Solveig Svardal deler sin livshistorie med fokus på sin familie, yrkeskarriere og oppvekst. Hun vokste opp i Eikefjorden og har jobbet som lærer og rådgiver. En stor del av intervjuet handler om hennes far, Benedikt Endestad, som emigrerte til Amerika på 1920-tallet for å tjene penger og bygge en fremtid. Historien gir et innblikk i utvandringen til USA, arbeid i skogsindustrien, tilbakekomsten til Norge, og hvordan Solveigs foreldre bygget opp sitt liv og hjem. Hun reflekterer også over sin egen familie og videreføringen av deres arv.
Tidskode - Stikkord om innholdet
00:00 - Introduksjon: Solveig presenterer seg selv
00:42 - Oppvekst og bosteder
01:49 - Historien om faren Benedikt Endestad
03:02 - Arbeid på tønnefabrikker i Eikefjorden
03:31 - Fars utdanningsdrømmer og krav om utdanning for barna
06:25 - Benedikts utvandring til Amerika i 1926
08:59 - Arbeid i skogsindustrien og laksefiske i Alaska
11:01 - Tilbakekomst til Norge i 1932 og giftemål med Sara Hagen
12:07 - Livet på gården og barneflokken på ni
14:18 - Familiens brevveksling og økonomiske forhold
16:10 - Benedikts investeringer og arbeid etter hjemkomsten
17:32 - Hvem som bor på gården i dag
Solveig Svardal, født med pikenavnet Endestad, er 74 år gammel og har hatt en aktiv karriere som lærer og rådgiver. Hun har også vært engasjert i flere organisasjoner som Røde Kors og Idrettslaget, og lever en travel pensjonisttilværelse. Solveig vokste opp i Eikefjorden og har bodd flere steder i Norge, inkludert Skånevik og Ål i Hallingdal, før hun og mannen slo seg ned i Eikefjorden.
Mye av intervjuet fokuserer på hennes far, Benedikt Endestad, som vokste opp i en søskenflokk på åtte i Eikefjorden. Han hadde store drømmer om utdanning, men på grunn av økonomiske begrensninger måtte han begynne å arbeide i ung alder, blant annet på tønnefabrikker. For å skape en bedre fremtid for seg selv og sin kjæreste, Sara Hagen, emigrerte han til USA i 1926. Han arbeidet i skogsindustrien i Tacoma, Washington, og på laksefiske i Alaska. Han sendte penger hjem til familien og hjalp flere av sine brødre med å komme seg til Amerika.
Etter seks år i USA hadde Benedikt spart opp nok penger til å returnere til Norge og gifte seg med Sara i 1934. Han kjøpte et stykke land og bygget opp en gård, samtidig som han arbeidet som lastebilsjåfør og drosjesjåfør. Paret fikk ni barn, men opplevde en stor tragedie da Sara døde i 1954, og Benedikt ble sittende igjen alene med barneflokken. Likevel klarte han å holde familien samlet og sørget for at alle barna fikk en god utdanning.
Solveig deler også minner om familiens brevveksling, spesielt mellom foreldrene mens faren var i Amerika. Mange av brevene er bevart, og de gir verdifull innsikt i kjærlighetshistorien og familielivet på den tiden. Hun reflekterer over hvor krevende det måtte være for foreldrene hennes å være adskilt i så mange år, men også hvor sterkt båndet mellom dem var.
I dag har familien fortsatt tilknytning til gården, og en av Solveigs søsken har overtatt barndomshjemmet. Gjennom intervjuet gir hun et levende bilde av en familiehistorie preget av arbeid, motgang, kjærlighet og samhold.