Pedersen

Jan Pedersen begynte som teknisk sjef i Kristiansand Energiverk i desember 1990, en måned før den nye Energiloven trådte i kraft. I 1995 overtok han som adm.dir. Etter fusjonen i 2000 ble han strategidirektør i Agder Energi. Fra 2010 har han vært seniorkonsulent, fra 2014 med plassering i Brussel. Før han kom til KEV hadde han 16 års erfaring med kommersiell vannkraftutbygging i Norge, SørAmerika, Afrika og Asia.

I dette intervjuet forteller han at KEV ikke merka dereguleringa før i 1993. Da mista de sin første kunde, Det ble et sjokk. Det ble tydelig at alt kom til å endre seg, og at det var svært risikabelt å la E-verket være en del av kommuneøkonomien.

Første diskusjon om omdanning til AS var i 1993. Da stemte et massivt flertall i Bystyret imot - og vedtok at dette spørsmålet aldri måtte reises igjen.

I 1999 la finansdepartementet om skattereglene. Det ville medføre stor ekstra beskatning for alle E-verk som ikke var blitt AS. Det utløste en forsert prosess fra august til desember, som endte med omdanning til AS.

Første styre besto av politikere. Vidar Kleppe (dengang FrP) lakk informasjonene han fikk som styremedlem til media - også årsregnskapet. Resultatet ble ei børsbot på en million.

Neste styre fikk Oddvar Hodne som leder. Det var veldig ryddig, og kommersiell virksomhet kom i gang. KEV tjente 50 mill på den nye kraftbørsen i 1996 - det utløste mye klritikk om at "KEV flådde kundene".

Tankene om fusjon m,ed andre energiverk begynte i Kristiansand Energiverk (KEV), Skiensfjorden Kommunale Kraftselskap (SKK), Vest-Agder Energiverk (VAE) og Aust- Agder Kraftverk (AAK) allerede i 1992. De dannet først SørKraft som felles salgsselskap, senere Interkraft Prosessen ble nullstillet i februar 1999 da Vestfold Kraft og Skiensfjorden trakk seg ut.

Veien videre var uklar. Jan Pedersen og rådmann Erling Valvik søkte våren 1999 råd hos professorene Victor Norman og Einar Hope. Begge tilrådde at KEV burde bli større - gjennom fusjon eller salg. I oktober 1999 gjorde Kristiansand et prinsippvedtak om å selge 1/3 av KEV. Vedtaket utløste sterke reaksjoner i VAE og AAK og deres eiere. Kristiansand gikk med på å utsette salget på betingelse av at VAE måtte bli AS - og fusjonen måtte være gjennomført innen 1. juli 2000.

I desember lagde de tre styrelederne en intensjonsavtale om fusjon. Forhandlingene om bytteforholdene var vanskelige men gikk framover - det kritiske spørsmålet var eierkonfliktene i VAE. En måned før fristen utløp, innkalt Bjørg Wallevik til et møte der ideen om overføring av eieraksjor til Kompetansefondet ble lansert som alternativ til å foredele eierandeler mellom kommunene. Det fikk tilslutning fra alle - og sent i juni 2000 var fusjonen en realitet.

Kristiansand ville fotsatt selge. Nå gikk det opp for de andre kommunene at det var store penger å hente ut - og plutselig ville mange andre også selge. Det så ut til å kunne vippe slik at flertallet av aksjene gikk ut av landsdelen. Hans Fredrik Grøvan (dav. ordfører i Lyngdal) gikk i spissen for en redningsaksjon som sikret at bare 45% av aksjene ble solgt.

Pedersen forteller at det egentlig bare var Statkraft som var stor nok til å kunne kjøpe. Lyse var også interessert, men de ville flytte hovedkontoret til Stavanger, g det var helt uakseptabelt.

Kulturene i Statkraft og Agder Energi var ulike, og det har tatt lang tid før synergier av eierskapet har blitt synlige. Grønn Kontakt ble det første felleseide datterselskapet.

De første årene av Agder Energis historie handlet i stor grad om å slanke selskapet gjennom å omgjøre aktiviteter som ikke var kjernevirksomhet til egne selskaper som kunne selges. Det var Pedersens hovedarbeid fram til 2010.

Siden har han arbeidet med digitalisering og utvikling av framtidige forretningsmodeller.

Når han ser tilbake på hele prosessen, karakteriserer han den som et "ekstremt paradigmeskifte som etter hvert vil forandre alle bransjer".

Opptaket ble gjort i Kristiansand den 29. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.