Tid fra start og stikkord om innhaldet

00.45

Begynte på bedriftskolen i 1965, etter realskolen. 80-90 gutter, et helt tog reiste til Oslo for å bli testa. 12 stykker som kom inn og de var garantet fagbrev. Rett til jern og metall for å bli fagorganisert.Stort kull. Viktig å komme inn i fabrikken. Tjente bedre. Første årskull med 4 trinn på skolen. Mange 1947-modellen. Flere på gymnaset for å studere videre. Alle gikk framhaldskolen. Så realskolen og gymnas og ut for å tjene penger. Drømte om å komme til sjøs. Ble reparatør. Både bestefar og far i fabrikken. Livet var sikret ved å komme inn i fabrikken.

6. 20

Oslotur var stort. Tok hele dagen å ta prøven. Skansen etterpå.

8. 50

Første dagen. Først organisert i jern og metall deretter skolestart. Annen hver uke ute i fabrikken.

9. 50

Teori med tegning. Egen læreplan.

11. 00

Var rundt på avdeling og leverte det du hadde laget til operatører og formenn.

12. 15

Ønsket å bli reperatør. Til vedlikeholdsavdelingen.

14. 00

Militæret, fikk ekstra lønn.

15. 35

Monterte opp det nye stålverket.

17. 45

Fagprøve på Brannrørverkstedet i 1969. Så til sjøs.

18. 50

Sprengte akkorden med mye timer. Sa opp og reiste til sjøs. Mor gråt og far la seg.*

21. 30

Reiste fra Sandefjord, fly til Montreal.

23. 50

Kom som repratør. Fikk status som underofiser uten vakter og privelgier. Reiste verden rundt.

32. 40

Til service-firma for skip. Ble spurt om ville ha jobb, var med og bygde en gasstanker. Trengte ikke CV 1970.

35. 40

Første kvarter bespisning, andre kvarter av pausa var apell ved Torbjørn Berntsen. Fagforeningene mente sjømenn var utfordrende. Ble tillitsmann i Norsk Sjømannsforbund.

39. 00

Drengsrud skal vi ikke slippe til sjøs igjen. Fabrikken skulle starte med klippfisktørkke. Da kunne han få reise til Sørafrika mm. Maskinell klippfisktørke på Gran Verk. Kjørte fisk fra Ålesund for å vise automatsk tørking av klippfisk. Leverte til Ålesund og Tromsø. Laga noen fler men ble for dyrt.

Mens de monterte i Tromsø fikk han telefon om å bli formann i bildelfabrikken. Dette var en fredag, frist til mandag. Han var 25 år og ble yngste formann til da.

44. 30

Kaos. Solgt ordre uten prosess for hvordan få det til. Volvo støtfangere. Var med på første rollformen i 1966. Produksjon i bygning15 fungerte bra.

45. 50

Bygde opp samtidig som vi produserte. Maskiner for stål ble brukt til aluminium. Dro traller rundt når produksjonen startet. Vanskelig, kjørte fly med varer til Gøteborg. Volvo måtte kjøre biler av linja uten støtfangere. ***

49. 00

Aluminium store tingen. Under Olje- krisa fikk fabrikken kjøretillatelse. Kontrakt med Volvo.

51:00

Honorerte forslag om organisering av vrak.

52. 50

Utfordrende forhandlinger om akkord.

54. 45

Fikk satt opp linjer Flere bilmerker, nye typer produkter. Fekk « roboter» i 1972. Rollformen skjøvet ut

01.01.20

Nye typer linjer Disse linjene ble brukt i ute-etaberingen i USA og Frankrike.

1. 04:30

CNC styring opplæring på Raufoss og satte opp i England og Sverige.

1. 05:20

Karriære. Gode folk rundt seg. Hadde ikke ingeniørutdanning så ble verksmester. Fikk tittel driftsingeniør på 1980- tallet uten papirer.

1. 07:50

Innkjøp av målemaskin til produksjon. Helt ny tanke. Kvalitetsavdelingen ble sure. Måtte få med andre til opplæring. Reiste til utlandet for å lære. En operatør, som tok vare på måling. De på linja kunne gjøre kvalitetskontrollen selv. Mange dyktige folk. Sprengte grenser.***

1. 14:00

Måtte tørre å satse for å beholde arbeidsplassene.

1. 15:20

Linjer i utlandet. Var mye på farten for å følge opp. Verdens beste jobb, -men mye kjeft. Heldig med mulighetene som kom.

1. 17:36

Du måtte tørre. Fikk mulighetene.Reperatør fra Raufoss var en inngangsbillett. Det var oversikt i samfunnet. Du er aldri best alene.***

1. 22:00

Mange timer Fra nattskift til kveldsskift.

1. 26:00

Du skal aldri sovedårlig to netter på samme sak.

1. 27:39

Om å bli Hydro pensjonist 60 år gamal i 2008. Godt nettverk på sosiale siden. Aktiv i det frivillige på Raufoss.

1. 30:30

Krav til de som skulle kreve i utlandet. Leverandørerer etablerte seg i nærheten av de utenlandske fabrikkene til Raufossindustrien.

1. 32:00

Hva er en dyktig leverandør?

1. 33:45

Bjørn resonnert. Som en fotballkamp. Utvelging av miljø. Bevissthet rundt opplang. Reiste til Brimi, Vienvang, presenterte et Norsk opplegg. Ute så veltet vi oss etter Franske og amerikanske skikker. Det var tanker bak alt vi gjorde. USA blåkledde og kvit­kledde. Større forskjell mellom folk.

1. 39:40

På Raufoss er det naturlig å prate direkte til operatøren og så informere formannen. Gå rett i strupen på den du vil ha med deg.

1. 41:15

Om far og bestefar. Om å være ekte Raufossing. Alle på ett lag. Hjørnestein som har forent alle.