fast til boka. Føre inn gjestenes navn. Matrise. Hellig. Blyanten og pussegummi. | 14:10 | Hadde dere strøm/ elektrisitet? Nei. Ikke i Venabygda heller, kom i 1953. Ikke biler. Hest. Når du driver med reiseliv, er det om å gjøre å formidle. Identitet. Få frem spesielle ting. Følelser. Bli kjent med stedet de er på. Gjester som vet hvor de er hen. Stor oppgave. Lokalhistorie er helt sentralt. Stavkirken. Landskapet; geologihistorie, Rondane. Avrundede fjell, spisse fjell. Istiden. Detaljer er interessant. Fjordene. Mellomistidene. Terrasser av sand. | 17:13 | Overtatt interessen etter din far? Jeg overtok etter mor og far. Kvinnene er krumtappen i reiselivet, får folk til å trives. Mennene gjør andre ting enn å sørge for at hotellet gikk. Far sørget for transport, energiforsyning, vannforsyning, kloakk??system, vedlikehold. Gjelder alle hotellene i distriktene. |
| 18:08 | Lite hotell, ligger for seg selv, Fenomenal flott posisjon. Gjester kommer av egen fri vilje. Distriktet. Opplevelser. Hotell i en by, flyplass. Seng og mat betyr noe. Mange hoteller fortsatt. Par/ familier driver noen steder, da går det bra. Folk som mener de skal gjøre penger på å drive hotell, får problemer. Mange hotell er borte av den grunn. | 19:45 | Lever tett på gjester? Organisert, forventinger, ha sitt eget liv, gjøre det de vil. Frisk luft. Trivelig opphold. Muligheter til turer og opplevelser. Fasinerende opplevelser i spisesalen? | 21:10 | Usikker på intervjusituasjonen. Formålet. Jeg kan fortelle mye. Innfallsmetoden. Tema. Reiseliv i Gudbrandsdalen. | 22:00 | Fenomenale bedrifter. Sjusjøen. Familiebedrifter. Klaus Lien. ??. Nilsson på Panorama. Rusta. En bedrift igjen. Sjusjøen er blitt hytteby. | 22:20 | Reiselivstudie på Lillehammer. Ille. Distriktshøyskolen. Pedagogikk. Skape et miljø for å styrke reiselivet i vårt område. Større bevissthet. Mange ville studere reiseliv. Inntil oljen fikk for stor makt. Avhengig av turister fra utlandet. Sterk krone. Høy levestandard. Nordmenn reiste ut. | 23:39 | Jeg underviste i reiseliv i fire år. Distriktshøyskolen. 1972-1977. Spennende. Nordmenn reiste på fjellet i påska, feriei Norge. Endret seg fullstendig i løpet av en generasjon. Syden. Andre vaner. Fjellhoteller i Norge trenger gjester fra utlandet. Dansker på 1970-80-tallet. Dansketrafikk. Redusert. Nordmenn falt ut. Påsken. Ni dager til halv påske. Stor endring. Hoteller faller sammen. Nordseter. Ett hotell. | 25:30 | Var det på 1980-tallet dette skjedde? Nei, i 2000. Omstilling i økonomi. Konkurser. Frislipp av økonomien. Renten steg 18-19%. Akkord. Jappetiden. Krav om å knytte oss til kloakkanlegg. Betydelige kostnader. Solgte eiendom. Oljeprisen stiger til 100 dollar fatet. Euro for 7 kroner. Annen situasjon for utlendingene og for nordmennene. Eksportindustrien faller sammen. Håvard Teigen. Skeikampen. Olav Thon. Leilighetshoteller. Hytter. | 28:10 | Tidligste barneårene? Skiftet skole, stor forskjell på Venabygdskolen og ??skolen. Vingrom. Oslo. Barnehage i Oslo. Mellomsesongene. Sesong på ??. Februar. Mars. April. Så reise ned igjen. Privatlærer (mor) 1. klasse. Mye transport. 2. klasse stod jeg på ski til skolen. Brøytet. Ingen biler. Lars Lundbakken med hesten. Ble hentet sammen med post, varer og melk. Ventet i Venabygda. Per og Jens fra Øygarden. Gode busser med dem. Butikken. Fru Dalen vinket meg ut, synes jeg var der litt mye. | 31:30 | Vintersesongen over. Dro til Vingrom. Pakket blomst. Trykkokeren. Vendabu stenges ned. Trykkvann. 3000 liter på loftet. KNA. Utrangert tank. Bensintank. Tappes ned. Kjørte ned med visel (beltebil). Militær visel. Beltene repareres. Motorsykkelkjede. Hånddrill. Spare penger. 8 km med visel på riksvei 50. | 33:25 | Bodde fint i Vingrom. Speider. Kamerater. Skiløping. Håkon ?? Stort ideal. Tråkket skiløyper. Gikk opp stavtak (??) for skirenn. Reise opp til fjells når skolen var slutt på våren. Gjester fra Oslo, klingende riksmål. Frogner. Holmenkollen. Hytter. Skole i august. Tre dager. | 34:45 | Vi hadde Ford 1931-modell. Bea?? Kjørte første gang når jeg var 8. Clutch. Kjørte i veggen. Hentet gjester i 15-års alderen over fjellet. Desoto. Fjellstua. | 35:45 | Formskrift. Løkkeskrift. Skråskrift. Sammenhengende. Ulikt på skolene. Skiftet skole fire ganger i året. Mennesket er fleksibelt. Omstilling fra sesong til sesong. St. Hans. Rypejakt. Vingrom. Ski. Sykle til Lillehammer. Realskolen. Elektrisistet i 1963. Fikk inn ?? Julesesong. | 37:20 | Når du ble større, kunne ikke skifte skole hele tiden? Engelsk i 6. klasse. Bo hos tante. Kari og Paul. Vingrom. Hele tiden på videregående. Mor og far kom ned. Kort vintersesong. Hybel på Lillehammer, 15 år, realskole. gymnas. Var endel på fjellet da også, mest i ferier. Lekser, mye som skjedde. Gode venner. Godt miljø. | 39:00 | Innstilt på å være i reiselivet? Trivelig, møter masse mennesker. Interessant bedrift. Naturlig for meg å fortsette. Jobb på Amerikalinjen to sommersesonger. Crossing (??). Oslofjord. Bergensfjord. Siste crossing. Stor trussel: supersoniske flyene. Concordeflyene. De gikk for fort. Brøt lydmuren. Cruise. | 40:50 | Hva gjorde du ombord? Jeg var purser. 5. assistent. Siste-assistenten. Første klasse. Minst å gjøre. Passasjermanifest. Stor jobb. 800 passasjerer. Store ark. Sprit(??)duplikator. Immigration USA trengte nøyaktige papirer. Pass. Immigration. Visitor. | 42:00 | To dager i New York. Oppleve nattelivet. Etter gymnaset. Etter militæret. Utvidet i 1964. Rom med dusj og toallett. Overtok/løste ut KNA/ fjellstuen fullt ut i 1962. Militæret i Bardufoss. Sambandet. Venabu vintersesong. Amerikalinjen. Purserassistent. | 43:33 | | | |
|