Knut Schjelderup Bjerke
(1936-2017)

I dette første intervjuet frå desember i 2016, fortel han både om barndoms- og ungdomstid - og ikkje minst om vaksen alder då han vart ein av dei fremste i kampen for å forsvara bydelen mot omfattande saneringsplanar på grunn av ny Puddefjordsbru. Han hadde eit slag ikkje så lenge før intervjuet. Før forteljingane hans blei klare til publisering, gjekk han bort. Han var førebudd på det, og var derfor ivrig etter å få fortelja før det vart for seint.

Manglar

I dette supplerende intervjuet går Knut Schjelderup Bjerke i dybden på sine erfaringer og lidenskaper, især fjellklatring og padling. Han var en av pionérene i Bergensområdet når det gjaldt klatring, og denne aktiviteten førte ham til topper mange steder i verden. Da han en gang skadet foten og ikke kunne klatre mer for sesongen, bestemte han seg for å ta åren fatt, og padlet i kajakk fra Bergen til Molde. Underveis på denne turen møtte han mange gjestfrie kystboere, og han fikk overnatte i naustene deres.

Knut var en belest og reflekterende mann. Han leste eksistensialistiske tenkere som Albert Camus, Jean Paul Sartre, Peter Wessel Zapffe og Arne Næss. Disse forskjellige filosofiene ble på en måte med ham når han klatret i fjellet og padlet i sjøen, og han beskriver hvordan tenkningen og fysikaliteten sammenfalt, og ga ham intense opplevelser av både naturen og hans eget selv. Det ene forsterket det andre, og omvendt.

“Jeg har aldri følt frykt, (...) tvert om har jeg et følsomt og kanskje engstelig sinn” sier Knut. Hans dragning mot risikosporten fikk da noe paradoksalt over seg, men dette var aldri til noe hinder, snarere var det mulighet til å utforske og mestre forskjellige sider av seg selv. Frykten er spesifikk og håndterbar, mens engstelsen beror i noe mer eksistensielt. Han fikk vokse i begge, og skildrer et viljesterkt og eventyrlystent liv.

Knut Schjelderup Bjerke døde den 4. mars, 2017.

Logg/ sammendrag: Jonas Rudjord/ Bjørn Enes.

Sjå under