Helen Synnøve granberg

Tid og Stikkord om innhaldet

00:00

Helen Synnøve Granberg, født 1936 i Åga

00:30

Åga i Rana var et lite sted da hun vokste opp. Dyrket egen mat hjemme - faren jobbet også på sinkverkstedet i bygda. Moren jobbet i butikk. Gikk fire kilometer til jobb. Hun hadde en seks år yngre bror. Bodde 6-7 familier i Åga den gangen.

03:15

Skolen var todelt med tre trinn i hver klasse, og foregikk på nabogården. Det var vanskelig å få tak i lærere etter krigen. Moren fikk henne til skolen i Mo fra sjette klasse, så hun kunne lære engelsk. Syklet til skolen. I Mo var det oppdelt i gutte- og jenteklasser.

06:00

Det var utedo på folkeskolen i Mo. De spiste svenskesuppe på skolen.

06:50

Hun vant et sommeropphold i Frankrike i 1949, som ble arrangert av Røde kors. Hun var da tolv år gammel, og reiste alene. 150 norske barn som dro ned. De reiste gjennom Tyskland og så ruinene fra krigen der. Bodde hos vertsfamilier.

09:00

Faren i vertsfamilien var bygningsarbeider, og hadde tidligere tjenestegjort i Algerie under krigen. En annen norsk jente var plassert i samme by under oppholdet. I intervjuet forteller hun mer om vertsfamilien.

12:05

Hun har reist mye, ofte sammen med en venninne. Moren hadde også vært glad i å reise. Det var planer om at familien skulle flyttet til Amerika. Hun er glad for at det ikke ble noe av, spesielt fordi broren da hadde risikert å måtte dra til Vietnam.

13:20

Var loddtrekning om hvem som skulle til Frankrike, 4-5 aktuelle kandidater. Hun hadde ikke meldt seg på, og er usikker på hvorfor hun ble valgt.

14:05

Realskolen foregikk i tyskerbrakker. De het Leningrad og Stalingrad. Da folkeskolen ble bygget, flyttet realskolen til det gamle skolebygget. På grunn av brann ble det brakkeskole igjen da hun gikk i tredje klasse.

15:30

De som gikk realskolen gjorde det av interesse, det var ikke noe gymnas lokalt den gangen. Hun er usikker på om det var karakterbasert opptak til realskolen. Med oppbyggingen etter krigen var det stor etterspørsel etter arbeidskraft. De som tok gymnas måtte reise ut av bygda.

16:05

Hun begynte i Posten etter realskolen, først som vikar. Til å begynne med tjente hun 480 kroner i måneden, som var god lønn.

17:35

Postkontoret den gangen lå også i en brakke. Det var 45 timers arbeidsuke. De hadde ikke kantine, og tok med egen mat og drikke. Arbeidsdagen var delt i to perioder, først fra klokka sju og deretter senvakt på ettermiddagen. Første økt var ferdig rundt tolv, og så en ny økt to timer senere. Hun syklet til jobb hele året.

19:50

På vinteren syklet hun i sporet etter bussen. Det var fyring med koks på postkontoret.

21:00

Kulepenner var ikke godkjent for signering, fordi de ikke var lysekte. Det gikk i pennesplitt. Den gangen brukte de kopiblyant, trekkpapir og blåpapir for kopi.

22:23

Trekkpapir ble brukt fordi blekket ikke tørket med en gang.

23:15

I skranken var det brevvekt med lodd til å begynne med. De brukte ikke blekkhus, men fyllepenn. Det tok flere år fra kulepennen kom til den ble godkjent for signering.

25:10

Første kulepennen hun så var en på folkeskolen som noen hadde fått fra Amerika.

25:40

Det var alltid noen på jobb under åpningstiden, delt vakt hadde ikke påvirkning på det. Kontoret hadd en pengeskranke og en pakkekranke. Pengetjenesten foregikk i en egen luke. Der hadde de elektrisk regnemaskin. I pakkeluken måtte de hoderegne.

26:40

Posten styrte med feriebøker hvor det ble festet merker. Ferieuker ble skrevet inn. Feriemerker ble kjøpt av arbeidsgiver og klebet inn i hver enkelts feriebok. De gav tilgodelapp til de som ikke brukte hele ferietiden. Man måtte til postkontoret for å få ordnet dette.

28:50

Det var egne frimerker merket "offentlig sak". Postbanken brukte innskuddsmerker.

29:55

Etter vikariatet fikk hun fast jobb som postassistent. Hun var på tre måneder opplæring. Dette var en internatskole.

31:00

Posttjenesten brukte tog. De sendte også pengesummer og verdipost. Verdipost ble gjerne sendt med bussene, og var forseglet med lakk. Betalinger ble foretatt med kontanter.

34:05

Forsegling med lakkstenger. Man satte fyr på lakken, dryppet på brevet og stemplet foran kunden.

33:45

Det hendte man gjorde feil med pengebeløpene, og folk sa fra om det. Man kunne først bekrefte det etter kassen var oppgjort for dagen. Den enkelte ansatte hadde ansvar for dette.

37:10

I pakkeluken hentet folk post. På mange steder var det ikke postgang, så folk kom og hentet på kontoret. Hadde etter hvert 6-7 postbud som dro post ut med kjerre, senere gikk verdipost med bussrutene. Familien hadde postadresse i en postboks i Mo i Rana.

39:00

Hun var 16 da hun startet i posten, og jobbet i 46 år. Hun var arbeidsleder siste halvdel. Det var nedbemanning i perioden da hun sluttet.

40:10

Flyttet til nytt postkontor. Der var det 6-7 luker til sammen. Postsjefen, vaktmester og en fullmektig hadde leiligheter tilknyttet postkontoret.

40:50

Postsjefen hadde vært krigsfange. Han fortalte aldri om opplevelsene sine. Hadde vært motstandsmann. Var postmester svært lenge.

41:50

Postsjefen var en del av øvrigheten i byen, slik som lensmann og prest var det. Mange hadde høy respekt for øvrigheten. Postsjefen var en folkelig mann.

42:30

Bodøkontoret kunne komme med uanmeldte inspeksjoner etter oppgjøret.

43:30

Det nye postkontoret stod klart i 1958.

43:50

De som ikke hadde hatt fast stilling måtte på kurs for å bli fast ansatt. For å komme inn på postskolen trengte man artium.

45:20

Posten var en sikker arbeidsplass, men ikke nødvendigvis så godt betalt.

46:20

Var et "ståk uten like" når de begynte å be om legitimasjon. Forteller om en dame som skulle ta ut penger. Tok frem et bilde av seg og to andre og pekte på seg selv. Hun fikk ta ut penger.

47:16

Man sa De til kundene, med mindre kunden brukte 'du'. Hadde originale folk, som frk Bade. En episode hvor hun pekte på en sak i Ranabladet, og fortalte at hun aldri skulle på Rana sykehus. Hun hadde sin egen kur. Var fra en fin familie.

49:40

Posten laget legitimasjon, brukte også førerkort. "Var naive og stolte på hverandre", sier hun.

50:25

Hun ble lurt i et tilfelle, hvor en dame fikk 400,- for mye. Dette var mye penger den gangen.

51:26

Alle beløp over tusen kroner skulle sikres ekstra. Det var mulig å tukle med bankboka og for eksempel ta ut en side hvor det var oppført et uttak. Var også tilfeller av at folk stjal postsparebankbøker.

53:20

Posten var sent ute med ny teknologi, som pengetellemaskiner med mer. De hadde en elektrisk regnemaskin i 1953, men husker ikke når det kom mer.

54:30

Bruk av sjekk kom etter hvert. Hendte det ikke var dekning på sjekken, og de førte svarteliste. Var ofte de samme personene som gikk igjen.

55:40

Hadde 45-timers uke. Etter hvert ble det forhandlet fram kortere arbeidstid. Lørdagsfri var også posten seint ute med.

56:30

Det var vanlig å jobbe i posten lenge. Til å begynne med i nedbemanningen (90-tallet) var det gode vilkår for de som sluttet.

59:00

Nytt postkontor på 80-tallet. Kom nytt utstyr. Regnemaskiner hvor penger var innlåst, ikke liggende i hyller foran seg.

1:00:00

Kom etter hvert nye tjenester, som å kunne bestille reise. Ble slutt på mye da det ble klart at Posten skulle avvikles. Ble endring i behandling av penger når kort og minibanker kom.

1:02:20

Halve hennes arbeidstid var i skranken, hvor hun hadde med kunder å gjøre. De siste to årene hennes var det nedbemanning, og det ble mye på de som var igjen. Ny leder i Postbanken kom fra DnB, og det ble sammenslåing av de to.

1:04:30

En del av de yngre havnet i andre statlige virksomheter, som Statens innkrevingssentral.

1:05:00

Har vært engasjert med kristent ungdomsarbeid og i menighetsrådet. Gikk gjerne rett fra arbeid til disse aktivitetene. Var de gamle som engasjerte seg. Det er færre frivillige nå i kirkelige arrangementer.

1:06:30

Har engasjert seg i rundt 20 år med arrangementer for eldre, på sykehjem mm. Har kuttet ut dette med koronaen.

1:07:30

Har også vært en del friluftsliv.

1:08:10

Skulle bygge hus med broren. Var usikkert om hun fikk husbaklån som enslig. De var ekstra midler i Husbanken, og hun fikk lånet. Huset stod ferdig i 1972. Hadde 40.000 i brutto årsinntekt da hun begynte byggingen av hus. Hun fikk ikke godt betalt.

1:09:40

Mormoren flyttet inn, og bodde hos henne.

1:10:50

I posten var det lik lønn for likt arbeid mellom menn og kvinner. Var vanlig at menn fikk mer betalt, med tanke om at de var forsørgere for familien.

1:12:05

Enslige damer blir gjerne gitt omsorgsoppgaver (privat). Hun har syntes det er greit å engasjere seg slik.

1:12:35

Vil helst bo hjemme resten av livet.

1:13:10

Tok permisjon og bodde en vinter i Danmark. Fikk gode venner fra Danmark og Tyskland (Schleswig).

1:15:40

Har en del gamle frimerker, som noen som var merket V fra rett etter krigen. Usikker på om de er verdt noe. Hun har en del gammelt med affeksjonsverdi, som hun tar vare på, slik som ting etter familien.

1:17:00

Som barn lekte de på riksveien. Det var ingen biler.

1:19:20

Andre postkontor hadde bedre utstyr. De hadde en sparsom postsjef.

1:20:00

Hun har datamaskin, og bruker nettbank og e-post. Før lærte man skjønnskrift. Det er ikke mye fin håndskrift i dag.

1:21:00

Ordningen med feriebøker var et "barnepikesystem". Det har vært en stor utvikling.

1:21:55

Har fått reist mye rundt i verden med en reiseglad venninne. Spesielt er hun mye i Tyskland med vennene hun har der.

1:23:30

Vært en del i Italia og Spania, sist gang i 2019. Blitt gammel, og er usikker på om hun klarer å reise så mye mer.

1:24:30

Resiterer dikt om "kjerringa mot strømmen".

1:26:20

De postansatte pugget geografi. Postnummer kom ikke før i 1968. Skulle blant annet kunne svare på reisetid med hurtigruten.

1:28:30

Det har vært en stor utvikling med teknologien. Hun mener folk har det mer travelt enn noen sinne, gjør det vanskelig å engasjere seg.