Sjøfart


I oktober 2015 tok Memoar og Bergens Sjøfartsmuseum til å samle inn munnlege forteljingar frå norske sjøfolk.  Dette er viktig kulturarv. Det er verdfiult dokumentasjonsarbeid for framtidige forskarar, kunstnarar - og etterkomarar. Det er ein botnstokk i den norske identiteten. Og ikkje minst: Minnedeling er rike kulturopplevingar, både i godt lag og gjennom sosiale media. 

I november etablerte me innsamlinga av sjøfartsminner som eit prosjekt med eigne prosjektsider - sjå meir om prosjektet på adressa inviterar me ABM-institusjonar, sjømanns- og skipperforeiningar, reiarlag og investorar med på samarbeid.  Dette er nokre smakebitar frå starten:





Promo - minnesamling om sjøfart:

 



Minneopptaka er forteljaren sin eigendom. Kvar forteljar vert oppmoda om å dele (publisere) forteljingane sine. Etter kvart som dei gjer det, vil forteljingane bli publiserte her. Memoar lagar også ei eiga side for kvar forteljar, der dei kan legge mer innhald, fleire opptak, fotografi, artiklar etc, 

Adressa til desse sidene står som "Les meir" under kvar video. 

Ta gjerne kontakt for å avtale minneopptak: Post@memoar.no   

Ver OBS på at også Folkemuseet/Norsk etnologisk gransking samlar minnetekstar frå sjøfolk - sjå  Folkemuseet sine sider.  



Om prosjektet

Prosjektet "Sjøfartsminne" er eit samarbeid mellom Memoar, Bergens Sjøfartsmuseum og Bergens Skipperforening. 

Det fyrste året har det blitt samla inn 12 grundige intervju om livet til sjøs.

Frå nå fram til desember 1919 er målet å bygge opp ei samling på minst 75 grundige forteljingar frå fyrstehands kjelder om livet til sjøs og på land i Bergensk og vestlands sjøfartsnæring. 



Per Gustav Steimler - Del 2

lagt inn 6. okt. 2017, 02:33 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. okt. 2017, 02:41 ]

I oktober 2015 fortalde Per Gustav Steimler om sitt liv i handelsflåten, frå fyrstereisa i 1962 til han gjekk over til forsyningsskip i Nordsjøen i 1976. I dette opptaket frå januar 2017 held han fram derifrå. 
Han fortel om pionertida i Nordsjøen, dei fyrste supplybåtane, problem med amerikanske båtar og utstyr som var utvikla for Mexicogulfen - og amerikansk organisasjons- og leiingskultur - og miljøet i Aberdeen på 1970- og tidleg 80tal.
Han karakteriserer båttypen UT 704 som eit vendepunkt, ikkje berre når det handla om skipskonstruksjonar, men generelt når det gjeld utvikling av utstyr for tilhøva i Nordsjøen. Nyssgjerrig på alt dette nye som kom, vart han ein av dei tidlege brukarane - mellom anna av utstyr for dynamisk posisjonering, heilt frå det var basert på loddline til fast punkt på botnen til det etter kvart vart basert på satelittar og GPS. 
Han fortel om tøffe strider, mellom anna kampen for påbod om hydrauliske pelikankrokar i hekken på alle forsyningskip. Han reflekterer om sikkerhetskulturen, og meiner at den fyrst og fremst har røter i godt sjømannskap: "HMS er sjømannskap og sunn fornuft sett i system". Etter kvart kom oljeselskap etter, og i starten var mange av prosedyrane svært nyttige. Han nemner særskilt "Sikker jobbanalyse" (SJA). Men han er kritisk til den siste utviklinga - i dag er prosedyreverket prega at at HMS er blitt eit yrke i seg sjølv. Det bygger ikkje lenger på godt sjømannskap og sunn fornuft. Det kan bli farleg, dersom respekten for HMSprosedyrane vert undergrave, meiner han. 
Han fortel om krisa i 1987, som vart dramatisk for hans del: Båten hans -  UDI Rimfonn (ex Balder Davis)  - vart tatt i arrest i Aberdeen og seinare seld på tvangsauksjon. Han bestemnte seg då for å gå i land, og sat ei tid og fraus i ei hytte på nordsida av Osterfjorden mellom skift som maritim transportkoordinator på Mongstad. Men så vart han henta inn til jobb som  maritim inspektør i Hydro, med ansvar for flytting av boreriggar. Dermed bar det for ein stor del til sjøs att - men utan vaktplanar. 
"Eg har aldri sett deg så lite som etter at du fekk jobb i land.." sa kona.  Steimler tok imot eit godt tilbod om sluttpakke då Hydro og Statoil fusjonerte i 2007. Etter det har han drive sitt eige konsulentfirma innan oljevern. 
Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 17. januar 2017. Intervjuar var Bjørn Enes 


Per Gustv Steimler (2)


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/236489606#t=1m26s ) 


00:00:00 Presentasjon
00:23:00 Begynte i oljesektoren i 1976. Dei fyrste supplaybåtane var komne til Bergen
01:26:00 Sjømannskap på sitt beste – Søkte jobb,
01:59:00 Eddagruppen. Fem rederie gjekk saman om supplyflåte
02:44:00 Utlånt til Edda Sun. Vaktordninga var «som å koma til himmelen
03:25:00 Edda Scape frå India
04:27:00 Viking Supply bygde to ankerhandterings/taubåtar. Ettersyn på fullføringa av John Viking
05:45:00 Ulstein 704 – stor suksess for norskbygde supplybåtar. Alt var topp – unntatt innreioinga...
06:59:00 Fyrste jobb med SeaTroll – utplassering av lastebøye
07:43:00 Stakk 140 m djuipt – måtte legge løype ut i Nordsjøen
08:20:00 Amerikanske plattformsjef – kravde sandkasse av mahogny
09:12:00 Dramatikk under ankerhandtering med Sea Troll – verre og verre vær
10:59:00 Sleparen rauk – 20 meter høge sjøar -

Redningsgevær – måtte opp i masta

Nytt problem – lina hang fast i hekken, måtte klatra ned

Måtte ligga i rekke og halda kvarandre for å klara å festa trossa

Masse sktryt frå Sea Troll – og god belønning. Sette kokken til ankervakt.
14:50:00 Utnemning til kaptein
16:00:00 Anna Viking – fyrste bår som kaptein 1977. Det gjekk mykje poteter ombord der...
18:32:00 Parley Augustson – Balder Grip ein tur, så vart båten flagga ut.
19:27:00 Sommaren 1982 – slepte isfjell ved New Foundland
20:50:00 Balder Davis – dykkarbåt, bygd om til kabellegging. For å læra dynamisk posisjonering
21:50:00 Mange var skeptiske til all instrumenteringa på Balder Davis
22:40:00 Meir om utvikklinga av dynamisk posisjonering – frå loddline til satelitt
23:55:00 Kabellegging var meir nervepirrande enn dykking
24:52:00 Gravemaskin på sjøbotnen
25:30:00 Utvikloinga av ROV – miniubåtar
26:24:00 Det var folk med bakgrunnfrå utanrikssjåfart som bemanna den fyrste supplyflåten
27:20:00 Mange sjøfolk var skleptiske til å begynna i Nordsjøen
28:10:00 Krisa i 1987 – Balder Davis varty arrestert og selt på tvangsauksjon – siste mann i land

29:26:00 Mongstad 1987 – transportkoordinator – seinare maritim inspektør i Hydro
30:36:00 Jobben som maritim inspektør – prosedyrer og planar for flytting av boreriggar
31:46:00 Utviklinga av skiftordningane – har det gått for langt på installasjonane?
33:00:00 Minne – då far ba om ferie etter 4 år ombord...
33:27:00 Pionertida – altfor lite motorkraft. Vart ikkje betre før befraktarane kravde det.
33:55:00 Anne Viking hadde 8000 HK, og ein baugtrust med 500 HK
35:15:00 I den fyrste tida måtte forsyningsbåtane fortøya i plattformane 
36:27:00 Lossa gjennom tre slangar – sement, olje og vatn. Interessemotsetningar ved dårleg vær
37:02:00 Farleg arbeid bak på hekken i dårleg vær – det hende at trossene måtte kuttast med øks
38:02:00 Det kunne bli svært lange vakter for skipperen viss styrmannen var uerfaren
39:46:00 Amerikanarane hadde ofte markeringsbehov
40:40:00 Pionertida: Amerikansk utstyr og tradisjon eigna seg ikkje for Nordsjøen.

Etter Ulstein 704 vart alt etter kvart betre – no er matroslugaren som ein gamal skipperlugar
42:20:00 Riggslep – Agadir til Gibraltar
43:45:00 Kunsten å slepa ein rigg og plassera ut anker
44:55:00 I starten var der ofte for få båtar - vi kravde 4 båtar med to anker kvar

Hydraulisk pelikankrok på hekken var eit stort framskritt.
46:30:00 Skipsførarforbundet kravde påbud – Kravet vart innfridd
47:40:00 Sjøfolk har alltid hatt sikkerheten i fokus. Etter kvar kom oljesektoren etter.
48:56:00 I starten var oljeriggane svarte – uråd å sjå om natta. Krav om gult belte på beina
49:55:00 Historia om korleis Sea Panther fekk namnet sitt
50:38:00 Pionertida i Aberdeen: Kunnskapsutveksling på tvers av rederi
51:40:00 Historia om då 16 norske fiskebåtar kom til stengd hamn i Aberdeen
53:13:00 Imperial Hotel – du kunne pluikke ut nordmennene etter heilflaskene på bordet
54:00:00 NRK-program frå Aberdeen - «Eg såg på fjernsynet korleis mannen din har det på sjøen...»
56:33:00 Store endringar i kulturen rundt alkoholbruk
58:49:00 Oljeselskap og sikkerheitsprosedyrer – SJA (Sikker jobbanalyse) godt eksempel. Men i dag har det gått for langt.


1 time
00:30:00 HMS er godt sjømannskap og sunn fornuft sett i system. Men knivforbod viser at reglar vert bestemt av folk utan arbeidserfaring
02:12:00 HMSfolk har makt – men no er dei på ville vegar. Det er blitt ulovleg å bruka sunn fornuft.
04:16:00 Det er farleg viss dei undergrev respekten for HMS-regelverket
05:16:00 Regelendringane då oljeverksemdaskulle utvidast nord for 62. breddegrad
06:14:00 Krav om likrom på supplybåtar – med naudutgang...
08:32:00 Utviklinga av standbybåtane – frå ombygde fiskebåtar til spesialbygde områdebåtar
11:20:00 Ikkje alle taklar å vera mannskap på standbybåtar
13:58:00  Esvagt - dansk rederi som har spesialisert seg på standbyflåte
15:27:00 Spesialisering av standbyflåten
17:05:00 «Du kuttar ikkje ut Brannvesenet sjølv om det ikkje brenner»
19:28:00 Røyrleggingsfartøy og kabelleggingsfartøy
21:45:00 Arbeidet som transportkoordinator på Mongstad – før Norhordlandsbrua
24:15:00 Over til Hydro Sandsli som maritim inspektør. Tre maritime avdelingar. Ansvar for standby-flåten
25:50:00 Ansvar for flytting av riggar «Aldri sett deg så lite som etter at du fekk jobb i land...»
26:40:00 Historie: Lettast oppklarte biltjuveri
28:18:00 Viktig med nettverket blant sjøfolk
30:13:00 Slutt på frynsegodene
31:20:00 Fisking frå plattform – Hydro hadde forbod pga miniubåtane. Statolil tilleg framleis fisking
32:20:00 Om samarbeidet mellom plattformsjef og maritime inspektør
34:49:00 Samarbeid med boresjef, som er øvste representant for oljeselskapet
37:00:00 Lange økter også under riggflytting
37:35:00 Då Hydro og Statoil slo seg saman, vart det gitt gode tilbod om avgang til alle over 58 år

Etablerte firma innan oljevern – øvingar, kurs og oppsamlingsoppdrag (Prestige og Full City)
40:57:00 Siste jobb (så langt): Inspeksjon av to båtar på Tenerife, etter passert 70 år
43:57:00 Slutt .

Bjørn Henning Stockmann

lagt inn 22. sep. 2017, 23:55 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. sep. 2017, 00:11 ]

37 år gamle Bjørn Henning Stockmann er ikke helt sikker på hvorfor det ble sjøen for hans del. Men han tok i alle fall Bergen maritime skole etter ungdomsskolen og ble deretter motormannlærling. Best husker han årene på kjemikalietankeren Trans Arctic fra Seatrans i Bergen, 1997-1999. Guttungen som mønstret på i Rotterdam hadde lyst til å se verden, og det fikk han også. Stockmann forteller om livet ombord, der kvinnelig mannskap var tabu, der det det var mye fest og gøy, men kanskje litt for mye alkohol etter hvert. 

Intervjuet er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek i desember 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Siri Lindstad. 






Bjørn Henning Stockmann


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/197288000#t=1h1m35s ) 


00.00.00 37 år. Bergenser
00.15.00 Vet ikke hvorfor jeg havnet til sjøs.
00.40.00 Ferdig på ungdomsskolen 1994.
01:10:00 Søkte Bergen maritime skole. 
01.30.00 Jeg gikk grunnkurs. Så ut i lære. 
01.50.00 Lærlingeplass hos Seatrans. 
02.25.00 Skulle se den store verden. 
02.40.00 Hadde hørt mange historier. 
02.50.00 Skulle mønstre på i Rotterdam. 
03.50.00 Schippol flyplass i Amsterdam. 
04:10:00 Fant båten. Den største jeg hadde sett.
04.35.00 Første feilen min: Hadde med meg sekk. 
05:10:00 Møtte mannskapet. Sikkerhetsrunde. 
05.25.00 Første natta. Følte meg hjemme. 
05.50.00 Seilte til Middelhavet. 
06:10:00 Gibraltar. 
06.30.00 Italia.
07.00.00 Lossing. 
07.30.00 Til Texan m/rakettdrivstoff. 
08.00.00 Seks uker på, seks uker av. 
08.20.00 Bermuda-trianglet. Jeg var spent.  
09.25.00 Floridakysten. 
09.55.00 Seilte med Seatrans 1997-99
10.00.00 I Houston snakket alle om en dame som skulle henrettes. 
10.35.00 Jeg skulle vises "sjømannslivet".
11.20.00 Husker ikke så mye av hva som skjedde. 
11.55.00 Seilte videre i kulelyn. 
13.00.00 Fraktet blåsyre. 
13.20.00 Mange gøyale fester. 
13.55.00 Nå råder alkoholforbud. 
14:10:00 Kvinnelig styrmann. Tabu med kvinner om bord. 
14.40.00 Hun skulle lære meg å spleise. 
15.25.00 Matroslærling fra nord. 
15.50.00 Vi skulle få en kasse øl hvis bare…
16.20.00 Drakk hver kveld vi hadde fri.
17.00.00 Trøtt om morgenen. 
17.30.00 Jeg og en finne skulle rengjøre tankene.
15:10:00 Som å se ned i uendeligheten. 
18.20.00 Jeg hadde verneutstyr. Ikke han. 
18.50.00 Han var av den siste generasjonen sjømenn. 
19.40.00 I dag drikker jeg ikke. 
20.00.00 Alkohol er en av grunnene til at jeg ga meg. 
20.20.00 Sluttet på sjøen i 2012. 
20.35.00 Å være sjømann = å seile utenriks. 
21.00.00 Båten het TransArctic. 
21.25.00 I dag har den polsk mannskap. 
21.30.00 Vi var 12 nordmenn om bord. 
21.50.00 Bergensere vs nordlenninger. 
22.00.00 Bergen diesel-motor. 
22.40.00 Jeg var motormannlærling. 
23.00.00 Fagbrev etter to år. 
23.20.00 Jeg gikk med 1. maskinisten. 
23.40.00 Mange ting vi skulle gjennom. 
24.00.00 Halvautomatisk båt. 
24.35.00 En historie fra maskinen. 
25:05:00 Skulle tørke bort olje. Kom borti ventil med baken. 
25.40.00 Ventilen ble stengt. 
26.15.00 Vi var midt i den engelske kanal. 
26.40.00 Skriking fra radioen. 
27:10:00 Chiefen og førsten kom springende. 
27.35.00 Kapteinen var forbanna.
27.55.00 Til slutt fant de årsaken. 
28.35.00 Kapteinen ville vite hva som hadde skjedd. 
28.55.00 Jeg måtte innrømme at det var meg. 
29:10:00 Har siden blitt kalt Storbak. 
29.50.00 Jeg var veldig snill. Tok det tungt at jeg hadde gjort en feil.
30.35.00 Forklarte meg senere hvorfor han hadde vært så sint.
31:10:00 Ellers hadde jeg det veldig fint. 
31.20.00 Lurer fortsatt på hvorfor jeg ble sjømann.
31.50.00 Ingen klasseforskjeller. 
32.10.00 Slutt på rangering. 
32.40.00 Alle ble behandlet likt. 
32.55.00 Offisierene gikk under etternavn. 
33.15.00 Dekk vs navigatørene. Dieseldyr vs skogsmus. 
33.35.00 Jeg ble kalt Spurven. 
33.55.00 Lærlingelønn.
34.10.00 Jeg hadde 6000 i måneden. 
35.30.00 Det var en jente som avløste meg. 
36.05.00 "Sjømannsdåpen".
36.45.00 Tatovering. 
37.10.00 Skipsmekanikeren hadde mange tatoveringer. 
37.55.00 Fant et luksuriøst utested. 
38.15.00 Red light district. 
38.35.00 Jeg sovnet….
39.40.00 Vi seilte stort sett Rotterdam-Middelhavet-Houston
40.00.00 Hun som var avløser, begynte før meg.
40.40.00 Jeg fikk ikke snakket så mye med henne.
40.50.00 Hun drakk som en mann.
41.05.00 Hun visste hva hun ville.
41.40.00 Ikke så mange jenter til sjøs. 
42.10.00 Hun hadde bein i nesa. 
42.50.00 Lærerne mine var gamle sjømenn.
43.20.00 De innprentet oss de gamle tradisjonene.
43.55.00 Noe løsnet da vi fikk kvinnelig styrmann.
44.00.00 Bedre stemning. Bedre holdninger. 
44.50.00 På skolen var vi bare gutter. 
45.45.00 Historien med sekken. 
46.35.00 Vi var en ung båt. 
47.05.00 Førstereisende får alltid gjennomgå. 
47.25.00 Neste gang hadde jeg bag. 
48.10.00 Sjømannsgrav.
49.05.00 Opptatt av mystikk da jeg var ung.
49.15.00 Mer om Bermudatrianglet. 
50.20.00 De andre tok det med ro. 
50.50.00 Værfenomener. 
51.40.00 Fra 18 månedersturnus til 6 uker. 
52.05.00 For meg var seks uker lenge. 
53.25.00 Har prøvd å sette meg inn i hvordan det var før. 
54.00.00 Lenge å være hjemme i seks uker. 
54.30.00 Lugarene. 
55.10.00 Jeg hadde rederlugaren. 
55.40.00 Kapteinen hadde den fineste lugaren. 
56.35.00 Jeg var i militæret 2000/2001.
56.40.00 Kystvaktskipet Andenes.
56.55.00 Besøkte Longyearbyen for første gang.
57.40.00 På Bjørnøya og Jan Mayen.
58.10.00 Kjørte oss fast ved Svalbard.
59.10.00 Ferdig med militæret.
59.45.00 Som lærling hadde jeg vært på flere båter.
1.00.22.00 Seatrans hadde stort sett bare norsk mannskap.
1.00.45.00 MT Transnordic.
1.01.35.00 DS Subsea Grimstad.
1.02.00.00 Møtte utenlandsk mannskap for første gang.
1.02.55.00 Filipinsk kokk.
1.03.35.00 Gikk over i ferje- og passasjertrafikk. 
1.04.30.00 Fikk andre prioriteringer. Skrantende helse.
1.05.15.00 Vanskelig å kombinere sjøfart og familieliv. 
1.06.30.00 Begynte å falle til ro.
1.07.25.00 Som maskinist har du mange jobbmuligheter. 

Tom Grasbakken

lagt inn 20. sep. 2017, 00:21 av Bjørn Enes   [ oppdatert 26. sep. 2017, 09:16 ]

Tom Grasbakken hadde aldri sett havet da han som 15-åring mønstret på. Han vokste opp på et småbruk ved Lillehammer og dro ut som førstereisgutt fra Porsgrunn i 1955. Det ble starten på en 50 år lang karriere til sjøs. 
Etter tre år tok han styrmannsskolen, og senere skipperskolen. Han seilte på alle verdenshav, og gikk blant annet med bananer i Sør-Amerika i mange år. Han hadde noen farefulle måneder i Persiagulfen under krigen mellom Iran og Irak, han jobbet offshore i Nordsjøen og gikk med korn til Shanghai. 
Men best likte han seg på de ulike hurtigbåtene, det være seg mellom Zanzibar og Dar Es Salaam, Helsingfors og Estland, eller han trafikkerte Middelhavet.  

Opptaket ble gjort 08.02.2017, og intervjuer var Bjørn Enes. Dokumentasjonen er utført av Siri Lindstad



Tom Grasbakken

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h)  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/231250036#t=0h1m35s ) 



00:00:00:00 Sjøen var eneste mulighet. Yngst av tre. Lillehammer
00:00:20:00 Ikke penger til mer utdannelse.
00:00:35:00 Førstereisgutt i Porsgrunn.
00:01:00:00 Vi var stort sett 15-åringer.
00:01:15:00 Tre fra samme bygda.
00:01:35:00 Jeg var på sjøen i femti år.
00:01:50:00 Jeg fikk hyre i Borgestads rederi. Byssegutt. Messegutt.
00:02:15:00 Dekksgutt.
00:02:20:00 Fire båter hos Borgestad fram til 1960.
00:02:25:00 Ble etter hvert matros.
00:02:35:00 Styrmannsskolen i Porsgrunn.
00:02:45:00 Første turen: Bratsberg. Tanker.
00:02:55:00 Fire kontinenter.
00:03:20:00 Mønstret på i Cardiff. Lang tur dit.
00:03:50:00 Jeg var dårlig i engelsk.
00:04:20:00 Jeg var liten av vekst.
00:04:30:00 Potetkjelen var større enn meg.
00:04:40:00 Mange nasjonaliteter om bord.
00:04:55:00 Napoli. På besøk hos en italiensk familie.
00:05:10:00 Byen var preget av krigen.
00:05:35:00 Vi kommuniserte ved hjelp av engelsk og kroppsspråk.
00:06:05:00 Storfamilie.
00:06:15:00 Første gang jeg drakk vin.
00:06:55:00 Om bysseguttens hverdag.
00:07:15:00 Ble messegutt etter noen måneder.
00:07:40:00 Kjempefin jobb.
00:08:10:00 Delt bysse.
00:09:00:00 Den gamle måten å gjøre det på.
00:09:15:00 1956: Helt ny båt. Brynje.
00:09:30:00 Gikk mye med kull og biler over Atlanteren.
00:10:50:00 3 stykk-kostbåter.
00:10:55:00 India, Bangladesh, Ceylon.
00:11:20:00 Chartret av Wilhelmsen-rederiet.
00:11:30:00 Om dekksguttens hverdag.
00:11:40:00 Rengjøring. Utkikk.
00:11:55:00 Skylle vekk salt.
00:12:10:00 Fikk stå til rors.
00:12:40:00 Kommuniserte ved hjelp av klokka.
00:13:10:00 Bare skipperen fikk se på radaren.
00:13:55:00 Mange krigsseilere. Alkoholproblemer.
00:14:25:00 Vanskelig å bli skipper.
00:14:40:00 Hørte aldri historier fra krigen.
00:15:10:00 Da skipperen var full.
00:15:45:00 Hørte aldri noen kommentarer fra rederiet.
00:16:35:00 Et lengre opphold i København i 1955.
00:16:50:00 Fikk juletrær hjemmefra.
00:17:10:00 Feiret jul på Atlanteren.
00:17:45:00 52 kinoer i København.
00:18:00:00 Trasket mye alene.
00:18:20:00 Lå på utsiden av byen.
00:18:30:00 Hentet øl til guttene i koffert.
00:19:30:00 Ingen alkoholrestriksjoner om bord.
00:19:55:00 Det var en stuert det klikket helt for en gang.
00:20:25:00 En krigsseiler jeg seilte med, isolerte seg helt.
00:21:10:00 Sjømannskirken i Rio.
00:21:20:00 Snakket med barnepiken til prinsesse Ragnhild.
00:21:40:00 Fantastisk innseiling til Rio.
00:21:55:00 På Sukkertoppen.
00:22:15:00 Innseilingen til Stockholm er også veldig fin.
00:22:40:00 Houston. Cowboy-bøker.
00:23:05:00 Seilte fra Svartehavet til New Orleans.
00:23:20:00 Vi hadde en dansk lettmatros som var kommunist.
00:23:30:00 Han fikk ikke gå i land.
00:24:10:00 Proviantrommet ble forseglet.
00:24:40:00 En gang fraktet vi nafta.
00:25:00:00 En smak av den kalde krigen.
00:25:15:00 Var i land i Russland. De viste film.
00:25:50:00 Batum, innerst i Svartehavet.
00:26:20:00 Man måtte ha 3 år til sjøss for å komme inn på styrmannskolen.
00:26:45:00 Jeg var lite hjemme, maks en måned av gangen.
00:27:50:00 Jeg var mye rundt omkring.
00:28:10:00 Mye rengjøring på Afrikaturene.
00:28:40:00 Båt med bildekk var noe nytt. Lasting av biler var vanligst.
00:29:30:00 Dårlig vær. Lasten begynte å bevege seg.
00:30:05:00 Flatklemte biler.
00:31:30:00 Vi fikk ikke losse bilene selv.
00:31:50:00 De amerikanske fagforeningene var strenge.
00:32:05:00 Hadde stort sett fri fra kl. 17.
00:32:30:00 Stort sett landligge i mange dager.
00:33:05:00 Vi hadde pass, men kunne ikke gå hvor vi ville.
00:33:40:00 Flere ble igjen i USA.
00:35:10:00 Det var ikke så mye oppstyr rundt oss sjømenn på Lillehammer.
00:35:30:00 Kjøpte meg motorsykkel.
00:35:40:00 Mor døde av kreft da jeg var 18 år.
00:36:20:00 Jeg kunne ikke delta i begravelsen.
00:36:35:00 Jeg har gått glipp av mange familiesammenkomster.
00:37:40:00 Styrmannsskolen.
00:37:50:00 Første året hadde vi lokaler i Rådhuset i Porsgrunn.
00:38:10:00 Vi hadde flinke lærere. Var 28 elever i klassen.
00:38:20:00 Skolen fikk nye lokaler andre året.
00:38:35:00 I sommerferien jobbet jeg på badeferja i Brevik.
00:38:55:00 Jeg hadde hybel med full pensjon.
00:39:30:00 Alle tiders sommerjobb.
00:39:45:00 Julehelgen var jeg på Lillehammer.
00:40:10:00 Far hadde kvittet seg med gården.
00:40:45:00 På skolen lærte vi om navigasjon, lastelære, lovverk, språk m.m.
00:41:40:00 Lærte navigasjon på gamlemåten.
00:42:10:00 Solhøyde og almanakker.
00:42:45:00 Ett regnestykke kunne ta flere timer.
00:43:10:00 Vi hadde ennå sekstant om bord da jeg ble pensjonist.
00:43:40:00 Flybøker.
00:44:25:00 Fikk ikke øvd på solhøyde.
00:45:00:00 På skolen var alt teori.
00:45:55:00 Lengde og bredde.
00:46:30:00 Stjernene ga en trekant.
00:47:10:00 En seilas fra Las Palmas i tjukk tåke.
00:47:30:00 Måtte gå på ekkoloddet.
00:47:55:00 Kunne etter hvert høre fyrene.
00:48:45:00 Vi hadde radar på skolen.
00:48:30:00 Radarsertifikat.
00:49:25:00 Det var en egen vitenskap å starte instrumentene.
00:50:05:00 Gyro måtte startes opp tidlig.
00:50:40:00 Gyroen var vanlig i hele min tid.
00:51:10:00 Hadde magnetkompass i tillegg.
00:51:30:00 Ekkoloddet var stort sett det samme.
00:52:00:00 Ting ble etter hvert mer lettvint.
00:52:30:00 Ekkolodd var nyttig når du hadde kart som viste dybde.
00:53:00:00 Magnetkompass kunne forstyrres av lasten.
00:53:20:00 På skolen lærte vi å korrigere kompass.
00:54:35:00 Kompasset måtte oppdateres annethvert år.
00:55:05:00 Tok lang tid å oppdatere.
00:57:20:00 Lastelære var en kronglete sak.
00:57:30:00 Måtte lære å beregne stabilitet.
00:58:15:00 Det tyngste faget vi hadde.
00:58:30:00 Jeg var i linjefart hos Wilhelmsen.
00:58:50:00 Vanlig lastebåt. Løs last.
00:59:10:00 Var med og tegnet lasteplan.
00:58:45:00 Skulle jo kanskje laste og losse ti ganger underveis.
01:00:20:00 Noe av lasten kunne kanskje ikke plasseres sammen.
01:00:40:00 En hollands tegning av et lasteskip.
01:01:30:00 En annen tegning: Hvordan folk rundt så på skipperen.
01:01:50:00 Som skipper er du ikke alltid populær.
01:02:20:00 Paller var noe nytt.
01:02:40:00 Etter hvert kom containerne.
01:03:20:00 1964: Første gang ute som 2. styrmann.
01:03:40:00 Pallelasten kom senere.
01.04:00:00 Lastet bananer i åpne kasser.
01:04:35:00 Båter med sideporter.
01:05:00:00 Pallene kom på 1970-tallet.
01:05:20:00 Nå er det stort sett bare containere.
01:05:50:00 Alt måtte gjennom lasteluken.
01:06:10:00 Det var en viss sjarm i å ha god tid.
01:07:00:00 Hørte om steder hvor myndighetene måtte bestikkes.
01:07:20:00 Kornlast til Shanghai.
01:07:40:00 Anti-amerikanske plakater overalt.
01:08:05:00 Vi ble kjørt til en oppvisning.
01:08:45:00 Musikk og propaganda.
01:09:00:00 1964.
01:09:20:00 Ballast til Djakarta. Gummi og kopra.
01:09:50:00 Bestikkelser.
01:11:20:00 Sigaretter og whisky som bestikkelser til arbeiderne.
01:12:15:00 Måtte skrive klarering på kvoten.
01:12:45:00 Nøyaktig regnskap over tax-freevarer.
01:13:15:00 Datamaskiner til lossing og lasting var etter min tid.
01:14:35:00 Mye er lettvint i dag.
01:14:55:00 Hva skjer om GPS-systemet tas vekk?
01:15:25:00 Lorn C-systemet.
01:15:45:00 GPS gir posisjon innenfor noen menter.
01:16:20:00 Utviklet av det amerikanske forsvaret.
01:16:50:00 En utrolig utvikling.
01:17:25:00 Jeg brukte fortsatt sekstant.
01:17:50:00 Måtte hente en greker som hadde frosset inne.
01:18:25:00 Flere hasteoppdrag.
01:19:05:00 Mange måneder forsinket hjem.
01:19:25:00 8 uker om bord, 4 uker hjemme.
01:20:00:00 Første året i Nordsjøen.
01:20:20:00 Stort sett amerikanere.
01:20:45:00 Lasting av stålbøyer.
01:21:05:00 I dag hadde det vært ulovlig.
01:21:15:00 Ulykke.
01:21:50:00 Jeg fikk sparken.
01:22:25:00 I dag er et nei et nei.
01:22:50:00 Frykeboksen var på litt over 2000 tonn.
01:23:10:00 Alt kom i kasser.
01:23:20:00 Bananfarten.
01:23:40:00 Tunfisk i løs vekt. Stivfrossen.
01:24:20:00 Til hermetikkfabrikk i Costa Rica.
01:25:10:00 Homogen last.
01:25:50:00 Utfordringen for banantransporten var temperaturen.
01:26:40:00 På plantansjen i Puerto Rico.
01:27:10:00 Fløting av bananer.
01:27:45:00 Kontroll av modenheten.
01:28:20:00 Fjernstyring av temperaturen.
01:28:30:00 Ned og sjekket to ganger om dagen.
01:29:10:00 Rommet ble fylt med co2.
01:29:35:00 Rommene måtte kjøles ned på forhånd.
01:29:55:00 Transportarbeid direkte fra jernbanevognene og til dekket.
01:30:50:00 Amerikanerne styrte og stelte.
01:31:10:00 Interessant å se hele prosessen.
01:31:25:00 1967-1973.
01:32:10:00 Fiskefrakt.
01:32:45:00 Druer, appelsiner og tomater.
01:33:10:00 Bananfrakt fra Angola. Slanger i kassene.
01:34:10:00 Ferdig på styrmannsskolen i 1962.
01:34:25:00 Militæret. Sjøkrigsskolen.
01:34:40:00 Håkonsvern.
01:35:00:00 KNM Stavanger, fenrik. 14 måneder.
01:35:40:00 Styrte kanoner.
01:35:55:00 Jeg hadde lyst på noe annet.
01:36:20:00 Alt var gammeldags.
01:36:30:00 Åpen bro. Taletut.
01:36:50:00 Man kunne få stor fart.
01:37:10:00 Mye festing blant offiserene.
01:37:40:00 Festing var viktig for dem.
01:37:55:00 Ankerdram.
01:38:15:00 Det var under den kalde krigen.
01:38:30:00 Kennedy ble skutt.
01:38:55:00 Cubakrisen.
01:39:15:00 Vi fikk utlevert skarpe skudd.
01:40:20:00 Det var helt vanlig med bar i handelsbåtene.
01:40:40:00 I dag er alkohol forbudt i supplybåtene.
01:41:15:00 Jeg giftet meg.
01:41:25:00 Traff kona på danseskole.
01:41:55:00 Hun var akkurat ferdig på gymnaset.
01:42:25:00 Reiste på Hiram, deretter for Wilhelmsen.
01:42:40:00 Begynte på skipperskolen i 1966.
01:42:55:00 Jeg reiste ut noen måneder etter at vi hadde giftet oss.
01:43:20:00 Ble nesten ett år ute, to ganger.
01:43:30:00 Vikar Arendalske dampskibselskap.
01:43:50:00 Fikk et år hjemme.
01:44:10:00 Veldig fint på skipperskolen.
01:44:30:00 Mange av de samme fagene som på styrmannsskolen.
01:44:50:00 Medisin, regnskap.
01:45:30:00 Som skipper hadde vi trengt å lære mer om administrasjon.
01:46:10:00 Telefonisertifikat.
01:46:15:00 Telegrafistene var på vei ut.
01:46:30:00 Avhengig av egen kompetanse.
01:47:10:00 Måtte lære frekvenser, nødanrop, og lignende
01:47:45:00 De to frysebåtene var bygget i Ulsteinvik.
01:48:00:00 Jeg var styrmann de tre første årene.
01:48:05:00 Ble skipper i 1971.
01:48:20:00 Båtene ble solgt i 1973.
01:48:30:00 Hadde fått barn nummer 2.
01:49:05:00 Måtte kjøpe en stor bamse til eldstejenta.
01:49:25:00 Jeg var i Norsk Bjergingskompani til 1979.
01:49:45:00 Nedgangstider i bransjen.
01:49:55:00 Jeg var stort sett offshore.
01:50:15:00 Berging på Færøyene og utenfor Florø.
01:50:40:00 Sleping av isfjell.
01:52:10:00 Sprengstoff og kjettinger.
01:52:40:00 Hadde ikke kraner om bord.
01:53:05:00 Vi hadde stort dekk og stor maskinkraft.
01:53:30:00 Brukte ståltanker fylt med vann.
01:53:40:00 Pumpet ut vann og inn luft.
01:54:00:00 Vi hadde dykkere.
01:54:50:00 Varierte tider.
01:55:35:00 En del av bjergingsbåtene overtatt av Bergvall.
01:55:40:00 Overført til selskaper i statene.
01:55:50:00 Jobb i Mexicogulfen.
01:56:00:00 To år på amerikansk kontrakt.
01:56:20:00 Hadde norsk styrmann, meksikansk mannskap.
01:56:45:00 Dårlige forhold.
01:57:10:00 Tilbake i Nordsjøen. Parley Augustsson.
01:57:30:00 Alle tiders.
01:57:50:00 Konkurs.
01:58:15:00 Gulfkrigen.
01:58:55:00 Larak-øya. Modertankbåt.
01:59:00:00 Oljefrakt.
01:59:25:00 Ned til Dubai.
01:59:55:00 Tankbåt skutt i filler.
02:00:15:00 Brannslukning.
02:00:45:00 Hele båten eksploderte. 13 mann omkom.
02:01:10:00 En kvadratkilometer olje i brann.
02:01:30:00 Instrumentene ble ødelagt.
02:02:05:00 Jeg kjente skipperen som omkom.
02:02:30:00 Det ble erklært krigsområde.
02:02:40:00 Flyalarm flere ganger i døgnet.
02:03:40:00 Iranske båter skjøt på sine egne.
02:03:50:00 Forferdelig vanskelig å komme inn til Dubai.
02:04:40:00 Mange småbåter gjennom stredet.
02:05:10:00 En norsk tankbåt fikk en karamell.
02:05:15:00 Jeg var glad da jeg satt på flyet hjem.
02:05:20:00 Begynte på hurtigbåtene.
02:05:35:00 Jeg hadde tidligere vært på laksebåt fra Vestlandet til England.
02:06:00:00 1986. Thermotransport.
02:06:10:00 Oddvar Røyse.
02:06:20:00 Katamaran med kjølerom.
02:06:55:00 Dette var om høsten.
02:07:05:00 Senere solgt til HSD, Kjelden.
02:07:40:00 Forferdelig dårlig vær.
02:08:00:00 Båten kjørte fortere enn bølgene rullet.
02:08:15:00 Alt var grønt.
02:08:30:00 Måtte holde igjen farten.
02:08:50:00 Mistet propellen en gang.
02:09:00:00 Motstand fra oppdretterne.
02:09:25:00 Begynte hos Lerøy. Dårlig business.
02:09:40:00 Vi jobbet mer enn vi hadde lov til.
02:10:10:00 Nordvestlig storm fra Færøyene.
02:10:20:00 Vi hadde lært.
02:10:35:00 Bygget en større katamaran. Anne-Lise.
02:10:45:00 Grønland.
02:11:00:00 Lastet fisk på paller. Glatt!
02:11:45:00 Vanskelig å få lasten til å stå stille.
02:12:00:00 Grønnsaker ble ødelagt en gang.
02:12:50:00 Kjelden gikk Flaggruten. Senere hvalsafari.
02:13:30:00 Jeg var ti år på Hurtigbåtene.
02:13:40:00 Fekete & co.
02:14:10:00 Hadde base i Valletta på Malta.
02:14:30:00 Trafikkerte Middelhavet.
02:14:50:00 Båten og jeg ble sendt til Dar Es Salaam.
02:15:00:00 Zanzibar.
02:15:30:00 Jeg var der i seks måneder.
02:15:40:00 Spesielle forhold.
02:15:55:00 Muslimene godtok bare Donald Duck-filmer om bord.
02:16:15:00 Greie folk.
02:16:30:00 Korrupt lege.
02:17:10:00 Vi hadde bil og stort hus.
02:17:30:00 Alle på øya visste at vi jobbet på båten.
02:17:45:00 Punkterte i skogen. Fikk hjelp.
02:18:10:00 Mat var et problem.
02:18:45:00 Mange kinesere på Zanzibar.
02:19:00:00 Mye malaria. Hadde med engangssprøyter.
02:19:55:00 Hadde kontanter på vei hjem.
02:20:15:00 Pengene ble tatt fra meg på flyplassen.
02:20:45:00 Tilbake til Malta.
02:20:55:00 Ble sittende på Kapp Verde i nesten 2 måneder.
02:21:15:00 Jeg bodde privat. Gamlemor sov i spisestuen.
02:21:40:00 Tenerife. Fred Olsen skulle prøve ut hurtigbåt der.
02:22:00:00 Kjørte i to måender.
02:22:10:00 Isle of Wight.
02:22:25:00 Båten ble arrestert.
02:22:50:00 Fikk løst ut båten.
02:23:10:00 Skulle ta den tilbake til Norge.
02:23:20:00 Maskinen var sabotert.
02:24:00:00 Jeg var på hurtigbåtene 1988-1995.
02:24:30:00 Venezuela. Kloster rederi.
02:24:50:00 Gikk ut til Margarita-øya.
02:25:00:00 Tax-free.
02:25:20:00 Måtte rømme midt på natta.
02:26:15:00 Maskinsjefen var fuktig.
02:26:25:00 Fikk ham ikke med oss.
02:26:55:00 Oppdaget luft i systemet.
02:27:05:00 Jeg sugde luft og spydde.
02:28:00:00 Vi ble sendt på et flott hotell i Costa Rica.
02:28:15:00 Visa ble ordnet på 10 minutter.
02:28:50:00 Puerto Rico. Ble liggende i et par måneder.
02:29:25:00 Visste innerst inne at det ikke ville bli noe her.
02:29:50:00 Hjem. Og så til Havana.
02:30:05:00 De håpet på at embargoen skulle opphøre.
02:30:25:00 Der ble vi liggende.
02:30:30:00 Jeg hadde egen bil, gratis bensin, eget hus, mat.
02:31:00:00 Befolkningen hadde rasjoneringskort.
02:31:30:00 Vi fartet rundt som turister.
02:32:00:00 Så ble det Mexico.
02:32:10:00 Gikk ikke, det heller.
02:32:25:00 Glassfiber på båten begynte å flasse av.
02:32:45:00 Dokket i Havana.
02:33:00:00 Skulle få båten til Europa.
02:33:50:00 Båten begynte å trafikkere mellom Bali og Albania.
02:34:40:00 Helsinki-Estland.
02:34:45:00 Estonia-forliset.
02:35:00:00 Hadde alltid full båt.
02:35:30:00 Båten ble sendt til Brighton.
02:35:55:00 Ulstein hadde overtatt båten.
02:36:00:00 Den engelske leietakeren hadde ikke betalt.
02:36:25:00 Vi ble arrestert.
02:36:45:00 Rettssak. Jeg var der i 3 måneder.
02:37:15:00 Båten ble løst ut.
02:37:25:00 Politiet vinket oss farvel.
02:38:00:00 13. januar gikk jeg i land i Bergen.
02:38:15:00 Siste jobben var i HSD.
02:38:30:00 Filippinene. SingaShip.
02:38:50:00 Hadde bygget to hurtigbåter i Singapore.
02:39:20:00 Jeg jobbet på land. 6 måneder.
02:39:55:00 Kom hjem. Var vikar på sandjekt.
02:40:50:00 En tur til Danmark.
02:41:00:00 Kona fikk beskjed om å se etter offshore-jobber for meg.
02:41:20:00 Taubåtkompani i Trondheim trengte folk.
02:41:35:00 Kona sendte opp papirer.
02:41:55:00 Båten ble snart overatt av Havila. Siden Bourbon offshore.
02:42:30:00 1997-2005.
02:42:40:00 Beredskap i Nordsjøen i 5 år.
02:43:20:00 To turer til Brasil.
02:43:30:00 Siste 6 månedene i Middelhavet.
02:43:40:00 På grensen til Gaza.
02:44:00:00 Det ble 50 år på sjøen.
02:44:30:00 Veldig rotete. Jeg har flakset rundt.
02:44:40:00 Tilfeldigheter.
02:45:00:00 Altfor mange useriøse aktører.
02:45:15:00 Malaga - Gibraltar
02:45:25:00 Eieren het Trofast, men var alt annet enn det.
02:45:40:00 Jeg skulle kjøre passasjerer.
02:46:15:00 Portellibrødrene på Malta var seriøse.
02:46:35:00 Finlandsferjene.
02:47:25:00 Båten mellom Fecamp og Brighton kunne ha gått bra.
02:48:40:00 Endringene til nå er som natt og dag.
02:48:50:00 Dagens supplybåter er noe helt annet.
02:49:25:00 Dagens båter er mye mer avanserte.
02:49:40:00 Alt kan styres med fjernkontroll.
02:49:50:00 I 15 år var jeg alene som nordmann.
02:50:05:00 Mange uhyggelige opplevelser.
02:50:10:00 Hurtigbåtene var veldig spennende.
02:50:30:00 Månedene som turist på Cuba var også spennende.
02:51:00:00 Men du var mye vekk fra familien.
02:51:45:00 Jeg hadde egentlig lyst til å bli flyger.
02:52:00:00 1958: Ville søke flyskolen.
02:52:20:00 Jeg kom ikke hjem tidsnok.
02:53:00:00 Det er synd med den norske sjøfarten.
02:53:20:00 Snittalderen i skipperforeningen er 60.
02:54:30:00 Sjøfarten har bidratt til den standarden vi har i Norge i dag.
02:55:10:00 Før var det en mengde familierederier.

John Arne Hegg

lagt inn 25. mar. 2017, 01:36 av Bjørn Enes   [ oppdatert 25. mar. 2017, 02:42 av Leiar Memoar ]

John Arne Hegg reiste ut som 15-åring i 1957. Han hadde aldri vore i tvil om at han ville bli sjømann, og gjekk rett frå Framhaldsskulen til si fyrste hyre som hjelpegutt på frakteskøyta Kannaskjær, som gjekk med alt frå murstein og plank til kolonialvarer og øl til handelsmenn og bønder rundt Tronedheimsfjorden. Om hqausten tok han eit tre månaders kurs på skuleskipet "Trøndelag" - og der fekk han tilbod om å reisa til Amerika for å mønstra. Hans fyrste båt var MS "Sønnavind" av Porsgrunn (Borgestad). Han ville helst i maskin, men var for ung og måtte på dekk. Under ein grisete reingjeringsjobb i rennesteinen nedst i romet, bestemte han seg for å bli styrmenn. I fyrste del av intervjuet fortel han om dei fyrste åra til sjøs fram til han var ferdig på styrmannskulen og hadde vore lenge nok i marinen til å få si andre landlov... 

Opptaket er gjort 1. februar 2017 i Studio 1 i Bergen Bibliotek. Intervjuar er Bjørn Enes 


Embed gadget








Logg over innhaldet i intervjuet:

0:00:33     Frakteskøyte «Kannaskjær» 
                tømmer, murstein, øl og brus  
0:03:14     Bestemte seg på framhaldsskulen – 
                mange sjøfolk i familien  
0:04:30  Draumen om å sjå verda - reiseskildringar  
0:05:45  Meldte seg på skuleskipet 
                «Trøndelag»   
0:06:45  Vill i maskin - dmpmaskin  
0:08:12  Fekk tilbod om å hyre i USA - 
                pass og visum  
0:09:50     -Til USA med fly,  desember 1957
0:10:55  Brann i flymotoren på Island  
0:12:05  Sjømannshjemmet i New York -
                fyrste blåveis   
0:14:45  På tur i New York - i Mariusgenser  
0:16:28  Fekk båt - mønstra som dekksgutt 
                «Sønnavind» av Prosgrunn  
0:17:35  Mannskapet - mange uteseglarar
                 og krigsseglarar  
0:18:40  Å purra ein krigsseglar ….
0:20:35  Maskinsjefen - hovudskade frå krigen 
0:21:30  Kaptenen var også krigsseglar  
0:21:59  "Sønnavind" - 18 år gammel - 
                treluker  
0:22:30  Det var style den gongen  
0:23:15  Rutiner - gjera båten sjøklar - lukene  
0:24:20  Skjærstokkar, kongestokk og 
                blindstokk  
0:25:05  Shelterdeck
0:25:55  Presenningane og skalkejern  
0:28:05  Treluker vanleg fram til 1970-talet  
0:28:45  McGregorluker - balanseluker  
0:31:25  Lukene har blitt større og større 
0:33:40  Bommane skulle leggjast ned 
                for å bli sjøklare
0:33:15  Dekksmannskapet - ti mann, 
                fordekk og akterdekk
0:34:12  Fyrstereisa på austkysten av USA  
Sjauarane i Newark - skulle vera vakt - «bloody eye»
0:36:20  Nattevakt under land  
0:36:45  Suez - «handla på boken» -
0:37:57  Fyrste album kjøpt i Suez
0:40:05  Militærutstyr til Basra og Kouranchar  
0:41:30  Vakt på ankerkjettingen i Kouranchar. 
0:43:25  Rennesteinar   i lastemommet
0:44:15  Eg skal pitladø bli styrmann  
0:45:05  Sveitte / kondens   på skroget 
0:46:35  Dunnage  - mykje gjekk på sjøen  
0:49:15  Miljø i fokus etter Torry Canyon 1968  
0:49:00  Tor Heyerdahl sette også fokus miljø 
0:51:40  Amerikanarane var foregangsmenn 
                på miljø i havnene  
0:52:45  Svære bøter for «snarvegar» i dag  
0:53:50  18 mnd kontrakt på fyrstereisa  
0:54:32  Fyrste avrekningsbok – US tillegg/
                 amerikatillegg
0:57:36  Kom heim som ein halden mann - 
                men pengane gjekk fort  
0:59:32  Tungløftbåt "Belocean" - 
                tre 180-tonns kraner 
1:01:15  Systeskip gjekk ut med jarnbanevogner 
1:02:00  Tumgløftbåten - konstruksjon  
1:03:55  Slark i surringane  
1:05:20  Jarnkonstruksjonar til Igarka, Sibir
1:06:05  IWL - international warrant Limits  
1:07:05  Verdas største kraftstasjon - 
                slippers i retur  
1:07:50  Berre kampteinen fekk gå i land
1:09:25  Russiske tallymen var unge jenter  
1:11:02  Polen på 50talet: 
                Folk ville kjøpa alt du hadde  
1:12:35  50 døgn i Argentina -  

1:13:40  Sjalusidrama på castilliansk - 
                knivkamp buenos aires   
1:15:45  Styrmannen rekk tak i drosje til sykehus
1:17:45  Overfall med madrasskjetting
                 Brownsville, Tx  
1:23:01  «Ingen skal overfalla vår dekksgutt!"
1:24:12  Genova - nyttårskvelden 1960 - 
                Ein skotte i lånt dress  
1:26:01  2år på Belocean - logs til japan - 
                redwood  
1:27:00  Japan 1960 - billig - kjekke jenter  
1:27:50  Trelasttil SørAfrika og Sudan  
1:29:59  Heim - storkara i Oslo - 
                bilete frå Rosekjellaren  
1:31:05  «Frå i dag er du matroa"
1:32:20  Black Diamond Line - 
1:32:50  Rotterdam
                Prøve seg som uteseglar  
1:33:40  Sjømannsbørsen i Rotterdam  
1:33:56  Svensk steambåt i Østersjøfart - 
                Leningrad og Strahlsund  
1:34:43  Tankbåt - Polystar Rasmussen - 
                tonnevis med maling  
1:37:50  Heim for å ta  Styrmannsskulen -  
1:38:10  Ventejob - 
                asfaltleggar på Ørlandet   flystasjon  
1:40:55  Gullalderen for norske sjøfolk: 
                pennicilin og før HIV
1:41:30  Du høyrer sjeldan om dagane i sjøen 
1:43:35  Jenter   
1:45:20  Mange vart gifte  ute 
1:46:10  Bigamilovane 
1:48:20  Venene heime 
1:51:10  Sjøfolk har aldri vore noko verd – 
1:52:19  Bankane to i kø for å få trekket 
1:53:05  Fiskernes bank 
1:54:52  Blomar til mor og truser til kjærasten  
1:56:29  Marinen - fram til andre landlov.....  
1:57:29  Slutt på del 1 

Edmund Hellman, Bergen

lagt inn 18. jan. 2017, 22:47 av Bjørn Enes   [ oppdatert 18. jan. 2017, 22:48 av Leiar Memoar ]

Edmund Hellman hadde knapt sett sjøen då han bestemte seg for å ta eit firemånaders kurs på Risøy Folkehøgskule for sjøfolk i 1954. Fire månader seinare fekk han si fyrste hyre på M/S "Avance", som tilhøyrde Jens Henriksen rederi i Risør.

Han møstra på i Antwerpen, hadde fyrste landlov i Puerto Rico og vart så gåande i to år i sukkerfarta mellom Karibia og den amerikanske austkysten. Han trivdest betre enn han hadde gjort nokon gong: "Eg ville ikkje heim att. Sjølivet var blitt den nye heimen min!" Fortel han i dette opptaket frå august 2016.

Han gjekk frå båt til båt - stort sett på Amerika, Sør-Amerika og Fjerne Austen. Korte opphald i land var den einaste avvekslinga frå livet ombord. Han gløymde reint å tenkje på å sende brev til dei der heime. Kvar gong han fekk høyre at båten han var på skulle til Europa, mønstra han av. Bortsett frå ein gong då han ikkje fekk slutte, og rømte i staden. To gonger, frå same båt. med det resultatet at han vart svartelista og blei gåande på bommen i New Orleans. "Det var ei herleg tid!" Seier han no.

Han fekk vener, både ombord og i land. Og han fann kjærleiken - igjen og igjen. Då han til sist sette kursen heimover kom han nygift frå Japan. Då fyrst kom han på at han berre hadde gitt eit einaste livsteikn frå seg på ti år. Det var eit telegram om å sende pengar den gongen han fekk krav om å erstatte rederiet sine kostnadar med rømingane...

"Eg angrar ikkje på nokon ting - det har vore eit herleg liv! " seier han. Han segla alltid i maskinen eller som reparatør. Då rasjonaliseringane sette inn gjekk han i land - for snart å reise ut att som reiserparatør for Øgrey Mekaniske og som Nordsjøarbeidar. Det var i Nordsjøen han trefte si noverandre kone - og det var ho som henta han til Bergen.

Intervjuet vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 26. september 2016. Intervjuar var Bjørn Enes .



Edmund Hellman:



Tidskodar Tekst
00:40:00 Bestefar var svensk rallar
01:55:00 Oppvekst hos bestemor
03:05:00 Ein kamerat drog til sjøs
04:02:00 Eit plutselig innfall – Stormbrua
04:50:00 Risøy ungdomskule for sjømenn, Tvedestrand
06:50:00 Fyrste båt MS Avanse 1954-
07:15:00 Nordberg diesel – heilsveisa C4-skip

(Meir om «Libertybåtane» og C4)
08:00:00 Fyrste landlov i Karibia
09:22:00 M/S «Avance» -
10:50:00 Nordberg Diesel
11:50:00 Sjøvakter
13:20:00 18-mnd kontrakt
13:45:00 sukkerfarta
14:40:00 Sukkerarbeidarane på Cuba
16:40:00 Scandinavia Bar
17:20:00 Der er jenter....
18:25:00 Europa er hardare
19:20:00 Nassau
20:15:00 DS «Askeladden» - Farsjø, Oslo
20:36:00 Dampmaskin fra Fredrikstad Mek
21:22:00 Open veiv
22:40:00 Fyrbøter
23:05:00 Bermudatriangelet
23:15:00 Tre hurricanar
24:40:00 Talerøyr (med signalfløyte)
26:30:00 Utan framdrift – storm, kollisjonskurs, borgarkrig – dynamittlast... ......

27:50:00 Mytane om Bermudatriangelet
29:25:00 Storm i Sør-Kinahavet
33:00:00 Dekk og maskin

33:42:00 New York 1956 – fyrste avmønstring
34:27:00 Shippinga i NY
35:36:00 Ville ikkje til Europa....
37:42:00 «Heime» blei å vere til sjøs
38:13:00 New Orleans
39:16:00 Hornet
40:42:00 På rømmen i Santos
42:20:00 «- kan ikkje rømma med koffert, veit du!»
43:46:00 Ny rømming i New Orleans
45:43:00 Husvertinna
47:12:00 Svartelista
48:50:00 Hjelp frå kyrkja
49:40:00 På bommen i New Orleans
52:40:00 Cubakrisa 1962
55:40:00 Santos – stor og lille rabalder
56:00:00 Trikken i Santos
57:25:00 Møte i Montevideo
1 time
00:51:00 Brukte berre kallenamn
02:10:00 Sjøsjuke
02:58:00 Bakkstørn
04:22:00 Bar ombord
06:13:00 Krigsseglarar
07:04:00 Høyrde alltid at linjebåtar var verre
09:37:00 Romantikk i fjerne austen
10:00:00 D/S «Orania». Smith Sørensen, Arendal
10:08:00 Trippel dampmaskin
10:10:00 D/S «Byfjord», Kornelius Olsen, Tavanger
10:52:00 Bombay (Mumbai) - sjukeavmønstring
13:29:00 Dassane i Egypt

15:34:00 Fjerne austen
15:40:00 Tre typar dampmaskin
16:28:00 Ferie i Japan
17:14:00 Forelska i Kobe
18:53:00 Forelska i Nagoya
20:45:00 Avskjedbrev – båten kom ikkje attende
21:44:00 Gift i Japan
22:54:00 Nygift heim – etter 10 år utan livsteikn
26:10:00 Forelska i Rio
27:10:00 (Bjørn Enes fortel Yelida)
34:28:00 Norsk-Karibiske tradisjonar
35:16:00 Skotjuvane i Haiti
36:20:00 Klokketjuvane i Santos
37:40:00 Respekt for skytevåpen...
39:50:00 Reppen
41:14:00 Brot på vifteaksling
43:49:00 Utanbords naudreparasjon
47:49:00 God hjelp i godt rykte
48:32:00 Oppdal før mobiltelefonen
51:14:00 Siste båt Bergljot 1972 – Gill Johannessen
51:28:00 Rasjonaliseringane
53:23:00 Elefantbordet
59:12:00 I land for godt
2 timar
00:14:00 Cuba
03:43:00 Unge kvinner og unge menn: Ein viktig del av historia
09:07:00 Reisereparatør for Einar Øgrey
13:32:00 Nordsjøen
15:00:00 Amerikanarane
15:52:00 - og ho er eg gift med henne..

Sigurd Skagen

lagt inn 17. sep. 2016, 07:40 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. okt. 2016, 02:09 av Leiar Memoar ]

Sigurd Skagen syrgde for å få tatt realskulen før han gjekk til sjøs som messegutt i 1953. Det var ikkje i byssa han ville, og etter tre månader fekk han bytta til hyre på dekk, på MS "Taranger"  (Westfal-Larsen). Fyrste reise gjekk i Interocean Line, Europa og begge kystane i statane. I Marinen sat  han på kontor - fjernskrivarkontor -  men fartstid det fekk han likevel, slik at han kunne begynne på styrmannsskulen etterpå. Sjølv om han var nyforlova strauk han til sjøs att etterpå for å samle pengar til skipperskulen. Etter eit år vart forleveden lei av å vente, og reiste etter: Dei gifta seg i sjømannskyrkja i Rotterdam. 
Store deler av Skagen si forteljing handlar om den Norske Amerikalinja - den kongelege norske Amerikalinja. Han har både ris og ros å minnast om sitt gamle rederi. han begynte der like før nedgangstidene vart bratte, då flytrafikken tok over passasjerane, NAL gjekk over til cruisetrafikk og etter kvart vart det heilt slutt. 
Han fortel spennande både om linjefart på Lake'ane og stykkgodsfart på Madagaskar, Reunion, Mauritius og Komorane. Og han fortel om utfordringane med å vere skipper. Mot slutten fortel han også litt om Bergens Skipperfeing, der han har vore i styret  i ein mannsalder. 
Intervjuar er Bjørn Enes. Opptaket vart gjort på Bergen Sjøfartsmuseum den 12. juni 2016. 

Direkte adresse til denne sida er Sigurd.Skagen.Memoar.no

Sigurd Skagen




Tidskodar og stikkord til innhaldet:
(Tala er timar:Minutt:Sekund:Hundredlar frå start):

00:21:001953 – Fyrstereis på M/S «Taranger»
00:50:00Interocean Line
01:04:001954 Marinen
02:46:00Fjernskrivarkontoret
03:20:00Om fjernskrivar
03:55:00Kald krig og O-melding
05:10:00Morse krev musikalitet
06:57:00Vanlig å gå til sjøs
08:00:00Sjøfolk i familien
09:54:00Krigsseglarar
12:10:00Interocean Line
13:10:00«Taranger» - forhistorie i tysk Aust-Afrika
14:14:00Passasjerar ombord
15:08:00Mannskapet på «Taranger»
16:01:00Usikker etter fyrste tur
17:18:00Fekk fartstid frå Marinen
17:45:001956: Lettmatros MS «Falkanger»
18:37:00County Line
19:11:00Murmansk på 1950-tat
20:54:001957 – Styrmannskolen
22:30:00Forlova

MS Lancelot
23:50:00Fyrste barn
24:39:00
25:30:00Bryllaupet
27:00:00MS Lancelot
28:00:00Mauritius
28:53:00Skipperskulen
29:45:00Lastelære
31:20:00Laste- og losseplanar
31:45:00Kopra
32:25:00Sisal
33:00:00Varmgang i lasta
34:08:00Bilar
36:40:00Lukelasting
37:40:00Hamnearbeidarane
38:17:00Skipperskulen
40:14:00Fyrste skipperhyre MS «Tanafjord» 1965
40:36:00MS «Bergensfjord»
42:10:00MS «Foldenfjord»
42:20:00MS «Oslofjord»
44:05:00Norske Amerika Linje
47:14:00Sluttattest i NAL
48:00:00Passasjerklassar
48:30:00Oslofjord forliste
48:10:00Aust-Afrikalinja
50:00:00Cruisefart
51:50:00Captains Table
52:40:00Julebåten
54:20:00«Kongelige norske»
55:40:00Overadministrert
56:17:00Jernbanetorget 1
58:04:00Sa opp i 1968
58:40:00MS «Topdalsfjord» på Lake'ane
59:50:00Slusane
01:02:13:00Thousand islands
01:03:20:00«Moneymaker Bridge»
01:04:20:00Tankfart
01:05:20:00Attende til Amerikalinjen 1972
01:06:40:00Containerskip
01:07:00:00MS «Lygnafjord»
01:07:15:00Madagaskar
01:07:40:00Staff Captain - «Vistafjord»
01:09:50:0017 nasjonar ombord
01:10:45:00200-300 mannskap
01:11:11:00Om å vere skipper
01:14:20:00Madagaskar
01:16:45:00Brann i ammunisjonslast
01:17:15:00Manjok
01:18:35:00Lasting med småbåtar på Komorane
01:20:06:00Mauritius og Reunion
01:23:30:00Star Shipping
01:24:56:00Container-revolusjonen
01:26:19:00Indonesia og Japan
01:29:19:00Tilbakeblikk
01:30:48:00Om å vere sjømann




Olav Vindedal

lagt inn 15. jun. 2016, 20:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. okt. 2016, 09:54 av Leiar Memoar ]

Olav Vindedal sigla som telegrafist i fem år før han begynte på mannskapskontoret hos Hilmar Reksten i 1962. Der avanserte han etter kvart til personaldirektør. Han var med Reksten til topps, gjennom katastrofen i 1975 og fram til slutten. 

Dette opptaket er frå Bergens Sjøfartsmuseum 8. mai 2016. Han startar med å fortelje om krigen, som sette djupe spor i minnet hans, sjølv om han enno ikkje var blii fire år i april 1940. 16 år gamal fekk han fyrste kontakt med handelsflåten gjennom Samvirkelaget i Årdal. Dei konkurrerte hardt med den andre butikken i bygda om å levere til båtane som kom med oksid aluminiumsverket. I 1955 begynte han på Telegrafistskuleni Bergen, utan ein dags fartstid. Fyrste bår vart MS "Heina" (Mowinckels rederi) som gjekk i linjefart på Europa og USA. Han fortel om telegrafisten sitt arbeid og teknologi på 1950-talet - og om krigsseglarar han arbeidde saman med.

Videdal si tid som "ekte sjømann" varte berre i fem år. Så har han desto lengre erfaring frå rederisida på land. Han tok til på mannskapskontoret i Rekstens rederi i 1962, og avanserte etter kvart til personaldirektør. Han arbeidde under Hilmar Reksten då alt peikte oppover, gjennom "katastrofen" i 1975-76 og heilt fram til reiaren gjekk bort i 1980. På slutten av Reksten sitt liv arbeidde dei to nært saman - ikkje med sjøfart, men med å gjere klar kunstsamlinga hans for ettertida. han fortel også om heimkjøpet av "Statråd Lemkuhl" - og historia om spleisebrødet. 

Intervjuar er Bjørn Enes frå Memoar.  Direkte adresse til denne sida er http://Olav.Vindedal.memoar.no/ 

.

Olav Vindedal:




Stikkord frå forteljinga:

Krigsminner

April 1940

Mai 1945

Telegrafisten

Skipshandel i Årdal

Telegrafistskulen i Bergen

Morsesignal

MS "Heina"

Cosmopolitan Line

New York 1956

"...sånt snakkar me ikkje med..."

Kontakt med andre skip

Kortbøløgen

Kallesignal

Krigsseglarane

Antwerpenseglarane

Behandlinga av krigsseglarane

Krigsseglar 1 - Ein skipper hos Reksten

Krigsseglar 2 - Ein elektrikar

Krigsseglar 3 - Ein kokk

Krigsseglar 4 - Ein maskinsjef

Krigsseglar 5 - Ein pumpemann

Hilmar Reksten og krigsseglarane




I land i 1962

Mannskapskontoret hos Reksten

Nybyggingprogram

T/T "Valentinian"

"..turbin or not turbin.."

Supertankarar

Mannskapsmangel

Faste tilsetjingar

"..men jeg vil ikke vite om det.."

Befraktningspolitikk

Mannskapspolitikk

Fascinerande person

Keisarane

Vaks opp på Nordnes

Reksten - 1940

Nortraship

Reksten - 1945

M/T "Julian"

Rekstenflåten i 1962

"..ein fjern sjef.."

Kunstsamlinga 1

Handverk og kunst

Kunstsamlinga




1973 - fraktratenepå topp

1975 - Katastrofen

Garantiinstituttet

1976 - Reksten sett utanfor

Kunstsamlinga 2

Reksten sine sisteår

Overkontrahering

1975 - 80: Nedbemanning

Mannskapspolitikk

Endringane

Teknologi og organisasjon

Kurs og vidareutdanning

Rasjonalisering

"Multi-purpose crew"

"Rasjonaliseringskaptein"

Likebehandling

Suksess avhang av dyktige folk

Reksten sine sisteår

Rekstensamlinga

Rederiet etter 1980

"StatsrådLemkuhl"

Spleisebrødet

Om sjøfartshistoria

UNI-stiftelsen


Gustav Jørgen Myklebust

lagt inn 10. jun. 2016, 01:59 av Bjørn Enes   [ oppdatert 28. feb. 2017, 22:27 av Leiar Memoar ]

Det mest dramatiske i Myklebust si forteljing må vere kollisjonen då hans båt, MS "Jalanta" (Anders Jahre) vart delt i to av cruisedamparen "Constitution" i tett tåke i East River, New York, den 1.mars 1959. 

Men elles manglar det ikkje på hendingar - frå sjukeavmønstring i Belgisk Kongo, arrestasjon i Japan, redningsoperasjon under tyfon i Stillehavet, ein periode på bommen i New York - og revolusjon i Havana. 

Han sigla i handelsflåten under "gullalderen" på 50-og 60tal, og frå slutten av 1970-talet tok han del i oljeeventyret i Nordsjøen. 

Han fortel om Sjøgutlinja på Framhaldsskulen i Bergen, skuleskipet "Gann", "Liberty-båtar" ("C4-båtar") - og familietradisjonar i ei slekt der alle var sjøfolk.

Opptaket vart gjort på Bergen Sjøfartsmuseum den 10. april 2016. Intervjuar var Bjørn Enes frå Memoar.

Bakgrunnsinformasjonar for litt av det Myklebust fortel om finst her: Liberty-skip,  C-4-båtar, (sjå også boka "Den norske Libertyflåten")  Sjøgutlinja på Bergen Framhaldsskule,  Kure Shipyard,   MS "Justinian", MS  "Jalanta",  SS "Constitution", Aftenposten om kollisjonen,  -  MS "Oriente", 

Kortadresse til denne sida er http://Gustav.Jorgen.Myklebust.memoar.no/ 


MEMOAR: Gustav Jørgen Myklebust



(Forteljaren avgjer om passordet skal fjernast. han kan kontaktast via post@memoar.no)


Stikkord i forteljinga: 

Familietradisjonar

Far krigsseglar

Heile familien i Høegh

1961: Sjukeavmønstring i Kongo

C4-class ship - (Libertyship)

Union i Købehavn

"Prøvetur" som 12-åring

Bestemor og Hurtigruta

Sjøgutlinja på Framhaldskulen

(Sjøgutlinja starta i 1956)

1957: Sjøgutlinja på "Gann"

Hyrekontoret 1958

"Teikna i fylla og bygd i bakrus"

MS "Justinian", Reksten

Kure Shipyard, Japan

"7 days, all over"


MT "Jalanta", Anders Jahre

"---cleana tankane..."

Kollisjon i EastRiver

"Bullshithorn"

SS "Constitution"

På bommen i New York

MS "Oriente", Olsen & Ugelstad

Havana 1959

Ekstrainntekt....

Lake'ane

Avmønstring

MS "Sunda", Mowinckel

MS "Høegh Abeille"

Tyfon

Redningsoperasjon

"Kongsberggevær"

"Meg og Tromsødekken..."

Blindtarmen

MS "Utvik", Wilh. Torkildsen

I land i 1964

Andre periode: Nordsjøen

Sporveiane

1978: Ekofisk

"AMEK" -fleirfaglg opplæring

Reisecrew

Automatisering: "Ikkje alltid det held..."

Alexander Kielland

Rykter om Kielland-ulykka

Amerikanarane

(123 omkom)

"Førti tonn i ansiktet"

Tilbakeblikk

Alle kurs...

Helikopter


Ludvig Myrland

lagt inn 29. apr. 2016, 02:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. jan. 2017, 10:16 av Leiar Memoar ]

I dette opptaket fortel Ludvig Myrland om barndom i slutten av dei harde trettiåra, oppvekst under krigen i Svaneviken på Minde, lysta på sjølivet i dei fyrste etterkrigsåra, fyrstereisa som 15åring på eit skip fullt av "pakk" - og fyrste tur med eit gammalt, men normalt skip - til Leningrfad i 1953.

Opptaket vart  gjort i Bergen Sjøfartsmuseum den 3. mars 2016. Intervjuar er Bjørn Enes.

 Fleire detaljar om innhaldet i samtalen fylgjer under videovinduet. 

Direkte adresse til denne sida er http://Ludvig.Myrland.memoar.no/ 





Ludvig Myrland:



Ludvig Myrland startar med å fortelje om barndomsåra. Dei vart dramatiske, for ei ulykke gjorde far hans arbeidsufør. Foreldra dreiv butikk i Sandviken, men mor makta det ikkje aleine og gjekk konkurs. Familien vart sett på gata i 1938. Etter at avisa "Samarbeid" skreiv om dei, fekk dei hjelp til ein bustad i Svaneviken. Der vaks Ludvig opp under krigen - med russiske og serbiske slavearbeidarar i tyske fangeleirar som næraste naboar. "Eg såg meir enn ein unge skal sjå", fortel han.

Mange menn frå Svaneviken seilte nok ute under heile krigen, men bortsett frå to syskjenborn hugsar han ikkje så mykje om det. Derimot hugsar han svært godt dei som drog ut like etterpå, for etter berre ein tur kom dei heim "med Wranglerdress og Chesterfield i brystlomma" - og motorsykkel. Det ville Ludvig og, og då han vart femten trassa han mor sine planar om elektrolære og fekk faren til å skrive under på at han hadde tillating til å ta hyre.

Fyrste båt var damptankararen "Vally" som tilhøyrde Thv. Halvorsens rederi. Ludvig tok rutebåten til NewCastle og tog til Middelsborough utan å kunne eit ord engelsk, berre med ein adresselapp i neven.

"Båten var ny og såg fin ut - på avstand..." Men då han kom ombord viste det seg at båten var full av drit. Han meiner årsaka var at Thv. Halvorsens rederi ikkje fekk skikkeleg mannskap på grunn av at den opphavlege reiaren var landsvikdømt. "Det var mykje pakk ombord, rett og slett". Mellom anna vart messeguten banka opp regelmessig - han fekk kallenamnet "blåveispiken". Han fortel om valdsbruk mot dei yngste både ombord og i land. På fyrstereisa møtte han hamnehorer også for fyrste gong, blei trekt med på "sjåverde" - og fekk nye knyttneveslag av skipskameratar i bakrus etterpå. "Hadde det vore skikkelege sjøfolk ombord, ville nokon teke gutungane i forsvar. Men ingen gjorde det," fortel han.

Han sto ikkje kontraktperioden på 18 månader ut, men mønstra av i London og kom heim etter eit år - med Chesterfield i brystlomma. han kjøpte motorsykkel og. Trassi den dårlege erfaringa å fyrstereisa, var han snart på veg ut att: "Eing gjømann - alltid sjømann. Eg kjenner dragninga kvar vår enno, sjølv om det er mange år sidan eg gjekk i land for godt!" seier han.

Den neste båtane var heilt andre erfaringar med flotte mannskap - sjølv om båten i seg sjølv såg så gamal og sliten ut at han sa opp med ein gong han kom ombord fyrste gong ved brygga i Vaksdal. han måtte stå ein tur - og fekk oppleve Leningrad i 1953 før han returnerte til Vaksdal med korn frå Ukraina og tok toget derifrå rett heim til Minde.

I denne omgangen stoppar me Ludvig Myrland si forteljing der.

Sjå meir frå han under "Meir frå Ludvig Myrland."


Stikkord i opptaket:

Fødd på Nordnes

Konkurs 1938

Sett på gata 1939

Avisoppslag - "Samarbeid"

Krigsåra i Svaneviken

"Snottagut"

8 år gamal i 1945

Lysta på sjøen

"Wranglerdressar og Chesterfield"

"Alle" drog på sjøen

Fyrste hyre - 15 år

Far skreiv under - mor grein

DT Vally

Shabby båt

Thv. Halvorsens rederi

"Blåveispiken"

Storm i Biscaya

Nord-Afrikakysten

Valdsbruk ombord

- valdsbruk i land

Hamnehorer

"Nazistempelet" hang ved rederiet

Lett å få hyre i 1950-åra

18-mnd-kontraktar

Å kome heim...

Ut igjen

DS Marvel

Kolfyring

Leningrad 1953

Regnfrakken....

Klart skip...

Paal Strand ("Pablo")

lagt inn 10. feb. 2016, 22:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. okt. 2016, 13:18 av Leiar Memoar ]

http://Paal.Strand.memoar.no/


Paal Strand reiste til sjøs 15 år gammal i 1961, og blei verande sjømann heilt til 2006. Han seilte både på dekk og i maskin, som dekksgutt, motormann, maskinassistent, båtsmann og matros I 1984 gjekk han over til innanriks fart som arbeidsleiar i ferjerederiet Askøy Bergen, noverande Fjord Line. Han fekk verkeleggjort gutedraumen om å sjå verda. Men han fekk og innsyn i dei mørke sidene ved sjømannslivet - ikkje minst kva slag arr som tyske torpedoar hadde brent inn i sinnet til skipskameratar som hadde vore krigsseglarar.

Han fekk oppleve gullalderen i norsk skipsfart - og på godt og vondt fekk han oppleve endringane utover 1970-talet. På den eine sida vart det mogleg å invitere alle ombord - mannskap, offiserar og passasjerar - til grillfest på akterdekket. På den andre sida vart bemanninga bygd så ned at det i vere sjømann vart eit einsamt yrke.

Han fann kjærleiken i SørAmerika - "Frieriet kosta 110 dollar i telefonrekning" - og budde i mange år i Columbia. Men sist vart det så langt mellom hyrene i utanriksfarten at han tok med seg familien heim til Fana - og begynte på Askøyferja.

Direkte adresse til denne sida: http://Paal.Strand.memoar.no/


Paal Strand


Opptaket vart gjort på Sjøfartsmuseet i Bergen den 17/1-2016, med publikum til stade. Intervjuar var Bjørn Enes frå Memoar. 

Stikkord i forteljinga:

Reiselyst

1961: TT "Frosta"

Mannskapet

Ein nydeleg båt

Speidar og Dræggegut

Fyrste bakkstørn

Standby

Utkikk

Algeriekrigen

Japan 1961

Musikk

Suez

Rortørn

Nr.1 på dansen i Fana

Som eit virus i kroppen


MS Trajan

Basra 1963

Nysgjerrigheit

Japan 1979

Synet på sjøfolk

Tatovering

Tatovering i dag

Hamnebyar

Containerrevolusjonen

Byssegut

Maskingut

Kjelesjau

Spylebelte

Doxfordmaskin

MS "Villanger"

Gøtaverken


MS "Utsira"

Maskinutvikling

Stempelsjau

"Maskinvirus" ôg.

- "ei sjel og ei skjorte....."

MS "Fauskanger"

Bygge ned skilene

Krigsseglaren"Onkel"

Openlugar

Krigsseglaren "Billy"

Kvinnene ombord

Psykisk

Einsemd

Kjærleiken

Santa Marta, Columbia

Arrestert i New York

Flytta heim i 1976


1-10 of 16