Else-Karin ble født i 1955 og vokste opp i Skuteviken i Bergen med sine foreldre og søsken. I et lite arbeidermiljø med 30-40 familier fra ulike samfunnslag og like mange barn i alle aldre, levde de sammen på godt og vondt, i tykt og tynt. Barna vokste på 1960-tallet opp uten at de voksne verken aktiviserte eller overvåket det de bedrev tiden sin med. Så lenge de kom hjem til avtalt tid. 

På fritiden var aktivitetene mange og mangfoldige. Rim, regler, ellinger. Ordspill og spøkelseshistorier. Klappeleker og paradis, Slå på ring og slåball. Ungene skapte egne tradisjoner som gjentok seg regelmessig. De dro til Skolten for å ta i mot Englandsbåten, de løp fra kyr og illsinte okser som stakk av fra Slaktehuset og beundret brudepar utenfor Mariakirken lørdager. Om sommeren busset Else-Karin og vennene hennes til Helleneset eller Elsesro for å bade, mens de om vinteren tok frem rattkjelken og suste avgårde ned Skuteviksveien før de krøp inn i snøhytten de hadde bygget kvelden før. Det var så mye mer snø på 1960-tallet.  

Elle melle

Deg fortelle

Skipet går

Ut i år

Rygg i rand

To i spann

Snipp snapp snute

Du er ute

Sandviken barneskole hadde delt skoleplass, streken på midten skilte jenter fra gutter. Det eneste som lurte seg over streken, var lapper. Hemmelige beskjeder fra venn til venn og kjærlighetserklæringer som ikke kunne vente til endt skoledag. Både på barne - og ungdomsskolen var det streng disiplin og stor respekt for lærerne, enten de fortjente det eller ikke. På skolen hadde fag som matematikk, naturfag, gymnastikk, engelsk og tysk. Og skjønnskrift, spesielt på barneskolen.

Bro, bro, brille

Klokka ringer elleve

Keiseren står på sitt høyeste slott

Ser utover land

Ser utover strand

Fare fare krigsmann

Døden skal du lide!

Den som kommer aller sist

Skal i den sorte gryte

Tre uker, tre somre på rad, før hun som 14-åring begynte å jobbe om somrene, dro Else-Karin på feriekoloni, et tilbud som avlastet foreldre i lange skolefrie sommerferier. Feriekoloniene hvor mange barn på samme alder ble aktivisert med bading og turer, var på Os, Steinestø og Mjølfjell. Foruten havregrøten, minnes Else-Karin feriekoloniene som et positivt innslag i livet den gang og ville ikke vært foruten.

Livet i Skuteviken var buekorps, duekleiver, det skumle Marimine-hullet, det var friområdet Bergenhus Festning og det var rampestreker. Noen uskyldige, noen mer alvorlig. Slumsøstrene hadde base i et hus i området, de gjorde en positiv forskjell og hjalp de som trengte det. De la rett og slett en stjerne over det hele med sin medmenneskelighet.

Logg/ sammendrag: Barbro Matre