Fortell om Mjøsaksjonen!

Kjempet du for fosfatfrie vaskemidler? Nå skal minner fra Mjøsaksjonen på 1970- og 80 tallet samles inn, bevares for framtida - og deles på internett.

Av Inger Christine Årstad

Husker du grønne alger, brun kloakk, fosfatfrie vaskemidler, forskere med måleapparater, dumping av søppel rett i Mjøsa eller bygging av renseanlegg? Har du ei fortelling å dele fra aktive år som ung og miljøbevisst? Mandag og tirsdag 17. 0g 18. februar sitter Inger Christine Årstad klar med videokamera i Mjøsas ark på Kapp Melkefabrikk. Innsamlingen er en del av prosjektet "Muntlig historie for alle" (www.muntlighistorie.no), som er et samarbeid mellom Memoar, Norsk Folkeminnesamling og Norsk etnologisk gransking, Sparebankstiftelsen DNB - og Mjøsmuseet. Minnene fra Mjøsaksjonen på 1970- og 80-tallet er viktig kildemateriale i nyere norsk miljøhistorie. Nå skal de bevares for ettertida - og deles med samtida, så sant de som intervjues gir sitt samtykke til det.

Memoar er en del av Landslaget for lokalhistorie og International Oral History Association.

Kurs

Sammen med kollegaer i Memoar vil vi samtidig holde kurs i å samle minner på video, logge informasjonen, avlevere materialet til Folkeminnesamlinga og legge deler av materialet ut på internett. - Muntlig historie er i hovedsak kildematerialet om manns minne, det vil si den tidsperioden folk som har levd historia, kan huske og fortelle om. De som i dag er godt oppe i åra, kan fortelle med autoritet om hva de opplevde i sine beste år. De som ikke husker Mjøsaksjonen, kan likevel være med å intervjue, filme og logge. - I dag har mange tilgang til rimelig og brukervennlig utstyr for opptak. Teknologien gjør oss til den første generasjonen som kan bevare fortellingene fra eget liv i masseomfang. Begivenheter og tanker som ellers ikke har kildedekning kommer fram i lyset

Kvinneaksjon

Lokale forbrukeraksjoner mot butikkene ga forbud mot fosfatholdige vaskemidler. Kvinnene stod i front og brukte forbrukermakta si. Men hvor lenge huskes husmødrenes aksjon mot bruk av fosfatholdige vaskemidler?

Det er viktig å dele fortellingene om Mjøsaksjonen. - Hvorfor vasker ikke de unge rundt Mjøsa håret med svanemerket shampoo? Neste generasjon må lære av Miljøpionerene rundt Mjøsa for 40 år siden, derfor er det viktig at erfaringene til den første miljøgenerasjonene blir bevart og helst også lagt ut internett.

Alle tar video

Organisasjonen Memoar er et nasjonalt historielag som samarbeider med Folkeminnesamlinga og andre for å bygge opp rike samlinger av muntlig historie på video om vår nære fortid og samtid. Slagordet er: Alle har ei fortelling å dele! - Mange kvier seg til å bli filmet på video, men fortellere fra andre innsamlinger sier de glemmer kamera og er glade for at fortellingen deres kan bevares og deles gjennom internett.

Minner

Fortellinger om oppvekst, skolegang, arbeidsliv og fritid, om store og små hendelser, sorger og gleder er grunnelement i kulturhistorien. - Vårt syn er at alle har en forteling å dele - og at alle skal ha rett til å gi sin versjon videre til framtida! Memoar samarbeider med minnesamlere i hele landet, fra historielag og andre frivillige til museer og andre profesjonelle virksomheter. Mjøsmuseet er samarbeidspart i Mjiljøprosjektet om Mjøsaksjonen. Mens utvandrermuseets venner er partner i innsamling av minner om hvalfangst og sjøfart på innlandet.

Industriminner på Raufoss

Til uka starter enda et nytt minneprosjekt i regionen vår. Innlandets industrihovedstad Raufoss er valgt ut til å være et at to pilotsteder for innsamling av minner om industri. Prosjektet starter onsdag 19. februar på Toten historielag sitt arrangement om fortellinger om «Boli´n» på Raufoss. På fyrverkeriet kulturhus vil vi være med og vise klipp fra to intervju med folk som har bodd i arbeiderboligen på Raufoss. Dagen etterpå, 20. februar, vil vi være stasjonert i det som skal bli museet i bygning 5, for å registrere folk som vil være med å fortelle, intervjue og logge informasjonen fra Raufoss sin industrihistorie. Vi håper mange fra Raufoss vil være med.

Opplevelse av endringer

– Når industrifolk forteller om sine liv, går endringene i arbeidet som en rød tråd gjennom skildringene. Historier om skiftarbeid, å miste kamerater når avdelinger legges ned, møter med innflyttere når nye tjenester utvikles og fascinasjonen over barnebarnet som tilbyr konsulenttjenester, kan vanskelig dokumenteres bedre enn gjennom muntlige kilder. Hvordan forandringene skjedde, hvilke følger omstruktureringene har fått for livene til folk og hvordan forholdet mellom arbeider og funksjonær, ledelse, drift og transport endret seg, hjelper oss å forstå den moderne industrihistoria.

Møsa var forurenset

Tilbake til Mjøsaksjonen: Våren 1977 vedtok Stortinget en utvidet Mjøsaksjon under mottoet «Mjøsa skal reddes». Norges største innsjø var nær sin undergang. Innbyggerne skled på sleipe steiner da de skulle ta en svømmetur, drikkevannet smakte rart og den blå overflaten skiftet tidvis farge til brun og grønn og luktet vondt! Mjøsaksjonen ble Norges hittil største miljøaksjon og kom i en tid med økende miljøforståelse. Utbyggingen av kommunale renseanlegg rundt hele Mjøsa var det viktigste tiltaket. Landbruket og industrien fikk nye krav mot utslipp. Den gigantiske snuoperasjonen gjorde innsjøen til en av de reneste i Europa og aksjonen var en av Norges mest vellykkede miljøaksjoner noensinne.

Alle har ei forteljing å dele

––––––––––––––––––––––

Inger Christine Årstad

ice@memoar.no

mob.92256277

memoar.no