senter for munnleg historie

Etablering av nordisk senter for munnleg historie
Nasjonalt senter for kulturarv i Bergen

kilder til historia vår

ARKIV FOR DEMOKRATI: Munnleg historie er livet, demokrati og kulturpolitikk. Historia er polyfonisk, den er satt sammen av ulike stemmer. Alle skal ha rett til å gi sin versjon videre til framtida! Derfor skaper Memoar nettverk og jobber politisk for at Norden har eit senter for munnleg historie innen 2024.

Dei siste åra har vi bygget opp kunnskap, organisasjon og infrastruktur for munnleg historie i Noreg. Vi har gått i beredskap for å ta vare på forteljingar om korona, krig, skeiv historie og klimaendringene. Lokalhistoria blir fornya.

samling på Bibliotekene

Og ikkje minst - har vi kjent på at vi må utvikle faget for framtida. Arbeidet vårt kobler saman folk som vil intervjue og samla. Vi utdanner ungdom og vaksne. Vi tilbyr forskere kvalitative intervju og bidreg til museumsutstillingar. Memoarkonferansen samlar fagmiljø og entusiastar.

Munnleg historie bør vere kildekategori på bibliotek og i lokalhistoriewiki. Ei av dei viktigste erfaringane er at praktisk arbeide med livshistorier skapar større mangfald i lokalhistoria. Samtaler om historia bind unge og gamle saman og styrker eigen identitet. For alle har ei forteljing å dele!

NASJONAL BESTILLING: Nasjonalt er bestillinga klar: «Kunnskapen om musea sitt arbeid med den immaterielle kulturarven er fragmentert og lite systematisk, og Kulturdepartementet ynskjer at det framover vert lagt til rette for auka kunnskapsutvikling på dette området. Det vil vera relevant å sjå dette i samanheng med musea sitt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar på kulturmiljøområdet.» Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid

Senteret skal fremja ein kultur for å ta vare på og dela munnlege forteljingar om levd liv.

Styrevedtak

Styret i Memoar har vedtatt at vi skal gjennomføre eit forprosjekt for å planlegge drifta mot etableringa av eit Senter for munnleg historie i Noreg. Forprosjektet skal gi grunnlag for offentlig støtte til drift.

stor støtte

Den nordiske modellen skal bli forankra i det frivillige kulturvernet, arkivinstitusjonar og musé, hos bibliotek og i utdannings og forskingsmiljø som arbeidar med muntlig historie.

BeRGEN

Politikarane i Bergen kommune har vedtatt at byen skal huse nasjonalt senter for immateriell kulturarv. Senter for munnleg historie er ein viktig brikke i satsinga og Memoar er invitert inn i arbeidet.

nettverk

Memoar er eit nav for samararbeid om munnleg historie. Vi skal starte prosjekt over heile Norden. Arbeidet kobler saman frivillige og historielag, museum, arkiv, bibliotek, høgskoler og universitet.

frivillig kulturvern

Memoar vil fornye arbeid i det frivillige kulturvernet gjennom medlemskapene i Kulturvernforbundet, Arkivforbundet, Landslaget for lokalhistorie og studieforbundet kultur og tradisjon.

nye innsamlinger

Senteret skal organisere nye innsamlinger av munnleg kjelder i heile Norden med lokale og regionale samarbeid. «Døden i Oslofjorden» er et døme på tema som flyt over landegrenser. Sápmi i nord er fokus.

LAngtidslagring

Vi skal etablere godt samarbeide med intitusjonene for arkiv. Intervju og samtalar som er tatt opp som lyd og video, må få ein portal for opplasting og arkivering for langtidslagring.

PUBLISERING

Senteret skal tilrettelegge arkiva med munnleg historie så dei blir interessante og søkbare kjelder på varige plattformer. Publisering av munnlege kjelder på Lokalhistoriewiki er eit mål.

MEMOARKonferanseN

Konferansen er den årelege møteplassen for munnleg historie i Noreg. Senteret skal drifte konferansen videre til eit nordisk samlingspunkt for innspill, diskusjon og faglig kompetanse.

FOLKEbiblioteka

Biblioteka skal være senterets viktigste arena for å nå publikum. Senteret skal lage løysinger for opptak og opplasting av intervju i podcast-studio. Biblioteka er ein åpen, gratis og demokratisk arena.

Juss/GDPR

Samtykkeskjemaet legg til rette for at ei personlige historie blir til ein anerkjent primærkilde. Skillet mellom personleg og privat er vanskelig. Senteret skal jobbe med kompetanse rundt GDPR og juss.

Beredskap

Dei siste åra har dessverre hendingar endra historia vår. Men som i resten av samfunnet vart situasjonen snudd til nye metoder og utvikling. Sentere skal ha beredskap for samtidshistorie.

Video og lyd studio

Mange meistrar å ta opp eit intervju med kamera eller telefonen og sende det til arkivering i ein skytjeneste. Senteret skal hjelpe med innkjøp av utstyr til studio for munnleg historie hos t.d. museer.

memoarappen

Senteret skal lede an utvikling av digitale verktøy for intervju med mobiltelefonen. Senteret skal organisere plattformer for redigering og publisering og tilby tjenester til dei som trenger hjelp.

datakompetanse

Kunstig inteligens for autotranskripsjon og tidskoder er under utvikling. Senteret skal knytte til seg kompetanse og samarbeide med Nasjonalbiblioteket om utvikling av systemer for teksting av munnleg historie.

opplæring

Senteret skal tilby kurs og webinar for historielag, lag og foreningar, musé, bibliotek og arkiv. Vi skal reise ut med utstyr og hjelpe med utvikling av prosjekt og tilrettelegging for arkivering.

Forskning

Senteret skal bidra med folkeforskning i samarbeide med forskningsrådet og andre nettverk. Senteret skal løfte munnleg hsitorie som metode i forskning og utvikling av kunnskap.

Samkjensle

Kven skriver lokalhistoriske bøker? Kven leser vi om i Lokalhistoriewiki? Senteret skal ha særskild fokus på metoder som skaper større mangfald i nettverka som samlar kjelder til historia.

Digitalisering

internasjonal inspirasjon

British library

Nasjonalbiblioteket i Storbritania har ein av verdas største samlingar av munnleg historie. Intervjua fortell om britisk liv, arbeid, kultur og erfaringar.

NationaL Lifestories

British Library har program for munnleg historie: National Life Stories. Programmet vart etablert i 1987 og organiserar nettverk av frivillige.

Oral history society

I nesten eit halv århundre har the Oral History Society støtta mennesker som vil samle og arkivere muntlig historie og dele forteljingar med andre.

ÅPENT BREV TIL BUDSJETTBEHANDLINGA i BERGEN KOMMUNE


Lokal kulturpolitikk skaper vekst gjennom statlig og internasjonal økonomi


KLARE FOR STATBUDSJETTET: Det allerede brukt nærmere 8 millioner kroner fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder i utviklinga mot et nordisk senter for muntlig historie. I tillegg kommer tusenvis av timer frivillig arbeide fra ildsjeler både lokalt i Bergen og nasjonalt. Nå er vi klare for statsbudsjett og nasjonale driftsmidler.


DRIFTSMIDLER SKAL VOKSE: For å søke statlige driftsmidler må Memoar vise til lokal finansiering. Det vanlige er en cut på 40% kommune/fylke og så går staten inn med 60%. Vi foreslår derfor en omdisponering i de kommunale bevilgningene fra prosjekt til drift.


SAMME SUM: Vi spør ikke om mer penger enn det som ligger i kulturbudsjettet til Bergen kommune, men at de blir organisert på en måte som skaper grunnlag for statlige bevilgninger til Bergen. Prosjektmidler skaper ikke grunnlag for å komme på statsbudsjettet. Lokale myndighet må stå i ryggen på den nasjonale satsningen.


INDIREKTE FINANSIERING AV DRIFT: Memoar har fått omlag en halv million i prosjektmidler til Kulturlos, Mangfaldsredaksjonen, Folkeverkstad, Memoarkonferansen 2023. Drift fra fast linje utgjør i overkant av kr 100.000,-. I tillegg ligger det kr. 350.000,- til senter for immateriell kulturarv i budsjettforslaget. Disse midlene er en indirekte pott til utviklinga av Nordisk senter for muntlig historie, gjennom Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie.


300.000,- TIL DRIFT: Drift av lokaler til et senter er en konkret post i et budsjett. Vi foreslår at drift på fast linje til Memoar økes til 300.000,-. Dette dekker faste driftskostnader som husleie og digital infrastruktur for muntlig historie. Får vi plass i kommunalt lokale går kostnader på 185.000,- til husleie tilbake til kommunen. Se vedlagt budsjett for summen vi søkte om i vår.


PLASSERING AV KONTOR. Kontoret med to ansatte og «Studioet» vårt ligger i Lodin Leppsgate. Kamera og mikrofoner er i bruk flere dager i uka nå. Vi har hatt dialog med Bergen offentlige bibliotek og Julie Andersland om å flytte lokalene våre dit. Det er ikke plass på biblioteket nå. Men på biblioteket er de enige i at funksjonen Folkeverkstad for munnleg historie bør ligge byens mest demokratiske kulturarena. Memoar bør ha kontorer like ved for å drifte Folkeverkstedet. Internasjonalt er det bibliotekene som huser aktivitet og samlinger med muntlig historie.


PROSJEKTMIDLER TIL LØNN OG HONORARER. Lønninger og honorarer søker vi gjennom prosjektmidler fra Fritt ord, stiftelser og andre ordninger til frivillig kulturvern, mangfoldsarbeide og demokrati. I praksis endrer vi hovedprosjektet til Memoar fra «Munnleg historie for alle» til jobbing for Nordisk senter for munnleg historie nå over jul. Mål for åpning av nordisk senter for muntlig historie er 2024. Senteret vil ha en viktige, og avgjørende funksjoner i senter for immateriell kulturarv som er vedtatt i Museumsplanen for Bergen.


NASJONALT ENGASJEMENT: Aktiviteten som driver arbeidet framover kommer fra historikere, universitet og høgskoler, arkiv, for eksempel skeivt arkiv i Bergen, museer - blant anna nettverk for mangfold i museene og ikke minst gjennom medlemsorganisasjoner i kulturvernforbundet som arkivforbundet og landslaget for historie.


MANGFOLD: Et eksempel på nasjonal historie som blir borte uten muntlig historie-innsamling er stemmene fra George Floyd-demonstrasjonene, intervjuene som ble samla inn under korona og fortellingene om sjømannnshistoria i Bergen. Nå er disse viktige nasjonale begivenhetene arkivmateriale til bøker og utstillinger. Fortellinger ligger åpent ute på internett. Det gjør noe med historia vår når flere kan være med å fortelle.


Alle har ei forteljing å dele!


NASJONAL BESTILLING: «Kunnskapen om musea sitt arbeid med den immaterielle kulturarven er fragmentert og lite systematisk, og Kulturdepartementet ynskjer at det framover vert lagt til rette for auka kunnskapsutvikling på dette området. Det vil vera relevant å sjå dette i samanheng med musea sitt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar på kulturmiljøområdet.» Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid


LOKAL BESTILLING BERGEN: Vedtaket om Nasjonalt kompetansesenter for immateriell kulturarv Fra Plan for museer og frivillig kulturvern 2022-2031: «Fra I forkant av etablering av kompetansesenter innen immateriell kulturarv skal det gjennomføres utredninger som avklarer hvor vidt det kan bygges videre på eksisterende miljøer.

Kompetansesenteret bør finansieres som et spleiselag og kan driftes i samarbeid mellom profesjonelle og frivillige.»


Talas!

Hilsen Inger Christine Årstad, daglig leder i Memoar, 11. november 2022





FORPROSJEKTET SKAL: (les meir)

  • Finne samarbeidspartar og etablere klynge/nettverk rundt fagfeltet.

  • Møte aukande interesse for felles fagutvikling med historie og kulturvitskap på høgskuler og universitet.

  • Sikre kompetanse gjennom å etablere møter, seminar og digitale møteplassar.

  • Sikre rolla til det frivillige kulturvernet og drifta av Memoar.

  • Registrere og samle informasjon om samlingane med munnleg historie i Noreg.

  • Etablere løysing for langtidsarkivering av munnleg historie i Noreg. Løysinga må utvikles har samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Arkivverket eller Riksantikvaren.

  • Utvikle driftsmodell. Ansatte, lokalisering, digital infrastruktur og arkiv.

  • Sette opp finansieringsmodell med prosjektøkonomi og mål om faste løyvingar til drift frå statsbudsjettet, fylke og kommune.


Senteret blir ein del av næringsutviklinga innan kultur i Bergen. Vi skapar tilreisende til konferanser og kurs. Memoarkonferansen er allereie etablert som eit viktig nasjonalt arrangement. Kompetansen i senteret vil være nyttig for til dømes planane om Kulturuken i Bergen.


MEMOAR SITT MANDAT: Memoar fungerer nå som ressurssenteret for munnleg historie i Noreg.

Vi er ein del av lokalhistorierørsla, og vi samarbeider tett med anna frivillig kulturvern - oftast i trekantsamarbeid med musé, bibliotek eller arkiv. Memoar har opparbeidd høg kompetanse og god gjennomføringsevne når det gjeld prosjektarbeid. Memoar er mellom anna medlem i Arkivforbundet, Landslaget for lokalhistorie, Museumsnettverk for mangfold og minoriteter, Studieforbundet kultur og tradisjon, International Oral History Association. I vår fekk vi medlemskap i Kulturvernforbundet. Heile nettverket gir uttrykk for at vi treng eit meir organisert og samla fagmiljø for den immaterielle kulturarven i Noreg.


NASJONAL BESTILLING: Nasjonalt er bestillinga klar: «Kunnskapen om musea sitt arbeid med den immaterielle kulturarven er fragmentert og lite systematisk, og Kulturdepartementet ynskjer at det framover vert lagt til rette for auka kunnskapsutvikling på dette området. Det vil vera relevant å sjå dette i samanheng med musea sitt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar på kulturmiljøområdet.» Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid


LOKAL BESTILLING: PLAN FOR MUSEER OG FRIVILLIG KULTURVERN 2022-2031: Memoar har de siste åra engasjert seg i planarbeidet for kulturvern i Bergen kommune. Vi har ivra for samarbeid om immateriell kultur. Eit senter for forteljingane og erfaringane som knytter kulturmiljø og kulturminner saman gjennom deling av erfaring og forteljing. I Plan for museer og frivillig kulturvern 2022-2031 for Bergen, har bystyret vedtatt å arbeide for oppretting av eit nasjonalt senter for immateriell kultur. Memoar og Senter for munnleg historie høyrer heime her.


MANGFALDSARBEIDE OG DEMOKRATI: Senter for Munnleg historie skal utvikle prosjekt og metodikk for demokrati og mangfald. Gjennom å dele munnlege historie og synleggjere immaterielle kulturarv oppdager vi oss sjølv og kvarandre. Eit senter vil samle eit stort nettverk av personar, organisasjonar og institusjonar som kan bidra til i visjonen om at alle skal være aktive medeigarar og bidragsytarar til landets arkiv og museer. I vår har Bergen kommune støtta vegen mot senteret, via delprosjektet Det Store vi, med tildelinger for tilsaman kr. 305.000,-.

Begrunninga er: Utviklingen av Det store vi er en viktig byggestein i arbeidet med å etablere Senter for munnleg historie iBergen i 2024, og speiler det mangfoldige ved kulturbyen.


PROSJEKTET SKAL PEIKE PÅ AT DET FINNES FLEIRE VEGAR MOT SENTER FOR MUNNLEG HISTORIE:

  • MUSÉ OG ARKIV: Eit scenario er at vi blir eit kompetansesenter for ABM-sektoren organisert saman med til dømes Bymuseet i Bergen. Vi får eit nasjonalt ansvar for kompetanse- og samlingsutvikling innan munnleg historie og immateriell kulturarv på området munnleg historie og tradisjon. I 2022 er Memoar blitt medlem av Arkivforbundet og Museumsnettverk for mangfald.

  • FRIVILLIGHET: Eit anna døme på organisering er gjennom frivillig kulturvern. På årsmøtet 21. mai 2022 vart Memoar tatt opp som medlem i kulturvernforbundet. Vi er dermed «kolleger» på linje med Fortidsminneforeningen, Slekt og data, Landslaget for lokalhistorie og Norsk folkeminnelag osb. Arbeidet med munnleg historie er nå formelt anerkjent som frivillig kulturvern på linje med bygningsvern og slektsforskning. Dette åpner for nye løsninger.

  • FORTELJARKUNST OG FORMIDLING: Jacob Sande-senteret og andre aktørar innan munnleg kultur, ynskjer å tydeleggjere munnleg historie og forteljekunst som eit kulturfelt. I 2022 har Memoar etablert fleire samarbeide mot teatera i Bergen og forteljar- festivaler. Forteljarpanela våre viser at munnleg historie høyrer heime på ei scene og er til stor inspirasjon for ny kunst. Formidling av munnleg historie er også eit fagfelt som må diskuterast i forprosjektet. Formidling av munnleg historie høyrer også heime i podcast, filmfeltet, på museum og i journalistikken.

  • EIT SENTER I ALLIANSE MED BIBLIOTEKA: Innsamling og formidling av munnleg historie høyrer heime på alle bibliotek i Norge. Kven er det skrive om i lokalhistoriske bøker? Kven leser vi om i Lokalhistoriewiki? Dei lokalhistoriske avdelingane på biblioteka ser at munnleg historie skapar eit større mangfald. Formidlinga på biblioteka skal være brei og nå alle. Difor er det naturlig at utviklinga av eit senter for munnleg historie skjer i allianse med Nasjonalbiblioteket.


  • NY NASJONAL MINNESAMLING: Det fyrste store målet for drifta av Senter for munnleg historie er ei ny nasjonal minnesamling. Vi byggjer vidare på Arbeidarminneinnsamlinga i 1954 og "minneoppgaverfor eldre" i 1964,1981 og 1995/96, men denne gongen ikkje berre for eldre som sist. Innsamlinga skal være samtidsdokumentasjon med munnleg historie. Initiativet omfattar landsomfattande opplæring for frivillige og profesjonelle minnesamlarar. Innsamlinga vil bli hovudtema på Memoarkonferansen 2023.


  • Perioden 1996 til i dag er internetts periode, der det har vore ein sterk nedgang i skriftleg minnedokumentasjon (handskrivne brev etc) samtidig som kvardagliv og levemåtar har vore i sterk endring.

  • Hendingar som Utøya, Koronapandemien og krigen i Ukraina har gitt oss svært verdfulle erfaringar med munnleg historie også som samtidsdokumentasjon - også med intervjuopptak av unge kjelder.

  • Minneinnsamlinga kan bli ein god start for eit nasjonalt senter for muntlig historie i Bergen.

  • Innsamlinga vil vere interessant for utviklinga av ei rekke fagmiljø innan ABM-sektoren, universitets- og høgskulesektoren.

  • Mangfaldsprosjektet DET STORE VI kan med fordel samkøyrast med ei nasjonal minneinnsamling. Det vil styrke demokratiutviling som del av det immaterielle kulturvernet. Innsamlinga bør bli tilpassa alle generasjonar, frå ung til gamal.


Når vi snakkar saman blir vi ukorrekte nok til å le saman, dunke kvarandre i skuldra og braute ut at det har ikkje noko å seie kor du kjem ifrå, berre du er Bergensar! Vi tok til å samle livshistorier: Om å vere ung og krysskulturell, flyktning med heimlengt, forelder utan naboar sitt kode- språk, skeiv og modig, “tiger” med Downs, polkunde med rullestol… Gjennom DET STORE VI viser vi kvarandre mangfaldet i historia, språk, fargar, endra meiningar og nye vegar. (Prosjektet ligg på detstorevi.no)



Utdrag frå Bergen kommune plan for museer og frivillig kulturvern 2022-2031

FRA VEDTAKET: For å utvikle det immaterielle kulturarvfeltet bør sammenhengene økes og miljøene i større grad spille på lag, og her bør Bergen gå foran ved å etablere et kompetansesenter innen immateriell kulturarv, et senter som for eksempel kan være en arena for muntlig historiefortelling, som kan huse verksteder for ulike typer tradisjonelle håndtverksteknikker, der det arrangeres kurs og samlinger, der dokumentasjon har en stor plass og nye formidlingsmetoder prøves ut. Målet med et immaterielt kulturarvsenter må være å få økt bevissthet rundt betydningen av denne delen av feltet, og kystkulturen er ett av flere eksempler på tematikk. Det vil være naturlig at kompetansesenterets oppgaver relateres til museers og frivillige kulturvernorganisasjoners allerede etablerte tilbud, som et viktig supplement i arbeidet med å heve oppmerksomheten og betydningen av det immaterielle. I planen pekes det på at den immaterielle delen av kulturarven må styrkes. Her kan etablering av et kompetansesenter innen immateriell kulturarv være et viktig bidrag, som et supplement til allerede etablerte miljøer i for eksempel i museene og kunnskapsbanken immateriellkulturarv.no. Formålet må være å få etablert et nasjonalt nav for økt oppmerksomhet rundt bevaring, formidling og opplæring samt forskning på immateriell kulturarv. Et senter vil ha koordinerende funksjon samt være et kompetansesenter for ulike parter. I forkant av etablering av kompetansesenter innen immateriell kulturarv skal det gjennomføres utredninger som avklarer hvor vidt det kan bygges videre på eksisterende miljøer. Kompetansesenteret bør finansieres som et spleiselag og kan driftes i samarbeid mellom profesjonelle og frivillige.

TIDSLINJE, MILEPELAR MOT SENTER FOR MUNNLEG HISTORIE (TRYKK PÅ PIL):

MILEPELAR MOT SENTER FOR MUNNLEG HISTORIE:

2014: Idéutvikling - Stiftelsen Neveragain.no, Norgesdokumentasjon, NorgesLexi, Sharing European Memories og InterReg-prosjektet First Motion om eit digitalt audiovisuelt arkiv for munnleg historie og film for Baltic Region. (Noreg, Danmark, Tyskland, Estland, Latvia og Polen)


2015: Stifting av Memoar - Etablering av intervjustudio i Bergen off. Bibliotek. Oppstart av industri - og sjøfartsprosjektet og lokalt historieprosjekt i Bergen.


2016: Memoar, Norsk etnologisk gransking og Folkeminnesamlinga med samarbeidsprosjekt om utvikling av norsk kurs i munnleg historie for frivillig sektor og ABM-sektoren. Fyrste forteljarpanel avslutta industriprosjektet i Kristiansand.


2017: Prosjekt Krafttak for munnleg historie i Hordaland. Fyrste Forteljarpanel på Sjøfartsmuseet i Bergen. Starta prosjekt Migrasjon.


2018: Prosjekt Krafttak for munnleg historie i Noreg, samarbeidsprosjekt med Memoar, landslaget for lokalhistorie, Norsk etnologisk gransking og Folkeminnesamlinga. 7 nye lokale prosjekt utanom Bergen. Fyrste Memoarkonferanse.


2019: Prosjekt Munnleg historie for alle. Samarbeidsprosjekt mellom Memoar, Norsk Folkeminne- samling, Norsk etnologisk gransking og lokale historielag og ABM-institusjonar. 9 nye lokale prosjekt. Oppstart samarbeidet om minner.no. Andre Memoarkonferanse.


2020: Nye lokale prosjekt rundt i landet. Digitalt Koronaprosjekt med samtids/krisedokumentasjon. Prosjekt Senter for munnleg historie starta opp. Prosjekt Folkeverkstad for industridokumentasjon starta opp. Driftsstøtte på eiga linje i Bergen Kommune. Tredje Memoarkonferanse.


2021: Fokuset på munnleg historie som mangfaldsprosjekt starta opp - DET STORE VI i Bergen og Mat og meg og George Floyd-prosjekt i Oslo. Samarbeid med Interkulturelt museum, Lillestrøm kommune, Pakistansk kulturforening Skedsmo og LEV - Lift Every Voice. Podcastserien Virus.


2022: Startar arbeidet for statleg driftsstøtte for å etablere Senter for munnleg historie. Medlemskap i fleire nettverk og organisasjonar. I Oslo utvikler Memoar prosjekt om miljø og bærekraft som fokus. Utstillinger med Munnleg historie. Leiar av Oslokontoret, Cathrine Hasselberg er tildelt eit år skrivestipend for å skrive boka om praktisk arbeide med munnleg historie. i tillegg kommer boka VIRUS: historier fra pandemien ut i samarbeid med norsk folkemuseum. Folkeverkstad for Munnleg historie i Bergen. Samarbeidet med Det Vestnorske Teateret blitt ein serie med forteljarpanel. Forteljarverkstad med Bergen Borgerscene. Modell til folkeforskning for gjensidig integrering. Fjerde Memoarkonferanse.


2. februar 2022: Kjære venner av muntlig historie

Politikk: Jeg bruker å si at muntlig historie er livet, demokrati og kulturpolitikk. Alle har ei fortelling å dele. Alle skal ha rett til å gi sin versjon videre til framtida! Historia er polyfonisk, den er satt sammen av ulike stemmer. Derfor vil Memoar nå skape nettverk og jobbe politisk for at Norge, eller hele Norden! har et senter for muntlig historie innen 2024.
Arkiv: Nå utfordrer vi arkivinstitusjonene. Muntlig historie, intervju og samtaler som er tatt opp som lyd og video, må tas vare på i evighetens perspektiv. Muntlige kilder skal ha samme egenverdi som skriftlig materiale.
Bakgrunn: De siste åra har Memoar vokst fra å være en liten frivillig organisasjon til å bli tre-fire ansatte. Jobben med å bygge opp et nasjonalt audiovisuelt arkiv med muntlig historie fra vår tid, er for alvor i gang. Memoarkontoret har flere titalls prosjekter over hele landet. Arbeidet kobler sammen frivillige og historielag, museum, bibliotek, høgskoler og universitet. Flere hundre intervju er publisert på memoar.no og minner.no. Snart har flere tusen mennesker fortalt.
Et nav: I praksis er Memoar blitt et nav i arbeidet med muntlig historie i Norge. Arbeidet vårt kobler sammen folk som vil intervjue og samle. Vi utdanner ungdom og voksne. Vi hjelper forskere å få inn kvalitative intervjuer. Memoarkonferansen samler fagmiljø og entusiaster, både i Bergen by og via streaming.
Formidling: Memoar arrangerer kurs og fortellerkvelder over hele landet. De ansatte produserer podcast og skriver bøker med og om Muntlig historie. Teaterfolk, filmskapere og kunstere bruker fortellinger samlet inn av Memoar.
Fast drift: For å skape Senter for munnleg historie må Memoar gå over fra prosjektdrift til fast drift. Det er flere løsninger for å komme på statsbudsjettet og få varige tilskudd. I dag er Memoar et historielag og vi har en viktig plass i det frivillige kulturvernet. En annen mulighet er å gå over fra prosjektdrift i frivillig sektor til fast drift i ABM-sektoren. Jeg håper det neste året byr på diskusjoner, idemyldringer og engasjement!

2. februar 2022
Talas! Hilsen Inger Christine Årstad, daglig leder i Memoar fra januar 2022