Jn Erik Grøtberg
Tidskode - stikkord om innhaldet:
00. 14
Far var murer. Så ble han formann resten av livet. Mor gjorde reint for ingeniør- fruene. Mor gikk også inn og ut i fabrikken i forhold til produksjon, blant annet hylseverkstedet.
04. 07
Fra realskolen til bedrift- skolen i 1959.
08. 00
Fjellanlegget. Alle maskinene kom fra Amerika. Finansiert av Marshallhjelpa.
10. 00
Studentene på bedriftskolen måtte klare prøvene for å få kontrakt. Strenge krav. Lite slossing. Eleven fikk ikke ha langt hår.
15. 30
Reperatør. Var med erfarne karer for å lære. Ble kjent i hele fabrikken.
16. 10
Tok fagprøve og slutta.
17. 00
Fikk stipend eg søkte ingeniør i Oslo. Jan Erik var av de siste Raufoss-gutta som gikk i Oslo. Senere tok folk utdannelsen på Gjøvik. Forlovet seg og giftet seg under studietida.
20. 30
Store fordeler for de som hadde praksis og fagutdannelse.
21. 40
Gratis sjukekasse var en fordel. Men sluttet. Ingeniørene tjente mer i Oslo.
22. 30
Første kullet ut på treårig ingeniørutdannelse.
26. 50
Kona ferdig sjukepleier. Bygde hus. Måtte jobbe hjemme på Raufoss etter utdanninga. Hadde kjøpt tomt for pengene til utdanning fra fabrikken. Fabrikken garanterte for lån da han kjøpte husbankhus.
30. 30
Startet på brannrør-verkstedet. Jobba for Volvo og Saab. Jobbet med arbeids-forberedelse, både lange og korte produksjonslinjer.
33. 20
Maskiner fra USA, solide og jobbe raskt. Seinere maskinen fra Europa.
36. 07
Hadde veldig godt forhold til USA. Aluminium best. Men 572 var det vanskelige.
38. 30
Nå kan vi støtfangere. Enorm omstrukturering.
44. 30
Lokale blir ingeniører. Alle deler kunnskap. Fabrikken blir robust.
50. 15
Prøvde seg med konsulenter.
51. 30
Støtfangerhistoria var viktig for utviklinga av Raufoss. Giljarhus fikk produksjon av M72 fra USA. Forbedret produktet og solgte til flere land. Raufoss er gode på Rakettmotorer. Motorer på faststoff, krutt. Raufoss produser ikke sprengstoff.
58. 40
obbet med amunisjon til håndvåpen. Driftsleder og beregner. Raskere maskiner nå.
01. 02
Flere verktøymaker gikk ut i produksjon og ble spesialister. Verktøymaker slapp skiftarbeid. Gutta i pressverket var tøffe.
01. 06:54
Elektrikerene var i sterk posisjon. Ikke alle som ville masseprodusere. Formenn med mye makt.
01. 13:20
Konsulenter om å ta sin hatt og gå. Lite bruk av konsulenter på Raufoss. Diskusjon om spesialkunnskap.
01. 18:45
Teknisk personell gledet seg over egenverdien av produkt. Tenkte langsiktig. Raufoss hadde ikke overskudd første året.
01. 21:20
Jens Christian Hauge etter krigen. To store industrisenter: Raufoss og Kongsberg.
01. 22:00
Nå aktiv pensjonist. Jobber i smia og skrive bøker. Tegnet verket i ljåsmia. Fortelling om hemproduksjon og litt om Bjarne Gravdal. Raufossing som ble direktør.