Om oss

Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie: Formålet vårt er å fremja ein kultur for å ta vare på og dela munnlege forteljingar om levd liv. Memoar er eit historielag og vi ser på oss sjølve som ein del av det frivillige kulturvernet. Vi fungerer som ressurssenter for munnleg historie i Noreg. Memoar blei danna som ein frivillig, demokratisk organisasjon i Bergen i 2015. 

Munnleg historie: Vi ser på munnleg historie som ein viktig del av den immaterielle kulturarven. Munnleg historie er samlingar av fyrste hands forteljingar om samtid og manns minne. Kvar enkelt av dei er subjektive og farga av forteljaren. Samlingane er rike og mangfaldige kjelder for alle som vil forstå. For historia utviklar seg ikkje logisk, rasjonelt og strukturert. Ho er straumar av levde liv, der alle er medskaparar og tidsvitne. Derfor handlar innsamling av munnleg historie også om demokrati og kulturpolitikk. Mottoet vårt er: Alle har ei forteljing å dele! 

Memoarmetoden: Munnleg historie blir samla inn gjennom opptak av lokalhistoriske og tematiske intervjuseriar med primærkjelder. Memoar arrangerer kurs og opplæring i metode for samtykke, intervju, arkiv og publisering. Vi driftar fleire intervjustudio i Bergen og formidlar intervju på memoar.no og minner.no. Alle intervju blir tatt opp på video. Forteljarpanel, podcast, utstillinger og fagbøker gir merverdi til prosjekta våre. 

I heile Noreg: Memoar samarbeider med minnesamlarar i heile landet, frå frivillige og historielag til musè, arkiv og bibliotek. Gjennom ei rekke intervjuprosjekt har vi vakse til ein landsdekkande organisasjon. Dei store nasjonale prosjekta Krafttak for munnleg historie (2018) og Munnleg historie for alle (2019-2023) har skapt ei samling med hundrevis av intervju. Arkivet veks raskt og vi jobbar nå med å etablere ei nasjonal løysing for å lagre munnleg historie på linje med anna arkivmateriale. 

Nettverk: Memoar er mellom anna medlem i Arkivforbundet, Museumsnettverk for mangfold og minoriteter, Landslaget for lokalhistorie, Studieforbundet kultur og tradisjon og International Oral History Association. Vi samarbeider med Norsk Etnologisk Granskning (NEG), Norsk Folkeminnesamling og fleire universitet, teater og forteljarfestivalar. Eit av måla for arbeidet vårt i Memoar er å etablere Senter for munnleg historie. 

Memoarkontoret: Vi har no fem ansatte, tre i Bergen og to i Oslo, og fleire studentar knytta til kontorene våre. Kvart år arrangerer vi Memoarkonferansen, eit viktig forum for museer, arkiv og frivillige organisasjonar som vil utvikle munnleg historie som fagfelt og kultursjanger i Noreg. Ved siste årsskifte hadde  Memoar 89 medlemmer spreidde over heile landet.

1. Memoar – norsk organisasjon for munnleg historie,  er stifta i Bergen 2. juli 2015. Organisasjonen skal nytte vedlagte logo, og mottoet "Alle har ei forteljing å dele".

2. Formål: Memoar skal fremje ein kultur for å ta vare på og dele munnlege forteljingar om levd liv.

3. Oppgåver: Memoar skal arbeide for:

   • At bibliotek og lokalarkiv i heile Noreg etablerer intervjustudio som innbyggarane enkelt og rimeleg kan låne eller leige for å gjere teknisk gode opptak i lyd og bilete (video) av forteljingar om levd liv.

   • At den offentlege arkiv-, biblioteks- eller museumssektoren etablerer arkivløysingar for munnleg kjeldemateriale i form av video-, lyd-, multimedia-, foto- og tekstfilar med forteljingar om levd liv og annan samtidsdokumentasjon. Når forteljarane samtykker til det, bør slike arkivløysingar vere opne.

   • Å utvikle tilbod til medlemmer i Memoar og andre om opplæring i og kunnskapsdeling om opptak, intervju, enkel redigering, dokumentasjon, metadataregistrering, opphavsrettsreglar, opplasting til arkiv, presse/publiseringsetikk og publisering.

   • Å utvikle nettsida www.memoar.no og andre formidlingskanalar som kan hjelpe forteljarar som ynskjer det å nå fram til større publikum.

   • Å arbeide for større akademisk og profesjonell interesse for munnleg historie som kjelde for samtidsdokumentasjon og nær historie.

   • Og å ta initiativ til og delta i samarbeidsprosjekt med historielag, anna frivillig kulturvern, arkiv-, bibliotek og musé, akademia, forskingsmiljø og profesjonelle forteljarar / media.

4. Medlemskap: Alle er velkomne som medlem, så sant dei deler interessa for Memoar sitt formål, og respekterer verdien av andre sine forteljingar, uavhengig av hudfarge, nasjonalitet, etnisk opphav, religion, livssyn, legning, leveform, orientering eller funksjonsevne. Alle medlemmer skal betale kontingent. Kontingenten vert bestemt på årsmøtet.

5. Årsmøtet er høgaste myndighet i Memoar. Alle medlemmer som har betalt kontingent har rett til å møte på årsmøtet, med ei stemme kvar. Årsmøtet skal haldast i vårhalvåret kvart år. Det skal kallast inn med minst 14 dagars frist, og innkallingane skal gå til alle medlemmer gjennom epost, nettside og sosiale media der Memoar har ein profil. Årsmøtet skal gjere vedtak om:

   • Årsmelding om arbeidet sidan sist årsmøte

   • Rekneskap

   • Arbeidsplan og budsjett

   • Val av styre og andre tillitsverv.

   • To av deltakarane på årsmøtet skal velgjast til å gjå gjennom og stadfeste at protokollen er rett ved å signere han saman med protokollskrivaren.

6. Styret: Den daglege leiinga av Memoar skal utførast av eit styre på tre til sju personar.

• Styret skal veljast på årsmøtet, for eitt år kvar gong.

• Årsmøtet skal også bestemme kven som skal vere leiar av styret og dermed av organisasjonen. Annan arbeidsdeling i styret avgjer styret sjølv.

• Dagleg leiar av Memoar skal også vere redaktør av organisasjonen si publikumsretta nettside.

• Styret er vedtaksført når to tredelar av styret er til stade.

• Alle styrereferat skal signerast  av alle styremedlemmene som var til stade.

• Styret peikar ut rekneskapsførar for 2022.  Alle utbetalingar skal godkjennast av dagleg leiar før dei blir utført. Dagleg leiar skal få avstemt rekneskap kvar månad, og styret skal få rekneskapsrapport kvart kvartal.

7. Konfliktar: Dersom nokon nyttar sitt medlemskap til hatefulle, diskriminerande, hånande eller trugande ytringar, skal ho eller han melde seg ut eller bli ekskludert frå Memoar av styret, årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte

8. Dersom det oppstår ein heilt spesiell situasjon som 20% av medlemmene eller 1/3 av styret vil at heile organisasjonen skal ta stilling til, må det kallat inn til ekstraordinært årsmøte. Eit slikt møte skal berre drøfte og gjere vedtak i den saka som det har blitt kalla inn for å handsame.

9. Oppløysing av organisasjonen

• Dersom to tredeler av dei som har stemmerett på eit årsmøte eller eit ekstraordinært årsmøte bestemmer det, skal Memoar oppløysast.

• Intellektuell og / eller økonomisk eigedom som Memoar måtte ha, skal i tilfelle oppløysing overførast til ein institusjon eller organisasjon som vil vidareføre formålet. Dersom to tredeler av dei som har stemmerett på det årsmøtet eller ekstraordinære årsmøtet som måtte vedta oppløysing gjer eit vedtak om ei slik overføring av eigedom, gjeld det. Er det ikkje to tredels fleirtal, skal intellektuell og økonomisk eigedom overførast til Bergen Byarkiv.

10. Endring av desse vedtektene kan berre gjerast av eit lovleg innkalt årsmøte. Endringar kan gjerast med alminneleg fleirtal, bortsett frå eventuelt vedtak om oppløysing, som krevjer to tredels fleirtal.

Vedtatt påstiftingsmøte 2/7-2015. Revidert på årsmøtene 18/3 2021 og 4/2 2022

• Memoar har kontor og studio på Bryggen i Bergen og eit kontor i Oslo.

• Frå 20. mars 2023 fungerar styreleiar Anne Marie Kollhus også som dagleg leiar for Memoar. Vi har to fulltidsengasjerte prosjektleiarar, Cathrine Hasselberg er leiar for det store prosjektet OSLOVE i Oslo, medan Mariela Norheim er leiar for fleire mindre prosjekt under paraplyen DET STORE VI i Bergen. Tidlegare dagleg liear Bjørn Enes (2015-2021) arbeider full tid som frivillig, tidlegare dagleg leiar inger Christine Årstad (2022 og fyrste kvartal -23) er frilans prosjektmedarbeidar, og det same er historikar Sebastian Kvamsdal Kaasa. Rundt denne staben er eit knippe høgt kvalifiserte frivillige og frilansarar. Vi har også studentar knytta til oss. 

• Vi har nært og kreativt samarbeid om innsamling og formidling av munnleg historie med ein lang rekke organisasjonar i det frivillige kulturvernet, med ABM-institusjonane og i det profesjonelle kunstlivet. 

• Vi har eit kontor i Bergen (Lodin Lepps gate 2b) og eit i Oslo (i Kroloftet, Arnljot Gjellines 41). I Bergen driftar vi ein Folkeverkstad for munnleg historie med studio for intervjuopptak. Vi samarbeider også med Bergen off. Bbliotek og med Møllare nFrivilligsentral om to andre intervjustudio. 

• Våren 2023 avsluttar vi det største prosjektet vårt til nå: Munnleg historie for alle. Det har vore eit samarbeid med Norsk Folkeminnesamling, Norsk Folkemuseum og Sparebankstiftelsen DNB med budsjett på kr. 6 millioner over tre år. Samtidig har vi starta eit nytt stort prosjekt i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB der vi skal ha hovudansvar for innsamling av 400 Oslo-intervju i samband med byens 400-årsjubileum beste år. 

• Memoar arbeider for å få etablert eit norsk kompetansesenter for munnleg historie. Strategien bygger vidare på oppropet vi tok initiativ til i 2020 (sjå smh.oralhistory.no).  Eit av fleire spor er ein strategi for at eit slikt senter skal bli ein viktig del av det nye Senter for immateriell kulturarv som er under planlegging i Bergen.  

• Kvart år arrangerer vi Memoarkonferansen. Den har blitt eit viktig forum  for musé, arkiv og frivillige organisasjonar som vil utvikle munnleg historie som fagfelt og kultursjanger i Noreg. Memoar- konferansen er eit samarbeid mellom Memoar, UIB/Kulturvitskap, Bergen Byarkiv, Bergen off. Bibliotek og Bymuséet. Finansiering: Vestland fylkeskommune, Bergen kommune og Sparebankestiftelsen DnB.

• Det er nøye samanheng mellom intervjuprosjekt og formidling. Arrangement som forteljarpanel, streaming, podcast, artikler, utstilling og publisering tek ein større del av arbeidstida både til frivillige og dei tilsette i Memoar. 

• Vi driftar ein infrastruktur for munnleg historie som tanom lokale studio består av skybasert arbeidsarkiv for råopptak, skybasert redigering av arkiverings- og publiseringsklare  intervju og intervju-utdrag, publisering av videofilar og publisering av nettsider. Vi arbeider for at norske offentlig finansierte arkiv skal ta ansvar for langtidsarkivering av munnleg historie, og vårt hovudsyn ar at Nasjonalbiblioteket bør få eit slikt ansvar. 

• Årsrekneskapet for 2022 viste ei omsetjing på i noko over 3,4 mill. (opp frå 2,9 i 2021). Kostnadane var hovudsakeleg løn, innkjøp av tenester, infrastruktur og reisekostnader. Våren 2023 måtte vi redusere tale på tilsette, men frivillige går inn til erstatning.

• På inntektssida hadde vi driftsstøtte frå Bergen Kommune som dekka 3,4% av 2,9 millioner (kr. 105.000). Resten av inntektene (96,6%) var prosjektstøtte og tenestesal. Så langt har vi ikkje oppnådd driftsstøtte frå fylke eller stat.