Denne gangen vil jeg ta en tur tilbake til slutten av 60 tallet og mine egne første år på bedriften. En verden helt forskjellig fra i dag med rundt 1600 ansatte og med et arbeidsmarked hvor bedriften sendte personalansatte land og strand rundt for å skaffe folk. Busslaster med folk nordfra, dansker, skotter, og noe senere busslaster med pakistanere fra Oslo. Alle kunne få jobb på dagen, også en del mennesker som i dag ville blitt trygdet som upassende i arbeidslivet.

Bedriften den gangen var en merkelig blanding av flinke folk som kjørte alle anleggene, og en del ansatte som gjorde sine enkle oppgaver hver dag. Mange personligheter, hver på sin måte.

Mange kallenavn var i bruk som –Løva –Polakken - Mossingen – Lommerusket-Trolløye - Lille Rosin - Jet- Hansen - Colombo - Liket ( sørgelig tynn) - Johannes Fløndra - Johannes Kommunisten - og hedersnavn som Far ( superveteran i Cu- avd.)

Enkelte kallenavn har holdt seg helt fram til i dag som – Se og hør – Reidar Reven - Stilken – Bua – Ola Balltre.

Ei runde rundt i bedriften den gangen var full av anlegg og steder med kallenavn. De fleste navnene hadde logiske forklaringer som den gang den nye, flotte, fliselagte inngangen til Ni- og Cu- elektrolysen var ferdig. Den ble straks døpt for Perleporten.

Ved smelteovn 3 lå Låven – Bårehuset - Sakrestiet og et litt uforklarlig navn Caledonienverkstedet, som var hovedverkstedet på Rostesida. Videre hadde vi Klagemuren – Oljebjerget – Flisedørken – Tranbergsmauet – Suppekjøkkenet (hvor gamle Ralph Persen blandet slurry til Persensuppe, ) - Hugodørken – Sputnikken.

På våtsia hadde vi Krematoriet (hvor det meste av søppel ble brent til stor sjenanse for naboene i Hannevika) – Flytårnet – Hemmelige rom – Piss ikke her - Jethangaren – (hvor Jet-Hansen jobbet i et fantastisk tempo hele dagen, - derfor navnet.) – Kjerka – Josefbua - Krystallen – Presseloftet – Låvebroa - og gikk du ned mot saksehuset følgte du Sibirsletta. Alle som har gått der en kald vinterdag skjønner hvorfor.

De fleste av navnene har jeg funnet forklaring på bortsett fra verkstedet som lå bak Cu- lutinga – Caledonienverkstedet - inntil jeg kom over Kristiansand Historielags Årsskrift for 1997 hvor Edvard A. Brøvig har en artikkel som følger nedenfor.

Nikkelmatta fra båten ble lagret og påsatt like ved Caledonienverkstedet og derav navnet,