Romani / tater


Samarbeidet mellom Memoar, Glomdalsmuseet og romani/taterfolket sine organisasjonar starta i oktober 2018, i samband med prosjektet "Krafttak for munnleg historie". 

13. og 14. oktober 2018 blei det gjort i alt sju intervjuoptak om levd liv som tater/romani i Noreg. Det vart også gjennomført eit kurs i intervjuopptak og -redigering. 

I løpet av månadane fram til november året etter, er det meste av etterarbeidet gjort på frivillig basis av medlemmer av Memoar. Alle intervjua er nå ferdig redigerte og klare for å bli avlevert til Norsk Folkemionnesamling, der dei vil bli tilgjengelege for forsking. Dei fleste av intervjua er også ferdig dokumenterte med ein intervjulogg.

Dersom forteljarane samtykker til det, vil passorda på videoane bli fjerna slik at dei også blir publiserte. Det vil i så fall skje både her og på nettside www.minner.no.  

Memoar vil gjerne halda fram samarbeid om å samla inn, dokumentera, avlevera og publisera munnleg historie frå og om levd liv som tater/romani. Det er ein viktig del av  norsk og europeisk historie! 



Utdrag av intervju med Anna Gustavsen:




Intervjuopptak:

  • Viola Marie Karlsen Viola Marie Karlsen ble intervjuet på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.Stikkord: Å være tater; reising hele livet ...
    Lagt inn 13. nov. 2019, 23:04 av Bjørn Enes
  • Marenius Karlsen Marenius Karlsen ble intervjuet på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel ...
    Lagt inn 13. nov. 2019, 22:59 av Bjørn Enes
  • Anna Gustavsen Anna Gustavsen ble intervjuet av Mari Møystad på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.Stikkord: Å være tater; reising ...
    Lagt inn 14. nov. 2019, 02:24 av Bjørn Enes
  • Linda Mariana Aleksandersen Linda Mariana Aleksandersen  ble intervjuet av Bjørn Enes på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.Linda Mariana Aleksandersen vekste ...
    Lagt inn 19. nov. 2019, 04:41 av Mobilstudio Memoar
  • Wilhelm Alexander "Nikke" Holm Nikke ble født i 1950, oppvokst i Oslo, henholdsvis i Gamlebyen og på Ekeberg. Han vokste opp sammen med mor og far, til han var 10 år gammel. Da døde ...
    Lagt inn 15. nov. 2019, 04:51 av Barbro Matre
  • Marie Johanne Jensen Marie Johanne «Maja» Jensen ble intervjuet av Mari Møystad på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie. Maja Jensen ble ...
    Lagt inn 13. nov. 2019, 23:02 av Bjørn Enes
  • Mariann Grønnerud Marian Grønnerud ble intervjuet av Viola Marie Karlsen på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie. Stikkord: Å være tater ...
    Lagt inn 13. nov. 2019, 23:03 av Bjørn Enes
Viser innlegg 1 - 7 av 7. Vis mer »

Viola Marie Karlsen

lagt inn 11. nov. 2019, 02:40 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. nov. 2019, 23:04 ]

Viola Marie Karlsen ble intervjuet på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel; sang; ekteskap; barneoppdragelse; sang og musikk






Viola Marie Karlsen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


00:00

Født i Elverum, første barndomsminner fra Braskereidfoss, har bodd/bor på Ringsaker.

00:50

Var veldig mye hos besteforeldrene, barneleker

01:40

Bestefar pleide å ligge bak huset og fortelle historier. Lærte å lage barkebåt og fløyte. Bestemor sto inne og lagde mat. Det var alltid mye mat der.

02:35

Når bestemor hadde kjøpt varer så fikk jeg miniatyrutgaver i en liten bag, som jeg liksom skulle ha til handelsvarer når jeg var med bestemor og mamma og handlet.

03:20

Jeg er tater på begge sider.

04:00

Handel med varer, blomstrete kjoler

05:00

Hester og hestehandel

07:48

Har alltid reist

08:10

Villatelt

08:40

Bestemor og bestefar var de første til å kjøpe campingvogn

09:50

Marian: Steder du har vært? Tynset. Kommode med sengeklær. Varme og prat.

11:20

Marian: Forhold til viser? Jeg har alltid vært glad i viser. Mamma sang gamle djupe viser.

12:10

– 13:10 En av de mamma sang mest [Viola synger]

13:30

Marian: Viser som betyr mye for deg? Lærte viser av svigerfamilien. De kunne mye.

14:40

Svigerfar brukte å si at du må stemme opp visa. Du må finne følelsen.

15:40

Håper at sønnen min skal lære dem, med tiden.

16:10

Marian: Hva husker du fra dere satt rundt varmen? Alltid mye sang. De syntes det var morsomt hvis de fikk ungene til å synge.

17:00

Marian: Hva gjør du i dag? Jeg synger, mye kristne tekster som jeg lager sjøl. Synger mye hjemme. Jeg liker enten veldig gammelt eller religiøst. Favoritt: Nattergalens sang.

18:30

Marian: Hvordan ble dere tatt imot på bygdene da dere handlet? Jeg har alltid vært sjenert, og syntes det var leit når folk var sure eller sinte når du knakka dør. Mange snille folk, som var glad du kom.

19:20

I dag handler jeg mest ved å stå på torg, mest for å prate med folk.

19:50

Historier rundt varmen handlet mye om handel og vandel. Gjerne en skummel spøkelseshistorie. Ungene fikk være oppe og høre på.

20:40

Marian: Fordommer for at du er tater? Første arbeidsplass på hotell. Det slo helt om da de fikk vite at jeg var tater. Rare spørsmål.

23:15

Fikk kollaps på jobben. På NAV: Du vil vel egentlig ikke jobbe? Fastlege slo i bordet – tok dem så det spraka!

25:00

Aldri bedt med på noen ting. Alltid kommentarer.

27:30

Marian: Diskriminering på campingplasser? Mye. Kastet ut Lillehammer. På Dokka ble vi jagd. Ga ikke mening. Aldri noen begrunnelse. På Tretten ble vi innkalt til et møte, og det ordnet seg veldig bra.

30:25

Gift og har barn. Tar med det beste fra skikk og tradisjon inn i framtiden. Det som ikke er så bra lar vi ligge. Det gode tar vi med inn i fremtiden. Sårt å tanke på at det er mange som er redde for å fortelle at de er tatere også i dag. Jeg håper ungdommene tar tak i stoltheten og tradisjonene.

 

Marenius Karlsen

lagt inn 11. nov. 2019, 02:39 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. nov. 2019, 22:59 ]

Marenius Karlsen ble intervjuet på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel; sang; ekteskap; barneoppdragelse; sang og musikk







Marenius Karlsen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 




Anna Gustavsen

lagt inn 11. nov. 2019, 02:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 14. nov. 2019, 02:24 ]

Anna Gustavsen ble intervjuet av Mari Møystad på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel; sang; ekteskap; barneoppdragelse; sang og musikk

Anna Gustavsen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 



Korte utdrag av intervjuet: 


Om reising og handel:




Om skole, frykt og lengsel:





Barndomsminne





Om lastebilen og geitebukken:




Om frykt for misjonen - og adopsjon:





Om handelsvarer




Linda Mariana Aleksandersen

lagt inn 11. nov. 2019, 02:32 av Bjørn Enes   [ oppdatert 19. nov. 2019, 04:41 av Mobilstudio Memoar ]

Linda Mariana Aleksandersen  ble intervjuet av Bjørn Enes på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Linda Mariana Aleksandersen vekste opp under uvanlege omstendigheter. Som del av ein taterslekt, budde ho på fleire forskjellige stader, i telt og hytter. Då ein splid i slekta førte familien hennar vekk frå Trøndelag til Kristiansand endra livet seg igjen. Taterbakgrunnen hennar vart sett ned på, og frå ho byrja på skulen, tok det ikkje lange tida fyre ho vert mobba.

Linda visste å bite frå seg, så det var ikkje sjeldent at ho havna i klammeri med skule, politi og andre autoritetar. Ho var skarp, skoleflink og glad i idrett, men blei haldt utenfor å kunne utmerke seg. Allereie i trettenårsalderen vart ho arrestert og satt i ungdomsfengsel. 

Ungdomsåra fortsatte i same stil. Inn og ut av institusjonar rundt omkring i landet. Ho fekk god nytte av hjernen sin, ikkje berre til utspekulerte pek, men også til å ta examen juridicum, i eit av sine fengselsopphold.


Linda fortel oss levande og billedrikt om eit liv i motgang, konflikt, overleving og samhald. Me får også eit godt innblikk i taterkulturen, kompliserte slektsforhold, og ikkje minst om Kristiansand på syttitalet. 

Linda Mariana Aleksandersen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


00:00:00 Personalia. Vokst opp i telt og hytter. 13-14 år gammal før ho budde i leilighet. Budde iblandt hjå besteforeldra. 
00:01:00 Fekk lov å bygge hytte i Kristiansands-området av Sakkarias Sakkariasen, bestefar til Hyne Kleiv og disponenet på skøyta "Brukerhøvlerieet" (?). Far og onklar fekk jobbe i sagbruket. Kommunen ville ha dei vekk, førstesidestoff i avisa. Førte minnet, 9/10 år gammal.
00:02:00 Begynte på skule, vart mobba. Folk var vant med sjøreisande taterar, ikkje landreisade. Språkvansker. Snakka trønderdialekt blanda med romani. Fekk beskjed heime om å ordne opp sjølv. Slåst.
00:03:50 Fant dokumenter i arkivet. Vart jaga over taket på skulen av politiet, 11 år gammal. Var van med å bli jaga, og å jage. Kunne angripe for eit godt ord. Forsvarsmekanisme.
00:06:00 Husker lite fram til ho var ca. 10 år. Hugsar samhald og lek. Få jenter. Mannsdominert samfunn. Følte seg tryggare i Trøndelag. Besteforeldra var sentrum der.
00:07:00 Konflikt i familien. To brødre som gifta seg med to søstre. Nokre reiste sør, Telemark og sørlandet. Ungane fekk ikkje vete noko. Forstod situasjonen betre i vaksen alder. 
00:09:00 Far, og 5 av hans totalt 12 søsken reiste sør, pluss ein attpåklatt. Sjølv hadde ho to heilsøsken, samt to halvsøsken. Mor kom frå vestlandet. 
00:10:15 To halv(?)søsken på misjonsbarnehjem  i Farsund. Visste ikkje om det før ho var 12/13. Ifølge papirene vart dei frivillig overlevert. Søster født 1946 og broren 47. Bror var 18 månadar når dei vart tatt. 
00:11:50 Søstera hadde kontakt med familien, budde litt heime, rymde frå barneheim. Mindre kontakt med bror, som vart overpsykolog ved <klipp ut plass (12:30)>. Har møtt han nokre gonger, vil ikkje ha kontakt med mora. Vart sendt på dei værste guteheimane. Misbruk. 
00:13:30 Fann ut at ho hadde to halvsøsken når ho budde i hytta. Søstera hadde stukke av frå fosterforeldre på Søderli, og dukka opp på hytta. Budde seks ungar på eit rom. Ikkje innlagt straum/vatn. Hadde vanrotter som husdyr. 
00:15:10 Onkel og tante budde også i hytter, men fekk hjelp av Misjonen til å skaffe hus. Måtte gå gjennom roklubbhuset på veg til skulen. Sie klær, satt dei opp me knappenåler for å likne meir på andre jenter.
00:16:40 Vart mobba frå først skuledag. "Linda lus og loppevaskeri". Slo frå seg. Til og med lærarar fekk gjennomgå. Vart god å slost. Likte idretten. Var skuleflink. Skulen var virklighetsflykt. Var dreven.
00:18:20 Lærar Nueland på Todda såg henne. Gav henne stoppeklokke for å forbetre rundetida hennar. Var med i idrettslag, håndball i Start, friidrett i KIF, sportsvømmerklubben. Vart kasst ut at Start. 
00:20:00 Budde i Fritz Jensens gate. Hamna i konflikt med dei lokale båtreisande taterane. Følte seg ovanpå. Fekk verv som vaktmester i bygget. "Politimaja" var stasjonert der. Samhald. "Fritzar" budde i oddetalshusene, medan "fintfolket" budde i partallshusene. Per Lømsland (Ludvig Lømsland?), legat, kjøpt hus til vanskelegstilde. "Fritzapakk", "Fritzaungar". 
00:23:25 Frits Jensens gate reven i 1974, flytta til Holbergsgate. Korkje tatere eller barneheimsborn vart godt mottat. Fleire utvikla psykiske vanskar. Utbredt alkoholisme. Folk var redde for henne og klikken hennar.
00:25:30 Flytta til Helle. På skulen tok forelderne ungane sine ut av klassen pga. "folk som hennar". Dei frå tyskerbrakkane hadde enda lågare sosial rang enn Fritzaungane.
00:27:30 Snakker om Fritza, korleis det var blanda folk, og korleis diskriminering stadig hendte. Rivaleri millom "fantane" frå Helle og fritzafolket. Ho fortell om noko ho kallar "barneklokka", som ringte kvart på åtte kvar kveld. Dei som ikkje kom seg heim, vart midlertidig tatt av politiet.
00:30:30 Klasseskilnadane var tydelege. Mykje erting. Ein av dei høgare, Asbjørnsen, hadde fått ein splitter ny DBS sykkel. Ho og Kjell Syvertsen skrudde dekket av og tok resten. Asbjørnsens og ho spøker om dette kvar gong dei møtest.
00:32:10 Mykje slagsmål og slåssing. Vert den Noregs yngste fange, blant jenter, som blei satt inn på Finnestad. Vert ikkje skremd av fengsel. Landmark tok affære. Ho blei testa på sjukehus, for dei trudde ho var gal. Det var ho ikkje.
00:33:30 Blei nekta inngang på Kongens. Noko som var dumt, då ho alltid var skoleglad. Men på idrettstevner trengte dei ho. Blei innkalt til Homeland.
00:34:10 Tungt å verte utvist. Fekk eige klasserom med lærer Øystein "Kaff" Karlsen, saman med Ole Johnny Husby. På toppen av Toppegata. Ho vert så sent til observasjonsklassen med bror sin. 
00:36:10 Vert arrestert 13 år gamal på falske anklagar om brannstifting i Wergelandsparken. Ho protesterte. Røska merka av politihjelmane. Sparka politimann. Ikkje første gongen i arresten. Skolepsykologisk kontor. Gerd Mørck, damepoliti, skulle sende ho i fengsel med fly til Stavanger. Aldri flydd og ville ikkje. Blei kjørt. Dei glemte nyklane til håndjerna. Steinar Tangsa var ein politi ho kunne snakke med.
00:40:30 Fyrste gongen ho satt inne var det i to eller tre veker. Fekk evaluering og blei sluppen ut. Brydde seg ikkje. Fekk mat og kunne vere ute, "lufte". 
00:41:30 I guttefengsel måtte ho "lufte" aleine. Satt der på isolat 23 timer i døgnet. Fekk mykje gratis. Var forlova med 20 stykker på ein gong. Voktarane syntest også det var morosamt. Skreiv kjærleiksbrev med blåpapir.
00:43:10 På juleaften fekk ho mange gover, og tre av forlovarane heit Bjørn. Visste ikkje kven ho skulle takke. Kjeisamt å skrive takkebrev. Blei avslørt i anledning eksamen juridikum på universitetet. Foreldra til Bjørn Grande hadde fiksa leilighet til dem. Dei var ikkje dei einaste som venta på ho utenfor. 
00:45:50 Byrja på nytt neste gong ha vart satt inn. Sjalusidrama på Åna. Blei nekta å motta og sende brev. Forhenverande håndballspelar "Tveten" hjalp ho å smugle brev.
00:47:20 Blei teken vare på når ho kom ut frå fengsel i Stavanger av foreldra til andre kameratar/innsatte. Vist gjestmildhet. Slik var det ikkje i Oslo eller Kristiansand. Det var ein "fritzføling" i m.a. Museumsgata, Øvregata, Vågen og Storhaug. Også godt forhold til Bergen.
00:49:20 Hadde ikkje same spenninga mellom fantar og båtfantar. Mykje meir blanding enn på sørlandet. Større identitet i fellesskap. Sigøynarar, tatere, fanter, splinter, alt dei vert kalla. Delte mykje språk. Ved t.d. Breiavatnet kunne det også kjennest som ein var blant "folket", då gatespråket også vart teken opp, sjølv om dei ikkje hadde tilhørighet.
00:51:30 Mange av folket på institusjonane. Tenkjer om erfaringar tilknytninga til folket som livspregande, korleis det ikkje er noko ein kan lese seg til. Farleg når det vert "mote" å vere av folket.
00:54:30 Liker ikkje dei som later som dei har meir tilknytting enn dei har. Var på prosjekt på barneheim på Birkelind (vore involvert der sida ordfører Øystein Andersen levde) då ein mann lata som for å få tilgang for si eiga del. Korleis nokon nyttar myter som t.d. at dei gamle legger seg under månen, "akra", for å døy, som om det er praksis i dag. Også at nokon påsto å vere i familie med henne, sjølv om det ikkje var tilfelle. At ikkje alle endringer er gode.
01:02:40 Tok første og andre juridikum i fengsel. Har berre lov til å vere setteadvokat. Kan faget, men har ikkje myndighet. Hadde tenkte å søke på politiskolen i Uldal, men havna på Finnestad i stedet. Tok juridikum under Lyngheiasaken. Spesialiserte seg på rettslov, straffeprosessen og militær straffelov. Dekar og arvelov osb. var ikkje like interressant.
01:06:10 Har hatt bruk for danninga i organisasjon, i kontakt med barnevernet, moralsk støtte i rettsakar, i samtale med advokatar. Ho seier folket ikkje har eigne lover, berre normar og retningslinjer.

Wilhelm Alexander "Nikke" Holm

lagt inn 11. nov. 2019, 02:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 15. nov. 2019, 04:51 av Barbro Matre ]

Nikke ble født i 1950, oppvokst i Oslo, henholdsvis i Gamlebyen og på Ekeberg. Han vokste opp sammen med mor og far, til han var 10 år gammel. Da døde faren, noe som var et stort tap for ham. Moren jobbet og mye av tiden var Nikke hos bestemoren og bestefaren som bodde like i nærheten. Han var ofte med bestemor og handlet, i Drammen og i Tønsberg. Hos besteforeldrene møtte han mange reisende folk og der lærte han også romani. Nikke var stolt av å være av romanislekt og lot seg ikke pille på nesen. Faren sa tidlig til ham at “større dem er, tyngre detter dem” og dette har Nikke levd uredd etter hele livet. 


Nikke ble sammen med kona Bjørg i 1966 og han takker henne for alt. Sammen har de tre barn, sju barnebarn, ett oldebarn og ett oldebarn på vei. Noen snakker romani, noen ikke. Nikke har også ei søster, Greta (1952) han møtte for første gang i voksen alder.


I 1974 flyttet Nikke, Bjørg og ungene til arbeidskolonien på Svanviken hvor de bodde i 3.5 år. Ungene gikk på skole og i barnehage, mens Nikke jobbet som sveiser. Senere tok Nikke videreutdanning i sveising i Kristiansund og har i tillegg flere sveisesertifikat. Etter oppholdet på Svanviken, fikk de sted å bo. Først hotell, deretter 3 år i Son, før de flyttet på Veitvet i 1982.


I store deler av livet har Nikke vært yrkessjåfør. Han har kjørt trailer i inn- og utland og kjørt drosje. Spenningen med å aldri vite hvor han skulle eller hvem som kom i drosjebilen, likte han veldig godt. Han hadde aldri villet drive med noe han ikke trivdes med. I dag er han nestleder i Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) og engasjerer seg også på utstillingen "Latjo Drom - Romanifolkets/taternes kultur og historie" på Glomdalsmuseet.


Wilhelm Alexander "Nikke" Holm ble intervjuet av Lars Harstad og Linda Aleksandersen på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjekteKrafttak for muntlig historie.
Logg: Barbro Matre

Wilhelm Alexander "Nikke" Holm - del 1

    <

Wilhelm Alexander "Nikke" Holm - del 2

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


DEL 1
00:00Personalia. Født 1950. Oppvokst i Oslo. Barndom. Gamlebyen. Ekeberg.
00:36Mamma jobbet, var mye hos bestemor og bestefar like nedenfor. Reisende folk. Lærte romani.
01:09Romanislekt. Stolt av det. Tatergutt. Lot meg ikke pille på nesen. Mye trøbbel i starten.
02:48Oppvekst. Handlet med bestemor. Drammen. Tønsberg.
03:25Snakket romani hos bestemor og bestefar. Ikke hos mamma.
03:34Pappa borte når jeg var 10 år. Stort tap. Samlingssted hos bestemor og bestefar.
04:09Guttungen (sønn) kan romani. Barnebarn (9) lærer det. Glose på romani på skolen. Tospråklig.
05:25Guttungen fører arven videre. Jentungen niks. Det er ok.
06:03Har sju barnebarn, ett oldebarn, ett oldebarn på vei.
06:24Ungdomstida. Mye på byn. Fartet i utlandet. Thailand. Sør-Amerika. Spania.
07:06Ble sammen med Bjørg i 1966. Vært sammen siden. Kan takke henne for alt.
07:50Tre barn. Yngste gikk bort 19 år. Kreft. Mamma gikk bort på Roy sin 14-års dag. Farmor sin gutt.
08:30Søsken? Hauge i Dalane, møte søster Greta (1952) for første gang. Tidlig 1980-tallet.
09:29Bortsatt. Vet ikke hvorfor. Visste om henne. Har litt kontakt. Hun bor på Jæren.
10:47En tur på sjøen. Kom hjem. Traff Bjørg.
11:15Jeg sier det jeg mener. Aldri vært redd av meg. "Større dem er, tyngre detter dem".
11:59Yrkeslivet. På sjøen en tur. Kjørte trailer. Drosjesjåfør i Oslo. Fikk bil aleine.
12:48Ingen belastning å være romani i arbeidslivet i Oslo.
13:20Kjørte trailer hjemme og til utlandet.
14:05Livet som drosjesjåfør. Jævlig kult. Visste aldri hvor jeg kom eller hvem som kom i bilen.
15:20Kjørte drosje 15 år på natta. Henting på kirurgen. Tur til Grimstad. Etter langtur til Larvik.
16:24Fikk tur til Stockholm utenfor SAS hotellet. Ikke nåla i veggen. Koffert full av cash.
17:40Nå er jeg i LOR (Landsorganisasjonen for Romanifolket og på Glomdalsmuseet.
18:00Arbeidskolonien på Svanviken i 3.5 år. Bodde i det eldste huset først. Flyttet i 6'eren.
18:35Alle sier det er fælt på Svanvika. Helt ok hvis du oppførte deg. Vi hadde ingen problemer.
18:52Var der 1974-1977. Sikkert annerledes for dem som var der i 1950-1960-tallet.
19:19Svært verksted vi jobbet på. Formann. Fire mann. Laget smijerngjerde. Sveiset skuffer.
19:48Videreutdanning i sveising Kristiansund. Sveisesertifikat.
20:00Fikk bolig etter Svanviken. Først hotell. Så 3 år i Son. Veitvet siden 1982.
22:00Kone og barn var også med på Svanviken. Barnehage og skole.
22:29Bikkja. Ungene i barnehagen gravde seg ned i høyet på låven. Sporhund fant rømlingen.
23:48Fikk hunden på Svanviken. Flere hadde bikkjer.
24:18Hjalp onkel med takarbeid, mest for meg selv.
24:48LOR. Tilfeldighet. Søskenbarn. Årsmøte Kristiansand. Valgt inn i styret. Nestleder.
26:03Slutt
DEL 2 - SAMTALE MELLOM "NIKKE" HOLM (N) OG LINDA MARIANA ALEKSANDERSEN (L)
00:00Presentasjon. L: Du er såkalt ekte romanislekt.
00:14L: Hvorfor står du fremdeles på barrikadene og kjemper?
00:47N: Interessant. Godt samhold i LOR (Landsorganisasjonen for romanifolket)
01:20L: Noe du ønsker LOR skulle gjort?
01:47N: Ikke bare være den lille klikken, få hele gruppen samla
02:01:L: Du gleder deg til treffene? N: Treffet i sommer var toppers.
02:24L: Du er interessert i språket? N: Ja, jeg er jo det
02:40L: Du er flink i språket. N: Lettere etter et par øl.
03:27L: Mange mennesker er usikre på språket, alle slags språk.
03:50L: Jeg synes det er fint å prate romani med deg.
05:05L: Du har fått skryt, du har et godt ordforråd, er oppdatert og kan mye.
05:50L: Svanviken. 6-7 romanifamilier. Snakket dere språket?
06:06N: Snakket omtrent ikke romani på Svanviken. Det ble ikke. Var også ulovlig.
06:40L: De var delaktig i å ødelegge sitt eget språk, dette de søker erstatning for. N: Ja.
07:14L: Snakket med en, han sier han mistet språket der oppe. Fikk straff.
07:55N: Straff og straff, fikk ikke noe straff.
08:11L: Norges lover for den etniske nordmann. Hvilke lover laget Stortinget for oss?
08:55L: De som satt inne, sonet de på samme vilkår som dere? N: Akkurat samme vilkår.
09:30N: Jobbe på dagen, kunne dra ut på kvelden. Molde. Eide. Romsdal. Spilte fotball.
09:50N: Ikke eget lag på Svanviken. Spilte for Eide. L: Flere av folket på laget? N: Nei.
10:14L: Redsel og frykt for dagen dere skulle forlate Svanviken? N: Kult å komme seg derfra.
10:55N: Kunne vært der lenger. Men ville ikke være der lenger. 3.5 år.
11:55L: På Svanviken fordi du sonet en dom. N: Kona besøkte meg, med unga. Alfa omega.
12:35L: Myndighetene så et styrket samhold hos dere? Derfor fikk du sone resten av dommen?
13:10L: Stortingsvedtak. Eide. Sone ferdig. Søkte du og ombestemte deg?
13:42N: Jeg var i retten. Fikk ikke tak i hus i Oslo. Vi ble sendt til Son. 3 år. Så Oslo.
14:10L: Folket på Son likte dere ikke? N: Fikk beskjed om at vi ikke var likt der.
14:24L: Hvordan føltes det? N: Tenkte ikke særlig over det den gangen.
14:58L: Kan du reise til Son å føle deg velkommen? N: Har vært der. Kjøpt bil.
15:28N: Så på der vi hadde bodd. Mesteparten flyttet derfra, som bodde der den gang.
15:55L: Du har et stort ønske om å dra til Svanviken, du fortjener den reisen.
16:49L: Du har kjempa. Ærlig. Stiller opp. Du skal få reise til Eide og Svanviken.
17:31Slutt

Marie Johanne Jensen

lagt inn 11. nov. 2019, 01:56 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. nov. 2019, 23:02 ]

Marie Johanne «Maja» Jensen ble intervjuet av Mari Møystad på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Maja Jensen ble født i 1948.

Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel; sang; ekteskap; barneoppdragelse; sang og musikk





Marie Johanne Jensen

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


00:00

Datter til Gottfried og Sofie Johansen, fire søsken, Ranum i Braskefoss, to små rom, hos bestemor og bestefar, 14 år

01:00

Ekte tater. Aldri blitt mobbet. Gode venninner. Reiste fast.

01:40

Mor fikk en svulst som måtte fjernes – i Oslo. Pappa hadde aldri vært i Oslo – fikk kaffe og kake av fremmede.

02:30

Onkel Johan solgte sykkel for å kjøpe mat til ungene.

03:00

Yngst i flokken. Den eneste som er igjen.

03:30

Vi hadde det godt da vi var små. Mye lek med ungene. Sult noen ganger, men det ordnet seg.

04:10

Mor og far skiftet på å handle annen hver uke. Pappa stekte pannekaker.

05:00

Skurte gulvet med enerlog som femåring, til mor kom hjem.

05:30

Det var folk hele tida. To små rom. Folk lå på flatseng.

06:20

Skoletiden. Noe knabbel var det, men mamma sa «ikke slåss». De var redde for misjonen. Derfor bygde far det lille huset.

07:10

Pappa ble satt på tvangsarbeid. Da var det lensmannen i Våler som tok pappa fri.

07:40

Pappa solgte blekk og kobber. På sisten var det antikk og klokker. Pappa lagde visper som mamma solgte. De tok buss og drosje dit de skulle og så gikk de hele dagen. Det var alltid to damer sammen.

08:40

Om sommeren reiste hele familien sammen. Pappa hadde ikke kjørekort. Mamma hadde, men hun kjørte aldri. VI lå som regel i telt. I Odalen og Trysil.

09:30

De lå i telt i Odalen, gutt og jente kasta stein, traff søstera midt på brystet.

11:00

I Odalen var det avstemning på om de skulle ta livet av oss.

11:20

Mamma var veldig snill. 35 år siden hun døde, men jeg savner henne færlt.

12:00

Slutta skolen som 14 år. Flyttet til Kjølmyra. Pappa ville ha oss ut av skolen. Handla siden jeg var 14 år. Handlet strømper. Fikk mat. Handlet til for to år siden. Sluttet fordi jeg var så mye syk. Duker, klær, klokker.

14:30

24 år da jeg giftet meg. Traff Aslak i Gudbrandsdalen. Moren hans var søskenbarnet til pappa. Han ble bortsatt da han var åtte år. Fire søsken på Eidsvoll barnehjem.

15:50

Pappa var streng i førstninga. Det var en annen slekt. Det var sånn.

16:45

Pappa og Aslak gikk dårlig sammen. Pappa blandet seg i for mye. Flytta til Elverum. Pappa var så nøye.

17:40

Fortsatte å handle, hadde med ungene i bilen. En kjerring ville se tvillingene, og hjalp til med å skifte på dem. Handlet sammen med Aslak, han med sitt og jeg med mitt. Vi gikk inn i husene sammen. Aslak med antikk, takrenner, maling.

19:30

Ungene gikk på skole i Elverum i ni år. Viola ble litt mobbet på skolen. Læreren var ikke grei. Måtte ta det opp med rektor. La Vilhelm ta igjen sa rektor.

21:40

I Heradsbygda var jeg i bingokomiteen, Aslak var fotballtrener og i jaktlaget.

23:00

Har flyttet på omsorgsbolig. Får håpe det går bra i det jeg har igjen.

23:30

Barnebarn og fremtiden. De kaller seg reisende – synger «Jeg er ei litta taterjente». Daniel jobber på museet. Jeg skjemte bor han. Verdens snilleste gutt. Flink og iherdig. Alle besmorbarna er snille.

26:00

Viktig i oppdragelsen: Oppføre seg ordentlig og ikke plage gamle folk.

26:30

Daniel, Viola, Vilhelm og Mette spiller og synger.

27:10

Da jeg var ung sang jeg hele dagen og spilte gitar. Det er jeg som har lært dem å spille gitar. Jeg har lært dem tre grep – og resten lærte de sjøl.

27:40

Mamma sang alltid. To søsken sang. Det har ligget i oss alltid.

28:00

Den første gitaren jeg fikk. Var med pappa på spark om vinteren. Så går han inn til en mann og kommer ut med en liten barnegitar. Lærte tre grep av mamma.

28:40

Musikken, det er et liv. Viola kommer til meg og synger. Aslak er nesten best, men han er så sjenert at han gjør det ikke. Daniel har mange gitarer, er god til å synge.

Mariann Grønnerud

lagt inn 11. nov. 2019, 01:12 av Bjørn Enes   [ oppdatert 13. nov. 2019, 23:03 ]

Marian Grønnerud ble intervjuet av Viola Marie Karlsen på Glomdalsmuseet i Elverum 13.10.2018 som del av et dokumentasjonsseminar i prosjektet Krafttak for muntlig historie.

Stikkord: Å være tater; reising hele livet; handel og vandel; sang; diskriminering; tradisjoner







Marian Grønnerud:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:  
https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) 


00:00

51 år, bor på Magnor, tre barn, fire barnebarn, hele livet i Eidskog kommune

01:25

Viola: Hvordan føler du at lokalbefolkningen har mottatt dere? I barndommen var det tøft. Avsluttet skole etter åtte og et halvt år. Orket ikke mer. Mobbing og utestenging. Fire søsken sprang hjem sammen, for å slippe juling.

02:50

Lærerne var nesten verre enn ungene. Lærerne kunne stå og se på, og de gjorde ingen ting. Jeg hadde lesevansker. Læreren hadde moro med det.

04:09

Kort periode i Askim. Der fikk jeg gode venninner, ble invitert inn.

04:50

Akseptert på en annen måte i dag, men ble ikke invitert til skolegjenforening. Fordommene sitter i enda.

05:50

Kjenner folka og vet at det er trygt for ungene. Mine unger har ikke hatt det så hardt som jeg hadde det, og barnebarna er helt med. De har aldri blitt mobbet.

06:50

Viola: Historier du husker spesielt godt fra barndommen? Søstera holdt på å bli drept på skoleveien. Guttegjeng. Holdt på å bli kvelt. Ble reddet av en eldre gutt. Det var voldelig på Magnor. Du måtte lære deg å slåss.

07:50

Det var fordi du var tater at de tok deg. Du prøvde å gjøre som alle andre, men du ble ikke akseptert, og så ville de slå deg.

08:20

Jeg har alltid vært stolt av å være tater. Jeg har aldri skjult det. Jeg har sagt til mine unger at det skal de være stolt av.

08:50

Barnebarna lærer seg språket. Når jeg prater romani med mine unger så skjønner de.

09:30

De har tatt med bøker fra Latjo Drom – utstillingen på skolen for at læreren skulle lese.

10:20

Akseptert på en bedre måte i dag.

11:30

Reising i barndommen med telt. «Ikke rør teltduken, for da blir vi bløt!»

12:30

Villatelt med soverom. Primus på blå gasskule. Lukten av kokekaffe – barndomsminner.

13:50

Vi var alltid flere sammen på camping eller på sletter.

14:20

En gang ble det tordenvær. Vi måtte alle sammen inn i bilen. Et tre hadde smadret teltet.

15:30

En gang i Gudbrandsdalen våknet vi av at hunden bråkte så fært. Det sto en flokk med ulv i skogkanten.

18:40

For seks år siden døde mannen min. Etter det reiser jeg bare litt med mor en gang i blant.

19:30

Stortrives med å jobbe på Glomdalsmuseet.

19:40

Har drevet med handel i alle år. Arbeid på tak. Solgte såpe. Mannen var ikke vant med handel, men lærte seg fort.

21:20

Touch-lamper fra lampe-Helga i Sverige. Dyner og puter og alt. Mannen var ikke tater.  Lærte blikkenslagerarbeid av broren min.

22:30

Moren sendte brev til skolen om å få to dager i uka fri. Jeg var lei av å bli mobba. Jobbe to dager i uka hos Løken på Magnor. De kjøpte gull og antikk av bestemor og bestefar. Svenskene handla mjøl, sukker og meieriprodukter. Lyspunkt i oppveksten.

24:50

Større aksept i dag. Lettere godtatt. Fortsatt en vei å gå. Vi må legge en demper på oss. Er egentlig høylytt og mye armer og bein.

26:30

Mange nye innvandrere likner på oss, med at de er mange sammen og prater høyt. Folk i Norge har fått større aksept for at folk kan være annerledes.

27:20

Vil at folk skal kunne si de er stolte av å være tater, uten å være redd for følger. Vil at myndighetene skal komme med en ordentlig og oppriktig unnskyldning for behandlingen vi har fått.

29:00

Viktige ting i kulturen: språket, sangen, reisingen

 

 

1-7 of 7