Munnleg historie

innsamling, dokumentasjon, bevaring og deling av munnleg kjeldemateriale frå vår tid

Demokrati og mangfald
Memoar ønskjer større mangfald i nettverka som samlar kjelder til historia. Innsamling av munnleg historie er arbeid for demokrati. Deling av livshistorier styrkar storsinn og førebygger ekkokammer og fordomar.

Alle har ei forteljing å dele: Når vi blir trygge på kvarandre i eit intervju, blir vi ukorrekte nok til å le saman, samtidige som vi støtter kvarandre når praten blir alvorsam. Om du har eit heilt liv å dele, eller tenker at «dette har ingen fortalt om», om du er ung og krysskulturell, skeiv og modig, «tiger» med Downs… Munnleg historie speglar språk, fargar, endra meiningar og nye vegar. Dette vil Memoar ta vare på og dele, for det er ingen tvil om at livshistorier bidreg til større mangfald av kjelder om oss og tida vi lever i.

Munnleg historier er demokrati i praksis: Memoar er ein organisasjon i Kulturvernforbundet. Vi tar vare på opptak av intervju der folk fortel om livet sitt. Vi samarbeider med lokalhistorielag og frivillig kulturvern om innsamling. Ofte vil musé, bibliotek eller arkiv bli med på prosjekta. Folk blir engasjerte! Kven møter vi i lokalhistoriske bøker? Kva kan vi søke opp i Lokalhistoriewiki? Historia vår treng endå fleire stemmer! Saman løftar vi fram verdien av enkeltpersonar sine erfaringar. Vi har ein visjon om at det moderne og mangfaldige Noreg «oppdagar seg sjølv» gjennom å dele si munnlege historie og synleggjere sin immaterielle kulturarv.

Anerkjente kjelder: Gjennom å bruke samtykkeskjema og sørge for lagring i anerkjente arkiv, får intervjusamlingane verdi som historiske kjelder frå vår tid. Arkiva med intervju som er lagra hos Memoar, Norsk Folkeminnesamling og Norsk Etnologisk Granskning (gjennom minner.no), er viktige bidrag til historia.

Beredskap: Memoar tar vare på folk sine opplevingar av kriser og uventa hendingar, koronapandemien, krigen i Ukraina og skytinga før Pride i Oslo. Over heile verda dokumenterar the Oral History-organisasjonar folk sine forteljingar om miljø- og klimaendringane.

Innsamling av munnleg historie er demokrati: I land der folkestyret er trua, blir søsterorganisasjonar våre knebla og arkiva deira øydelagte. Stemmer frå folket blir regna som farlege. Over heile jordkloden veks The Oral History-rørsla raskt.

Samandrag: Munnleg historie er innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av munnleg kjeldemateriale om historisk og kulturhistorisk utvikling. Fagfeltet har vakse saman med moderne utstyr og metodar for opptak og lagring av munnlege primærkjelder. Omgrepet Munnleg historie vert brukt både om det faglege interessefeltet, den historiefaglege metoden og om produktet som vert skapt når ein "driv med" munnleg historie. Munnleg historie er historiefagleg arbeid: Ein intervjuar enkeltmenneske om personlege erfaringar for å få tak i livshistoria, og/eller deira opplevingar av enkeltfenomen, for på den måten å demokratisere historieskrivinga og sikre at fleire stemmer får kome til orde. (Sjå meir i Lokalhistoriewiki)

Avtaler

Samtykkeskjema er kanskje noko av det viktigaste vi jobbar med i Memoar. Avtalane legg til rette for at den personlege historia blir til ei anerkjent primærkjelde. Intervjua skal dyrke fri forteljing. Samtykke sikrar forteljaren kontroll over arkivering og eventuell publisering.

OPPLÆRING

Vi tar med opptaksutstyr og reiser ut på kurs i heile Noreg. Slik kan alle som ønskjer delta med prosjekt og innsamling. Kursa er for både profesjonelle og frivillige. Vi lærer kvarandre å lytte og viser verdien av mangfald. Memoar hjelper til med å søke støtte til finansiering.

Beredskap

Utvikling av prosjekt saman med frivillige, organisasjonar, musé og andre. Vi går i beredskap om uventa hendingar skjer, til dømes krigen i Ukraina og skytinga på Pride i Oslo. Vi etablerar grupper for folkeforsking som går kurs, intervjuar og dokumenterar materialet.

DOKUMENTASJON: Alle opptak blir dokumenterte med søkbare stikkord og tidskoder. Opptak og dokumentasjon blir avleverte for langtidslagring. Vi har avtalar for publisering på internett for vidare deling. Arrangement basert på intervju og nettverk blir gjennomførte i samarbeide med fortelijarane.

Internasjonal inspirasjon

British Library, planen for munnleg historie i lenka under.

Oral History Collection Development Policy 8-2014.pdf

British library

Nasjonalbiblioteket i Storbritania har en av verdens største samlinger av muntlig historie. Samlingene forteller om britisk liv, arbeid, kultur og erfaringer.

NationaL Lifestories

British Library har et eget program for muntlig historie: National Life Stories. Programmet ble etablert i 1987 og organiserer nettverk av frivillige.

Oral history society

I nesten et halv århundre har the Oral History Society støttet mennesker som vil samle og arkivere muntlig historie og dele fortellingene med andre.

StoryCorps

StoryCorps’ er den største organisasjonen for muntlig historie i USA. De reiser rundt med studioer, har store innsamlinger og moderne formidling av muntlig historie.

Останні матеріали

Краків, Польща, 16–19 липня 2022 року Як потрібно проводити польові дослідження під час неперервно зростаючої травми?

oral historians

The International Oral History Association (IOHA) er det internasjonale forbundet for muntlig historie. De arrangerer viktige konferanser for muntlig historikere over hele verden.

Memoarmetoden: kurs - fortelje - video - logging - arkiv - publisering - formidle

Memoarmetoden 2022

SKAP KJELDER TIL HISTORIA VÅR: (presentasjon) kurs - fortelje - video - logging - arkiv - publisering - formidle. Kven hadde trodd at sjenerte Ludvig kunne ende opp som vinnaren i eit dramatisk billøp? Men alle har ei forteljing å dele. La Ludvik forklare munnleg historie, intervju og arkiv. Bli inspirert!

  • Utvikling av prosjekt saman med frivillige, organisasjonar, musé og andre.
    Beredskap om uventa hendingar krev dokumentasjon, til dømes krigen i Ukraina.

  • Kursing i munnleg historie for både profesjonelle og frivillige.
    Vi lærer kvarandre å lytte, å vise kvarandre verdiar av mangfald.

  • Intervju som dyrkar fri forteljing

  • Samtykke som sikrar forteljaren sin kontroll over arkivering og publisering.

  • Opptak blir dokumenterte med søkbare stikkord og tidskoder

  • Etablering av dugnadsgrupper som deltar i dokumentasjonsarbeidet

  • Opptak og dokumentasjon blir langtidslagra for framtidige generasjonar

  • Publisering på internett for vidare deling

  • Arrangement basert på intervju og nettverk som blir skapte gjennom fortelijarane.

Artikkel: BEREDSKAP for munnleg historie

Brått var vi der igjen: I Historia. Eit influensavirus fikk Noreg og resten av verda til å stenge ned. Alt vart annleis. Framtida er heller ikkje som ho var!

Om eitt år, og fem år, og tjue år, og hundre år kjem folk til å spørja kvarandre: Kvifor samla dei så få forteljingar då det sto på?

Det vil finnast timevis med avisutklipp, radio- og TVopptak om kor mange smitta og kor mange døde - frå dag til dag og land til land. Me blir aldri trøytte av å høyra siste nytt. Men ettertida vil ha nok med ein ein enkel graf eller tabell. Dei vil spørja etter forteljingane: Korles var det å leva i dette?

Vil dei finna forteljingane om tillit - og tvil - til vitskap og politikarar? Om angsten for smitte, aggresjonen, brakkesjuka? Om å døy aleine på eit isolat medan sjukepleiarar jobbar livet av seg og dei næraste berre får fylgja med på billedtelefon?

Eller forteljingar om kvardagar og arbeid på nye måtar - og aha-opplevingar over ting som berre raringar hadde tenkt på før? Vil det finnast fyrstehands beretningar om kjærleik og einsemd i Koronaens tid?

For all del - mange tenkte framover. Norsk Folkemuseum og Teknisk Museum laga spørjelister som dei bad folk skriva svar på. Bergen Borgerscene bad folk dela forteljingar som kan bli teater. Og ved tusen kjøkkenbord er det vel framleis nokre som nyttar dei uventa heimedagane til dagboksnotat.

Men her finst ikkje noko beredskapssenter som samlar dei umiddelbare, munnlege forteljingane, frå folk som ikkje synest dei kan eller vil skriva.

Journalistane er jo på jobb, og dei gjer jobben framifrå. Men journalistar skriv og intervjuar for dagen i dag og avisa i morgon. Dei skal ha svar på spørsmål som brenn nå. Dei skal ikkje ha forteljingar og refleksjonar. Derfor får framtida rikeleg med svar på eit smalt spekter av spørsmål - men knapt med kjeldemateriale om korleis det var for alle dei som ikkje kom i avisa eller på TV.

Koronalærdomen viser oss at nettopp når det trengst kapasitet til å samle kvardagsforteljingar, mister vi apparatet vi hadde bygd opp. Vi må lage eit nytt verktøy! Eit som alle kan bruka. Eit som knyttar enkeltpersonar som forstår at dette er viktig, saman med den kollektive hukommelsen. Ein kanal rett frå mobiltelefonen. Eit nettverk som står i beredskap for å samla inn - MEMOAR.


Av Bjørn Enes, som starta Memoar i 2015, skrivi i 2020. Teksta vart dessverre aktuell att i 2022. I Russland blir våre søsterorganisasjonar knebla og arkiva øydelagt. Stemmer frå folket blir regna som farlege. Akkurat no samlar vi i Memoar forteljingar frå dei som er påvirka av krigen i Ukraina. Memoar er ein del av ei internasjonal rørsle.



MUNNLEG HISTORIE: Munnleg historie er første hands forteljingar og erfaringar om samtid og manns minne. Kvar enkelt av dei er subjektive og farga av forteljaren. Når vi samlar og bevarer munnleg historie for framtida danner forteljingane eit arkiv. Samlingane er eit rikt og mangfaldig grunnlag for alle som vil forstå. For historia vår er straumar av levde liv, der alle er medskaparar og tidsvitne.

«We encourage people of all ages to record their own and other people’s life stories.» National Life stories

«The mission to record and preserve a wide range of voices through in-depth biographical accounts, to make them available and inspire their use.» British Library

«Change the way you listen to - and share - stories that change lives». StoryCorps, USA

Podcasten virus, munnleg historie om tida med korona

memoar.no/podcast

Utstyr - sjå memoar.no/video og lyd

Litteratur om munnleg historie

Det er mange bøker og artiklar om munnleg historie. For deg som vil gå meir i djupna, har vi nokre forslag her.

Dagfinn Slettan (1941 - 1999) var historikar frå Holum i Vest-Agder. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var han m.a. assistent og vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av munnlege kjelder var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid. (Les meir i Lokalhistoriewiki) Artikkelen nedanfor er frå Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie i 1979.

DagfinnSlettan1979-MuntligHistorie.pdf

Forskning og konferanser 2022

konferanser 2023 oral history

Brasil

25-28 juli 2023

Oral History in a Digital
and Audiovisual World

International Oral History Association har invitert til verdskonferanse om munnleg historie annakvart år sidan organisasjonen vart oppretta i 1998. Men etter konferansen i Finnland i 2019, har det vore umogleg på grunn av pandemien. Nå er vi på sporet att! 25-28 juli neste år, i Rio de Janeiro, Brasil. Hovudtemaet - "Oral History in a Digital and Audiovisual World" - gir ein peikepinn om at her er det dei "nye" miljøa innan munnleg historie som kjem til å setje tonen: Dei latinske, austeuropeiske, asiatiske - og skandinaviske.