Judith & Øyvind Hegrenes

Judith Hegrenes deler i intervjuet sine erfaringer med utvandringshistorier fra Angedalen, spesielt fra perioden 1870–1925. Hun forteller om en spesiell historie om Peder Johannes Eriksson Eikeland, som emigrerte til Amerika i 1870. Eikeland ble værende i Amerika i flere år, og i løpet av denne perioden bygde han seg en ny tilværelse. Etter å ha oppnådd økonomisk suksess, vendte han tilbake til Norge og bosatte seg i Angedalen. Der ble han en viktig del av lokalsamfunnet og startet familie, med flere barn som senere skulle spille en rolle i den videre historien.

Judith Hegrenes forteller også om hvordan mange av de som emigrerte fra Angedalen, jobbet med skogsarbeid eller startet egne virksomheter i Amerika. Hun nevner spesielt at en av dem ble felemaker og laget flere hundre feler, mens en annen ble medeier i en fabrikk. Mange av utvandrerne forlot også storfamilien i Norge, og flere av etterkommerne holder fortsatt kontakt med slektningene som ble igjen. Hegrenes reflekterer over hvordan disse historiene har blitt videreført gjennom generasjoner, og hvordan de fortsatt beriker vår forståelse av livet i både Norge og Amerika på den tiden.

Øyvind Hegrenes forteller om en nabo i Indrebøen som emigrerte til Amerika i 1902. Han ble værende der i åtte år før han kom tilbake til Norge i 1910, velstående etter å ha tjent mye penger. Han kjøpte gården Nybø og slo seg ned der med kona, og sammen fikk de tolv barn. Før han dro til Amerika, hadde han åtte søsken, og seks av dem fulgte etter til Amerika.

Flere av barna som dro til Amerika, jobbet med skogsarbeid, mens noen startet egne virksomheter. En av dem ble felemaker og laget 72 feler, mens en annen ble medeier i en sponplatefabrikk. En tredje kjøpte eiendom i Takoma, hvor han drev med tomtesalg og husbygging. Øyvind nevner også en annen slektning som bygde mange hus, men som ble hardt skadet under andre verdenskrig og aldri var den samme etterpå.

Mannen som reiste til Amerika hadde også søskenbarn som fortsatt holder kontakt med sine slektninger i Amerika. To av hans sønner giftet seg med søstrene til henholdsvis Øyvinds mor og far, og ble dermed hans fillonkler. Øyvinds søskenbarn, som i dag bor i Tønsberg, har stor kunnskap om familien og historien deres, noe som har vært viktig for å bevare fortellingene om utvandringen og slekten.