Helge Brudvik

Publiseringsdato: 27.okt.2019 21:42:16

Helge Brudvik gjekk til sjøs som 17-åring, på MS Taranger, tilhøyrande Westfal-Larsens rederi i Bergen. Den gjekk i Inter Ocean Line, mellom Europa og den amerikanske austkysten. Han trivdest så godt at han blei ståande ombord i to år. Då han endeleg kom heim, var han blitt for gamal til å få læreplass som tømmermann, slik han eigentleg hadde tenkt seg. Så han blei verande på sjøen.

Den tredje båten hans var MS Meteor, Bergenske Damskipsselskaps cruise- og passasjerbåt. Han var kvitmalt, bygd i Aalborg i 1955 og gjekk i hovudsak på cruise i Middelhavet, Skottland og norskekysten heilt til Svalbard. Han fortel om særtrekka ved arbeidet på cruisebåt samanlikna med lastebåt, om style ved flaggheising og -firing, gangveivakt og anna. Som mannskap på cruisebåtar kjem ein mange interessante stader som ein aldri kjem til med andre båtar.

Han tok styrmannskulen i to omgangar. Det var stor etterspurnad etter andre-styrmenn sist på 50-talet, så skulen var delt i to for å få fleire klare til mønstring. Seinare seilte han i Bergenske si Scandinavian West Africa Line. Han fortel om Kongo i tida rundt 1960, då Belgia avslutta koloniherredømet og den rikaste provinsen Katanga forsøkte å lausriva seg. Mellom, anna frakta dei kopar frå gruvene i Katanga. Han fortel også om hamnene i Angola og det tidlege opprøret mot den portugisiske kolonimakta der, og om handtering av store teakstokkar som kvar vog mellom fem og seks tonn.

Han fortel om korleis han opplevde "palle-revolusjonen" utover 1960-talet. Det var mykje diskusjon om fordelar og ulemper - ofte tok dei last ombord med pallar, men stua om slik at dei fekk plass til meir i romet.

Bergenske var seine med å bygga om slik at dei kunne køyra med truckar på dekk og i rom. Men dei hadde ein styrmann som var så ivrig på pallar at han fekk kallenamnet "Palle Pallesen". Ei tid produserte Bergenske også sine eigne pallar. Sist på 1970-talet tok endeleg rederiet skrittet fullt ut, og nybygget MS Astrea fekk både palleheis og slette dørkar. Men då var "container-revolusjonen" alt i full gang.

Brudvik var med å ta ut MS Astrea - men så fekk han oppmoding om å gå over på cruise att. Bergenske var med i Royal Viking Line, og no ville dei ha Brudvik som staff captain på Royal Viking Sea. Han fortel om arbeidet til ein staff captain, som har meir med mannskap og besetning å gjera enn sjølve sjømannskapet. Seinare blei han kaptein på Royal Viking Star.

I starten gjekk desse båtane berre halvfulle. Det tok tid å bygga opp marknaden for cruise. Utgangspunktet var USA. Dei opererte Royal Viking Lines frå San Fransico, og dei bygde opp ulike tilbod fyrst og fremst for den amerikanske marknaden.

I 1986 blei båtana flagga ut til Bahamas. Norsk mannskap vart bytta ut med fillipinsk, men mange av offiserane blei ståande. Brudvik blei i Royal Viking Lines heilt til slutten i 1994. Han fortel om reisemål som Pitcain Island, Påskeøya og Kapp Horn.

Etter Royal Viking gjekk han over i det japansk eigde og amerikansk drivne rederiet Crystal Cruises. Han begynte med å ta ut Crystal Symphony frå verft i Finland, og var seinare også på Crystal Harmony.

I 2000 gjekk Helge Brudvik i land for godt. Han registrerar at det er ein veldig vekst i cruisefarten, og trur den kjem til å halda fram - viss næringa klarar å ta miljøet på alvor. Drift med tungolje i trange fjordar og hamner høyrer fortida til, seier han.

Opptaket var gjort på Bergens Sjøfartsmuseum den 12. mars 2019. Intervjuar var Bjørn Enes. Videoen er inntil vidare sperra med passord. Spørsmål om passordet må rettast til Helge Brudvik.

CRUISESKIP BRUKT SOM GLEDESHUS

Helge Brudviks andre skip, MT Pollux, var resultat av ein byttehandel med Sverige i 1951/52. Noreg var i stor tonnasjemangel etter krigen. Malmoereiaren Einar Hansen fekk overta\\xA0\\\"Stella Polaris\\\", mot at Bergenske fekk overta nybygget som fekk namnet Pollux. A0

Stella Polaris vart rekna som eit av verdas vakraste skip. I oktober 1940 tok tyskarane henne til gledeshus for U-boot-mannskap i Bergen. (I videoopptaket hugsa Brudvik feil og sa at det var gamle DY \\\"Meteor\\\" som vart bytta med Pollux).

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tal til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/327897539#t=1h3m15s)

Utskriftsvennlig stikkordliste

'