Bergen‎ > ‎

Grete Fossmark Sangolt

lagt inn 4. okt. 2019, 05:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 19. feb. 2021, 12:38 ]
I dette intervjuopptaket fra juni 2018 forteller Grethe Sangolt om barndoms- og ungdomsåra sine. Hun bodde på Nordnes - i Madsensgang, et smau omtrent ute med Tollboden - fram til eksplosjonen på Vågen  i 1944. Da mistet familien alt de eide. De ble først evakuert til Åsane, senere fikk familien husvære hos ei enke i Sandviken. Etter krigen fikk de flytt til en bygård på Engen. Der var god plass, og de fikk ha åpent hus med mye liv da de ble ungdommer. 
Faren til Grete hadde leketøysforretning i Vaskerelven. Det var smått stell under krigen - men senare ble det bedre, ikke minst da det etter kvart ble letta på restriksjonene mot import av handelsvarer. De fleste nye varene kom fra Tyskland - hun husker munnspill, yoyoer og trådsneller. 
Ho forteller levende om de ulike periodene i oppveksten - tida som løperjente, da de begynte  å like dans - og da de tok til å reise. Først "rundt Sørlandet", senare lenger og lenger ut, fram til den store turen hennes  med scooter til Italia og Frankrike som ho  fortalte om i eit tidlegare intervju i 2017. 

Intervjuopptaket ble  gjort i Studio ! på Bergen off. bibliotek den 8. juni 2018. Intervjuer var Bjørn Enes. Han har og gjort dokumentasjonsarbeidet. 

Grethe Fossmark Sangolt - 2018:

Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/274088634#t=24m9s )

00:00:00 Namn
00:36:00 Flyalarmen – tilfluktsrom – vi venta lydig på faren over
01:25:00 Ikkje veldig redd.- Dei vaksne var der – me fekk godteri
02:55:00 Me budde i Madsensgang på Nordnes – fyrste etasje
03:30:00 Me fekk tidleg telefon. Mange kom for å låna.
04:25:00 Me hadde leketøysforretning – det var smått med varer under krigen
04:45:00 Eksplosjonen: Vi blei henta med lastebil og køyrt til Åsane
05:40:00 Alt vårt ble brent. Vi mista alt
06:20:00 Madsensgang var omtrent ved Tollboden.
06:55:00 Etterpå skulle vi bo hos andre. Vi fikk plass hos ei enke i Egedes gate
08:10:00 Huset brant ned – far styrta inn for å redde ei lampe.
08:45:00 Mor var på sykehuset – hadde nettopp fått barn
10:10:00 Etterpå heldt livet fram som vanleg -hoppa paradis -

Rica erstatningskaffe.
11:10:00 Banan og kveitebrød var berre for sjuke
11:30:00 Vi ble sendt til Austlandet for å feitast opp.
12:15:00 Siste krigsåret vart eg send til slekt i Gulen
12:40:00 Freden: Ei skøyte kom med flagg.
13:12:00 Me var redde for skumle menn og ondemenner / ondemannen
13:40:00 Eg var ute for ein lokkemann – eg var tolv år – Strandgaten

Han begynte å fomla med meg i heisen. Eg skreik. Han gjekk.
15:30:00 Frukt: Det hende me nappa til oss
15:55:00 I tredje klasse måtte me flyutte til Nygård Skole, tyskarane tok Nordnes
16:20:00 Frøken var kulturell – Vi hadde tallkarakterar
17:35:00 Jente og guteklassar – og lærarane kunne vera tøffe
18:00:00 Foreldrene heldt med frøken eller lærarane
18:50:00 Me hadde lekser. Ikkje alle fekk hjelp heime.
20:44:00 Laurdagen kom ei bankdame med lister – me hadde penger med
21:15:00 Klassetur til Gudvangen – med tog og buss
22:30:00 Vi var 21 i klassen – veldig gøy på tur
23:05:00 Så fikk vi lærerinne som hadde vært i Kina – fortalte om snøresko
23:40:00 Leikeplass på Nordnes. Diger stein som vi kalte Arbeidet
24:09:00 Karamelledamen – kom en dag og lokka oss til seg – ga oss snop
25:30:00 Ingen andre hugsar henne
26:15:00 Ei dame i et smau selde tyggegummi. Ho heitte Snefrid

Kor kan dei ha fått snopet og tyggegummien frå?
27:50:00 Så kom rasjoneringskorta – når rasjonane kom kunne me kjøpa snop
28:40:00 Så kom iskremen – å la gå!

To systre starta ein liten iskrembar – de var populære
. Kino – i Fanahallen gjekk det cowboyfilmar. Me sneik av og til
31:00:00 Me sneik oss inn med regncape – ein sat på skuldrene
32:00:00 Vi lekte til vi var ganske store. Men ikkje alle
33:05:00 Løperjenter. Me kunne tena opp til ei krone - i 12,13-årsalderen
34:35:00 Gutane tok ofte arbeid hos handverkarar
34:50:00 Bestemor: «Alle må vera i emploi» -
35:30:00 Noen gjekk middelskole, men ikkje alle. Eg måtte på handelsskolen
36:25:00 Det begynte å bli organisering blant arbeidsfolk
37:10:00 Far betalte betre enn tariff, men ville ikkje ha organiserte
38:40:00 På femtitallet kunne me importera -bl.a. Munnspel – det ble lang kø

jojo – og trådsneller
39:35:00 Me måtte ha importlisens. Det meste kom frå Tyskland
40:40:00 Bil måtte søkast om. Vår fyrste var en Moskovitsj -
41:55:00 Etter kvart blei me meir sjølvstendige .
42:15:00 Me begynte på dans – fyrst folkedans med kaffe, så ny dans med vin
42:40:00 Så reise. Fyrst sykkeltur rundt Sørlandet. Båt til Stavanger og sykkel heim
43:40:00 Me reiste frå 17-årsalderen – seinare til Danmark og England
44:25:00 I tjueårsalderen var me vaksne – frå då spurde me ingen
45:00:00 Scooterturen: Eg har skrive om turen fleire gonger. Hugsar ulike ting
47:10:00 Nordnes og Strandgaten: Vi flytta til et finare hus med heis.

Så flytta vi til Engen. Det var nært nok til å halda kontakten med Nordnes
48:20:00 Ei branntomt nær Engen. Der kom Sirkus Arnardo

Syster mi ville på sirkus kvar dag
49:30:00 Ein gong rømte ho med sirkus Arnardo. Etterlyst på radio
50:45:00 Arnardo ringte til politiet . Dei fann henne blant tepper, plysj og pakkenellikker
51:20:00 Ho kom heim med båt og snill politimann frå Haugesund
52:55:00 Sirkuset kom kvart år – dei søkte på tomt. Arnardo kom fyrst
54:05:00 Etter eksplosjonen – vi fikk nytt hus ikkje så lenge etter.

Det blei bygd barakker i Sandviken. Det var litt nedverdigande
55:30:00 Men der me kom på Engen var ein gammel bygård med god plass
56:00:00 Me hadde sveivegrammofon – med radiofantomene og utanlandsk musikk
56:35:00 Me hadde også madrasser slik at me kunne turna på rommet.
57:10:00 Der var også altan – me såg til Konsertpaleet og likningskontoret

Me sto på altanen når folk skulle levera sjølvmeldinga
58:30:00 Teateret – der kunne me segle på Bjørnson – Livlig oppvekst
59:25:00 Slutt

Comments