Embedded Files
Hovudprosjekt i utvandraråret:
Intervju 3: Arbeidet på gården hvor Brynjulf Dalland (1934) vokste opp, fortsatte stort sett som vanleg etter at krigen var slutt. Om hausten skulle potetene høstes. I begynnelsen ble potetene satt ved hjelp av en plog dratt av en hest, og spadd opp ved hjelp av en spadegreip. Etter hvert som tida gikk kom moderne nyvinninger også til gården Dalland, blant annet i form av “vidunderet fra Kverneland”, en mekanisk potetopptaker. Far til Brynjulf var skeptisk i begynnelsen og mente at maskinen gjorde skade på potetene, men måtte til slutt gi seg og innfinne seg med det nye redskapet. Potetene skulle vare helt til neste sesong, og ble derfor lagt i potetkjeller med jorda på. Der låg potetene kaldt og mørkt. Potetene måtte skjermes fra direkte sollys, sånn at de ikke ble grønne og “solbrente”. Grønne poteter eg giftige, og i gamle dagar skjærte de bort det grønne og gav resten til dyrene. Etter at potetene var høstet og lagret på forsvarlig vis, ble det litt roligere utover høsten. Da skulle sauene sankes og bringes ned fra fjellet. Nabokona tjente til livets opphold ved å klippe sauer, og hjelpte til med dette i mange år. Etter hvert som årene gikk ble denne nabokona ganske gammel, og far til Brynjulf bestemte seg for å lære seg kunsten selv, slik at han kunne avlaste den gamle nabokona. Han kjøpte seg sauesaks hos Wallendahl, og ble ganske dyktig. Foreldra sa fra seg jorden da faren ble 67 år gammel, og flytta til kårhuset. Da flytta Brynjulf og kona inn i hovedhuset og overtok jorda. Omtrent samtidig kjøpte han maskinklipper på bryggen i Skurtveit og lærte seg å klippe selv. Det var hardt arbeid. Lammene ble fetet opp og slaktet på høsten, og saueholdet fortsatte på gården Dalland frem til Lars Sponheim ble landbruksminister i 2001. Da kom det nye regler som gjorde det tungvint å holde sauer.
Det gikk lang tid før de fikk innlagt vann på gården. Før det hadde de to kilder på gården, og måtte bære vann til huset. Kjøleskap fikk de heller ikke før på 70-tallet. Omtrent på samme tid fikk de vaskemaskin. Før dette ble klærne vasket i bekken ved hjelp av vaskebrett, sommer og vinter.
MER AV DALLAND
Mor til Brynjulf var frisk og rask heilt til det siste. Hun falt i en steintrapp og brakk lårhalsen da hun var 91 år gammel. Etter dette gjekk det ikkje lang tid før hun gikk bort. Hun ble gravlagt på Stord. Faren, som i tidlegare hadde vært en streng mann, mildnet til på sine eldre dager. Brynjulf reflekterer en del rundt døden, og forteller at han forberedte kona på at han kom til å dø før henne. Slik gikk det ikke. Han fortel også om bilferiene familien pleide å reise på.
Brynjulf forteller en hel del om hvordan kjøtt ble behandlet og brukt på gården, fra oppfeiting og slakt, til preservering og tilberedning. Han forteller også om hvordan han deler fellingstillatelsen med naboen, som er prest. Presten skyter hjort, og foredler kjøtt og skinn hjemme hos seg selv.
Om vinteren pleide Brynjulf og vennene hans å stå på skøyter på de forskjellige vannene i nærområdet. De små vannene frøs først, og de store rundt jul. Snøen kom som regel ikke før i januar.
Sykesøsteren på skolen syntes Brynjulf var for tynn. Da fikk han en lapp med seg hjem, som instruerte moren hans til å gi ham brødskiver med leverpostei. Brynjulf likte ikke leverpostei, og fant på litt av hvert for å unngå å spise maten sin. Mye gikk til hønsene.
Til slutt forteller han litt om julefeiringen, åpning av julepresanger, og lesing av juleevangeliet. Faren var streng kristen, og måtte holde hviledagen hellig. Derfor kunne ikke høyet kjøres inn før etter klokken seks på en søndag.
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/389442316#t=1h35m40s)
Page updated
Report abuse