Bjørn Haave

Faren til Bjørn og flere i familien var hvalfangere, men det frista ikke unge Bjørn. Alt da han var ti år gamal bestemte han seg for å dra til sjøs - og sommeren 1964 ble det alvor. Første reis var 18 månader. Han kom på som messegut, men "avanserte" til dekksgut før turen var slutt. Den 8/10-2015 fortalte Bjørn Haave fra sjømannslivet sitt i et opptak med Bjørn Enes. Opptaket er en time og 35 minutt langt, og inneholder fortellinger og refleksjoner fra hele yrkeslivet fram til pensjonsalder i 2010.

Innhold / mellomtitler i Bjørn Haaves fortelling:

• Førstereis 1964

• Dekksgutt

• Jungmann

• Styrmannskolen

• Amazonas

• Rep'ens stup

• Trinidad

• Lønnsnivå 1970

• Mongo River

• Østen

• Krigen i Øst-Pakistan

• Mobbing i Calcutta

• Containerrevolusjonen

• Stykkgods og linjefart

• Jorda rundt-service

• Gasstankerfart

• Fra pall til container 1960-1980

• Nybygg - superintendent i Nagasaki

• Skipperskole

• Jamaica Merchant Marine

• Georgetown, Cayman Island

• MidtØsten

• Iran-Irak-krigen

• Refleksjon om endringer 1964 - 2015

• Organisasjonsarbeide fra 1993

• Sikkerhet til sjøs

Den glemte krig:

(Innlegg Facebook 31/10-2014) Den 26. mars 1971 lå det flere norske skip I Bengalske havner, "Høegh Elan" var en av disse. Om bord var det 13 nordmenn og 32 asiater. Asiatene var fra Malaysia og Singapore I det vesentligste.

Vi lå å lastet på elva fra lektere. Lasta var den vanlige fra dette området, mye carpet backing og jute. Det var en still og fin kveld og strømmen I elva var til å leve med. Alt gikk sin gang, jeg hadde lastevakt på dekk - og det rådde fred og fordraglighet.

Plutselig ser jeg en stikkflamme opp langs siden på ett skip som lå ankret litt lenger oppe I elva og snart deretter høres ett voldsomt drønn. Faen- tenkt jeg nå er det vel eksplosjon I lasta til det skipet og for å være på den sikre siden løper jeg opp til Kaptein Berg for å fortelle hva jeg hadde sett og hørt. Han og jeg sprang på broa - der hadde vi oversikten. Vi hadde ikke før kommet opp før neste stikkflamme skøt opp langs siden på att annet skip som også lå der til ankers.

(Trykk på bildet for å få større versjon)

Kaptein Berg var roen selv - han vurderte situasjonen og det koblet med de siste nyhetene han hadde. Han konkluderte med at vi var havnet midt I en ny krig mellom India og Pakistan - en krig som I ettertid har fått navnet Bangla Desh krigen.

Dette skjedde rundt midnatt og grunnet mørket og sårlig market farvann bestemet Berg seg til å vente til morgenen for å gå ut I Bengalen. Vi var heldige den gangen - ingen miner sprang langs "Elans" skutesider, men det var flere skip som ble sprengt den natten.

En av Solstads skip lå også der, har aldri fått bekreftet at det fikk en fulltreffer, men den fulgte ikke etter oss ut av elven. Andre stop på elvebunnen om morgenen - dette er historie som jeg ikke har sett gjenngitt I norske avise eller radio/TV. Antar at nordmenn I havner som Calcutta og Chittagon også fikk føling med krigen denne marsdagen I 1971,

Biafrakrigen:

(Facebookinnlegg 1/11-2014): En annen krig som mage norske sjømenn fikk oppleve på kroppen var borgerkrigen I Nigeria. Jeg var der vinteren 1968-69 med M/T "STABERG". Gikk I kystfart på vestafrika. Lastet I Bonny og losset I mange forskjellige vestafrikanske havner .

Stort sett gikk det greit, men under en lasting I Bonny begynte det å regne granater over havna. Vi denne gangen også, men det var snakk om ett Wilhelmsen skip som fikk en fulltreffer. Dette har jeg kun fra losens beretning da vi seilte derfra med full last crud bestemt for Monrovia.

Jeg er sikker på at det var mange andre norske sjømenn som har opplevelser fra Biafra tiden. Kanskje de kan fylle på med litt historie her. Leste akkurat en artikkel hvor det blir overskriften var "Krigen Norge aldri var del av " det viser vel hvor mye det norske samfunn vet om det dagelige livet til sjøfolk.

Har ett par historier til som jeg tenkte å skrive ned senere. Ikke så store I verdensammenheng - men store nok for oss som opplevde dette.

Moengo River:

(Facebook-innleg 23/10-14:)

Ett stykke historie for mange sjøfolk som seilte I bauxite-farta for Alcoa.
Elva Commewijne svinger seg ca 120 nm fra Atlanterhavet og opp til Moengo. Utrolig mange "hairpin bends" tror ikke det finnes andre navigerbare elver med same antall svinger som denne.

Commewijne River (sranan Tongo: Kawina-Liba) er en elv i Nord-Surinam I Syd America (elvemunningen ligger på rundt 5.9 ° N 55,083333 ° W). Navnet stammer fra åsene i Paramaribo District og renner nordover før den renner sammen med Cottica River og renner deretter vestover før den forener seg med den sør-nord rennende Surinam River ved Nieuw Amsterdam.

Ca. 30 kilometer (19 miles) deretter renner den ut i Atlanterhavet. Den har et nedbørfelt på 6600 kvadratkilometer (2500 kvadrat km). Commewijne River var viktig historisk for skipstraffikken og havgående skip navigerte på elva opp til Moengo for å laste bauxitt og losse fuel og dieselolje til fabrikken der.

Bauxitten ble fraktet fra Moengo i øst til samløpet med Surinam river og derfra vidre til Trinidad hvor det ble lagret og sendt videre med større skip USA. Noe av bauxitten ble også fraktet til refeneriet i Paranam som ligger syd for hovedstaden Paramaribo i Suriname River.

Flåter med tropisk hardved ble også brakt til Paramaribo, hovedstaden i Surinam.I dag er Moengos bauxitt oppbrukt og tømmer er hovedsakelig transportert med lastebiler.

Havgående skip navigerte på elva så sent som i 1986. Det er fortsatt endel lokal- og turisttrafikk på elven.

Commewijne River var kjent i det 16. og 17. århundre som "Camaiwini" og "Cammawini". Dagens navn "Commewijne" er sannsynligvis avledet fra Arawak ordene "Kama" (Tapir) og "Wini" (vann / elv).